Toppliste

Trur ikkje det er "Umlaut", nei. Du ser same "rumpa" på P-en òg i signaturen.

Et annet alternativ er å forsøke en etterlysning her - https://forum.ahnenforschung.net/ Du kan skrive innlegget på engelsk. Det er flere her på forumet som har benyttet dette forumet og fått god hjelp.

Det er mogeleg å be Arkivverket om å gjere oppslag i dødsmeldinga, og då skal ein om eg har forstått det rett bruke dette skjemaet: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/skifte-og-dodsfallsopplysninger Når det gjeld skanna aviser i nb.no er det maskiner som har prøvd å lese teksten, og då blir det ofte feil. Ofte blir nordiske (og heilt sikkert også tyske) bokstavar som æ, ø og å (og ö) til a, e, o eller rare teikn. Teksten rundt dødsannonsa ser dessutan ut til å vere både rotete og samanblanda. Det ville difor ha vore interessant dersom nokon som les dette har tilgang til Adresseavisen og kan slå opp den skanna dødsannonsa. Det er mogeleg at Adresseavisen er ei av avisene der Nasjonalbiblioteket gjev utvida tilgang når ein oppheld seg i eit bibliotek, i så fall kan ein sjekke den skanna utgåva der. Uansett kan det stå Dobritz (evt. Døbritz) i den norske dødsannonsa trass i at namnet skal skrivast Döbritz i Tyskland.

Tragisk lesing dette. Prøver å supplere litt: Reglerne = menstruasjon 13 Helbredstilstand: vet ikke hva P.:140 er, men – huld: fet, P = Puls 14 Urin: alb (albumin = eggehvite) pus [sannsynligvis noe medisinsk] 04 Antydning til ødem på crura (= leggene) 13 objektive fund diagnosen Pl. praevia (Placenta praevia = foranliggande morkake) placenta praevia - placenta praevia - Bing images 02 paa disse med en kugletang, dilateret kuletang: https://www.ruuds.no/product/kuletang/advsearch/0 05 Der anbragtes 1/2 kg. extension (drag på ballongen) 08 fersprøiter og 2 coffeinspr. Man satte 13 kollaberte pat. plutselig. Alle

Hattemager

Jeg tolker signaturen som et forsøk på en umlaut, ja. DTH

Hei, Hege-Marie. Lenken din virker dessverre ikke, men heldigvis mulig å få noe fornuftig ut av bildene. Går ut fra at første siden er det nederste bildet? og så følgende sider videre oppover? Det er uansett lite lystelig lesning . . . Bilde 2: Forhistorie: 01 Tidligere sygdomme: Bronchit som ung, tyfus for 5 02 aar siden, laa 3 mndr paa Ullevaal. 03 Foregående osv: Pat. [pasienten] har hat 5 barn, hvorav 04 ett er død 2 aar gl. av kramper. De øvrige lever 05 friske. Ingen har fått bryst. Det yngste er 3 06 aar gl. Ingen abort. Fødsler og barselsenger 07 normale […] Overhodet ikke medisinsk kyndig så hva Reglerne som beskrives så grundig i linjene 08-12 er for noe må jeg med skam bekjenne at jeg ikke aner. 13 Helbredstilstand: vet ikke hva P.:140 er, men – huld: fet, utseende: meget blek. 14 Urin: all pus [sannsynligvis noe medisinsk] 15 Pat. har følt sig vel under svangerskapet. – 16 For 1 mnd siden begyndte hun uten kjendt foranledning 17 å blø fra vagina, ganske sparsomt; lå ikke tilsengs 18 Anden gang blødning for 8 dage siden, ca. 1/2 ltr, 19 lå tilsengs 1 dag. Tredje gang igår formiddag 20 ca 1/2 ltr. Blev tamponert av jordmor ved middags- 21 tider. Siden ingen blødning før jordmoren i efter- 22 middag ved 3-tiden tok ut tamponen, da begyndte 23 hun igjen å blø og dette har siden fortsatt – 24 tilsammen angivelig ca 1/2-3/4 ltr. – Hun har 25 følt liv i formiddag, siden visstnok ikke. Hun [ny side] 01 har ikke hatt rier. 02 (??) Pat. er en kone i meget godt huld, 03 meget blek. 04 Antydning til ødem på (??) 05 Over lungene normale forholl. 06 Rene hjertetoner 07 P. 150-160 liden bløt(?), tildels nes- 08 ten ikke følbar. – 09 Ved palpation an uterus føles 10 denne ikke kontraheret, men stadig bløt 11 at føle paa. Ingen tydelige rier. – 12 man anser efter sykehistorien og de 13 objektive fund diagnosen Pl.(?) ??nia 14 for sikker. Paa grund av Pat.s med- 15 tagne tilstand ansaas øieblikkelig behandling 16 indiceret(?) Da kasus maa ansees infice- 17 ret (tamponeret) er man avskaaret fra 18 at gjøre sectia caesaria [keisersnitt], og bestemmer 19 sig til at indlægge ballon intra- 20 anulært(?) 21 M.M. [mormunnnen?] var aapen for godt og vel 22 1 finger, like indenfor føltes placentar- 23 ?? paa alle kanter (? – ?) 24 En liten ballon lot sig let føre ind 25 gjennem m.m. og servix; men det bød 26 paa en del vanskeligheter at trænge gjennem [ny side] 01 hinderne. Man fik dog revet huld 02 paa disse med en ??tang, dilateret 03 aapningen med fingeren og derpaa an- 04 bragt ballonen intra-anulært. 05 Der afkræftes(?) 1/2 kg.(?) ex?? 06 Pat blev meget daarlig, mens man 07 holdt paa med indgrepet, fik 3 kam- 08 fersprøiter og 2 coffein??. Man satte 09 saltvand subcutant, og gjorde ferdig 10 til intravenøst saltvandtransfusion 11 samt blodtransfusion. Da man 12 saa vidt var kommet i gang med dette 13 kollabsete(?) pat. plutselig. Alle 14 oplivningsforsøg var forgjæves. Mvh

Har sjekket Obefintlighetsböcker for Ramsberg. Richard Emanuel Larsson på ArkivDigital, opplysningene der samsvarer med Församlingsböckerna. Det står dessverre ingenting om hvor han kan ha oppholdt seg. Ramsberg (T) AIIa:8 (1908-1920) Bild: 3110 Sida: 1 Ramsberg (T) AIIa:12 (1920-1931) Bild: 2950 Sida: 1

Fra Sveriges Dødbok; 18890921-6635 Larsson, Richard Emanuel Björkhyttev 63 C 711 00 Lindesberg Död 13/9 1977. Kyrkobokförd (1975) i Lindesberg, Lindesbergs kn (Örebro län, Västmanland). Född 21/9 1889 i Västermo (Södermanlands län, Södermanland). Gift man (1/8 1937). -------------- Motsvarande folkbokföringsförsamling(ar) 1/1 2020: Linde bergslag, Lindesbergs kn (Örebro län, Västmanland) Källor: RTB 77, SPAR 80 Post-ID: SDB7_01019949

I Församlingsboken for Ramsberg finner vi en Richard Emanuel Larsson f. 1889-09-21, som forsvinner fra Gammelbo i 1910 eller 1911. Dette registreres i obefintlighetsboken i 1912. (Obefintlig = fraværende) I 1930 dukker han plutselig opp igjen, og flytter sammen med en dame som allerede bor i bygda, Anna Frideborg Vilhelmsson: Kan han ha vært en tur i Norge i mellomtiden? Det ser ut som han slår seg til ro deretter. I 1937 gifter han og Anna Frideborg seg. seg:

Min tippoldefar er registrert som skoleholder når han flytter fra hjembygda. Han var da 23 år. Med seg i lommen hadde han en attest fra presten i sognet. Han var husmannssønn i Sparbu. Dette var i 1840. Han fikk jobb som lærer og kirkesanger i hhv Lurøy og Ankenes.

I tilfelle ekteparet faktisk slo seg ned i Duisburg etter 2. verdenskrig så finnes det noe informasjon om byarkivet her: https://www.duisburg.de/vv/produkte/pro_du/dez_vi/41-4/102010100000032707.php Det skal jo finnes både dødsregister og begravelsesfortegnelser m.m. der. I tilfelle siden er oppdatert så vil det koste 15 euro for oppslag i enkeltsaker. Det kan vel være verdt et forsøk? E-postadressen er her: https://www.duisburg.de/vv/produkte/pro_du/dez_vi/41-4/102010100000032703.php DTH

Og siden moren dør i 1866, og kanskje var syk en tid, var det ikke så rart at hun ikke fikk hentet posten sin. Det lå et brev fra utlandet og ventet på henne: Stavanger Amtstidende og Adresseavis, mandag 14. mai 1866 (nb.no)

Det kan være lurt å sjekke foreldrenes dødsfallsprotokoller. Der vil det stå hvem som er arvinger, og kanskje også hvor de bor. Hans Johan bodde ikke sammen med foreldrene i 1865, men han bodde sammen med moren og søsteren sin. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196004228 Faren Jens døde i november 1864: Stavangeren, onsdag 19. november 1924 (nb.no) Når det skrives Hans Johan Jens Holm, kan det fort være "Jensen" siden faren het Jens.

Jeg har sjekket dødsannonsen i Adresseavisen, og der er navnet skrevet med o. Tok et bilde med mobilen av skjermen på biblioteket i formiddag, men det er for «tungt» til å legge inn her. PerP

Her er to oppføringer til, men særdeles lite info ... https://media.digitalarkivet.no/view/39408/299 https://media.digitalarkivet.no/view/39420/293 Her gjentas "Fri 1867"

Søking etter dødsmeldinga etter mora ble for kompliser for meg. Faren døde forøvrig så tidlig som 1931, så der er det ikke noe å hente. Ser forøvrig at Dobritz skrives uten tøddel over o-en i dødsannonsen til mora. Per P

Sarpsborg Arbeiderblad, lørdag 6. juli 1963 (nb.no) Gravferd: Sarpsborg Arbeiderblad, lørdag 13. juli 1963 (nb.no)

Ved søk på Wiederøe på Arkivportalen finner vi iallfall mange henvisninger til flyfoto. Men kartene som er laga på grunnlag av flyfoto er det litt verre å finne. Jeg antar at du allerede har forhørt deg hos Kartverket. Riksarkivet har mottatt arkivmateriale fra Kartverket. Under «Tegninger og kart» er der en egen serie for Wiederøe. Jeg veit ikke hva den inneholder, men du finner katalogen her: https://arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001366483?ins=RA Ellers så må du vel bare leite. F.eks. hos de kommunene som du veit har kjøpt slike kart.

Två som du kanske kan titta på. Johan och Johannes är skrivet om varandra. Ser att Johannes kallar en son Salomon. Detta är bara ett tips. https://hiski.genealogia.fi/hiski/1n3hep?fi+0007+kastetut+18757 https://hiski.genealogia.fi/hiski/1n3hep https://hiski.genealogia.fi/hiski/1n3hep?fi+0128+kastetut+4879 https://hiski.genealogia.fi/hiski/1n3hep Med vänlig hälsning, Sissel

Fra sjømannsrullene: (Nr. 586) https://www.digitalarkivet.no/view/91/pc00000000402913 Rogaland fylke, Register til ruller nr. 1 (1860-1948), Protokollside, Side 90 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101130091 Det siste oppført i hovedrullen er Utgaat 14/8-1866 i London: Rogaland fylke, Hovedrulle nr. 1 (1860-1863), Protokollside, Side 297 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10041101130299 Fri fra verneplikt 23/3-1867. ‘Jacob Klelland’ er nevnt og det er vel rederiet han var ansatt hos. https://www.sjohistorie.no/no/rederi/111793/default

Du kan også finne info om Melboe her: http://slektsforumkarmoy.no/b-bok/gnr57-Skudeneshavn.pdf Veit ikkje om Henrik Melboe sine barn er omtalt under andre gardar... : http://slektsforumkarmoy.no/b-bok/gardsliste.html Sjå også: https://www.geni.com/people/Henrik-Ravert-Melbo/6000000017391060717

...., og det er det ikke bare jeg som setter pris på, Even.

Tusen takk Even Stormoen, det var til veldig god hjelp. Ja stemmer at nederste ark er første ark. Tusen hjertelig takk 🙂

Information about the parents/siblings of Kristofer and Aron. They grew up on the farm Lutnes. Page 173-174 i the bygdebok.

The information about Kristofer Olsens brother Aron: Page 217:

"Berg og Torsken bygdebok. Bind 1. Gardshistoria" - from 1959: https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title="Berg og Torsken bygdebok. 1 : Gardshistoria" Page 219 & 220:

Sorry, bad choice of words from me. I meant the right arrow. Located in the middle of Vaisenhusgata.

Skreiv han under som Dobritz eller Döbritz i vigselprotokollen?

Hi Anton, Thanks again for finding this information. At this point, I'm thinking Jens Johan Christophersen and John Olsen may be the same person. I'll have to do more research, but certain things stand out. 1. Both Jens Johan and John have parents with the same names. 2. I was told John Olsen was from near Tromso. Jens Johan comes from an area very close to Tromso. 3. Both were born in August, however one year apart and on separate dates. 4. John Olsen later in life began listing his name as John J. Olsen. I never knew what the J stood for and thought it was just a way to distinguish himself from other John Olsens. Now I think he just switched the order of his names and anglicized Johan to John. Now I think the J stands for Jens. He decided to take Olsen as his last name maybe because it was easier than Christophersen or keep it the same as his father. I'll never know. I'm familiar with the bygdebok at UND. I plan to contact them soon. Dave

Dei er nemnde i dødsannonsen etter mora i 1955: https://www.nb.no/search?q=dobritz&mediatype=aviser&fromDate=19550601&toDate=19550630 https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001544225 https://www.geni.com/people/Anna-Hofstad/6000000067475580916 Eg ville ha sjekka om adressa står i dødsmeldinga etter mora. https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning

Tror at brudgommen er Muresvend. Bruden – f Fæstning(?) Jfr. innførselen under f Fæstningen på begge ekteviete. Mvh

Beklager sen respons. Jobber ‹ukristelige› tider. Jeg må dessverre si at jeg har ingen forutsetning for å kunne fastslå om dette er rett person. Bare tyder så godt det lar seg gjøre, og overlater tankevirksomheten til andre . . . 😉 Mvh

Fra "Bekkjarvik: eit kremmerleie gjennom 350 år" https://www.nb.no/items/90a7acb33ccb6dcbfbc4cfb7f6960fda?page=37&searchText=haaselmann

Hva med denne Ivar? Juliane Jensine døpt 11.08.1775 i Trondheim. Kirkebøker: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, SAT/A-1456/601/L0039: Ministerialbok nr. 601A07, 1770-1819, s. 27 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Search Results - 1755-1775 • FamilySearch

Eg les det som "Pige Sigrid Monsdatter Nundal der angav til Barnefader Ungk. Christen Hermundsen Nundal Faderens 2det og Moderens 1ste Leiermaal." I merknadsfeltet: "Angivet af Barnefaderen selv"

Mange takk for god hjelp! Dokumentene med informasjon om fanger ved Bergenhus før 1850 har ennå ikke noen arkivreferanse (ASTA). Takk til Arkivverket (Renathe-Johanne Wågenes, Yngve Nedrebø og Anita Riise) som satt meg på sporet og gravde fram dokumentene: «Bergen strafanstalt løsladte fanger no1 1845-1865» og «Bergen strafanstalt – Listebok 44 1808-1851». 26.3. 1844 «behaget det hands Kongelige Høyhet» å signere en Kongelig resolusjon der Halvor Tollevsen «Korsveien» ved Bergenhus slaveri skal «løslades af Straffeanstalten», men med det vilkår at han kun måtte oppholde seg i Bergen prestegjeld i 3 år. Dersom han dro fra Bergen ble han satt inn på slaveriet igjen. Kanskje sov og spiste han på festningen i de 3 årene? Halvor var på slaveriet ved Bergenhus festning fra 20.3. 1830 til «prøveløslatelsen» ble avsluttet lørdag 4.11. 1848. Jeg skriver nå en artikkel om livshistorien til «Slaven fra Krossvegen». Den vil nok etter hvert bli publisert her under «Historier». https://www.simt.no/ Og kanskje andre steder. Halvor Tollevsen er en del av databasen for midtre Telemark, men detaljer om straffehistorien hans er ikke med foreløpig: https://tng.simt.no/getperson.php?personID=I1573&tree=SiMT Det er også lagt ut en etterlysning etter Halvors uekte barn med allerede gift kone Inger Olsdtr Hovland: https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?f=1247&t=167510

KirchHorn (Kirkhorn) i Hornindal sogn Stava Kyrkjhorne på kartet her: https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6900191.88&lon=56597.88&markerLat=6900191.880598763&markerLon=56597.88212204294&p=searchOptionsPanel&sok=Kyrkjhorne

For ordens skyld; lenke til vielsen - Sør-Trøndelag fylke, Vigselsbok (borgerlig) nr. 5 (1944-1948), Protokollside, Side 140-141, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60086535000290 Hentet fra denne tråden;

ES, mange takk for tyding. Enkefruen Inger, hun gjør meg ganske sikker på at dette er riktig Dop. For OT skriver også at han ser ut til å holde hus i Strømsø, det passer fint med opplysningene i "Ullinsvin, Prester i Vågå". OT, mange takk for dødsdato, og ellers mange nyttige opplysninger. IM, mange takk for info. Mulig han er slektning, det har jeg ikke sjekket, men sønn passer ikke. Peter C. er født ca. 1746 og Christian døde i 1731. Men, han kan jo være halvsøsken for alt vi vet. Kan det tenkes, fordi Christian dør, barna er små og enkefru Inger, som p.g.a. "vidløftige fordringer fraskriver seg all arv og derved ansvar for gjelden", at barna etterhvert har gått sine egne veier? Blant annet sluttet med Dop som slektsnavn? Ble mor og barn skviset ut fra sin militære omgangskrets p.g.a. Christians gjeld? Men hun var jo fortsatt Inger Fransdatter Cold, så... Jeg har ingen erfaring på det feltet, men kanskje andre har synspunkter. Kan det finnes skifte etter Inger som dør i Elverum 1770? Bent

Kanskje ein siktar til at barnet er stort? Det var jo også fullbore.

Dette må være Polycarpus Reimann, som var garver og bodde på Vaterland. Han er mest kjent for å ha vært Karl 12. vert da kongen oppholdt seg i Christiania under Store Nordiske krig i 1716. Huset hans ligger omtrent der Oslo Plaza ligger i dag. https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1217-rettsoppgjoret-i-norge-etter-nordiske-krig.html https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rødfyllgata

Og ellers ville jeg ikke, nødvendigvis, sett på "broder" eller "søster" som noe tegn på søskenforhold. Det ble ofte brukt som tegn på nært vennskap og fortrolighet. På det historiker dog antropologer kaller "symbolsk slektskap". Mer interessant er betegnelser som "fetter" eller "svoger", det indikerer slektskap eller inngiftet slektskap/svogerskap, men kanskje lengre ut og mer innviklet enn slik vi bruker ordene i dag.

Har funnet ham her i "Studentene i 1930". Han gikk i klasse med min far på Sydneshaugen skole: Studentene fra 1930 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955 (nb.no)

Den som forpliktet seg til å være skoleholder i ti år, slapp å gjøre militærtjeneste. Derfor kunne det bli en overvekt av lærere som hadde fysiske handicap. De dugde likevel ikke til soldater. På Modum ble mange flinke ungdommer skoleholdere fra ca 1770. Mest kjent er søskenflokken fra Brekke. I fortellingen om dem står det at til og med en eller to av jentene hadde virket som lærer. http://www.modum.historielag.org/GamleModum/Pdf/Gamle_Modum_2004.pdf

Innberetninger om skolehold fra begynnelsen av 1800-tallet vitner om at det av og til kunne være vanskelig å finne en dyktig skoleholder. Jeg har bl.a. omtalt skoleholderen Lars Mathias Torkelsen Fidsel/Ulland fra Hidra i Vest-Agder i bygdebok for Hidra herred: Lars Mathias ble ansatt som skoleholder 7.2.1811, og fikk da ansvar for skoleholdet på den delen av kirkesognet som lå på Hidrøyna. Som konfirmant fikk han et godt skussmål av kapellan Hadeln ifølge skolefortegnelsen fra 1807. Den da femten år gamle Lars Mathias ble beskrevet som en som «har meget godt hoved, hans Ungdom uagtet og saa tillige fadtig, er derfore den Jeg nu veed bedst skikket til i sin Tid at blive Skoleholder efter den nu sin Afsked forlangende Petter Carolius Wallaas». Som skolelærer fikk derimot Lars Mathias et heller dårlig skussmål av sogneprest Bernhoft i Sokndal ifølge en skrivelse til biskopen i Kristiansand den 2.5.1815: «Lars Matthias Torchildsøn Fidzel er givet og haver gaard. Med ham er der lidet af det, som bør findes hos en Skoeleholder. Som ConfirmationsUngdom var han, efter hr. Hadelns Vidnesbyrd, flink, men han er Svinsk i klædedraget og Renlighed, holder ikke paa sin Respect iblandt SkoeleBørnene, kan ikke regne, og skriver, som deres høyærværdighed selv seer, saa jammerlig, uagted han lovede at forbædre sig da deres høyærværdighed var i Soggendahl. Han undskylder sig med at han ikke faaer Tiid. Det er en Ulykke naar slige unge Drenge skal være Fædre førend de have lært at være Mennesker. Deres høyærværdighed maae selv afsige Dommen – Det værste, jeg veed ikke en Eneste i Steeden – Maaske hr. Rasmussen [kapellanen på Hidra] kunde flikke paa ham og tillige oplære en anden, han er Skoelemand og har bædre Tiid og er nu meere skikket, end jeg, som ikke (mine egne Børn undtagen) haver havt andre at underviise, siden 1780, enn Confirmations Ungdom». De første spor av organisert undervisning i Hidra finner vi i brev fra 1728: Biskopen i Kristiansand, Christopher Nyrop, tok i et brev dat. 21.1.1728 opp problemet med den vanskelige kirkeveien mellom Sokndal og Hidra. Sogneprest Bloch ble ofte forhindret fra å reise til Hidra på grunn av dårlig vær til sjøs. For å unngå at den kirkesøkende allmue måtte vende hjem med uforrettet sak, befalte derfor biskopen at degnen Henrik Danielsen hver gang det var tillyst gudstjeneste i Hidra kirke skulle «Siunge de forordnede helligdags Psalmer og af huusPostillen aflæser Degnens tilfaldne EvangeliiForklaring». I tillegg befalte biskopen at degnen «paa alle helligdager, da Guds Børn effter denne forberørte anstalt samles til kirke, lader det blive den sidste part af sin Helligdagstieniste, med det samme at underviise dend samlede ungdom udj Deris Catechismo og BørneLærdom, saa at naar hand haver besluttet Evangeliiforklarings aflæsning med det sædvanlige vers, Ære være Gud fader i himmerig, som alting haver at raade, træder hand strax til Børnelærdommens underviisning». At enkelte også lærte skrivekunsten før den allmenne skolegang ble innført i 1739 finner vi bevis for i et skifte på Bukstad på Hidra 11.6.1687. En av sønnene til avdøde Karen Gunnarsdatter fikk da utlagt en del penger «imod de andre søskende, for deris lærdom i Prændt».

Det ser ut til at tre av Louises søsken døde i en brann, og en pga lungebetennelse: https://www.nb.no/items/6d80187891206b6ddfbe314c6fa69b4a?page=1&searchText=«Herman kanestrøm»~2