Toppliste

Et forsøk: Borgermester og Raad i Christiansand 01 Giøre vitterligt: at Aar 1815 den 28 September, blev 02 en Raadstuesamling foretaget: 03 Hvorda! 04 Fremstod Lauritz Torstrup boesadt og Huus Eier 05 heri Staden, som begiærede at maatte meddeles Borgerskab 06 som Kiøb og Handelsmand heri Staden, i hvilken henseende 07 han producerede Statsraadets Syvende Departements Af 08 skedspas for ham af 22 denne Maaned som viser at han som 09 Forvalter ved den Norske Søe Defension er entlediget, 10 Attest fra Stadshauptmandskabet af Dags Dato som godtgiør at han 11 er forsynet med Borgerarmatur [hææ?]. Da det er Magistraten bekiendt 12 at Komparenten er Huus Eier herpaa Stædet, saa kunde intet 13 imod(?) det forlangte være at erindre, hvorfor bemeldte Lauritz Tor- 14 strup efter at have aflagt den Borgerlige TroskabsEed samt Svoret 15 til Konstitutionen og Kongen, til Borger som Kiøb og Handelsmand heri 16 Staden blev antagen og som saaledes blant de øvrige Borgeres Antal indskrn. [indskreven] 17 Til Bekræftelse under Stadens Segl og Raadstue- 18 skriverens Underskrift, til hvem herfor er betalt 19 indberegnet stemplet Papiir 6 rbd 81s og til Fattigkas- 20 sen 5rd. tilsammen 11 Rbd 81 s. Navne(?) Verdie(?) 21 Christiansand Datum utsupra. 22 [underskrift] Mvh

Absolutt leselig, ja – men med noen merkverdigheter. Én ting er litt lemfeldig omgang med doble/enkle konsonanter [Makke(make), rosse(rose), talle(tale), læpe(leppe) etc.] Men herren ved navn Jerken/Jærkken er litt snodig. I alle folketellinger [‹Nation-wide›] fra 1801 til 1910, er de få som finnes med Jerken som fornavn kvinner! Og dette minner jo mistenkelig om en skillingsvise av noe slag, men den må vel ha blitt skrevet ned etter hukommelsen og ikke direkte etter et skillingstrykk? For (eksempel) «rote den faarryte drengen» – han ropte vel, og var enten våryr eller fåret . . . kanskje litt av begge deler? 😉 Og hva / hvor / hvem i alle dager er «Høhauken?» Uansett veldig artig. Østens fagreste mø Anna var østens fagrest mø. Flink ved sin spøt [spol?] og spindl.[spinde?] Læpe var farvet kirsebær rød, blikket saa ofte strålte. Smal hun var om liv som en ros Høhaukens rosse kaltes hun for, det m?? ei(?) synes dette [lette?] Jerken var østens fagrest dreng, flink ved sin plog og spade. Glad til at ta en sving-om var han; glad var han blant de glade. Men naar han skulde frie en gang kunde han miste talle og sang – Anna saa ofte tænkte. [lænkte?] Anna og Jærkke passede saa godt hustru og mand at blive. Men ingen av dem vovede sig sin forklaring give. Saa hente det en mitsommers-dag. Anna [side 2] og Karren tallende sad ope ved prestens gjærde. Tro du at Jærkken haver mig kjær Anna den veninde spurte. Spør nu for nøisjyld prestekraven der vad hun jo ogsaa gjorde. Blad efter blad hun plukkede av, ja var det svar som prestekraven gav. Slik gaa det naar man spør sig. Jærkken bag gjærdet lytende laa, stod med et set paa engen. Hei Anna lil se nu er du min rote den faarryte drengen. Da som hun røvede prestekravens blad, røvedes hun for kys efter kys. Anna blev Jærkkens makke. To underskrifter, [Velsing? / Helsing? / Selsius?] Jensen og Anna[sic] Thorsd.(?) Og stedsnavnet: Gavlen(?) Mvh

Kanskje i Kristiansand i 1900? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037216003331

I 1875 er han vel her: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055013961 og 1900 her: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037216003331 Ingen opplysning om at han skulle være enkemann, ugift. Mulighet 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257004548, Akershus Fæstning. Du finner han senere i Polititidende her: https://www.nb.no/search?q=%22karl%20laurits%20pettersen%20%22&mediatype=tidsskrift Ukjent om han har flere barn eller gifter seg ,og når han dør, men fangeprotokollen vil gi mer opplysninger. Innsatt 23/12-86 tredje gang. Axel Bredo som han omtales sammen med finner jeg her, men ikke Carl https://media.digitalarkivet.no/view/75908/30 Innkommet 01.01.1887. Han havnet trolig på festningen også i 1886.

Det står d.o. (ditto) altså uekte. Moren er jo også Pige.

Det som skjer er at Erich kjøper 10 lisp i Minge av Johannes Christensen for 140 rdl. For å skaffe pengene må han låne 140 rdl av Eilert Stang. Som sikkerhet for lånet må han sette gården i pant. Dette lånet klarte Erich tydelig vis ikke å betale tilbake. Lånet ble først annullert i 1758. 14 år senere. Långiveren ville overta gården i det som ble kalt "brugelig pandt" Dvs at Eilert Stang ble formell eier. Brynild ble sittende som leilending på sin egen gård til 1758 da han klarte å gjøre opp lånet og ble selveier. mvh jan w

Jeg ser i matrikkelen 1723 at Rasmus Holgersen er oppført som oppsitter på Skar. Sikkert en bror av Erich. Og var det ikke Ingeborg dattera til Brynild Minge het? Antagelig oppkalt etter mora. Jeg tror nok Rita skjøt blink! mvh jan w

En kandidat som kan ha flyttet til Minge i Tune ? På Skaar i Skiptvet bodde Erik Holgersen han ble viet 13 okt 1715 med enken Ingeborg Howalsdatter. De fikk en Sønn Brynild døpt 12 nov 1719, død 6 desember. ( Ingeborg er også skrevet Olufsdatter ? ) En sønn Holger i 1723. - Dette paret kan fått en ny sønn Brynild MEN kirkebøkene mangler mellom 1723 - 1734 !

I gårdshistorien for Tune, bind 1, side 348 heter det: "Trond ble trolig etterfulgt av Ingebret, som bruker her til begynnelsen av 1730-åra og han ble antagelig etterfulgt av Erik, som døde her i 1747, 67 år gammel" Når "Erik" kom til Minge finnes det ingen kilder om, men det bodde en rekke mennesker på Minge-gårdene, så han kan meget vel ha bodd på Minge før 1744" Jeg tror han var far til Brynild. https://www.digitalarkivet.no/tl20080826151031 Venstre side: Minge Østre: Erich Holgersens Panteobligasjon til Eilert Jonsen Stang på kapital 140 rdl pantsatt 10 lispund tunge i gården Minge. Datert 3. nov og tinglyst 6. nov 1744. Minge Østre: Johannes Christensens skjøte til Erich Holgersen i gården Minge for 140 rdl datert 3. okt med attest av 3. nov og tinglyst 6. nov 1744. Her har du nok faren til Brynild. Hvis han ikke hadde bodd på Minge før 1744, er det nok feil at Brynild var født på Minge. Men hans alder i militærrullen er neppe feil. mvh jan w

Hei Mathias og Even Takk for god hjelp! Gammel håndskrift kan være vanskelig å tyde og vi kommer ikke alltid fram til et entydig svar. Hva slags skytter Botold Olsen kan ha vært, vet vi altså ikke med sikkerhet. Selv om han ikke var papegøyeskytter, så var det veldig artig å lese om tradisjonene fra Bergen. Takk for det! Og det ser jeg ikke på som 'thrashing' av tråden. Tvert imot. Fra egne aner i Lærdal har jeg eksempel på en person som i 1772 ble oppnevnt på tinget til 'offentlig jeger' i jakt på bjørn, ulv, gaupe og jerv. Botold kan jo ha hatt en tilsvarende funksjon i Aurland, selv om vi ikke klarer å tyde hans tittel. 20-åringen Ole Andersen 'druknet i Vildelse'. Jeg er enig i at det kan være en riktig tolking. Det må vel i så fall bety at han var sinnsforvirret? Odd

Takk, Even. Da er det vel slik som Jan sier, at den dåpen av en eller annen grunn ikke ble skrevet i boken.

Tusen takk for hjelp

Tusen takk!

Vel, ved å google «borgerarmatur» mener jeg å ha funnet ut at ‹armaturet› (som man vel kunne tenkt seg) rett og slett er et våpen som man som borger og derved et medlem av borgervæpningen er forpliktet til å holde seg med. Og har svært lite med VVS-armaturer å gjøre . . . 😉 Sitat herfra: https://slaegtsbibliotek.dk/911365.pdf «Han medbringer en attest på, at han er udtrukket af rullen i Køben­- havn og en attest fra den høistcom- manderende udi Borgervæbningen i Ringsted om, at han har anskaffet sig behørig Borgerarmatur, (våben) og at Geværet er givet Rulle nr. 7.» Mvh

Den er grei! Endret nå. Fort gjort! Takk for hjelpen.

Mener du trygt kan stryke spørsmålstegnet . . . 🙂 Mvh

Barnet heter nok dessverre Berendt . . . 😞 – t-en fra Vagtmester under ‹lurer› en til å skimte en y . . . Mvh

Takk. Det var noe lignende eg også fant ut. De kunne jo umulig være barnas bestefedre, men frender er jo like presist som skyldfolk og slekta ellers... 154a-154a Vinje Avg. Aslach Giermundsen Groffuen udj Ødefield Groven i Øyfjell Enke: Gunhild Biønsdatter 1678-11/9 Barn: Giermund, Torsten, Biøn Mariet, Gunild, Torbiør Barnas bestefedre: Laffridtz Sudgaarden Jørgen Nystad

Forslag, uten en hver garanti for riktighet: . . . offuervehrendis Børnenes Beste Fæderes [EDIT: Fæderne?] Frender . . . Mvh

Takker så mye Kristian 🙂 Godt å se at det er mulig å fylle inn der noe mangler. Min tipp-tippoldemor Gunhild har alltid vært en viktig person i mitt slektstre. Hun døde så sent som i 1940, 99 år (har minst 255 etterkommere).

Hei Takk for påminning! Jeg bruker glemme den kilden der! Vigdis

Ikkje noko Hipp Hurra no heller. Har oppdatert til 16.3.1, men nevnte Lensmasnnsarkiv kjem ikkje fram. Diverre !

@David Widerberg Howden; da skulle dette være på plass: https://www.digitalarkivet.no/kb10511902130009