Toppliste

Borger og kjøpmann Anders Olsen Helmen døde i Strømsø 1782. Han var fra Gran på Hadeland, sønn av tårnbygger Oluf/Ole Iversen Helmen/Helm som var fra Kløvstad i Tingelstad. Oluf falt ned fra kirketårnet i Hovin kirke i Ullensaker i 1695 og døde. Anders var sønn i hans 2. ekteskap med Goro Kristoffersd fra Gomnes på Ringerike, og var 5 år da han ble farløs. Han voks trolig opp på Skattum i Gran, hos mor og stefar. I kirkeboka for Strømsø for 1782, ved begravelsen til Anders den 11. november, har presten skrevet en lang biografi om Anders. Det har vært et liv med mange opplevelser, særlig i hans yngre dager. Det er sjelden å finne så detaljerte opptegnelser i ei kirkebok, men ved å bla litt fram og tilbake ser en at det ofte er mange steder er fyldige notater om den avdøde, langt mer enn det som er vanlig å finne i kirkebøker. For mange av innføringene er det ført fødested, noen ganger er foreldrene oppgitt! Gode prestemenn for en slektsinteressert. Ganske leselig håndskrift. Les litt da vel! (Jeg tror presten i Strømsø da var Børge Olufsen eller Georg Christian Guldberg) https://media.digitalarkivet.no/view/8466/221 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000783139 (transkribert) Skifte https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000023450 Per Jacob Desserud, Ålesund

Johan Andreas Robsam ble døpt i Botne 26. september 1790. Han var "uekte". Faren het Johan Robsam og moren Mette Catharine Lorentsen. https://www.digitalarkivet.no/kb20070402670729 Moren giftet seg 25. april 1797 med urmaker Samuel Hørning. Hun døde i Kjøbenhavn 17. februar 1832. Disse opplysningene fant jeg i Stamtavle 2 B på denne siden: Lorentzen (fra Holmestrand) (slekt) – Slektshistoriewiki (genealogi.no) Vigdis

Det bør ikke lenger være noen tvil om Sørens og Christianes fødsels- og dødsdatoer. Originalkildene viser at Christiane Bergitte Petersen er født 21. mai 1842 i Fredensborg og død 17. januar 1918 i Roskilde og hennes ektemann Søren Olsen er født 29. mars 1843 i Roskilde og død 23. juni 1918 i Roskilde Sørens dåp finner du her https://www.danishfamilysearch.com/churchbook/sogn1367/churchlisting135478/opslag14679083 Alle spor som er funnet stemmer godt overens med fødselsårene 1842 og 1843, inkludert oppgitt alder ved giftemålet i 1873 og ved Martha Elises dåp i 1883, da Christiane Birgitte skulle være 40 år gammel. Folketellingene avviker et par år i noen tilfeller, men dette er ikke uvanlig. Men det er ingen originale kilder som passer med opplysningene som fremkommer i den opprinnelige forespørselen, hverken for fødsel eller død. Hvor disse datoene kommer fra er ukjent, men de lar seg ikke dokumentere.

Lærerikt å følge transkriberingene her inne. Even har kommet i skade for å flytte blikket litt langt ned i linje 5, og hopper dermed fra Obligasjonen til Bygselseddelen. Teksten skal være: 05 Obligation fra P.B. Lund til Hans Samuel Det Nordl. Kirke- og --/ Skolefond med 1 Pr. for 800 Spd. Dat. 31e --/ Januar thingl. 4e Juni 1842 --/ Bygselseddel fra P.B. Lund til Hans Samuel 06 Hansen med paahæfte af Kaar til 10 L.F.D. Mack paa (?–?) for 5984 Sp 27 ort(?) paa 1. Pr(ioritet) for

Det er det selvfølgelig. Tusen takk!

... af Tromsø Sogn med Pigen ...

Ja, Big-Y700 inkluderer alle analyser av SNPer, og STR-panelene Y12, Y25, Y37, Y67, Y111, så du vil kunne bla gjennom de forskjellige nivåene. En Big-Y700 vil som FTDNA nevner, uten tvil gi en mye bedre pekepinn på om Lawrence og Lars er den samme, da det kartlegges både SNPer og STR-markører. En Y-DNA37 kartlegger kun 37 områder (STR-markører) i ditt Y-DNA, mens Big-Y700 kartegger 16-20 millioner posisjoner (SNPer) i ditt Y-DNA, samt minst 700 områder (STR-markører). En Y-DNA37 test kan brukes til å utelukke kandidater, samt bekrefte der man allerede er ganske sikre, men når det er tvil og man ønsker å være sikker, så vil det beste være å teste flere markører eller gå rett til en Big-Y. Som nevnt bruker Big-Y700 både SNPer og STR, det er kombinasjonen av disse som gjør at vi kan være sikre. Fordelen med en nyoppstått SNP-mutasjon, er at den er ganske stabil, og mange arves uforandret til neste ledd, og til alle etterkommere. Dermed kan vi bruke disse som stabile tidsmarkører, mens STR-markører kan endre seg frem og tilbake, gjennm generasjonene. Dette gjør at STR i kombinasjon med SNPer, kan brukes til å kalkulere slektskap og finne nye grener. Men samtidig er det mange STR-markører som er ganske stabile innenfor en gren, og kan dermed brukes til å kalkulere hvilken gren man burde tilhøre. Siden du har gode indikasjoner gjennom autosomalt-DNA på at slektskapet stemmer, så vil det i kombinasjon med Y-DNA37 gi en god pekepinn på at det stemmer. Men om det gir bekreftelse på slektskap, er vanskelig å si på forhånd uten å se resultatene sammen. Men som andre nevner, start med en Y-DNA37, så kan videre analyse vurderes når de kommer. Angående Tonys kommentar: "De dyrere testene kan snevre inn tidsrommet for hvor langt tilbake man har felles stamfar, så en Y37-test med genetisk distanse 0 anslås til intervallet 1600-1950, mens en Y111-test med genetisk distanse 0 anslås til 1750-1950. Big Y er vel mer av akademisk interesse, og det FTDNA tjener mest på å selge, derfor anbefalingen." 1. Det stemmer at jo mer materiale som blir sammenlignet, jo mer vil man kunne være sikker på hvor nært/langt tilbake slektskapet ligger. 2. Aldersutregninger på STR og spesielt nede i Y37 er generelt kun en indikasjon, og langt fra treffsikkert. Mens kommer man opp i Y111 blir det sikrere, og kombineres det med SNPer, så kan man være mye sikrere. 3. Vet ikke helt hva Tony legger i at "Big-Y er mest av akademisk interesse", men av egen erfaring var dette en pioner-test å ta i starten, da det var så få testede. Men er nå virkelig blitt et viktig verktøy til å bekrefte slektskap, og definitivt ikke bare for akademisk forskning. At dypere analyser er nyttige, har også blitt mer tydeliggjort med den nye Discover-portalen: https://discover.familytreedna.com/y-dna/I-Y22014/tree

Enig i din kommentar og bruker også andre kilder/kanaler utenom forumet når det blir for tett.

Her står det at faren er maler og det er det samme som står i dødsfallet jeg fant for Søren Olsen - det stod vel forhenværende maler.

kol.2: "2 opsiddere" kol.3: "De paaboende er Ejende" Det står vel ikkje noko namn - kanskje i sjølve matrikkelframlegget (dette er undersøkingsprotokollen).

Anita Johnsen skriver ovenfor: Det var mange storfolk som bodde på Karnes. Ja, i perioden ca. 1750 til siste del av 1800-tallet var Karnes faktisk det politiske og økonomiske maktsenter i Nord-Troms. Søker du på Karnes Troms vil du finne flotte bilder (Riksarkivet) av storgården på Karnes. I de nevnte årene årene var Lyngseidet bare en fattig husmannsplass.

Fra 1890-tellingen i FamilySearch:

Ja (Ingebreths. Smedgaarden Smed) 🙂

Tusen takk!

Ellef var nok matros. Det står ihvertfall ingen H i begynnelsen av navnet. Søndeled AA. Vielse nr. 8 8/7 1853 https://www.digitalarkivet.no/kb20060124030313 Tillegg: Dåpen til Ellef står som nr. 4 i kirkeåret 1821 https://www.digitalarkivet.no/kb20061204050574 Kirkeår starter 1. søndag i advent. Det vil si at Ellef ble født 2/12 1820 og døpt 26/12 1820, som er kalenderåret.

tror du har rett.

Inderst Matros Ellef Olsen Ødefjeld

Takk for svaret Åsbjørg og Even. Et svar for mye er bedre enn et for lite.

Roskilde Avis (1858-1954) 21. januar 1918

FT1911 Danmark - Roskilde: https://www.familysearch.org/search/ark:/61903/1:1:Q2W4-Z8G4 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-C952-RQKK-L?i=275&cc=2691890&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AQ2W4-Z8G4 I folketellingen: Søren Olsen, f. 29.03.1843 Finner dette dødsfallet i Roskilde: Søren Olsen, f. 29.03.1843, enkemann, forhenværende maler, død 23.06.1918: https://www.danishfamilysearch.com/sogn1351/source329638/opslag21172104

Jeg kan selvsagt gjøre et forsøk, men kan ikke på stående fot si når det blir. Påsken nærmer seg med stormskritt . . . Hvis andre føler seg kallet i mellomtiden – ‹feel free›! 🙂 Mvh

Dessverre ikke riktig Anders. I følge boka "Den norske slegt Robsahm: Stamtavle og optegnelser" ble Anders Robsahm Børresen, søn av Lars Børresen, gift med Sophie Meylænder. Han døde 7. februar 1853.

Hjarteleg takk til Anton og Gisle for verdifulle innspel. Etterkommarar etter Thomas var på besøk i Solund sist sommar, men dei visste ikkje noko om Karl. Karl hadde ei dotter, Matilde, f. i Solund 1893. Alf

Hjertlig tusen takk for veldig god hjelp. Nå blir den gamle mannen fornøy som fant sin rette far med familie i en alder av 89 år. ❤️ Endelig. 😊

effter Velbr.

Ja Agersgaden gir mening, ihvertfall en av hennes døtre bodde i Akersgaten! Tusen hjertelig takk! 😊🌸

Ja, beste gjetning er at Gustav er Henriette Augusta Tønder med feil navn og alder. For ordens skyld. Anna Emilie Hansen https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000032649778 Henriette Augusta Tønder https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000033004660

Slettet

Ja, vanskelig å finne ham. Mange Hans Hansens forlater Norge.

Jeg er ikke sikker på hvor du vil med det, for det er veldig mange påstander i artikkelen uten lenke til kilder. Men jeg mistenker at dene sentrale påstanden, som jeg ikke har klart å sjekke ved internettsøk, er den du sikter til er: Fra artikkelen: Jeg er ikke historiker, bare historieinteressert. Men jeg oppfatter utsagnet over som problematisk av flere årsaker. 1) Artikkelen definerer ikke hva som menes med "dagens tamreindrift", og diskuterer ikke reindrift i Finnmark før 1700-tallet. 2) Artikkelen trekker ikke inn de biologiske og sosiale båndene mellom birkarler-slektene og samefolk. 3) Artikkelet har ingen diskusjon rundt hva det betyr å være nomade med reinflokker eller same. Ad 1: Fjellsamene eller fjellfinnene ser ut til å være gruppen som den svenske Kronan beskattet i form av fødte reinkalver tidlig på 1600-tallet. Det gir ingen mening å beskatte antall fødte reinkalver dersom samene hovedsaklig drev med jakt på villrein, men det gir god mening hvis fjellsamene hovedsaklig ernærte seg av tamrein. Før denne tiden ser det ut for meg som om beskatningen av samer i hovesak var i form av skinn (og fisk for kystbefolkningen). En genetisk undersøkelse av maternell DNA fra rein tyder også på at det i løpet av 1500- og 1600-tallet skjedde en større endring. https://doi.org/10.1016/j.jasrep.2018.02.048 Dette er inntil 200 år før birkarlene skal ha forflyttet seg til Finnmark med sitt tamreinhold. Store flokker av tamrein er imidlertid ikke noe nytt fenomen, når Ottar fra Hålogaland sent på 800-tallet kunne påstå å ha ca. 600 tamrein som var født hos ham, ikke kjøpt. I Finnmark på 1500-og 1600-tallet virker det som om bare et fåtall dyr ble virkelig temmet så de kunne brukes til transport, melkeproduksjon, og transportabelt lager av alt det utnyttbare materialet reinen representerte. Ellers fulgte fjellsamene trolig de ville dyrenes vandringer uten å merke de utemmede dyrene som sine egne. Men hvis villreinflokkene i Finnmark stod under stadig sterkere press ut over 1500- og 1600-tallet grunnet økt befolkning og jakt, var det incentiv til å begynne å markere flere rein som egen eiendom, noe som måtte innebære mer kontakt, og den faktiske merking. Ut fra hva jeg leser tror jeg at overgangen fra å følge villregn til å gjete tamrein i Finnmark (det jeg forstår med moderne reindrift) foregikk vesentlig før birkarlene brøt opp fra Finnland. Lenvik museum har lagt ut en god del interessant materiale: hovedsaklig relatert til skatteinnkrevning og lovverk på 1500- og 1600-tallet. Hvem som hadde rettigheter til å skattlegge samene var Danmark, Sverige og Russland slett ikke enige om, så vi får anta at de danske og russiske tilsvarende kildene er like kritiske til svenskenes skatteinnkrevning i nord. Ad 2: Birkarler og samer har vært i nært samkvem over flere hundre år. Kilden over forteller ganske tydelig om det også gjalt seksuelt samkvem, og langvarige familiære forbindelser (ansett som prostitusjon og frillevesen i svensk lovverk ca. 1600, og straffet strengere enn hor.)N. B.: Samene var ikke kristnet og hadde sine egne ekteskapsskikker på 1600-tallet. Noen av forbindelsene kan derfor ha vært i henhold til samiske ektepakter, selv om vi ikke skal se bort fra at skatteoppkrevere og handelsmenn har ekseptert seksuelle tjenester som byttemiddel). Det er sannsynlig at langvarige seksuelle forbindelser førte til at det ble født barn med blandet bakgrunn, og at en del av disse barna levde opp og formerte seg. Det er også sannsynlig at birkarlene har tilegnet seg adskillig kunnskap om rein og det å reise i barskt, norlig klima for å kunne drive skatteoppkreving og handel i nord. Hvis de skulle frem og tilbake over land er det sannsynlig at de har brukt reinsdyr som kjøredyr, til å trekke pulker med varer, og til kløvdyr, og ikke mist til å frakte seg selv, telt og mat. Jeg har ikke sjekket opplysningene fra kirkebøkene i Finnmark på 1700-tallet for å undersøke om jeg finner de nevnte birkarler-slektene der. Men siden kristningen av samene gikk smått kan man ikke forvente å finne så mange samer der i starten. Det betyr ikke at nomadiske samer var fraværende i området. Ad 3: Mangel på skriftlige kilder om spesifike nomadiske samers tilstedeværelse i Finnmark burde ikke overraske når skatteoppkrevningen var satt ut til private fram til ca. 1600, når nordområdene stort sett ble behandlet under ett i skriftlige ilder, og når samene ikke var kristnet. En person som hadde tilstrekkelig kunnskap om samisk kultur og som giftet seg inn i en samisk familie kunne antagelig bli ansett som en same av omverdnen, og i alle fall vedkommendes barn trolig også av samene. Dersom birkarlmenn giftet seg inn i samiske familier, og delte deres livsstil, ville det være mannens slektsnavn vi kan forvente å finne videre i et patriarkalt samfunn. Det kan virke som om birkarlene hadde betydelig sosial posisjon. Handelsmenn, som språkmektige vant til å forhandle avtalr, kristne i en periode da presset mot samisk religion økte, kan ha blitt sett på som trygge ektefeller. Det kan ha ført til at handelsfamiliee har oppnådd en dominans og fikk flere biologisk aktive etterkommere. At man flere hundre år etterpå kan identifisere en mannlig "rot" blant birkarlene i Finland er derfor ikke så merkelig. Forøvrig: Hvis det skulle vise seg at det ikke var samiske famlier som fulgte villrereintrekk i Finnmark på 1500 tallet: Siden reinens forflytninger i løpet av et år kan være opp til 5000 km er det potensiale for store endringer. Det er nokså naturlig at nomader blir påvirket av klimaendringer, og av press fra bofaste, andre nomader, krigstilstander etc.. Konflikter mellom bofaste og nomader i Finnmark er av eldre dato enn 1700-tallet. Den lille istid varte fra ca. 1500 til ca. 1850 https://no.wikipedia.org/wiki/Den_lille_istid For meg høres det logisk ut at reinens vandring ble påvirket av den lille istid - men det betyr ikke at ingen av nomadenes forfedre fulgte de samme rutene hundre år før det igjen... og det betyr ikke at ingen samiske nomader migrerte gjennom Finnmark før 1700-tallet. Migrasjonsrutene kan ha vært midlertidig endret på grunn av klima på 1500-tallet, mens press fra omgivelsene kan ha styrt migrasjonen nordover igjen. Det er mye jeg ikke vet, og jeg vet heller ikke om det har vært undersøkt.