Toppliste

Begick sjelfmord Efterlemnar 4 barn Theodor, Charles, Oscar och Mrs. Zetterstrøm?? Orsaken uppgiftes vara hoppløst lidande på grund af en misslyckad operation før ett långvarigt dubbeltbrock.

Jeg ser det er oppgitt 1 tønne = 4 mæler i Vinje og omegn på 1500-tallet, men utpå 1600-tallet oppfatter jeg at 1 tønne = 6 mæler også der. Se f.eks. unionsskatten til mikkelsmesse 1639 for Telemark, hvor det er "Bereignet" 6 mæler pr. tønne: https://www.digitalarkivet.no/rk20080807610567 Da blir det ikke så dumt å snakke om "1/2 tønne og 1 mæle", "1 tønne og 2 mæler" eller "3 tønner og 4 mæler". Brøknotasjon var ikke så vanlig; 1/2 ble vanligvis notert som en gjennomstreket j, men tilsvarende notasjon for 1/3 og 2/3 kan jeg ikke huske å ha sett.

Norsk historisk leksikon Kornmål: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Kornmål Mæle: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Mæle

Ellert konfirmert i 1822. Foreldre Anders Elertsen og Marthe Johannesdtr Sogn og Fjordane fylke, Gulen (Eivindvik), Husøy, Brekke i Gulen (Eivindvik), Ministerialbok nr. A 18 (1816-1825), Konfirmerte 1822, Side 263 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070305350033 Kan det være foreldrene som blir viet i 12 juni 1800 Anders Elertsen Bacche og Massi Johannesdt Nista Sogn og Fjordane fylke, Dale, Holmedal, Guddal i Fjaler (Ytre Holmedal), Ministerialbok nr. A 3 (1799-1814), Kronologisk liste 1800, Side 22 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070507640318 Anders Elertsen i ft 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058401000166

Dei to første kapitla i denne slektsboka tek føre seg Ole Antonsen Eide og opphavet hans: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060305012

Karen fikk et barn føre Nikoline. Det var Karl Reinhard Andersen født 26/5 1888 på Rikshospitalet død 31/8 1891. Faren var en Svenske tror jeg, med navn Jonas Andersen født i 1856. Kirkebøker: Oslo fylke, Gamlebyen (Oslo) i Oslo, Ministerialbok nr. 9 (1888-1909), Døde og begravede 1891, Side 54 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no). Nå har jeg "funnet ut" hvem Nikolai Nilsen er, tror jeg. Nikolai er en av fadderne til Nikoline. Under faddere der står det navnet oppgitt med hans kone. Kirkebøker: Oslo fylke, Gamlebyen (Oslo) i Oslo, Ministerialbok nr. 7 (1889-1899), Fødte og døpte 1892, Side 86 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Det kan jo være at Karen ikke var den skarpeste kniven i skuffen og Nikolai tok seg av henne og datteren etter han ble enkemann. Vi ser av alt du har funnet ut Grethe, at Karen tilsynelatende noen ganger er litt usikker på når hun er født.

Ole Antonsen fra Eide i Innvik virker å være den klart mest sannsynlige kandidaten, ettersom har er dokumentert i Bergen i 1804-1805. Han bor på Eide i 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058410003687 Det finnes ingen spor etter noen Ole Antonsen fra Bjugn i folketellingen i 1801. Det er en alternativ Ole Antonsen i Bergen i 1801 som bør vurderes. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390016364 Men han er sønn av Anton Pedersen og Karen Olsdatter døpt i Bergen 7.10.1789, og ser ikke ut til å ha noen tilknytning til Eide Nr 106 her Nykirken Sokneprestembete, SAB/A-77101/H/Haa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 77 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070416610465

Takk igjen, Even. Einersen, ja! Mine evner er fremdeles noe middelmaadige...

Forslag: 43 = ganskee Svag 53 – ser ut som Staal, men tror ikke jeg har støtt på det navnet før, i den tiden. 66 = Øren Gifte 2 = Torber Einersen 3 = middelmaadig 13 = Torber Einersen [igjen] Find Mvh

Gunvors konfirmasjon, nr 13 Jakob prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10850/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1924-1983, s. 44 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10041112010051

Jeg ser at Nikoline er registrert som både pleiedatter og sønnedatter i tellingen. Moren står som "fl" = losjerende, tilhører familien". Kan det tyde på at det er besteforeldrene som har overtatt omsorgen for Nikoline? Kan dette være farfaren og moren til Nikoline i FT1910 for Kristiania?? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392289862 Det ser ut til å stemme....: Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-85 (1910-1910), Dokumentside, Side 34783 https://media.digitalarkivet.no/view/113792/34783 Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-82 (1909-1909), Dokumentside, Side 32549 https://media.digitalarkivet.no/view/113791/32549

En stor milepel ble passert 2. mai, med publiseringen av Trondhjems 55 tusen innbyggere, hvilket utgjorde over 2% av Norges befolkning i 1920. https://www.digitalarkivet.no/source/74138 Kun de fire byene Bergen, Drammen og Oslo Trondhjem, hvilket utgjorde ca 14% av Norges folketall i 1920. https://www.digitalarkivet.no/content/868/folketellingen-1920---søking-og-status

Hei! Tenkte å spørre her: jeg har funnet en mengde gamle brev (mellom 1830-1860 ca) skrevet til sorenskriver Ove Malling Wettergreen. Brevene er tidligere forseglet og ser ut til å være dokumenter og brev som er i forhold Ove Malling Wettergreens virke som sorenskriver, det vil si at de kan være historisk interessante da de kan beskrive pantedokumenter og andre offisielle hendelser. Er dette sånt som historiske arkiv burde vite om? Eller få se?

Og y-testen mot Simon Jørgenson som eg nemnde i forrige innlegg er no på veg til analyse. Ikkje berre det - vi har også fått inn ein mt-test som viser seg å ende opp med kona hans, så her skal vi forhåpentlegvis kome tett inn på sanninga om familien.

Når eg legg ut noko på Geni håpar eg at nokon skal ha nytte av dette, og om eg skulle finne at nokon har brukt data som eg har skaffa fram tykkjer eg at dette er berre kjekt. (Dvs., det ville ikkje vere like kjekt dersom noko av det eg har lagt ut viser seg å vere feil, og dette blir spreidd for all verda). Dessutan har ein også mogelegheit til å rette på feil som andre har lagt ut eller som finst i bygdebøkene. På same måten må ein forvente at andre kan komme til å endre på ting som ein sjølv har lagt ut dersom noko skulle vere feil. Andre vil kanskje heller ha eit eige off-line slektsprogram på eigen PC der ein har full kontroll, slik at ingen kan gjere endringar eller dra nytte av/"stele" det ein har komme fram til. Og så har ein mellomløysinga, som er å bruke f. eks. TNG slik at ein har full kontroll, men likevel lar andre få sjå arbeidet ein har gjort (jf. innlegg #5). Så dette kan gjerast på mange måtar, avhengig av kva mål ein har.

Ein fordel med å jobbe med eit verdenstre er at ein når lenger enn om ein skulle ha lagt inn alt sjølv. Ein kan dra nytte av det andre ha gjort, og leggje til folk eller greiner langt ute i slekta eller som ein ikkje ein gong er i slekt til. Ulempa når mange kokkar rotar rundt i det same treet er sjølvsagt at ein ikkje kan vite kor mykje feil treet inneheld, og ein greier heller ikkje å følgje med på alt som blir gjort til ei kvar tid. Men samstundes har ein også mogelegheit for å rette feil dersom ein blir klar over dei, og det at mange følgjer med gjer at treet vert meir påliteleg enn eit tre som vert lagt ut f. eks. av ein gjennomsnittleg MyHeritage-brukar. Dersom eg finn ting som eg er sikker på er feil pleier eg å rette utan vidare, og dessutan leggje ut kjelder og/eller seie noko om kvifor det var feil. Er eg usikker kontaktar eg profiladministrator eller startar ein diskusjon, som også er ei mogelegheit. Slik kan ein faktisk bruke Geni til å spreie korrekt informasjon sjølv der bygdebokforfattarane har rota. Ei ulempe når ein prøver å drive seriøs slektsforsking er at ein ikkje kjem lenger enn det som er mogeleg ved hjelp av kjeldene som er tilgjengelege og eigen kunnskap. Når slektstreet går lenger bakover i tid må ein enten stole på at andre har hatt greie på det dei har drive med, eller sjå på denne delen av slektstreet som ein hypotese. Etter kvart som kjeldene vert færre vert nok diverre også det store treet prega av fleire feil og meir fantasi. For den delen av treet som går frå 1700-1800-talet og fram til i dag er nok verdenstreet til Geni stort sett til å stole på.

#4 Det er bare fint at denne diskusjonen dukker opp med (u)jevne mellomrom. Det kommer stadig nye brukere/slektsgranskere, så det er flott at denne informasjonen spres. Det var altså ikke ment som kritikk fra min side. Vil gjerne få frem at jeg ikke skrev at Geni er mer seriøs enn MyHeritage, jeg skrev at "Når det gjelder MyHeritage føler jeg at det er mer å rydde opp i enn på Geni." All feil informasjon blir liggende til evig tid på nett, ikke bare på Geni eller MyHeritage. Det er jo også mange andre trær på nett som er feil eller har mangler. Det dukker jo også opp feil i bygdebøker av og til - til og med på Digitalarkivet kan det skje noe kluss:) Jeg vet at det er mye feil på Geni. Men jeg vet også at det er mye rett. Jeg innrømmer at jeg blir litt irritert når Geni blir omtalt som et sted med bare tull og tøys. Mange, inkludert meg selv, har gjort en like god og nøyaktig jobb som hvilke som helst andre slektsgranskere. Jeg innrømmer også at jeg i begynnelsen tenkte "det kan gjøre senere" når det gjaldt å legge inn kilder - og at det var utrolig tåpelig gjort. I ettertid har jeg gjennomgått mange profiler og lagt inn info. Jeg blir glad hvis noen sier ifra hvis de ser jeg eier en profil og den mangler kildehenvisninger.