Toppliste

Martin som døde i 1882, se nr 21? Brandval prestekontor, SAH/PREST-034/H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 241 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070112610293

Du finner lysingsnotisen i Norsk Lysingsblad 18.11.1957, Abeiderbladet 19.11.1957 (fritt tilgjengelig) , Friheten 21.11.1957 (fritt tilgjengelig) og Morgenposten 19.11.1957

I skifteutloddingsprotokollen står det om Ole at han er fraverande, "men har efterladt Kone og Børn" Mellom-Gudbrandsdal sorenskriveri, SAH/TING-038/J/Jd/L0003: Skifteutlodningsprotokoll, 1868-1880, s. 63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10211303201065 Eg har lurt på om han kan ha utvandra til USA?

Moren til Ole - Rønnaug Larsdatter - døde 9. mai 1870. Hun døde etter mannen sin, og dermed kan det finnes nyttige arveopplysninger i forbindelse med hennes død. Her er hennes dødsfallsprotokoll: https://media.digitalarkivet.no/view/34544/34 Her står det "registrering avholdt". Det betyr at det trolig finnes flere opplysninger - kanskje også om arvinger (gjenlevende barn). 1870 er jo et interessant år i denne saken.

Foreldrenes vielse, øverst Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10882/F/Fc/L0009: Ministerialbok nr. III 9, 1922-1936, s. 206 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10041003160212

Det må jo være ham. Sønn av "Martin Pedersen"

Det er den avdøde ektemannens navn som er oppgitt

Det står Gaardbr. R. M. Fosmoen, det er vel denne Rudolf https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036406000259

Takker for alle bidrag så langt. Da har jeg gjort noen oppdateringer i artikkelen om Kirsebom-slekten - https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Kirsebom_(slekt) - mest om konsul Alfred Kirseboms gren. Mer kommer senere, bl.a. nederlandske lenker i kognatisk gren nr. 2. Men nå tar jeg en pause for i kveld! DTH

Dette ville jeg tatt med en klype salt. Hvem som helst kan legge inn opplysninger på MyHeritage (i sine egne slektstrær), og det florerer med feil. Jeg har også sett at noen oppgir 1927 som dødsår, men de blander nok med en annen Ole Paulsen. Dessverre er det mange som kopierer andres feil.

Utflyttet 2. feb 1865 Ole: https://www.digitalarkivet.no/view/289/hu00000000090725 Ane https://www.digitalarkivet.no/view/289/hu00000000090726 Randine https://www.digitalarkivet.no/view/289/hu00000000090727 Oppland fylke, Sør-Fron i Sør-Fron, Ministerialbok nr. 2 (1864-1880), Utflyttede 1865, Side 442 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070115650568

https://www.skislekt.no/Slektvev/KRAAKSTAD KIRKE.htm "I 1764 er det Ole Guttormsen Nordbø som eier kirken og han tar oppgaven mer alvorlig og holder kirken i forsvarlig stand i henhold til prost Hørbye". For ordens skyld: Kråkstad : en bygdebok. Bind II https://www.nb.no/items/60f0cc9fa4e0c756dc5235286ee021c2?page=39&searchText=guttormsen https://www.nb.no/items/60f0cc9fa4e0c756dc5235286ee021c2?page=59&searchText="ole guttormsen https://www.nb.no/items/60f0cc9fa4e0c756dc5235286ee021c2?page=93&searchText="ole guttormsen" https://www.nb.no/items/60f0cc9fa4e0c756dc5235286ee021c2?page=41&searchText=tomter Akershus fylke, Follo, Skifteprotokoll nr. 7 (1764-1774), Skifteprotokollside, Side 350b-351a https://media.digitalarkivet.no/view/23845/357 Slekt og Data 2008: https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?t=98243 https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?t=98244

"Kaang???der" Det er noko blekksøl her, men prikk og tødlar tyder på iy inne i blekksølet, så "Kaangriyder"

Tusen takk, Egil 🙂. Da har du funnet at dette ikke er "min" Sverre Granli. Flott !!!! Mvh Arne

Gift i Sandar - https://www.nb.no/search?q="granli, sverre"&mediatype=aviser&fromDate=19390101&toDate=19391231 Lysning, #7 - Vestfold fylke, Sandar i Sandar, Lysningsprotokoll nr. 6 (1932-1939), Lysninger 1939, Side 90, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051014030477 Sverre Granli f. 29.10.1912

Ingen kritikk av SAK i innleggene mine, jeg advarer bare brukere av avskriftene mot svakheter i transkripsjonen, svakheter som kan være av avgjørende betydning. For øvrig er jeg tilhenger av å tilgjengeliggjøre avskrifter selv om de ikke nødvendigvis er korrekturlest. Men da bør avskriftene ledsages av tydelige advarsler.

Det var kanskje feil Anne, dette er kanskje den rette?: https://www.digitalarkivet.no/pf01037083000959

Tusen hjertelig takk Even 😊 Da fikk jeg mer helhet i det 😄 «Nordre Deel» betyr antagelig at det har blitt tatt opp i Maanedsthinget for Nordre del i Jarlsberg. «Rævane(?) Thingsted» er antagelig Rævaae Thingsted, som lå på Rævaae Gaard i Sande 😊 Da vil jeg anta at jeg kan finne selve skifte ført i en protokoll for Rævaae [Revaae] (om den fortsatt finnes) Ordet «Stervbo» måtte jeg slå opp i ordboka 😊 Og forstår nå at det er det samme som dødsbo 😊 Igjen tusen takk 😊

eit døme er søket her: (kopi av lenkja dersom ho ikkje kjem med i siteringa:) https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&seriestitle="norsk lovtidend" Ho gjev treff for 1974 og utetter. Endrar du tidsskriftnamn til "norsk lovtidende" (legg til e), får du treff frå 1877 til 1973.

Jeg har en mistanke om at mange av forfatterens innlegg var i Tidsskriftet "NU" som utkom fra 1895 (hver tirsdag). Er disse skannet og tilgjengelig? Et alternativ er en avis i Drammen, da jeg har funnet utklipp som er fra"Drammen, mandag 25. september 1911", men hvor avisens navn er klippet bort. Senere er også Buskerud Blad brukt.

Arkivverket arbeider stadig med å videreutvikle våre brukertjenester. Tilbud om digital tilgjengeliggjøring på forespørsel er justert slik at vi nå prioriterer å bruke vår skanningskapasitet på å skanne og tilgjengeliggjøre større arkivserier som er hyppig i bruk. Vi har dermed gått bort ifra å bruke vår skanningskapasitet på å skanne mindre bestillinger på en protokoll/arkivboks eller flere når det er enkeltopplysninger man egentlig ønsker. Mindre omfattende forespørsler om kopibestilling angående enkeltopplysninger i spesifiserte arkivstykker (med arkivreferanse) kan gjøres via tjenesten bestill opplysninger fra arkivene. Slike forespørsler behandles i tråd med Arkivverket sin serviceerklæring.  Når det gjelder åpningstidene på lesesalene, er dette et resultat av prioriteringene mellom saksbehandling og lesesalsbetjening. Vi har begrensede personalressurser til disposisjon, og må disponere disse på best mulig måte. Vi har i tillegg testet ut et tilbud om å søke om utvidet tilgang til lesesalene, dersom det er behov for tilgang som ikke kan møtes på annet vis enn fysisk tilgang til arkivmaterialet ut over de ordinære åpningstidene. Dette siste tilbudet er under evaluering og det vil bli informert om fremtidig tilbud over sommeren. Også dette tilbudet vurderes opp mot vår serviceerklæring og den til enhver tid rådende bemanningssituasjon ved hver lesesal. Skanning som betalingstjeneste har vært drøftet, men vi har så langt ikke gått for dette. Innspillet tas med videre i videreutviklingen av tilbudene våre, så vi takker for det!

Da har du søsteren Elisabeth Jakobine her. Stadsarchief Rotterdam | Zoeken op personen

Om avskrifter: Vi i Statsarkivet i Kristiansand har gjennom årene fått diverse avskrifter som privatpersoner har foretatt av originalkilder som oppbevares her i huset. Da har man vurdert det slik at det er bedre å la avskriftene være tilgjengelige for publikum enn å pakke dem bort eller takke nei til dem. I avskriftene av de eldste tingbøkene for Lister len står det at arbeidet er utført av «A. Haaland». Det er ikke statsarkivet som har skrevet av. Dessuten står det «Ikke konferert». Det betyr at statsarkivet ikke har korrekturlest og dermed heller ikke går god for kvaliteten. Når noen trenger å vite bokstavrett hva som står i en originalkilde, bør man selvsagt aldri stole hundre prosent på en avskrift som ikke er korrekturlest av en annen og kyndig person, men i stedet granske originalen. Avskrifter som ikke er korrekturlest, er ofte langt på vei til å stole på, og kan være nyttige for dem som er på jakt etter et tema. For øvrig er det alltid prisverdig når noen påtar seg å korrekturlese og gjøre korrekturen kjent for andre.

Er dette kona hans Anne Olsdatter "Træsteløkken" (feil avskrift for Præsteløkken) i 1891? https://www.digitalarkivet.no/pf01052758001201 RA, Folketelling 1891 for 0519 Sør-Fron herred, 1891, s. 1542 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061011098562 Ho er her oppført som gift.

Supert, suverent! Takker så mye. Spesielt til Dag som måtte bruke tid på å forklare meg alle søkedetaljer.

Du vil jo finne noe av dette ved søk i Nettbiblioteket (nb.no)? I tillegg til boken om underofficerer vil jo steder han ble beordret til bli annonsert i media. Men du vil kanskje ha detaljer utover det? DTH

Via nb. https://www.nb.no/search?mediatype=aviser Bruk filtrering - kryss av for avis og tidsperiode og bruk søkefeltet til navn. DTH

Her er lysningen som binder disse sporene sammen. Ektemannens etternavn er samme som Berit Reiduns ved hennes begravelse

Arbeiderbladet 11.06.1930 https://www.nb.no/items/c659c1c13d65d5078eb3c38b13e45806?page=9&searchText="rolf ferdinand olsen" Foreldrenes vielse 28.06.1930 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004540613 Navnebevilling Norsk Lysingsblad

"JNo 538/85", (journal number) usually refers to the number of a document (typically a letter) received by the office/official keeping the protocol (i.e. Tønsberg innrulleringskontor). Presumably transferred to Kongsberg State Archive. The 4ht last column is "Rømt i Newyork" (escaped in N.Y). A first guess is that the document is a letter either from the captain/shipping company, or from the consulate, about the escape.

Dette er muligens farens dødsannonse fra Arbeiderbladet 6.3.1973

Jeg finner også mange innklistrede avisutklipp av samme forfatter, dessverre uten dato og uten at de fremgår hvilken publikasjon. Jeg scanner en av disse artikler og vedlegger og håper på forslag til hvor dette er publisert. Og kanskje om dette er originalt eller kopi av noe?

Det spørs om ikkje redaktøren må tipse nb.no om at feilregistreringa, kombinert med søkjesystemet deira, gjer at brukarane ikkje finn årgangane 1934-74

Her er en stor tråd fra 2012: På side 8 står det vel noe om "dine folk". Bergen fylke, Bergen, Sollieds skifteavskrifter, Annen kilde nr. 10.2 (1740-1759), Protokollside, Side 521 https://media.digitalarkivet.no/view/67587/238 Jan Mathias, 1747 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006206693

Det finnes en rekke militære arkiver ved Statsarkivet i Trondheim, og som ditt utsnitt viser, har Olav Nyberg allerede vært der og undersøkt de såkalte militære rullene for å finne vedkommende. Derfor kan det være en fordel å kontakte Olav Nyberg for å høre hva hans undersøkelser har resultert i, ut over det som er nevnt i utsnittet. Kataloger over de militære arkivene finnes på http://www.arkivportalen.no, men man bør vite hvilken militær avdeling vedkommende hørte til før man begynner å lete i dem. Arkivstykkene kan bestilles til bruk på lesesalen ved Statsarkivet i Trondheim. Hvis du trenger hjelp til slektsgranskning anbefaler vi at du benytter deg av vårt debattforum, der er det mange som har god erfaring med undersøkelser i militære arkiver. Veiledninger for deg som vil komme i gang med slektsgranskning er tilgjengelige her. Vi viser ellers til Arkivverkets tjenestepolitikk for informasjon om hva Arkivverket kan hjelpe deg med.

Velbørdige Berendt Orning till Orning- gaard hans Angiffuelse [...] saaledis, Min Moder Catrina Mo- uat en høybedagen Vidue och nu ey kand kare Sig af steden? Vden tuende hende schall løffte och hielpe, baade i Seng och al Ting 2 Rsr. Dernest mig med min kon- ne Sidzele Juell och 3de børn som icke ennu ere 12 aar gammell, och en [neste side] Daatter Else Ellisabet Or- ning, som er offuer 12 aar sampt en Student Nafn- lig Mogens Ollufsen, sampt- lig Fire paakommer er 8 Rsr. For Gaardens Ringhed hol- dis ickon en dreng Ved Nafn Erick Oelsen 2 Rsr. 3de Piger Marite Olofsdat- ter 2 Rsr. Ingeborig Knudzdater 2 Rsr. Marrie Knudzdatter 2 Rsr.

På høyre side i margen, under overskiftet "Karakterer", står opplysninger om hva han tjente mens han satt inne. Jeg vet ikke hvordan man lager tabeller her inne, hvis det i det hele tatter mulig, så jeg tar med flere overskifter enn det faktisk står, nedenfor Arbeidspenge. "1887 Fortj. Sept. 9: 8 16: 36 23: 46 30: 39 Oct. 7: 29 14: 35 21: 65 28: 38 " I kolonnen bortenfor: "1887 15/10 221" Etter dette kommer flere opplysninger om hvordan han tjente pengene. Botsfengselet hadde et 'klassesystem' som bestemte hvilke privilegier fangene hadde. Hvis de oppførte seg pent (tilstrekkelig underdanig og arbeidsomt) ble de flyttet opp en klasse og/eller fikk blant annet bedre betalt for arbeidet. Hvis du kikker på hva andre fikk for arbeidet ser du at August Severin fikk høyere pris for arbeid pr. dag enn minstenivået innenfor en klasse. Hvis de ikke oppførte seg som forventet kunne de settes ned en klasse. De arbeidet 6 dager i uken, men ikke på helligdager. "Arbeidspenge ...[Forb?] 1887 Novbr 19 Klasse 2 Antal Dage 10 á Pris 4 Kr 0 Øre 40 Kr 0 Øre 59 Dcbr 2 Klasse 2 Antal Dage 26 á Pris 4 Kr 1 Øre 04 Kr 0 Øre 76 1888 Janur Klasse 2 Antal Dage 26 á Pris 4 Kr 1 Øre 04 Kr 0 Øre 40 Febr Klasse 2 Antall Dage 25 á Pris 4 Kr 1 Øre 00 Kr 0 Øre 48 Marts Klasse 2 Antall Dage 14 á Pris 4 Kr 0 Øre 56 Marts 17 Klasse 3 Antall Dage 11 á Pris 7 Kr 0 Øre 77 Kr 0 Øre 68 April Klasse 3 Antall Dage 23 á Pris 7 Kr 1 Øre 61 Kr 0 Øre 54 Mai Klasse 3 Antall Dage 25 á Pris 7 Kr 1 Øre 75 Kr 0 Øre 71 Juni Klasse 3 Antall Dage 26 á Pris 8 Kr 2 Øre 08 Juli Klasse 3 Antall Dage 5 á Pris 8 Kr 0 Øre 40 Kr 10.65 " Håper dette gir deg et bedre bilde av mannen.

Jeg sliter mer med denne skriften (og muligens rettskrivningen), så tolkningen er basert på nokså mye gjetning fra min side: "Var hjemme til sin Confimation, da han kom t... [tesøs? tisøs? Betydning 'til søs'?]. For s..[sa? Betydning 'saa'?] 1871-1883 som Matros og Kok. Blev gift 1878. Lever[?] ...[?] med[?] Riggerarbeide. Efter endt Straf ...[?] han hjem til Xsand. Det er ...[?], som har gjort ham te[? Betydning til?] Tyv, siger han. Er ikke drikfældig, siger han. ... ... Koier, spikked Heste, og gjort 2 store ..., samt ...[?] Börstearbeider. Var[?] i 3 ...[?] og havde[?] 1.5 ...[?] Tobak". Uden Tob...[?] har han ...[?] ... [?] ...[?] ...[?] ved[?] Indkomst[?] og Løsladelse: 2.5/2.5 for Læsing[?], 3.5/2.5 for Christendomskundskab, 3/2.5 for Skriving Har jævnt[?] correspondert med Konen. ...[?]...[?] R... [Reise?] hjem te[? Betydning 'til'?] Xsand. Meget ordetlig, flittig og villig Fange. ...[?] ...[?] ...[?] Stod[?] paa[?] F...[?] ...[?]. Da han ikke er fordrukken[?], begriber [?] jeg ikke, hvorfor han ikke ...[?] ...[?] holde sig, og det saa meget mindre som han er glad i Guds Ord. Men jeg tør ikke stole paa ham. Det er noget vegt ved ham." Det var dagens øvelse. Det er fortsatt litt som gjenstår: noen få setninger, og regnskap for hva han tjente undervegs.

.... døbt 10 Septbr ... det står vel "Thamine" her (om mora) fimationsforberedelsene, ... Forklaring født i Christiansand, confir- meret sammesteds 1871. .... Aanensen. ... (Rigger) [det er nok r og ikkje d, jf. "med"] Hjemsted Xsand [Christiansand].

Skrift i margen på venstre side: "Løsladt d. 7. juli 1888 Billet til Chrsand [forkortelse for Christiansand] 9.75 ...[?] 2. Dag 2.40 ... ... ...[?] ....[?] Chrsand 11.65 Kr. 23.80 Fin i Bekledning: Jakke, Bukse[] og Vest af Vadmel Hue købt[?], Saaler og Flikker." Høyre side: "Faderen død 1877, Moderen bor som Enke i ...[Xsand? Forkortelse for Christiansand?] 5 Søskend: Johan Martin (40 Aar), er paa Toldboden i ...[Xsand?], Regine Cecilia (37 Aar), er gift ...[?] med ...[?]Tønnesen, Emil Theodor (31 Aar) er hjemme ...[?] Moderen, og kjører for L...[?], Bernhard (29 Aar) er Tømmermand[?] paa stads Bryggeri[?], Ole Theodor (22 Aar) ... ...[?] ved Eyd ... [?]. Ingen af Slegten straffet. Angjeldende har ellers[?] oppholdt sig i Xsand [?]" Det står mer, men dt rekker jeg ikke å se på i dag.

Her kommer det øverste: "August Severin Berntsen er ifølge Præsteattest født 23 August døbt Sept...[? September] 1854 Forældre: Garver Martin Bærent og (Hustru[?]) Inger Thomine[Familien i 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210012135 Farens navn er Martin Bernhart Berentsen her]. I 1870 blev han bortvist fra Con- firmationforberedelsen[?], da han ikke var flittig. Efter egen Forklaring Christiansand[?], confir- mert ...[?] 1871, Gift med Severine[?] Elisabeth A...[ved barnas dåp står det Amundsen eller Omundsen, se fl eks. Bertha Mathilde https://www.digitalarkivet.no/kb20060104040030]. 4[?] Børn. Arbeidsmand (Rigger[Det kan se ut som om siste bokstav er 'd' ikke 'r'?]) ...[?] ...[?] Hvis ingen andre tar tak i resten i mellomtiden skal jeg set på det etter middag.

Olivia Henriette Knutsen er min oldemor. Jeg har hele slektstreet mvh Grethe Hellum

Da ble det en liten historie ut av dette også, Ann-Mary - takket være deg: https://www.facebook.com/helge.berntsen.9/posts/10207348634058029 Underlig at jeg ikke finner noen av dødsfallene til Elling Olavus og hans søsken.. Forstår at lenken ikke fungerer, så jeg tar med teksten min her: Enkelte Sandøyfolk og familier går i glemmeboken uten at de får den oppmerksomheten som de fortjener, og i noen tilfeller skyldes dette feilaktige registreringer av navn og datoer i sentrale kilder. Takket være en energisk slektsforskerkollega, Ann-Mary Engum, kan jeg nå gi et bedre bilde av en av disse familiene. Enkelte kjenner sikkert historien om Hans Petter Pettersen og Arendalsgruppen, men hvem Hans Petters forfedre var har vært ukjent for meg. Vi skal til Losodden på Hauketangen, stedet hvor den antagelig oppdiktede forræderen fra Lyngørslaget skal ha druknet seg etter å ha loset "Dictator" gjennom ukjente og smale farvann fra Sandøya til Lyngør. Losen dukker opp av sjøen ved hver fullmåne, her illustrert av Sandøykunstneren Ellen Lobb. Der bodde losen Peder Pettersen (1822-1906), med sin kone fra Østegården, Ane Ellingsdatter (1830-1913). De giftet seg på Dypvåg i 1857, og fikk 6 barn sammen. Peder var skipper, los og fisker, bosatt på Losodden på Hauketangen (b.nr. 93), nedenfor den kjente loshytta, en eiendom som Peder overtok etter sin far. I 1865 er Peder oppført som husmann med jord, så det nåværende huset på Losodden ble trolig bygd kort tid etter dette, mens det gamle huset på Odden skal ha blitt revet omkring år 1900. I 1865 hadde Peder og Ane hans mor og hans ugifte søster Ane Marie boende hos seg. Peder døde av alderdomssvakhet. Huset på Losodden ble overtatt av familien Paulsen i 1970, og Mads Paulsen og hans familie er nåværende eiere. I 1910 bodde Ane som enke på Hauketangen, med den ugifte sønnen Lars Peder hjemmeværende, og tjenestepiken Kristine Jensdatter fra Østegården. Ane livnærte seg av lospensjon, og understøttelse av Lars. Hun døde av alderdomssvakhet, da bosatt hos datteren Hedevig og hennes ektemann Aasul Andreas Salvesen på Kråkevåg. Peder og Anes 6 barn var nevnte Hedevig og Lars Andreas, Lars tvillingbror Aksel Andreas, Petter, Emil og Elling Olavus. Aksel Andreas var los som sin far, men det er sistnevnte Elling vi skal se nærmere på. Elling Olavus ble født på Sandøya i 1864, og i 1905 giftet han seg i Barbu med Charlotte Henriette Amalie Henriksen, født i Barbu i 1884. De fikk 2 barn sammen, Hans Petter, født på Sandøya i 1906, og Annie Emilie (Minni), født i Arendal i 1908. Elling Olavus var også los, som sin far, bosatt hos sine foreldre på Hauketangen i år 1900. Han bosatte seg senere i Arendal, der han var los med egen skøyte kalt "Minde", trolig oppkalt til minne om hans bror Aksel, som døde i ung alder. Aksel var gift med Marie Henriette Binder fra Mandal, og deres etterkommere har fremdeles tilknytning til Sandøya. I 1925 hadde Elling Olavus og hans familie flyttet til Arendal, bosatt i Blødekjær nr. 134c. Datteren Annie Emilie giftet seg med fiskehandler Gustav Pedersen i Arendal, men det er hennes bror Hans Petter som er hovedpersonen i dag. Hans Petter var hovedrevisor i Arendal kommune, og han var Arbeiderpartiets leder i bystyret da krigen brøt ut. Han var en av de 3 som organiserte den første motstandsgruppen i Arendal, den såkalte ”Arendalsgruppen” som ble etablert den 13. april 1940, med lokaler i Torvet nr. 8. Formålet var å hjelpe de kjempende styrkene som løytnant Thor O. Hannevig ledet i Vinje i Telemark. Hans Petter ble dømt til døden 2 ganger for sin virksomhet, etter først å ha sittet fengslet i Møllergata 19 i Oslo. Han var blant de 32 medlemmene av gruppen som ble sendt til Tyskland den 17/2-1942, bl.a. sammen med John Herman Carl fra Hauketangen, hvorav 5 fikk dødsdommer avsagt den 24/3-1942. Dødsdommene ble omgjort den 10/7-1742 av Adolf Hitler personlig, til 10 års tukthusarbeid, og Hans Petter døde i tukthuset i Fuhlsbüttel bare 2 måneder senere, 36 år gammel. En person som fortjener å bli minnet !