Toppliste

Hei Gjeldende for Konfirmerte i 1846. Her er de konfirmerte 19. April 1846 merket med konfirmerte i 1836. Går du inn på konfirmerte i 1846 og blar deg bakover finner du konfirmerte 19. April 1846. Om der er flere feilmerkinger i boken vet jeg ikke, altså det har jeg ikke sjekket. Arkiv og arkivdel SAB-A-76101: Korskirken sokneprestembete Serie og underserie(r) H: Kyrkjelege handlingar Haa: Kyrkjebøker Stykke/mappe L0067: Mini A2 residerende kapellan Kildetype Residerende kapellans bok Protokollnr./tidsrom nr. A 2 /1844 - 1854 https://www.digitalarkivet.no/kb20061122020321 Mvh Mathias Beyer

Nåja ... "For å tilpassa materialet til søking vil det nokre gongar vera føremålstenleg å konstruera opplysningar ut frå samanhengen i den kjelda ein registrerer." Det er ikkje mine ord, men klipt frå "KYRRE - Standard for dataregistrering av kyrkjebøker i Noreg", Digitalarkivet 2005. (nedst s. 16) Vidare, s.17 "Namn som ikkje er eksplisitt oppgjeve, men som likevel går fram av konteksten, bør i mange tilfelle registrerast." s. 25: "I kyrkjebøker som er eldre enn dei trykte skjemaa, er hovudregelen at gardsnamnet skal registrerast i bustadfeltet dersom namnet viser til ein gard, bruk eller ein plass i prestegjeldet, dersom det ikkje kjem klart fram at vedkomande ikkje budde der." Dette siste er ikkje berre "konstruksjon", men ein instruks om å drive historieforfalsking. Har DA tenkt å feie for eiga dør?

Supert. Mange takk gamle venn. Mulig det ble sendt litt kobber til onkelen da som ballast 😀 Mvh Ivar

Født dåp: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0013443_00217#?xywh=274%2C1013%2C2422%2C1190&cv=216&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!A0013443%2Frange%2Fr1-1-6 Husförhörslängder 1891-1895: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0032227_00299#?xywh=-312%2C3440%2C5680%2C2408&cv=298 Församlingsböcker 1896-1908: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00205551_00087#?xywh=-935%2C1665%2C4508%2C1911&cv=86 1906-1923: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00205553_00443#?xywh=-312%2C698%2C4530%2C1920&cv=442 Der står han er i Bergen 1912.

Takker for forslag, Lars. Denne kandidaten så ut til å kunne være en kandidat, før Dag kom med motforestillinger. Hadde tidligere ikke tenkt over å kryssjekke referansene mot jevnførelsesregistrene, så det var nyttig. Navnerekken til Ågots barn passer faktisk svært godt etter «navneregelen», nesten plettfritt. Men samtidig dukker det opp noen forundringer. Har hatt kjennskap til frøken Haukås tidligere, men avfeide henne som kandidat noen år tidligere. Dersom dette var «vår» Ågot, ville hun vært bare 18 ved vielse og 19 ved første barnefødsel. Ikke eksepsjonelt i seg selv – men hvorfor ble hun i så fall konsekvent oppgitt som mye eldre? Ved vielsen står hun som 25 (noe presten burde merket seg), og ved dødsfallet er hun estimert født 1788, altså rundt 10 år tidligere. De fleste andre indikasjoner, som faddere, peker mot et opphav i Dal.

Meget bra oppsummert. Jeg har selv for en tid siden fått en fil med konfirmerte tilbake med beskjed om at jeg måtte fjerne alle konstruerte patronymer. Saken var at ved bytte til ny prest så droppet den nye presten å skrive inn etternavn på konfirmantene. Jeg sjekket så med klokkerens bok og la inn alle manglende patronymer med en stjerne der patronymet også var skrevet inn i klokkerens bok. Skulle det være feil her så måtte også klokkeren ha gjort feil. Når det gjelder bruk av ei stjerne for å angi at opplysningen er generert, så er vel dette noe de fleste er vant til all den stund svært mange årstall er generert ut fra alder. Jeg mener at det viktigste er å få så mange som mulig til å delta i dugnaden med å korrekturlese og komplettere AMF-filene da det der er svært mye mangler og feil. Om noen da har lagt inn et generert patronym eller skrevet helt ut en forkortelse, for å øke lesbarheten og lette søkingen, så mener jeg at det bør være OK. Transkripsjonen er fortsatt kildetro selv om den ikke er bokstavtro.

Å hente inn opplysningar frå andre kjelder eller å endre skrivemåte frå originalkjelda er heilt andre saker. I dette tilfellet står det svart på kvitt i kjelda at dette er søner. Då meiner eg at det må vere greit å konstruere eit patronym slik at det blir mogeleg å søkje seg fram i databasen. Om det er slik at dette likevel ikkje er søner, så er dette ein feil i originalkjelda og ikkje i databasen. Avskrifta blir ikkje meir kjeldetru av å droppe konstruerte patronym, det einaste ein oppnår er å vanskelleggjere søking i databasen. Ein kan seie omtrent det same om konstruksjon av førenamn i manntalet 1701 for Sunnmøre, jf. @Ivar S. Ertesvåg sine innlegg ovanfor. Konstruerte førenamn gjer ikkje databasen mindre kjeldetru, men fjerning av desse vil gjere det umogeleg å søkje i databasen. Ja, kvar skal ein setje grensa? Om det ikkje skal vere mogeleg å konstruere opplysningar for å få dei til å passe inn i eit standard søkjeskjema, ja så har ein definitivt sett grensa på feil stad. Løysinga må heller vere at ein lenkar saman databasane med skanna bilete, slik det allereie er gjort med desse manntala. Samt at ein prøver å opplyse i dei samanhengane ein kan om at stjerne betyr at opplysninga er konstruert, samt at alle transkripsjonar vil innehalde feil. Difor er det alltid lurt å sjekke originalkjelda, som er eitt enkelt museklikk unna. Originalkjelda vil ofte også innehalde opplysningar som ikkje er registrerte i databasen. Den viktigaste rolla til ein database i Digitalarkivet i 2025 er at den skal eit verktøy for å finne fram i originalkjelda, slik at ein slepp å sitje og bla frå perm til perm. I lys av kvaliteten på alle AMF-databasane blir ynsket om å fjerne konstruerte opplysningar i desse manntala ganske merkeleg.

Du kan jo forsøke å sende en henvendelse til Arkivverket (Statsborgerskap) - https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/statsborgerskap#!/form/0 Han er #4242 i registeret - https://www.digitalarkivet.no/db10101602170098 Du får kanskje til svar at du må på lesesalen selv - jmf. informasjon om Statsborgerskap - https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/bosted-flytting-og-skatt/statsborgerskap#!#block-body-3-0-1

Takk skal du ha; det skal være i orden nå: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/7139

Nei, han har muligens ikke meldt formell flytting fra Sverige. Men han var jo både bosatt og gift i Aker på den tiden, så antagelig bodde han her også. Jeg kommer dessverre ikke inn i svenske riksarkivet.

Ja, men kanskje ikke meldt offisiell flytting? Se #191 - Söderhamns kyrkoarkiv, In- och utflyttningslängder, SE/HLA/1010202/B/9 (1925-1939) - https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00205593_00026 Under särskilda anteckningar: "Kungl. Maj:ts tillstånd att utflytta 28/8 25"

Det står litt om folketellingene i Aker her: https://www.oslo.kommune.no/OBA/faktaark/f_folketellinger.asp Folketellingene 1917 og 1918 er altså delt inn i roder. Det er jo langt fra sikkert at Olaf/Olof oppholdt seg på Økern/Hovin også i 1917 og 1918 (sistnenvnte må gjennomgås på byarkivet, tellingen er ikke skannet), han kan jo ha kommet til Aker senere, men det er vel et forsøk verdt. Hvis du først sjekker adressebøkene så kommer du kanskje litt på vei? (Jeg besøkte Oslo byarkiv i slutten av forrige måned for å sjekke ft. 1918 mfl. og det gikk forholdsvis greit å finne frem, selv om huslisten jeg var ute etter befant seg i den fjerde pakken jeg gjennomgikk, det var ikke åpenbart verken for betjeningen eller meg om de jeg søkte etter befant seg på Ljan eller Nordstrand, så det ble litt leting.) DTH

Takk for svar, Egil. Men i 1925 hadde han jo vært i Oslo minst 5 år så han må jo ha kommet reist over før det (?) Til Dag: Jeg har forsøkt lete folketellingene for Aker, men det virker som om de bare inndelt på adresser og ikke alfabetisk. Men det er mulig jeg ikke helt har fattet systemet. Takk for tips om mulige etterkommere.

Datteren Liv Margrethe var gift to ganger, brukte pikenavnet da hun døde i 2001, dødsannonsen finner du blant annet i Dagsavisen. En sønn så langt jeg kan se. Tvillingsøsteren til Liv, Kari Synnøve, døde samme år som hun ble født, 1924. DTH

Sweden, Emigrants Registered in Church Books, 1783-1991 Name Olof Rudolf Herseth Gender Man (Male) Birth Date 1891 Departure Date 7 sep. 1925 (7 Sep 1925) Departure Place Gävleborg, Söderhamn Arrival Place Norge (Norway) Occupation or Relation Brädgårdsarbetare Notes Travels alone Original Page 415

Kanskje dette også er årsaken til at søk på brud i Histreg ikke fungerer som det skal (kombinasjonen vielse og brud gir treff på langt mer en tilsiktet, i motsetning til vielse og brudgom som filtrerer korrekt).

Hei Jeg ser at det finnes registrering for perioden før 1815 og etter 1815. Perioden etter 1815 har bildeID. Jeg antar derfor at du ønsker å sette inn bildeID og rette datofeil på registreringen før 1815. Dette er ikke noe problem. Disse registreringen er gjort av Arkivverket og du trenger ikke tenke på korrektur. Send en henvendelse via skjema her https://www.arkivverket.no/tjenester/henvendelser-til-digitalarkivet Skrive inn hvilke kirkebøker det gjelder + at det er snakk om å sette inn bildeID og rette datofeil på kirkebøkene for perioden før 1815.

Vi har laget en sak til våre utviklere med ønske om at de skal se på dette. Når dette vil bli gjort vet vi ikke. Jeg antar at dette pr i dag ikke vil bli høyt prioritert med tanke på mye annet de jobber med.

Jeg er enig i at vi nok har kommet nærmere et svar. Men det vi så langt har er kun indisier. Vi mangler fortsatt det endelige beviset. Det var derfor jeg stilte spørsmål om det kan finnes en kilde fra Stokke som nevner de to damene sammen. Men det skal vel godt gjøres siden de vel bodde i hvert sitt kirkesogn slik at f.eks. faddertjeneste for hverandre fremstår som mindre naturlig. Her er vi helt på linje! Jeg må advare mot å trekke oppkallingsreglene for langt. Ja, de kan ofte være et nyttig hjelpemiddel, men du hvor mange ganger jeg har vært borti at de ble avveket. Et godt eksempel på hvordan det kunne gå til er å lese i kallsboka for Flesberg. Der har en av bygdas sogneprester skrevet inn en liten epistel som går omtrent som så: Prestekona skulle være gudmor for sønnen til en av bygdas gårdbrukere, men da hun ved døpefonten ble spurt om hva barnet skulle hete, hadde hun glemt navnet. For å være sikker på ikke å gjøre noe alvorlig feil, svarte hun derfor Gullik – siden hun visste at barnefaren var en Gullikssønn! Så dermed ble det to Gullik’er i den ungeflokken! Jeg vil ikke se bort fra at noe lignende har skjedd også flere ganger. Og så må en ta høyde for at noen familier også ønsket å kalle opp andre enn sine nærmeste slektninger, f.eks. noen som betydde mye for dem eller hadde gjort dem tjenester – gjerne øvrighetspersoner. Jeg kjenner f.eks. et tilfelle der prestekona i nabobygda ble oppkalt med samtlige for- og etternavn uten at noen av foreldrene hadde noen som helst kjent forbindelse til henne – eller til nabobygda for den saks skyld. Resultatet ble ei husmannsjente med et svært så pretensiøst navn for sin stand og stilling! På Kongsberg er det flere eksempler på at farens arbeidssted ble oppkalt når han arbeidet i en gruve med kvinnenavn.

Mange takk, Magne! Jeg finner det som må være «dine» folk viet i Røyken 29/12 1778: Christopher Paals - Ministerialbok for Røyken prestegjeld 1731-1782 (0627P) - Digitalarkivet Røyken kirkebøker, AV/SAKO-A-241/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1731-1782, s. 221 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214610286 Og så døpte de barna Hans 29/8 1779, Ingeborg 17/12 1780, Hans 23/11 1783 og Ole 28/1 1787, alle i Røyken. Christopher Paulsen - Ministerialbok for Røyken prestegjeld 1731-1782 (0627P) - Digitalarkivet Christopher Paulsen - Ministerialbok for Røyken prestegjeld 1731-1782 (0627P) - Digitalarkivet Chrestopher Paulsen - Ministerialbok for Røyken prestegjeld 1782-1813 (0627P) - Digitalarkivet Chrestopher Poulsen - Ministerialbok for Røyken prestegjeld 1782-1813 (0627P) - Digitalarkivet Kristoffer skrives Gulle til etternavn ved vielsen og ved de to første dåpene. Og så er det nok ham jeg finner med samme bosted som fadder f.o.m. 1770. Så han var vel litt eldre enn oppgitt ved ft 1801, noe som også passer bedre med første giftermål så tidlig som i 1778. I 1783 er bostedet Ammerud og i 1787 Søndre Ski. I tillegg til de senere barna Magne har funnet av Kristoffer i 2. ekteskap, finner jeg også sønnen Andreas døpt 11/11 1797 på Bragernes. Og her er nok foreldrene hans: Paul Kristoffersen og Sibylla Pedersdatter: Sibylla Pedersdatter - Ministerialbok for Røyken prestegjeld 1731-1782 (0627P) - Digitalarkivet Hennes skifte viser at Gulle var plass under Vear og at nest eldste sønn het Kristoffer Paulsen, oppgitt til 18 år i 1766. Det er nok vår mann. Sebilla Pedersdatter - Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 5, 1760-1774 - Digitalarkivet Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, AV/SAKO-A-89/H/Hc/L0005: Skifteprotokoll, 1760-1774, s. 329b-330a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090119320345 Men den antatte morens skifte viser altså ingen datter med navn Goro e.l., så dette var nok et bomskudd i denne sammenhengen, Magne!

Ove, Amund (jeg har ham som Åmund) Eriksson Gåsum var halvbror av en av mine aner, så der har vi et slektskap! Og går vi enda en generasjon bakover, blir det enda flere forbindelser. Jeg har prøvd å se på barnedåpene til Anne K. Hovde i begge hennes ekteskap. (Jeg er for øvrig enig i dine betraktninger om hennes alder, Ove.) I 1. ekteskap med Povel Olsen Fosse finner jeg disse barna døpt på Kongsberg: 18/11 1747 Ole Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610344 3/1 1751 Goro Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 97 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610393 14/10 1753 Anna Dorthea Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 139 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610437 13/7 1755 Ivar Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 238 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610536 14/8 1756 Paulina Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1756-1768, s. 10 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610593 I tillegg vet vi at det også var én eldre datter, Marte, født før familien kom til Kongsberg. Av disse nevnes ikke Anna Dorthea og Ivar i farens skifte, og må ha dødd som små. Det var hele 25 dåper med far Lars Olsen på Kongsberg mellom 1759 og 1771, men jeg har ikke funnet andre med Lars O. Myre enn de tre vi kjenner fra før: 13/12 1760 Anna (kalt Anne Marie i farens skifte) Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1756-1768, s. 67 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610651 23/10 1763 Martha Maria og Anna Dorothea (tvillinger) Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1756-1768, s. 110 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610694 Disse funnene gjør det sannsynlig at Goro er medregnet i antall barn oppført under stefaren ved mt 1765 og mt 1771! Og så legger jeg merke at varianter av navnet Anne Dorthea går igjen i begge ekteskapene. Disse navneelementene må dermed ha vært ansett som viktige å ta vare på. En kan også gjette på at de kommer fra Anne K.s side. Jeg så også litt på fadderne de brukte, og da er det to kategorier som går igjen: naboer og kollegaer ved Sølvverket. Faddere som gikk igjen ved begge ekteskapene var bl.a. naboene Johannes Olsen (Former) for Pauline i 1756 og hans kone Anne Sjurs-/Syversdtr. Hole for Anna i 1760. De bodde også i Åslandsgt. og hadde bl.a. en familieforbindelse til Åsland-slekten som har gitt gata navn; dette byggefeltet ble reist midt på 1700-tallet på Åsland-familienes gamle løkke. Det som gjør Former-familien interessant i denne forbindelse er at de hadde to døtre som ble gift i Vestfold: 1. Anna Maria, dåp ikke funnet, konf. 1750 på Kongsberg, g. 1/10 1762 i Slagen m. Jakob Jakobsen Tive (f. ca. 1730). De bodde ved Vallø saltverk og har etterkommere. Hun var død før 1785 (trolig mellom 1776 og 1778 da det er en lakune i kirkeboka). Tive-slekten er opprinnelig svensk. Jeg kjenner den fra Konnerud, Eidsfoss og Kongsberg før den kom til Vallø. Dette er for øvrig en slekt der varianter av Sibille er kjent. Vielsen: Sem kirkebøker, AV/SAKO-A-5/F/Fb/L0001: Ministerialbok nr. II 1, 1702-1764, s. 21 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070425620218 2. Anne, døpt 21/3 1734 på Eiker, konfirmasjon ikke funnet på Kongsberg (NB!), g. 4/12 1758 i Stokke (NB!) m. Lars Kristoffersen Korsbrekke. Både ved vielsen og morens skifte bodde hun på Fossnes-eiet i Arnadal. Vielsen: Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1732-1770, s. 154 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610431 Henne i morens skifte i 1776: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000546481 Her har vi altså to nabojenter fra Kongsberg som begge ikke er å finne konfirmert på Kongsberg og begge tilsynelatende havner i Stokke. Tilfeldig? Kan det finnes en forbindelse mellom dem også der? I tilfelle øker sannsynligheten betydelig for at det er rett Goro som er funnet! Av navnene du, Ove, lurer på om kan komme fra Kongsberg finner vi varianter av Dorthe i den mulige morens begge ekteskap. Anne K. Hovdes far het Knut Jonsen, så vi. Så der har vi en mulig inngang til Jon. Lars kan være oppkalt etter Goros stefar. Og Goros mulige far var en Olssønn. Så Ole kan være oppkalt etter hans far. Vi er fortsatt ikke nærmere Sibille. Jeg kjenner navnet i flere varianter fra Kongsberg. Det var rett nok ikke blant de aller vanligste navnene, men direkte sjeldent var det ikke. Og jeg har ovenfor vist til en familie det det forekom med forbindelser både til Skoger og lenger sør i Vestfold. Ellers har jeg et inntrykk av at navnet særlig går igjen i verksslekter, som Tive-slekten er et typisk eksempel på. Magne, har Kristoffer Paulsen og/eller kona noen kjent forbindelse til Konnerud-verket? Ellers bør vi vel ikke helt se bort fra oppkalling etter noen som er viktige for familien uten å være i slekt?