Toppliste

https://www.digitalarkivet.no/kb20070603180164 På side 217 lnr. 22 Kreutz Ploug - hva kan hans stilling ha vært..... Studiosus Kreutz Ploug ... Sygehuset i Lejret Landværn H S S fra Næs Sogn

Jeg tror det er riktig. Opholdssted: Kongsvinger Festning, festningsslave? Studiosus [studerende] Landværn Mvh

Bare hyggelig! Og hvis de kildene du vil koble sammen ligger i hver sin arkfane, så må du laste inn siden på nytt (F5) før du får lagt den i personkurven. Ofte vil du ved søk få frem flere kilder for samme person. Da er det vanligvis enklere å slå dem sammen på søkesiden i stedet for å åpne dem i hver sin arkfane. Da kan du samtidig slå sammen partnere og foreldre om ønskelig.

Endelig kan jeg få tak på hva som skal til! Takk for at du tok deg tid! Jeg vil fra nå forstå Personkurven som en programbit som lever sitt liv i bakgrunnen, snedig det der. 😀

Jeg kan gi deg litt mer detaljert beskrivelse: 1. Åpne hovedprofil: https://histreg.no/index.php/person/pd00000022253728 2. Legg den i personkurv (logg inn først hvis du ikke er innlogget) 3. Kopier PFID som du vil legge til denne profilen: 4. Legg den inn i URL: 5. Trykk ENTER og den nye kilden kommer frem. Legg den inn i personkurven. 6. Åpne personkurven 7. Velg hvilken av kildene du ønsker som hovedforekomst. 8. Velg Lenk sammen.

Lister 11 (1682-1682): Fol 8b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200010 Stevning mot avdøde Åsulv («Ossu») på øvre Homme. Enka Guru Homme svarer for gjeld. Samme side sak om 4 1/2 engelsk i Grostøl hvor det refereres til flere dokumenter, bl.a fra 22. juni 1678. * * * * * Saken om øvre Kalleberg fortsetter i tingbok nr 11, fol 2b-3a (samt fol 17b-18b): https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200004 Jon Hansson Lentz' riksstevning mot Reier Gjemlestads arvinger og Hans Litland ang. deres kjøp på 1 hud og 8 1/2 engelsk i Kalleberg, hvor velb. Anders Friis vil vinne bøkselen. De innstevnede er rette odelsmenn til gården mens Jon Hansson omtales som en fremmed. Spørsmål om gården var lovbudt for kjøpet. Torkjell Gjemlestad og Hans Litland hevder at odelsgodset i Kalleberg ble lovbudt til neste frender før det ble solgt Jon Hansson. * * * * * Fol 14a-15a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200015 Under et saketing på Vigeland 23. mars 1682 fremlegger Per Andersson i Svinør på vegne av to umyndige barn — Bård Torgersson og Gunnhild Torgersdotter — en riksstevning mot Hellik Lone. Hellik, så vel som hans formann Børu Lone, som er deres farbror, bruker deres fars åsetesgods på 6 engelsk i Lone (i Sør-Audnedal). To menn vitner om at de var på Lone da det ble skiftet etter Torger Lone. Lensmannen Tore Hegbostad tilbød da Børu Lone å være ombudsmann for hans salige brors barn, men Børu avslo da han allerede hadde to ombud fra før av. Ombudet gikk da til barnas mor, da hun var en «vederheftig» kvinne. Hun beholdt ombudet i 14/15 år. Hellik Lone tilbyr seg å gjøre rett for barnas fastegods og hevder at han vil søke de 33 rdr 2 ort hos deres mor og stefar, som hans avdøde formann Børu Lone til dem har utgitt for samme gods, i i følge et brev datert 1669. Deres stefar og formynder Omund Skomrag var innstevnet for å forklare hvorfor barnas arv er gått til deres farbror. [PRC: Bård og Gunnhild nevnes under et skifte på Høyland i Spangereid i 1694. Gunnhild er da sønnekvinne til arvelateren Magnhild Larsdotter og hennes mann Sigmund [Håkonsson] og har med sin avdøde ektemann Lars [Sigmundsson] barna Sigmund, Gunnhild og Magnhild. Bård Torgersson Åsen opptrer da på vegne av de umyndige barna. Jf. SAK, Lister sskr., sk.prot. nr 6 (1693-1695), fol 48b]. * * * * * Fol. 18b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200020 2. mai 1682 er det målstevne på Netlandsneset [i Fjotland] for å dømme Aslak Håland og Kvinlogs eiere [i Fjotland], som vil ha Netlandsneset under seg, og Netlands eiere, som krever Håland eller Vdbiørschier under seg. Her framlegges det flere gamle brev, uten at alle er nevnt. (fol. 19a): Det fortelles at Quindeloegs goeds er kjøpt for mange år siden; de siste pengene er betalt av Tore Tosteensen Aar 1403. Siden har flere kjøp og arveskifter av Kvinlogs gods funnet sted, men (uten?) at Vdbiørschier er nevnt. Den andre siden (motparten), Netlandsmennene, legger i rette et kjøpebrev fra 1508 hvor Niels Jenszen avhender til Colben Gutormsen de to ødegårdene Netland og Risnes, samt stølen Vdbora i østerfieldet. Fra Niels Jenszens foreligger det også en kvittering fra 1541 for mottatt siste betaling av Gullef Colbensen. Betalingen var en laup smør og to elghuder. Netlandsmennene hevder at det omtvistede neset lå under samme gods, og at det siden har vært upåtalt. Sorenskriveren og retten beslutter i sin dom at Kolbein Guttormsson og hans arvinger etter Odelsbolkens 1. kapittel har flere gangers hevd på Netlandsneset, slik at Aslak Håland og Kvinlogs eiere ikke kan kreve eiendommen. På samme vis kan heller ikke Torkjell Netland og hans konsorter etter deres stevning kreve Håland eller Vdbiørsheia, som den også kalles, siden det også er etablert hevd her. De som møter i retten er Aslak Håland, Tomas og Helge Kvinlog og Lars Torgrimsson på sin fars vegne på den ene siden. På den andre siden Kolbein og Kjetil Risnes (Liknes i 1647, nå i Fjotland), Sigbjørn, Ommund eller Ånon, Torkjell og Jakob Netland, Per Aslaksson Røszestøel (Røssestøl i Gyland) på sin fars vegne, Mauritz Eftestøl (Liknes, nå i Fjotland),, Hans (fol. 19b): og Hallvord Giøszdal (trolig Josdal i Tonstad), Hallvord Øvrebø [trolig Øvrebø under Josdal] og Kolbein Homstøel [Homstøl i Tonstad/Sirdal, senere Fjotland]. De erklærer seg enige i dommen, som også kalles en kontrakt og semje, og går med på at den som bryter den skal båte 60 rdr. til Kongen, Fjotlands kirke og de fattige. Merknader (PRC): Årstallet 1508 er åpenbart feil, noe Per Seland har kommentert i AHÅ 1968, s 75. Nils Jensson, som en tid var fogd og bodde på Feda, figurerer i minst seks kilder mellom 1529 og 1576. Det er derfor grunn til å anta at 1508 skal være 1528 eller 1538. Det siste årstallet er mest sannsynlig siden det ligger tettest opp til kvitteringen han ga i 1541. Kjøper kan være død i 1541, men ikke nødvendigvis, selv om det åpenbart er hans sønn som får kvitteringen. * * * * * Fol 33a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200034 Birgitte Fasseland (i Sør-Audnedal) er innstevnet på tinget på Vigeland 3. juli 1682, anklaget for å ha slått Gammel Hujesson Fasseland fem eller seks slag på Fasseland. På Birgittes vegne møtte hennes svoger Gunnbjørn Fasseland som begjærte utsettelse til neste ting slik at hun kunne føre sine prov. Da saken gjenopptas på neste ting (fol 55a-b) bøtelegges hun. Fol 33a: En Asgjer Jørgensdotter Eigeland anklages samme dag for sitt tredje leiermål, nå med Tomas korporal. Forut for det var hun ektegift med en Ingebret, deretter først besovet av Rasmus Aslaksson, så av «Leo» Naisson. Asgjer representeres av sin ikke navngitte mor. Da saken gjenopptas 3.9 (fol 55b) møter Gunnbjørn Fasseland for sin søster Asgjer Jørgensdotter. Han spør tre vitner, Ånon Kristensson Geideland og Tore og Trond Hujesønner om ekteskapsløftet Tomas korporal ga Asgjer. Asgjer mener at hun på bakgrunn av dette løftet ikke kan straffes for det tredje leiermålet. Hun hevder dessuten at hun ved de to foregående leiermålene ble lovet ekteskap. Vitnene bekrefter at Tomas Evensson korporal i godtfolks nærvær under et gjestebud begjærte å få Asgjer til sin hustru. Nå er Tomas korporal bortreist. Asgjer får 6 rdr i bot og en trussel om recessens ytterste straff. Vedrørende Tomas, så lover retten at saken tas videre til hans rette forum. * * * * * Fol 33b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200035 Innstevnet det unge mannskap i Foss tinglag (alle angitt med patronym). Tilsvarende lister fra Eiken tinglag på fol 32a og Bergs tinglag fol 35a. I Foss tinglag nevnes Ola Ånonsson Åsen, Rasmus Bjørnsson Tjaum, Bård Mikkelsson Tjaum, Ola Naisson ytre Eigeland, Tomas Nilsson lille Opshus, Lars Ånonsson Rauberg, O(mun)d Naisson Syrdal, Lars Guttormsson Erseid, Ånon Guttormsson ibid., Søren Larsson Rødl(end), Didrik Persson Tryland, Ommund Svenningsson Hegland, rømt, Lars Nilsson Lysestøl, Torgi Kristensson Løland. * * * * * Fol 59a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200060 Magnhild Fleselands riksstevning vedrørende hennes anpart i øvre Bjerga («Berrie»), etter et skiftebrev datert 24. mai 1650, fremlagt hos hennes søstre Anne «trelschaar» feil for Fjellskår?) og Gunnhild Bjerga. Annes sønn Sigbjørn Bjerga påstår at Magnhild har inngitt seg i follaug hos hennes barn og ikke er myndig til å påtale saken før alle hennes barn, og særlig eldste bror (dvs hennes eldste sønn) Bjørn Markusson stevner. Gunnhild Bjergas mann Anders Gunnarsson angir at han har skriftlige bevis for at den påstevnede part er ettergitt. Saken utsettes til alle Magnhild Fleselands arvinger stevner. * * * * * Fol. 66b-68a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200068 Det er målstevne på Oure (Ore vestre og østre i Vanse) 6. nov. 1682. Ola Ore forteller at han har bodd på Ore 48 år. Han er gift med Dordi Kristensdatter, og hun forteller at hun er 80 år gammel og født på Ore. Hennes far er Kristen Ore, og hans far igjen er Søren Ore. Både Kristen og Søren har bodd på og brukt Ore (Kristen og Ola på østre Ore i 1647, Skm. 1647, s 105).

Vigsel? https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000202584 Og FT 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052284004233 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052284004234

HBR sier hun er fra Brudvik og Stamnes sogn. Klarer ikke å lese det her, ser mer ut som Stavnæs for meg? https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pf01074034071284

Kan noe se hva person nr 2 heter? Det er skrevet Johanne, men jeg føler der ikke er riktig. Finner ikke noe som heter Indredalen prestegjeld helller SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 59 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030790000059

Indre Holmedal ved vielsen: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008072407 , så her har de nok forkortet litt.

Grunnen til at jeg spør om "Sal", er at det kan bety Salangen. På denne tiden var Salangen, Lavangen Gratangen under Ibestad, derfor lurer jeg på om han gikk gjennom isen i Salangen, der han jo bodde

Født/dåp 10/6-1838 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000011291177 Erik Iversen 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196006081 3/7-1860 skipper Samsonsen på Coureer i Stavanger til England - av 20/2-1862 i Stavanger 20/9-1864 Seilmager på Kitti Floyd i Stavanger til Antwerpen - av 7/11-1864 i Stavanger

Historieboka byrjar kring 1800, og bygda og garden var nok busett lenge før det. Det ser ut til at boka er eit dugnadsprosjekt, og det var vel dette dei rakk over. Det vil seie at du må halde fram med dugnaden... Ingeborg er døypt i 1785, og dei har namnet "Frijgaarden". Det er mest nærliggande å leite etter vigsla (kyrkjeboka) og tinglysing av bygsel (tingboka). Begge delar må ha vore før 1785. Då var dei litt over 30 år, og dei kan ha vore gifte ei stund. Evt. kan det vere døypte born før Ingeborg (som var døde eller i teneste med andre i 1801). På den andre sida har familen kome til garden etter 1762, https://www.digitalarkivet.no/rk10051111301169

Hei, Signe Vel møtt i forumet! Kan nok dessverre ikke hjelpe deg med selve spørsmålet, men kan gi deg et tips slik at de røynde her inne lettere kan ‹komme på banen› (forhåpentligvis). Og det er rett og slett å legge ved lenker/kilder til de opplysningene du allerede har. Det vil (forhåpentligvis, igjen) forenkle jobben til eventuelle hjelpere. 🙂 Mvh

Du skrev at du bare hadde funnet dåpen til Ingeborg. Derfor la jeg inn dåpen til de barna jeg har klart å finne. Far står da som Baruch, og det samme i 1801. Litt ulike varianter av navnet Bardo. Peder og Elling som bygdeboka nevner, har ikke lokalisert.

"Chresten" ? (st som i "Ladsteden", siste linja) Det er alltids nokon som kan lese dette. Men det vil ta litt tid for den som skal gjere det. Det ville vere greit om du tenkjer over (og seier) om har bruk for heile teksten, eller kanskje berre namn på ein person som er nemnd. Når det er sagt... om du skal jobbe med slike dokument, må du nesten lære deg å lese dei sjølv. Det er sikkert nokon som har lest i dei før. Det kan også tenkjast at du er heldig og finn avskrifter. Men ofte vil ein granskar berre ha lest dokumentet sånn det er, og gjort eigne notat om det han/ho har bruk for. Elles: du rekk vel framleis å rette bort w-en i overskrifta (24 timar frå opphaveleg posting, trur eg).

Står det ikke Svenneby?

Tja, det må da vel nesten være Ant(t)on? Med en ekstra t tilføyd over? (Se nr. 7 Anna – også med ‹åpen› A) Mvh

Bare en liten skrivefeil, han het Clausen. Det ser ut som om skipet het Sauverain. https://www.nb.no/items/f24d31bfce5449bddf31ad8972f9fc45?page=1&searchText=Sauverain Jeg tror det kan være Jotun https://www.nb.no/items/d84fe2ff224ed1907ba4122e9895a086?page=1&searchText=Jotun

Jeg er ikke den rette til å tyde dette men jeg tror de rette ønsker å få en lenke til hvor dette er funnet før de uttaler seg.

Dette har du vel fra før, men legger det inn: Hilmar Pareli, 1905 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009532383 Nord-Trøndelag fylke, Nærøy i Nærøy, Ministerialbok nr. 784A12 (1900-1920), Fødte og døpte 1905, Side 27 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10081208010031 Aksel Antoni, 1907 Nord-Trøndelag fylke, Nærøy i Nærøy, Ministerialbok nr. 784A12 (1900-1920), Fødte og døpte 1908, Side 33 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10081208010037 Marie Anette, 1911 Nord-Trøndelag fylke, Nærøy i Nærøy, Ministerialbok nr. 784A12 (1900-1920), Fødte og døpte 1911, Side 42 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10081208010046 Her er enken med tre barn i FT1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074229001085

Takk for innspel, begge to. "Snavt" for moderne daglegspråk "dårleg" er mogeleg, men setningsbygningen blir noko klønete. Skrivaren, ein "vanleg" bondelensmann, klarar seg elles brukbart i så måte gjennom dokumentet. Om ein les "begive" som "oppgive", slutte, gje opp, gjev derimot "snart" meining. Og det kan mykje vel vera akkurat det som er skrive.

Hei, Beate Kan i hvert fall si at sognet i 1885 slutter på «næs». jfr. «Præstegjeld» i linjen over. Uten forslag til hva det kan være. Kirkeboksøket tillater ikke bruk av asterisk som ‹utelatelsestegn›. Får derfor ikke opp liste over kirkesogn som slutter/sluttet på nes/næs. Nå har jeg prøvd iherdig å finne familien i FT 1875. I og med de to eldste barna er født i Bergen rett før den tiden. Uten hell. Fant de to (tre, Ingebrigt er nok død før 1885?) eldste døpt i hhv. DK og SK. Der står mor som Johannesdatter. Men det har ikke hjulpet på -75-søket. Karine Marie https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007396189 Ingebrigh Olai https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000030497120 Ole Martin https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007647804 Fant også de øvrige barna, – mor til alle: Johannesdatter. Men som sagt, ikke hjelpsomt ift. FT 1875. Magert, men jeg er en elendig ‹leter› som prøver å forbedre meg. Via slikt som dette, f.eks. 🙂 Mvh

Tusen takk Even. Jeg har spekulert mye på snørelivet selv også... blir interessant om noen ser løsningen. Gotisk og skifter er gøy, men tar tid...😀

Ja, bruk av personkurv og familiekurv har blitt litt mer komplisert etter en omlegging av driften før sommeren. Trikset vil ofte være å friske opp fanene etter at noe har blitt lagt i kurvene. Hvis du prøver, så vil du se at knappene blir oppdatert på en ganske logisk måte. Jeg har det på gjøremålslista at jeg må lage en ny versjon av videoen som demonstrerer denne funksjonaliteten, for den som ligger i YouTube nå, stemmer ikke lenger med hvordan histreg.no fungerer. Beklager at det ikke har blitt gjort ennå.

Vielsen i 1903 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001911748 Folketelling 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052403001040 1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053137001353 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037497000941

Folketellingen i 1910 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036889001136

Når man trykker på "Vis familiemedlemmer" på søkesiden, vises nå også foreldre.

Gårdene som ble oppryddet i adelens skog var "Sanduaten" og "Stakeland", det vil si gårdene Austre Sandvatn (gnr. 64) og Stakkeland på heia (gnr. 66) i Kvinesdal.

Dette var en nøtt ... Jeg har ikke klart å finne ut hvor han bodde i 1900, men i 1903 bodde han nok i nærheten av Årstad. Da var han fadder i dåpen til nevøen Karl (nr 23): https://www.digitalarkivet.no/kb10081106273103