Toppliste

Det er ganske vanlig å gi litt mer kontekst rundt kilden til det spørsmål som stilles. Er det kanskje opplysninger som kan hjelpe å datere seglet, f.eks. på brev eller brevomslag. Hvor i landet er det funnet? Brevet det er snakk om, kjennes mottaker? Det er også vanlig å stille spørsmålet som Grethe stilte over, idet vi prøver å unngå ren gjettelek. Alt har en kontekst og det er spørsmålsstiller oppgave å bidra med alle kjente opplysninger helt uoppfordret. Vi er ikke tankelesere, så du bør nok yte litt mer innledningsvis, og heller takke for at folk spør i den hensikt å hjelpe deg å finne det svar du er ute etter. Mvh Are

Du tar opp en viktig problemstilling som dessverre også har en plagsom negativ effekt, og som derfor trenger en prinsipiell diskusjon. Jeg jobber bl.a. med en kommune som har stor dekning i HBR. Jeg ønsker derfor å sette meg i rollen som bruker av den aktuelle informasjonen i HBR for å kunne teste resultatet. Jeg har gjort dette jevnlig ila. det siste året og observerer et plagsomt problem. Det aktuelle test-scenariet er som følger: Jeg leser en historisk artikkel i kommunens lokalavis eller en post på Facebook fra den aktuelle kommunen, med omtale av en person som er født på 1800-tallet. Det første jeg gjør er å søke opp personen i HBR. Målet er å eventuelt kunne legge inn en omtale i "Biografi og merknader" eller legge inn en referanse på personsiden. Jeg starter med å søke etter personen med navnet som står artikkelen og med kommunenavnet. Plagsomt ofte får jeg 0 treff. Forbausende ofte er navnet som står artikkelen dessuten identisk med det som står på personsiden. Deretter benytter jeg oppsamlet erfaring og teft fra 5 år i HBR-prosjektet og får treff etter hvert. Det plagsomme er at jeg opptrer i rollen som en tilfeldig bruker av HBR og lykkes ikke uten å ha sort belte i HBR-søk. En slik effekt vil gjøre at den tilfeldige brukeren som treffer dette scenariet, vil nokså fort gi opp HBR som ubrukelig. Det er vel ikke meningen. Brukere som har behov for å søke på denne måten er vel sannsynligvis blant HBR sine viktigste kunder i framtiden. For øvrig bruker jeg følgende prinsipp når jeg legger inn et navn på personsiden. Jeg velger den navne-kombinasjonen fra kildene som jeg mener er det navnet som mest sannsynlig ble brukt på vedkommende da vedkommende døde. Det gjør at det er større sannsynlighet for at det er nettopp dette navnet som brukes i omtale av vedkommende i årene som følger. Om mulig ønsker jeg meg altså en endring av søkefunksjonen i HBR som (oppsjonelt?) også inkluderer navnet på personsiden som søkealternativ. Jeg kunne dessuten ha ønsket meg en søkefunksjon på søkeord i "Biografi og merknader", men skjønner at det kan være utfordrende på grunn av (sannsynligvis?) manglende indeksering.

Hei, Eili Eg er ein av dei mange etterkommarane av dette ekteparet. Eg hadde ein artikkel om saka i Firdaposten i sommar: https://www.firdaposten.no/drapet-pa-lars-palsson-skorpa/f/5-16-920261 Den ligg bak ein liten betalingsmur. Eg har ikkje hatt kontroll med illustrasjonane, og der er det litt tullball. Eg legg ved min versjon her. Drapshistorie.pdf

Grensesaken omhandler gården Lille Omland (gnr. 154) i Kvinesdal. Grensene mot nabogårdene Skjekkeland (gnr. 153), Baskår (gnr. 151), "Solberg" (Solbjørg, gnr. 169) og Eikebrokk (gnr. 168) blir oppgått. Gården Solbjørum (gnr. 152) kalles Rudlend eller Rullen i dagligtale og er også omtalt som Baskår-Rullen eller Solberg-Rullen. Det er en viss mulighet for at "Olle Rudlende" hørte til på den gården. Ifølge lensregnskapet for regnskapsåret 1614-15 bygslet "Oluff Trolle" en liten plass under Baskår "kaldes Solberg, som inted er tilforn affgangen, och Hanns Bardschor haffuer oplet for hannom". Siden sistnevnte "Solberg" lå under Baskår må det være gården Solbjørum/Rullen det er snakk om.

Luke 14 er herved åpen: Lister 14 (1686-1686): Fol. 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620543 Bjørn Hanßen Elde og Berrie Nielß Slefuedahl møter 19.1 1686 i retten i Farsund med en stevning over Joen Hansen Lentz, som hindrer dem i å komme til deres odelsrett i den part av Elle i Vanse som de bruker. De hevder å være odelsbårne og at han er "ganske" fremmed. Saksøkerne legger fram deres første atkomstdokument, et skjøte på 5 huder i Elle datert 28.5 1602 fra Christopher Nielß til Hane til Hans Anderß Gullestad [Merknad PRC: Adelsmannen Kristoffer Nilsson skriver seg tidlig på 1600-tallet til Hana i Høyland i Stavanger len]. De legger også fram gjenpart av en avtale fra samme år der samme Hans pantsetter halvparten av sin eiendom i Elle til Niels Thorchildsen i fleche fiord, for dennes livstid. Deretter skal pantet gå tilbake til Gullestads arvinger. Dessuten en lagmannsforretning i 1647, hvor velbyrdig Tron Teiste mottar 200 rdr av Hans Andersen Gullestads arvinger for sin odelsrett i Elle. Bjørn Hansen Elle og Berge Nilsson Slevdal (i Vanse) oppgir på forespørsel at halve Elle er dem tilskiftet mens den andre halvparten sto i pant. Jon Hansen Lentz fremlegger på sin side et pergamentsbrev fra 1647, om at Nils Torkjellsson har kjøpt halve Elle av «Gullestads arvinger». På bakgrunn av dette skjøtet hevder han at gården er odel hos Nils Torkjellssons arvinger. Dom: Saken utsettes til 2. mars, siden den oppfattes som vanskelig og vidløftig. (Fol 5b-6b): Ny runde i retten 2. mars, og da oppgis det at hele Elle gård siden den i 1602 ble kjøpt fra Christopher Nielß til Hane har fulgt Hans Gullestad og hans arvinger som odel i 45 år inntil velbyrdige salige Tron Teiste i 1647 påtalte gården og fikk 200 rdr for sin odelsrett. NB Også i 1692 (Lister 18, fol 130b-131b) er det sak om Elle i Vanse. Det vises da til et skiftebrev fra 3.8 1650, hvor brødrene Hans, Even og Anders Bjørnssønner fordeler 2 1/2 hud skinnvare som de har arvet etter sine foreldre. * * * * * Fol. 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620562 I en grensesak 4.6 1686 vitner Tarald Rafoss, 82 år gammel, om at hans bestefader Tosten Raffoes inngikk en avtale (linje 5 fol. 21a) med Peder Baarskaar (Baskår, g.nr 151 i Liknes) og Olle Rudlende (Rudlend, g.nr 118 i Liknes) om plassering av en kvern. Merknad (PRC): Det er ikke nevnt årstall for denne avtalen, men den ble inngått i Taralds barneår. Taralds alder i 1686, som tilsier fødsel i 1604, er ikke nødvendigvis overdrevet. Alderen oppgis nemlig i 1664 å være 60 år. Tosten, Per og Ola kan derfor ha inngått avtalen mellom 1615 og 1620. * * * * * Fol 47a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620588 Under saketinget på Vigeland 24.9 1686 fremlegger fogd Tholdorp en riksstevning mot Huje Torkjellsson Hægebostad på hans myndling og søskenbarn Hallkjell Torbjørnssons vegne som skal være bortvist av landet. Fogden hevder at Hallkjells arvelott og eldste brors åsetesrett dermed er forbrutt, til kongens fordel. Saken fortsetter i Lister 15 (1687), fol 20a. * * * * * Fol 50b-52a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620592 Mats Stålesson stevner sin stefar Peder Mortensson for sin arv og odel i Kvåvig. Per representeres først av sin fullmektig monsr: Hans Nilssøn i Arendal, deretter av sin bror Morten Mortensson.

Ved dåpen til tvillingene Anna Dorthea og Hans Andreas 8. mars 1768 er foreldrene Niels Smidt Smed og Koene Wivice Tagesøn boende i Backene nr 22 og 23 Østfold fylke, Fredrikshald i Halden, Idd, Berg, Ministerialbok nr. I 1 (1758-1791), Fødte og døpte 1768, Side 106-107 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061010040365

Takk igjen 🙂 Klarte ikke lese hva han hadde stjålet.... jern kan jeg jo skjønne, men en grytehatt 😄 Kanskje er det et lokk av jern? Men det med "tidligere forklaringer" og at saken tas opp hjelper mye for videre leiting! Mvh Marianne

Det er da ingen som "hakker" på noen. Det er derimot slik at du forventes å presentere deg med fullt navn. Pseudonymer og dess like (nick names etc) har ingen plass i den meningsutveksling som finner sted på dette forumet. De gode hjelpere oppfatter alle spørsmål som seriøse, og forventer samtidig at alle spørsmålstillere er tilsvarende seriøse. At moderator ikke håndhever regelen om fullt navn raskt nok og fullstendig nok, er da ikke noe godt argument for at du ikke skal følge de samme reglene. "Trusselen" om å slette profilen virker bare i en verden der du muligvis ønsker å oppfattes som viktigere enn de du ønsker hjelp fra, og kan vanskelig oppfattes som annet enn tilløp til en hersketeknikk, bevisst eller ubevisst. Det er i grunn såre enkelt, om du følger reglene og reduserer litt på forventingen om særbehandling, så vil du trolig få mer hjelp og samtidig bidra til et bedre nettmiljø. Mvh Are

Da regner jeg med at mitt spørsmål har fått sitt svar i og med at lakkseglet ganske sikkert er fra slekten Wedel Jarlsberg. Vedlegger foto som viser likhetene med lakksegl på omslaget. Tusen takk for god hjelp. Neste gang jeg spør, skal jeg gi fullstendig info helt fra start. Mvh Tor

Dette er en flott tilleggsopplysning. Teksten lyder: «Til Hrr Provst Sartz Offentlig Sag @ Laurvig» Hvilket gir anledning til en viss steds- og tidsavgrensning. Mottakeren var dermed trolig: https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_Sartz Sartz (1763-1839) var sogneprest og senere prost i Larvik fra 1797-1821, og dermed er brevet trolig slutten av denne perioden. Kanskje fra tiden rundt 1814, hvor det var mye aktivitet rundt 1814-forsamlingen. Og har Torbjørn Wolden rett i sin antakelse (over) om at dette kan være seglet til Wedel Jarlsberg, så var kanskje segleieren den ved 1814 så sentrale grev Herman Wedel Jarlsberg: https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg Nå er det i minste et bedre sammenligningsgrunnlag. Mvh Are

Takk for hjelpen! 🙂 Inge Flatmoen

Utflytning i 1824 nummer 29 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, AV/SAT-A-1458/784/L0667: Ministerialbok nr. 784A03 /1, 1816-1829, s. 282 Permanent bilde-ID: kb20070928690276 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070928690276 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070928690276.jpg

Hei og takk for svar. Jeg legger meg flat og beklager at jeg, første gang jeg spør om et våpenskjold, klarer å irritere dere som bruker tid på å svare meg. Det har aldri vært meningen at mitt spørsmål skulle bli en gjettelek. Jeg tenkte at et slikt tydelig segl var godt kjent og at noen visste svaret. Jeg har bladet gjennom boken til Hans Cappelen med sine 364 slektsvåpen, men fant det ikke der. Jeg prøvde også å lete etter offisielle norske segl, men fant ingenting som lignet. Jeg vedlegger forsiden at brevomslaget, som viser at det ble sendt til Laurvig. Brevomslaget måler 7 x 15 cm og er av tykt papir med innprintet vannmerke i form av striper med avstand på ca. 2,5 cm. Inne i omslaget er det påført med blyant 25/10 1819 Laurvig. ( Årstallet er litt "skjelvet" skrevet, så det kan også leses som 1879). Dette er alt jeg vet, men hjelper tilleggsopplysningene mht. hvem lakkseglet tilhørte ? Mvh Tor

? Kristian Hansen - https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004346294 Skannet original, #2 under 1883 - https://www.digitalarkivet.no/kb20070420690152 Marie Jakobsdtr - https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004346406 Skannet original, #1 under 1886 (nederst) - https://www.digitalarkivet.no/kb20070420690154

https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000002748353

Beret Maria, 1794 Nord-Trøndelag fylke, Vikna i Nærøy, Ministerialbok nr. 786A01 (1710-1798), Kronologisk liste 1794 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050502030282 Nathaniel, 1793 Nord-Trøndelag fylke, Vikna i Nærøy, Ministerialbok nr. 786A01 (1710-1798), Kronologisk liste 1793 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050502030273 Det skal også være en sønn Ole, 1798 (Family Search): Navn Ole Kjønn Male Fars navn Iver Brondoen Fars kjønn Male Mors navn Anne Mors kjønn Female Type hendelse Christening Hendelsesdato 16 Sep 1798 Sted for hendelse Nærøy Prestegjeld, Nord-Trøndelag, Norway Sted for hendelse (Original) Naeroy, Nord Trondelag, Norway

Litt på siden, men her er konfirmasjonen til broren Petter Christian Iversen Brønøen: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000002748128 Dåpen: Nord-Trøndelag fylke, Vikna i Nærøy, Ministerialbok nr. 786A01 (1710-1798), Kronologisk liste 1796 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050502030299 Nr. 3 - 1838 Nord-Trøndelag fylke, Kolvereid, Foldereid, Leka i Kolvereid, Ministerialbok nr. 780A04 (1830-1844), Viede 1838, Side 165 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050503020725 Dødsfallet til Iver Nathanielsen i 1806? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001274099 Nord-Trøndelag fylke, Vikna, Nærøy i Nærøy, Ministerialbok nr. 784A02 (1785-1815), Kronologisk liste 1806 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070928690081

Født 19. september 1831 Bakke sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0002/F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1815-1835, s. 100-101 Permanent bilde-ID: kb20070329680320 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070329680320 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070329680320.jpg

FT1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058465001920

Kanskje heller denne? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006912060

Opplysningen om at Peter Andersen Hammer var i kaptein Mathiasens(?) kompani er innførselen ved begravelsen til datteren Sophia Amalia 18. mars 1763. Slik tolker jeg innførselen: “18ᵈᵉ Sophia Amalia Petter Anderſen Qvartermester Capit Mathiaſens Comp. hans b. 1 Aar” Kaptein Johan Henrich Mathiasen opptrer på Ovenstads plansjer over Den norske hær som kaptein for Hurumske kompani fra 18. februar 1764 og avgikk i 1765. Stillingen hadde vært “vakant” frem til J. H. Mathiasen tiltrådte. Jacob Mathias Selmer hadde tidligere vært kaptein for kompaniet ifølge Ovenstads plansjer. Her er Johan Henrich Mathiasen i Ovenstads Militærbiografier. En annet kandidat er Statius Jacob Matheson, født 26. mars 1718 i Hamburg. Han ble ifølge Ovenstads Militærbiografier “Kpt. og chef for N.fjeldske landv.komp. 12/2 1749. — Fortsatt til 3. S.fjeldske nasj. drag.regt. som chef for Vangske komp. 15/7 1750. Maj.s kar. 19/11 1757.” Når Hammer begravet datteren Sophia Amalia var altså Statius Jacob Matheson kaptein og sjef for Vangske kompani i 3. Sønnafjelske nasjonale dragonregiment. Her er Matheson i Hirsch’ kartotek over danske og norske offiserer (1648–1814) på Rigsarkivet. Selve samlingene til Hirsch finnes på Danskernes Historie Online, men for øyeblikket er denne nede. S. J. Matheson på Ovenstads plansjer over Den norske hær 1628–1900 for perioden 1746–1750 i Nordenfjeldske Landvern, og for perioden 1751–1755 er han altså oppført som kaptein for Vangske kompani. Premierløytnanter i kompaniet hans er Christopher Jørgen Schultz og Eilert Jørgen von Hadelen Ramm. Kanskje kan fadderne på barna til Peter og Karen Dorothea gi et hint om hvilket kompani han tilhørte? Finner ingen Peter Andersen Hammer hos Hirsch eller hos Ovenstad, og heller ikke i samlingene til Delgobe, Horneman, eller Lassen.

Tja, det var et uvanlig svar, men jeg får være litt hemmelighetsfull jeg og, og svarer at en for meg ukjent avsender plasserte lakkseglet på baksiden av et gammelt brevomslag. Spørsmålet mitt er fortsatt, vet du hvem det var ? Mvh Tor

Hei Torbjørn, jeg har ikke "fasiten" på det du spør om, men jeg er ikke overraska over at noen plutselig begynner å bruke slektsnavn tidlig/midt på 1700-tallet, det har jeg sett ganske mange eksempler på. Jeg tror det delvis kan skyldes kildene - færre kilder (hovedsakelig skattelister o.l.) fra 1600-tallet gjør at vi bare får informasjonen som myndighetene hadde bruk for, ikke det folk selv brukte av navn. Og delvis (her spekulerer jeg) at det virker å ha blitt mer på moten å bruke slektsnavn på 1700-tallet, dermed har enkelte tatt i bruk slektsnavn fra noen generasjoner tilbake, ofte "arvet" fra mødre, bestemødre eller oldemødre. Utifra denne logikken ville jeg ha sett på om enten Jonas' mor, farmor eller mormor kan ha vært av Juel-slekt. Men så er det navnene: Navnet Rasmus ser ut til å være en gjenganger i Juel-slekter fra Danmark. Se f.eks. denne: Juel (slekt fra Lolland) – Wikipedia Jeg tenker derfor at det også er mulig at Peder Rasmussen kan ha vært av Juel-slekt, dvs at det bør finnes en Rasmus midt på 1600-tallet som hadde enten en far eller ei mor med bakgrunn i Juel og Danmark. Men dette er altså bare kvalifisert gjetning.. Jeg leiter forøvrig selv etter opprinnelsen til en annen Juel: Lensmann Anders Nielsen Juel på Kaldfarnes på Senja, født ca 1665 og hadde bl.a. en sønn Rasmus, men oppkalt fra sin morsslekt, altså neppe noen forbindelse til de du spør om annet enn at det er nok en Juel som opptrer omkring 1700 og som er vanskelig å konkludere hvor kom fra. vh Thomas.

Hannibal Fritsch Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 5 (1751-1789), Fødte og døpte 1780, Side 186 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070321610349 Abigael Elisabeth Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 5 (1751-1789), Fødte og døpte 1785, Side 217 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070321610380 Kan ikke se at noe slektskap til fadderne. Abigael Elisabeth var tjenestejente i FT 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390014365 Selle, 1782 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009164100 Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 5 (1751-1789), Fødte og døpte 1782, Side 204 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070321610367 Kierstine, 1787 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009165923 Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 5 (1751-1789), Fødte og døpte 1787, Side 228 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070321610392 Hannibal Michael, 1789 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009166998 Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 5 (1751-1789), Fødte og døpte 1789, Side 241 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070321610405 Død 1789: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000190371 Kommunikanter i Korskirken 24.10.1800: Ingebrect Michelsen: https://www.digitalarkivet.no/view/319/hn00000000113950 Selle Ingebrectsdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/319/hn00000000113951

https://www.digitalarkivet.no/view/307/ps00000000002393 Sogn og Fjordane fylke, Tønjum, Borgund, Hauge, Årdal i Lærdal, Ministerialbok nr. A 2 (1752-1782), Offentlige skriftemål (publice absolverede) 1770-1774, Side 231 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070514620301

Jørgen Mathias Sogn og Fjordane fylke, Tønjum, Borgund, Hauge, Årdal i Lærdal, Ministerialbok nr. A 2 (1752-1782), Fødte og døpte 1770, Side 176 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070514620245

Margrete Schjelderup og Jacob de Lange fikk et uekte barn døpt i Årdal, Sogn og Fjordane den 9. september 1770. Kanskje det kan være til hjelp for å identifisere hvem Margrete var datter av.

Margrete Elisab. Lange født 1728, død 1791 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000446015 er ikke hustru til Jacob de Lange. Hun er født alt for tidlig og dessuten står hun som jfr. altså jomfru ved sin død. Derimot står hun her på fol. 40b (venstre side) https://www.digitalarkivet.no/kb20070416660365 nr. 58. 15de October 1789 p. N. Kgrd. Kl. 12. Kiøbmand Jacob de Langes Enke Død d. 10 ditto, gl. 46 Aar fra 9 Rode No. 91. Jeg vet ingenting om hennes opphav eller aner innen Schjelderup slekten og alle opplysninger tas imot med takk. Det jeg vet er vielsen med Jacob de Lange og hennes død og begravelse som jeg akkurat har vist til. Mvh Remi

Nok ein takk til deg, Egil! Eg gløymde visst å ta med første delen av samandraget : Lars Sjursen vart fødd på Kleivane i Raundalen, Voss den 2. februar 1826 av foreldre Sjur Jonsen Skiple og Marta Torbjørndtr.Kleivane, i ein syskjenflokk på 10. Lars vart gift 19. april 1853 med Marta Pederdtr. Tunshelle fødd 1817 (Martha Pedersdt Tunshelle døpt 27/4 1817 Aurland) 1857 - Sannsynlig avreise til USA (Kilde: Gamalt frå Voss 2000) - avreisetidspunkt, båt og innreise USA er ikke dokumentert Lars Sjursen døde"ca. 1859", basert på opplysning i nekrolog for hans kone (1912)". Martha Pedersdatter (senere kalt Matha Larson) døde 8. januar 1912 i Stillwater, Payne County, Oklahoma Lars Sjursen og Martha Pedersdatter blir foreldre til lille Lars 6. feb 1860 og 15. mars 1860 blir sønnen døpt i St Petri Lutheran Church, Story City, Iowa Ingeborg Larsdtr f. 1. juni 1853 (senere kalt Isabella L. Larson) d. 18. april 1928 i Stillwater, Oklahoma g. 30. jan. 1889 m. Andrew Larson, født ca. 1849 g. 23. juni 1895 m. John Jacob Astor Long, født 1853/54 i Illinois 3 stebarn, fikk ingen egne barn Martha Larsdtr f. 11. nov. 1854, (senere kallt Mattie Larson) d. 7. september 1941 i Pleasant Prairie Township, Martin County, Minnesota. g. 5. mars 1881 m. William H. Smith, født 1851/52 i Ohio. Mattie Smith (Martha Larsdatter) døde 7. september 1941 i Pleasant Prairie Township, Martin County, Minnesota.

Anders Hansen Holst i Oslo kan ikke være identisk med Anders Hansen Holst i Eiker. Anders i Oslo begraves 29.05(ikke 3).1737: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007253742 Anders i Eiker dør/begraves derimot 28.02.1738: https://media.digitalarkivet.no/view/8486/41885/13. Dorthe Jacobsdatter er oppført død/begravet på samme side.

Tom, har du sett denne tre år gamle tråden som også søkte opphavet til samme Anders Holst?

Patronymet til Børre kjem inn i skuggen og i kanten av bladet. - og det vert forstyrra av g-en i "gammel" i linja over. For å lese "Jacob-", må vi lese b-en inn i sløyfa av g-en over; og det er (diverre) aktuelt for denne skrivaren.... Men det kan vere noko anna også; Førstebokstaven er bortimot uleseleg og 3-4. bokstav liknar ikkje på c i andre namn (Jacob, Zacharias, Buscherud). Det kan forklarast med at det er heilt ut i papirkanten - eller med at det er ein annan bokstav. Ved utlutinga s. 88b 1. spalte (linje nr ca. 18) er verja kalla "Berger Schreppen". "Børre Schreppen paa Buscheruds Eye" ("Schræppen" éin stad) står som kjøpar fleire gongar ved auksjonen (s. 86b-87a), men utan patronym nokon av desse stadane.

Jeg er en del av kundeteamet i Arkivverket og er en av de som står ansvarlig for Samarbeidsrådet. Det som Kristian Hunskaar sier ovenfor stemmer. Samarbeidsrådet består av ulike produktledere av tekniske løsninger i forhold til det som utvikles til Digitalarkivet og "kunder" som publiserer innhold til Digitalarkivet. Med en gang man blir en avtalepartner/kunde som driver med opplastning, publisering og gjøre arkivmateriale tilgjengelig på Digitalarkivet, så blir man invitert inn i Samarbeidsrådet. Det er fordi publiseringsløsningen til Digitalarkivet er en fellesløsning for hele ABM-sektoren. Det er derfor naturlig å ha en møteplass for de som driver med utvikling av tjenester til Digitalarkivet og de som da bruker publiseringsløsningen. Uansett hvor stor eller liten organisasjon man er, så har de en plass i Samarbeidsrådet. Når det er møte i Samarbeidsrådet, så informerer produktledere om nye prosjekt eller presenterer hva som det jobbes med for tiden. Det er derfor et viktig fora for å kunne dele informasjon og avtalepartnerne kan da komme med innsigelse eller kommentarer. Det vil da si at de som bruker publiseringsløsningene og publiserer arkivmateriale til Digitalarkivet, har en mulighet til å påvirke hvordan fremtidige produkter skal fungere også for dem. Det er også et fora der ulike avtalepartnere kan vise produkter eller løsninger som de har utviklet. På den måten samarbeider Arkivverket med sine partnere i fellesløsningen Digitalarkivet, der vi forsøker å optimalisere funksjonalitet, bidra til informasjon og innhenter informasjon som kan gjøre bruk og funksjonaliteter i publiseringsløsningen bedre for alle parter. Med vennlig hilsen Bjørn Sivertsen Arkivverket

Saken begynner midt på høyre side her: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401640174 (Sunnfjord tingrett, AV/SAB-A-3201/1/F/Fa/Faa/L0014: Tingbok, 1748-1751, s. 171b-172a)

Spørsmålet omhandler et miljø knyttet til Skotselv og Hassel jernverk, men berører også Holt, Audnedal, Strømsø, Bragernes, Flesberg og Kongsberg. Utgangspunktet er Haug kirke i Eiker; den 2. juli 1715 døpte Hans Andersen Holst datteren Berette, faddere var Maren Kopperud, Rønno (Eriksdtr) Kopperud, Christopher Kopperud, Børge Børgesen og Lauge Mortensen. Først kort om fadderne: Kopperud ligger rett nord for Skotselv, og var et underbruk av setegården Ulleland, som ligger på sydsiden av Bingselva. Etter det jeg forstår er tettstedet Skotselv i stor grad bygget på gården Kopperuds grunn. Fadderen Lauge Mortensen er nevnt som smed, bosatt i Skotselv og på Skotteie, og benyttet selv faddere fra samme, tettvevde miljø rundt Skotselv. Han kan være sønn av skredder Morten Laugesen og ektefelle Helle, også i Skotselv. Fadderen Børge Børgesen er i militærrulle for 1697 nevnt som tjenestedreng på Vestby, hos Hieronymus Vestby. Sistnevnte kan være identisk med trelasthandleren Hieronymus Spar. Jeg antar videre at Børge Børgesen er identisk med barnebarn av valloneren Etienne Henin ved Hassel jernverk, i Norge gjerne kalt Steen Henning e.l. Se egen tråd om ham. Så til mitt hovedpoeng – å finne mer stoff om Hans Andersen Holst. Oppføringen i Eikers kirkebok fra 1715 er eneste gangen jeg har funnet Hans Andersen Holst nevnt. Rettes blikket mot tiden etter 1715, så er Hans Andersen Holsts etterslekt kjent. Ved siden av datteren Berette Hansdatter Holst hadde han også en sønn ved navn Anders Hansen Holst. Anders ble viet på Eiker i med 1726 med Dorthe Jacobsdatter, som kan knyttes til en slektskrets bosatt rundt Buskerud hovedgård. Paret fikk i de følgende årene barna Anne, Marthe, Margrethe og Hans Holst. I første halvdel av 1730-årene var Anders Hansen Holst involvert i en interessant sak på tinget. Bakgrunnen var at han og Ole Andersen Hefta i 1734 hadde inngått avtale med «Musicant» Johan Wilhelm Heusser, hvor Anders og Ole fikk ”Bevillings Brev, hvorved Dem tillades at betiene de som Spil maatte til Brølloper og andre Samlinger paa Modum og udj Snarums Annex forlange”. Saken havnet på tinget fordi andre musikanter ikke respekterte eneretten til Anders og Ole, som på sin side dermed ikke ville betale hele forpaktningsbeløpet til Heusser. Anders Hansen Holst og Dorthe Jacobsdatter er godt kjent gjennom skiftet som ble holdt etter dem i 1738. Begge døde med kort mellomrom av sykdom. Anders’ søster, Berette Hansdatter Holst, pleiet dem på det siste. Skiftet inneholder en utførlig oversikt over auksjonen etter Dorthe og Anders. Det fremkommer bl.a. at de bodde på en plass under Nordre Skott, at barna ble plassert hos slektninger av Dorthe og ellers i nabolaget, og at Anders kunne lese og skrive. I dødsboet var en salmebok og Petter Dass’ Catecismus-Sange. Videre fremgår av skiftet at Anders gjorde (skredder?)arbeide for Poul Winther på Nordre Skott, og at han kjøpte varer av – og gjorde (skredder?)arbeid for – jernverkseier Justus Heinrich Weichardt. Døtrene flyttet senere til Kongsberg, søsteren Berette likeså. Sønnen Hans Andersen Holst ble boende i Skotselv-traktene. Han var muligens hengslefogd ved Hefta-hengslet, og fikk etterslekt på Eiker. Vender vi blikket mot tiden før dåpen i 1715, er det hele uvisst. En hypotese er at Hans Andersen Holst er identisk med Hans Andersen Holt, nevnt i kb for Eiker i perioden 1701 – 1713. Han nevnes antagelig i 1702 som skolemester i Ristvedt fjerding, det vil si nordre deler av Eiker, på vestsiden av Drammenselven. I praksis er det «opplandet» til Skotselv. I 1705 ble et barn ved Hassel verk hjemmedøpt av Hans skolemester. I 1706 ble Hans Andersen Holt, Skotselv, trolovet med Ingeborg Olsdatter, paret ble viet i 1709. Sønnen Anders ble døpt 1707. Fadderne var fra det nevnte tett sammenvevde miljø rundt Skotselv, bestående av sagbruksarbeidere, verksarbeidere og trelasthandlere. Blant fadderne var Børge Børgesen, som også var fadder i 1715 da Hans Andersen Holst hadde datteren Berette til dåp, se over. I 1710 og 1711 hadde Hans Holt, skredder i Skotselv, sønnene Søfren til dåp, begge døde etter kort tid. Fadderne var fra samme skikt og område rundt Skotselv. Siste gang jeg har funnet ham i Eiker kb, er i 1713. Da var Hans Andersen fra Skotselv fadder for Jørgen Christopher, sønn av (kvartermester) Haagen Otto Grønvold og Marthe Christine Christophersdatter (Tordenstierne), sammen med Karen Klebo, Marthe Nielsdtr Hoen Andreas Wulfsbergs, Margrete Grønvold og Christopher Svendsen Stenshorne. Etter 1713 finner jeg ikke Hans Andersen Holt, kun Hans Andersen Holst, nevnt ved datteren Berettes dåp i 1715. I årene etter 1715 nevnes en Hans Andersen Skott, men han er nok identisk med trelasthandler Hans Andersen Wahr på Søndre Skott. Det melder seg en rekke spørsmål knyttet til Hans Andersen Holt, Hans Andersen Holst og Anders Hansen Holst: Hvorfor kunne Anders Hansen Holst lese og skrive? Hva var Hans Andersens «kvalifikasjoner» for å bli skolemester? Og var kan hende skolemesterstillingen i Ristvedts fjerding egentlig en skolemesterstilling ved Hassel jernverk? Uansett, mitt første spørsmål her er: Noen synspunkter på hypotesen om at Hans Andersen Holt er identisk med Hans Andersen Holst? Neste hypotese er som følger: Som nevnt dukker Hans Andersen Holt opp i kb for Eiker f.o.m. 1701. Han var ikke fra gården Holte i samme trakter, og jeg har ikke kunnet identifisere slektninger. Jeg tror han var innflytter til Eiker. En hypotese er at Hans Andersen Holt på Eiker er identisk med Hans Andersen Holt fra nabokommunen Flesberg, sønn av den fallerte sogneprest Anders Hansen Holt til Flesberg. Livet til sogneprest Anders Hansen Holt ble et liv «på tvers». Han var født i 1638, som sønn av sogneprest Hans Søfrensen til Holt. Allerede i 1669 ble han dømt fra stillingen som kapellan i Audnedal, og ankepunktene var flere. Blant annet hadde han fått barn utenfor ekteskap med Dorthe Povelsdatter, hans ”tilkommende Hustru”. Han ble benådet i 1670, og dukket deretter opp som aftensangprest ved Strømsø kirke og rektor ved Strømsø og Bragernes skoler, visstnok i perioden 1672-1676. Fra 1676 var han «dansk» prest på Kongsberg, etter hvert med halvbroren Jens Hansen Holt som kapellan. I 1683 ble han viet på Bragernes, ”hieme i huset” med Sibylle Pedersdatter Linnes, datter av Peder Guttormsen Linnes og Sibylle Engebretsdatter, Bragernes. Året etter måtte biskop Rosing megle mellom den «danske» og den «tyske» prest på Kongsberg om fordeling av inntekter m.m. I 1686 hadde Anders Hansen Holt forårsaket så mye uro at han mot sin vilje ble forflyttet til Flesberg, hvor han døde i 1688. Boet gikk opp i 341 rdl, men gjelden var på 555 rdl. På skiftet var et «Contrafey» av Anders’ første ektefelle, som ble overlatt til den umyndige sønnen Hans «til een ihukommelse om hans Sl: Moder». Ellers fikk den foreldreløse Hans bare med seg en gammel langkjortel, et par slitte strømper, samt en hatt og en nattlue. På skiftet var ellers et sølvstøp med Randi Engebretsdatters navn på. Hun var enkens tante, og hadde for øvrig vært gift med Henrik Hansen Holst, se annen tråd her på debattforum. Enken ble på skiftet representert av sin svoger, Nils Karstensen, som for øvrig nevnes som fadder på Eiker en rekke ganger i perioden 1694-1701, primært for den kondisjonerte del av Eikers beboere. Enken, Sibylle Pedersdatter Linnes, forsøkte å hevde enkerettigheter i Flesberg, men ble avvist av etterfølgeren, sogneprest Claus Hintz. I 1689 skrev Sibylle fra sin mor på Bragernes at hun hadde måttet forlate Flesberg og flytte til sin mor, fordi hun ikke fikk noe å leve av. Striden skulle avgjøres på tinget i Numedal 24.9.1692, men er ikke funnet i tingboken. Sibylle nevnes imidlertid sporadisk som fadder i Flesberg inntil 1691. Hun døde på Bragernes, og ble begravet 1700 som Sibille Pedersdatter, Sl. Hr. Anders Hansen Holts. Mitt andre spørsmål er: Hvor ble det av den foreldreløse og umyndige Hans Andersen Holt etter farens død i 1688? Kan hende tok han med seg maleriet av moren, de slitte strømpene og nattluen, og ble skolemester på Eiker?

I All hast: Det er et skifte på Dynge (Hokksund) 1. sept 1777. Hans Andersen Holst er død. Enke er Ingeborg Henningsdatter. Barn: 1. Anders Hansen 17 år 2. Nils Hansen 14 år