Toppliste

Hei Jeg forstår din frustrasjon. Kanskje menigmann ikke bør søke direkte i HBR, men bruke en link som noen har lagt ut? Jeg ønsker også å søke i data lagt inn på personsiden. Men slik systemet er i dag, så finnes det ingen geografi-informasjon på denne siden. Så skulle en søke, så ville en få treff for hele landet, og dermed vil de fleste søk gi mange treff. Og det å legge inn geografi-informasjon vil være tilnærmet umulig ettersom folk ofte flytter på seg. Mulig det kanskje lar seg løse med en kombinasjon av søk i kildedata og persondata. F. eks. har jeg nå tatt for meg flere tusen personer i en folketelling og lagt inn korrekt fødselsdato. Men søker jeg på Ole Olsen født i 1913, får jeg opp treff på Ole Olsen født både i 1912, 1913 og 1914, og jeg får ikke nødvendigvis den jeg er på jakt etter fordi det i kilden er lagt inn 1912. Slikt er frustrerende. Du tar også opp et annet spørsmål: hvilket navn skal en bruke på personen? Noen velger å legge inn flere varianter (Olav/Olaf), noen velger å ramse opp alle navn vedkommende har brukt, noen velger fødenavn/pikenavn og noen velger som du det navnet vedkommende sannsynligvis brukte mot slutten av livet. Her blir det umulig å lage en felles policy. Det viktige er dog at det er relativt enkelt å finne personen igjen. For det er dette navnet som vises når en søker etter en person. Noen mener derfor det er essenselt å ta med gårdsnavnet slik at det er mulig å finne igjen den riktige Ole Olsen når en får opp 100 treff med Ole Olsen. Men det har jeg valgt å ikke gjøre, så får heller noen være uenige med meg.

Du tar opp en viktig problemstilling som dessverre også har en plagsom negativ effekt, og som derfor trenger en prinsipiell diskusjon. Jeg jobber bl.a. med en kommune som har stor dekning i HBR. Jeg ønsker derfor å sette meg i rollen som bruker av den aktuelle informasjonen i HBR for å kunne teste resultatet. Jeg har gjort dette jevnlig ila. det siste året og observerer et plagsomt problem. Det aktuelle test-scenariet er som følger: Jeg leser en historisk artikkel i kommunens lokalavis eller en post på Facebook fra den aktuelle kommunen, med omtale av en person som er født på 1800-tallet. Det første jeg gjør er å søke opp personen i HBR. Målet er å eventuelt kunne legge inn en omtale i "Biografi og merknader" eller legge inn en referanse på personsiden. Jeg starter med å søke etter personen med navnet som står artikkelen og med kommunenavnet. Plagsomt ofte får jeg 0 treff. Forbausende ofte er navnet som står artikkelen dessuten identisk med det som står på personsiden. Deretter benytter jeg oppsamlet erfaring og teft fra 5 år i HBR-prosjektet og får treff etter hvert. Det plagsomme er at jeg opptrer i rollen som en tilfeldig bruker av HBR og lykkes ikke uten å ha sort belte i HBR-søk. En slik effekt vil gjøre at den tilfeldige brukeren som treffer dette scenariet, vil nokså fort gi opp HBR som ubrukelig. Det er vel ikke meningen. Brukere som har behov for å søke på denne måten er vel sannsynligvis blant HBR sine viktigste kunder i framtiden. For øvrig bruker jeg følgende prinsipp når jeg legger inn et navn på personsiden. Jeg velger den navne-kombinasjonen fra kildene som jeg mener er det navnet som mest sannsynlig ble brukt på vedkommende da vedkommende døde. Det gjør at det er større sannsynlighet for at det er nettopp dette navnet som brukes i omtale av vedkommende i årene som følger. Om mulig ønsker jeg meg altså en endring av søkefunksjonen i HBR som (oppsjonelt?) også inkluderer navnet på personsiden som søkealternativ. Jeg kunne dessuten ha ønsket meg en søkefunksjon på søkeord i "Biografi og merknader", men skjønner at det kan være utfordrende på grunn av (sannsynligvis?) manglende indeksering.

Jeg svarer på litt ulike temaer i dette innlegget. Først: Det er en ny release i dag er man lettere kan se hvorfor et familiemedlem er med i oversikten på toppen av personsiden. Det vises hvilken linje i livsløpstabellen hvor personen er nevnt. Det er mulig å registrere at to personer er par ved å legge dem inn i familiekurven og markere som foreldre. Tilsvarende kan man legge inn at to personer er søsken ved å legge dem inn som barn. Jeg skjønner ikke helt spørsmålet med hvor et navn er lagt inn. I søk både hos histreg og Digitalarkivet brukes bare fornavn og etternavn. På personsiden er det delt inn i flere typer navn som pikenavn og patronymikon, men alle disse regnes som etternavn i søket. Det er jeg som bestemmer utformingen av histreg (HBR), men innenfor rammene av hva Arkivverket ønsker. Vi forsøker å gjøre det slik at det passer for flest mulig bidragsytere. Vi ønsker at histreg skal dekke befolkningen mest mulig komplett og med riktige lenker og brukes av flest mulig. Viktigste begrensning er kapasitet til å implementere alle gode forslag.

Her ser det ut til mor og barn ikke er koplet sammen i 1920-tellingen, selv om de er oppgitt som mor og barn. Du søker fram mor, og velger legg i familiekurv. Søker fram far og legger han i familiekurv. Søker deretter fram først PFID, velger legg i familiekurv og deretter siste PFID. Når du så velger åpne familiekurv, kan du marker hvem som er barn og foreldre, eller eventuelt, ste, eller fosterforeldre.

Takk for feilmelding. Dette må vi få retta opp i! Lett feil å begå for dei som ikkje kjenner systemet.

Hei! Arkivverket kan være behjelpelig med bedre skann av arkivmaterialet med bruk av nevnte lenken. Når det gjelder KI, jo mindre sagt jo bedre 😉

Vielsen til Marie Sophie og Jens Jørgen i 1866 https://media.digitalarkivet.no/view/8345/41130/167 Begge to i FT 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038249017487

Sjekk her nr 32 😃 https://media.digitalarkivet.no/view/58924/148

Takk, takk, takk! 🙂 Da veit vi at han ikke havna i Øst-Finnmark frivillig! Og at han fikk 8 måneder straffearbeid. Synd at så mye blir borte i innbindingen, men hovedtrekkene er jo her. 2,5 våg er ca. 44,8 kg, så da lærte man noe nytt også 🙂 Mvh Marianne Han var full, ja 😄 Og så kunne han smedarbeide... Familien kom til Lyngen først, og bra opplysning om alder da han kom i fosterhjemmet, og bekreftelse på at han bodde på Tømmernes ( Båtnes) hos Nils Knutsen. Kjekt å vite at han ikke tidligere er straffet også, så trenger jeg ikke leite etter mer før dette. Tusen takk igjen for aldeles utmerket hjelp 🙂

Aflagt et Orlogstogt 1854 Deserteret 1856 hjemkommen i Septbr 1861

Takk, takk, takk! 🙂 Da veit vi at han ikke havna i Øst-Finnmark frivillig! Og at han fikk 8 måneder straffearbeid. Synd at så mye blir borte i innbindingen, men hovedtrekkene er jo her. 2,5 våg er ca. 44,8 kg, så da lærte man noe nytt også 🙂 Mvh Marianne

The fire is the problem with Christiansund's records.

Fant Peter (Peder) Hammer i de militære rullene for 1751 (alternativ rulle skannet i svart/hvit): Han er i kaptein Mathesons Mellom Hedemarske kompani i 3. Sønnafjelske dragonregiment og oppført som Qvartermester Peder Hammer, Normand, tient 1 aar/fra 14ᵈᵉ augl.[sic? skal være august] 1750. Kompainets kaptein er Statius Jacob Matheson, nordmann, tjent i 34 år, og dets løytnant er Christopher Jørgen Schultz, også norsk, tjent i 26 år. Kompaniets fenrik er Jacob Oppen, norsk, tjent i 25 år. Når den senere sersjanten Hans Hammer er fadder i Oslo Domkirke 1726 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel), står det at han er “H: Witfeld”, d.v.s. hos Huitfeldt, som må være Hartvig Huitfeldt, født 1677. Han var sjef for 2. Akershusiske nasjonale infanteriregiment fra 9. desember 1720 ifølge Ovenstad. Den Niels Hammer jeg nevnte i det tidligere innlegget er ikke bror av Peter og Hans; ifølge Lassen er farsnavnet hans Larsen, og har ikke altid benyttet slektsnavnet Hammer. Han er da kanskje den løytnant Niels Larsen i major Mathesons kompani i 1763 på gården Farmen i de militærerullene for 1763. Magrethe Marie Gram, gift med Nils (Larsen) Hammer i Lassens samlinger. Avdød løytnant Niels Larsen Hammer 53 år, gravlagt 29. april 1769. Trolovet enkemann løytnant Niels Hammer og jomfru Anne Cicelia Arøe d. 24 juni, gift 24. juni (samme dag‽). Han fikk også en uekte sønn, Christian, som ble døpt i Oslo Domkirke 20. september 1735, og er da sersjant ved kaptein Bredals kompani i velbårne generalmajor Frølichs regiment (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel). Noen andre ved navn Hammer som kan være av interesse: Avdød Elsebeth Pedersddr. Hammer på Grønland i Oslo, 60 år i 1784 (avskrevet/søkbar begravelsesinnførsel). Avdød Peder Andersen Hammer, Soldat af Major Scheels i 1748 og begravet fra Akershus slottsmenighet, født 1721 (avskrevet/søkbar begravelsesinnførsel). En Thomas Hammer tar borgerskap 3. april 1753 i Oslo, og her er han i Christiania borgerbok 1698–1799.

Permiteret til England 1861

"Dominica 2da post Paschatis" må vel være 2. søndag etter påske.

F.eks. ved å søke på arkivets navn + årstall: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000001348196&archive_key=&start_year=1681&end_year=1681&text= Eller litt mer komplekst, hvor du søker på arkivserier + årstall: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000001348196&archive_key=AV%2FRA-EA-6044%2FR%2FRf*|AV%2FRA-EA-6044%2FR%2FRg*&start_year=1681&end_year=1681&text= "Trondheim stiftamt" i fritekstfeltet + årstall er også en mulighet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archive_key=&start_year=1681&end_year=1681&text="Trondheim+stiftamt"

Ny dag, ny luke og nye muligheter i det bok nr 15 tar oss med til år 1687: Lister 15 (1687-1687): Fol. 12a-13b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000013 Under et saketing på Feda 31.3 1687 trer «Kidel Torgiesen» Risnes frem med en riksstevning mot Gullef og Kolbein Iversønner Risnes. Stridens kjerne er et pant i Risnes som Kjetil Risnes’ far innløste av Kjetil Hallvordsson. Saksøker fremlegger et pantebrev dat. 14.4 1630, som forteller at Iver Risnes pantsetter ødegården Risnes til Kjetil Hallvordsson. Videre en kvittering pålydende 32 rdr utgitt av Ola Kjetilsson Finsnes [i Tonstad/Sirdal] for jord Torger Iversson har innløst. Så skiftebrevet etter Torger Iversson Risnes, dat. 2.6 1676. Flere slektsopplysninger. * * * * * Fol 15b-16b og 17b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000017 Under saketinget på Berge 4.4 1687 fremlegger Knut Sjurdsson i Epledal en riksstevning over Torkjell Gunnarsson Eigilstad (i Å sokn), angående 7 1/2 engelsk i Eigilstad som hans far for rom tid siden skal være tilkommen og hans kvinnes godmor Ollu Olsdotter er odelsberettiget til. Torkjell Eigilstad viser et kjøpebrev dat. 16.3 1640, en Michel Bloch og seks menns dom dat 17.3 1640 og en semjedom dat 11.3 1654 hvor eldste brorgren Gunnar Pålsson og hans bror Nils Eigilstad fikk halvparten av det påsøkte godset. * * * * * Fol 17a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000018 Juliane Gordon og hennes kjæreste [trolig saksøkeren Ole Pedersen Høllen, jf bygdebok for Lyngdal, bind 2, s. 579]. * * * * * Fol 21b-22b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620635 Saketing på Vigeland 9.4 1687. Nils Gassesson Rauberg har innstevnet Tollev Gare på sin kvinne og umyndige Ingerid Gunnarsdotters vegne (datter av Gunnhild Torkjellsdotter med 3 eng. i Gare, jf skifte på Engeland 19.8 1676), Ola Moland på sin kvinnes vegne (Ingeborg Knutsdotter gm Ola Nilsson, jf sk. Moland 5.6 1706), Nils Solås på sin kvinnes vegne, Askild Blørstad på sin kvinnes vegne, Gunnstein Engeland på sin kvinnes vegne og Tore Engeland med sin lagverge for at de forsøker å «indvichle sig» i hans arvelig tilfalte odel og pantegods i Engeland, slik det fremgår av et skiftebrev av 28.2 1643. De innstevnede svarer med å fremlegge et skiftebrevet datert Skogsøya 1.4 1643 som forklarer at Nils Gassessons far tilfalt 8 3/4 engelsk i den omtvistede gård Engeland så vel som 1/2 hud i nedre Støle, alt med bøksel. Samme skiftebrev forklarer at en hver skal bruke sitt tilfalne gods inntil de får tilbake deres utlagte penger. Nils Gassesson vinner saken fordi retten mener at skiftebrevet fra 1.4 1643 viser at han er rett arving til det påstevnede godset i Engeland. Motparten idømmes saksomkostninger. * * * * * Fol. 57a-59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620671 Sak om Fokvelland i Å sokn, ref. til brev av 16.11 1669, 2.10 1659 (skiftebrev etter Mattis Fokvelland) og 4.4 1632 (om at Mattis Osmundsson skal beholde hele Fokvelland). Merknad: Saksøkeren Askild Fokvelland er svigersønn til Osmund Mattisson, i det han var gift me Gunnhild Osmundsdotter. Osmund Mattisson er også nevnt i tingbok 20, fol 46b-47a ff. som bestefar til Mali Askildsdotter. * * * * * Fol 64a-71a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000065 Sak om ildpåsettelse og vold på Drange i Herad. For mange vitner oppgis deres alder. * * * * * Fol 78b- 79a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000080 Målestevne på Birkeland i Skotherad. Sigmund og Fredrik Gunnarsson med riksstevning over Ståle Fredrikssons arvinger, nemlig Lars Birkeland, Osmund Verrislands arvinger, Gunnhild Stridsland, Siri Stålesdotters arvinger, Ståle Fredrikssons barn og arvinger med siste kone, videre Ommund Fredrikssons barn og arvinger, nemlig Tollak Birkeland, Ola Gjøsland, Fredrik Ommundsson, Sissel Blåkå, «Joren» Hundeland på (egne?) Vegne samt deres bror Jørgen Osmundssons på egne vegne. Som del av stevningen er Ståle Larsson Hausvigstrand, Berge A(avids)land og Åge H(æ)gland innkalt for å hjemle og forsvare deres fars pantebrev på 5 engelsk fedevare i Birkeland, pantsatt 28.8 1640 til Gunnar Fredriksson for 110 rdr. Pål Blåka er også innstevnet på sin kones vegne angående 2 engelsk skinnvare i Birkeland som han har makeskiftet med Gunnar Fredriksson. Saksøkerne fremlegger så omtalte pantebrev på 110 rdr, utstedt av Lars Gunnarsson på Sande.Videre Hallvord «Kafuelands» pantebrev på 5 engelsk, pantsatt for 50 rdr til Gunnar Birkeland 26.8 1641. Deretter skiftebrevet etter deres mor Siri Ånonsdotter 6.6 1683. Saken utsettes etter Berge Åvidsland påstand om at ikke alle Lars Hestelands arvinger er innstevnet (se starten av Lister tingbok 16). Merknad (PRC): Uavhengig av dette referatet har også Leif Erik Nielsen laget referat av denne saken, da for å besvare et spørsmål fra meg. Vi har begge hatt vanskeligheter med å tolke visse navn, så for best mulig innsikt bør begge referat leses. Under følger Leif Eriks referat med tilhørende kommentarer: Et målstevne på Birkeland i Hægebostad (Skotherad) 5.9 1687 knytter en forbindelse til Hægebostad. Sigmund og Fredrik Gunnarssønner på Birkeland saksøker da, med en riksstevning Ståle Fredrikssons arvinger, nemlig Lars Birkeland, Osmund Verslands arvinger, Gunnhild Strisland, Siri Stålesdotters arvinger, Ståle Fredrikssons barn og arvinger med siste kvinne, samt Ommund Fredrikssons barn og arvinger, nemlig Tollak Birkeland, Ola "Giuszland", Fredrik Ommundsson, Sissel Blåka, Jor(e)n Hund(e)land på deres egne vegne, samt deres bror Jørgen Ommundsson på egne vegne, for noe jordegods i Birkeland som de mener tilkommer dem etter fremviste skifte-, kjøpe- eller pantebrev. Godset har de innstevnte brukt som deres eget mens de var umyndige for omtrent 24 år, da de som umyndige barn ikke hadde andre verger enn deres farbrødre. Med samme stevning innkalt Ståle Larsson Hausvigstrand (Austad), Berge(?) Åvesland (Å?) og Åge (E?)ngland for å hjemle og farsvare deres fars pantebrev datert 28.8 1640 på 5 engelsk fedevare i Birkeland, for 110 rdr. utstedt til Gunnar Fredriksson. Pål Blåka stevnes på sin kones vegne (åpenbart Sissels ektemann?), og tilstår at han har makeskiftet 2 eng. skinnvare i Birkeland med Gunnar Fredriksson. Videre fremlagt Sigmund Birkeland og Fredrik Hægebostads pantebrev utstedt (til dem) av Lars Gunnarsson på Sande (i Herad). Også Hallvord "Raf(ue)lands" pantebrev på 5 eng. utgitt til Gunnar Birkeland 26.8 1641, pantsatt for 50 rdr, samt skiftebrevet etter deres (siktes vel her til Sigmund og Fredrik Birkeland) mor Siri Ånonsdotter 6.6 1683. Da retten spør om skiftebrevet etter deres far, sier de (Sigmund og Fredrik) at de ikke har det, men at deres farbrødre, som etter loven bør være deres formyndere, bør ha det. Av de saksøkte nevnes det at det er Lars og Tollak Birkeland, Ola "Giusland" og Ståle Unnesland med flere som møter. "Barrie"(?) Åvitsland påpeker at Lars Hestelands arvinger ikke er stevnet, og mener at Sigmund Birkelands pantebrev ikke er lovlig. Merknader (LEN): Du (PRC, Lyngsvåg-artikkelen i AHÅ 1995) skriver at det er kjent en rekke etterkommere etter Lars Gundersson, som var bruker på Sande 1627-1642. Jeg finner også en del etterkommere etter ham (bl.a. i manntallet fra 1664, men det er ikke nødvendigvis sikkert at alle Larssønnene er sønner av Lars Gundersson. På bakgrunn av rettssaken i 1687 oppfatter jeg at de som året etter utsteder odelsbrev på Sutnøy til Ståle Larsson, enten er direkte etterkommere eller gift med etterkommere. Jeg ser at bygdeboka for Austad har hoppet over ett navn, Tolli Hundingsland (bygdeboka nevner Åge Hægeland, Torkild Dragland, Ansten Rymteland, Lars Hesteland og Berge Åvesland).

Takk, Matthias! Jeg har vært på en skikkelig ‹langtur›. Søkemessig. Syntes jeg var kløktig da jeg, i et innbitt egentreningsforsøk på å bli bedre på ‹leting›, (FT 1801, personsøk, osv. osv.), fant frem til skredderfamilien Smith i Tønsberg. (!) Som selvsagt viste seg å være et totalt blindspor. Ingen mulig forbindelse til Niels i Halden. Dog, at yrket til Niels skulle være Smed . . . ?! Nei, det kunne jeg ikke engang ha gjettet meg til ifht. skriftbildet fra dåpen til Andreas. (Selv om, i eftertankens kranke blekhet, kanskje Smidt burde ha fått en bjelle til å klinge?) Trodde at jeg, med en god porsjon velvilje, kanskje kunne lese Skredder – og dermed føyk jeg ut i tåka. Å lete videre etter flere barn av paret i Halden falt meg ikke inn. Så det omtalte «egentreningsforsøket» kan jeg tydeligvis trygt oppgi . . . 😉 Derfor: – Takk, igjen! Man (jeg) må kjenne sin (min) begrensning. Mvh

Det var tre piker født med far Anders og fornavnene Anne/Anna Gurine i Bergen mellom 1800 og 1819, så det blir kanskje ikke helt enkelt å finne ut hvem av dem som står oppført som mor til barn utenfor ekteskap. Det er jo heller ikke sikkert at hun var fra Bergen. Jeg legger ved kilden til ministerialboken for barnet Marie Sophie Christine, siden fadderene ikke var nevnt. https://www.digitalarkivet.no/kb20070223670221 I alle fall noen av fadderene ser ut til å være knyttet til den avdøde barnefaren som var bakersvenn. Navnene er Gurine Lauer (jeg tror det står ...kone, muligens Muursvendskone?), pige Anna Gurine Karlsdatter, Elling Halvorsen, Henrick Olsen Bagersvend, Knud Haagensen, Feiersvend[?] Det er ingen Anders, Andersdatter eler Andersen der. Navnet Lauer har jeg ikke funnet i Bergen på den tiden. Det var noen i Kongsberg-området, men fødselen til Gurine Lauer lot seg ikke søke opp elektronisk. Anna Gurine Karlsdatter kan ha vært datter av matros Karl Andersen og hans kone, Anna Gurine døpt 1819 https://www.digitalarkivet.no/kb20070321650433 Elling Halvorsen er muligens identisk med den Elling Halvorsen Pedersen, Bagersvend som giftet seg med Berthe Johanne Andersdatter i 1843 https://www.digitalarkivet.no/kb20070323610640 Bakersvenn Henrik Johan Olsen ble far til et barn utenfor ekteskap i 1845 - muligens samme mann som fadderen til MSC. https://www.digitalarkivet.no/kb20050822010057 Denne karen giftet seg med en annen i 1851 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001293962 Knud Haagensen, feiersvennen, finner jeg ingen andre treff på.

Her er Hans Bernt Cold, født 1729, i Ovenstads Militærbiografier. Han var korporal ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiment fra 5. februar 1748 og forfremmet til sersjant ved samme regiment i 1751. Ifølge Ovenstads plansje for perioden 1751–1755 etterfulgte Hans B. Cold Niels Hammer som sekondløytnant ved Nordre Gudbrandsdalske kompani i Landvernet i 1. Opplandske nasj. inf.regt. For perioden 1746–1750 er Johan Georg Brockelman kaptein ved Østre Romerike i 1. Sønnafjelske nasjonale dragonregiment, og premierløytnant ved samme kompani er Knud Oppen, som nok er den adjutant Oppen som er blant fadderne. Brockleman i Ovenstads Militærbiografier. Knud Oppen i Ovenstads Militærbiografier. Trolovelsen til sersjant Hans Andersen Hammer of Elsebe Olsdatter Og vielsen deres i Domkirken i Oslo. En pensjonist Hans Hammer, født ca. 1700, død 57 år gammel i 1757 og gravlagt fra Akershus slottsmenighet. Dette kan være Hans Andersen Hammer, gift med Elsebe. Siden han ikke omtales som enkemann kan kona være i live. En annen Hans Hammer ved kaptein Weyses kompani blit gift med Cathrina Olsdatter i Akershus slottsmenighet 1766. Jacob Gottlob Weise (Weyse) ble forfremmet til grenader kaptein ved Nordenfjelske gevorbne infanteriregiment 5. oktober 1763 og fikk avskjed 24. oktober 1767 med majors karakter ifølge Ovenstad. Denne Hans Hammer er kanskje den Hans, født 13. august 1741, som er sønn til avdøde rådmann Frants Hammer (d. 1755) og Maren Uhrvalt i Trondheim. Opplysninger om offiserene Statius Jacon matheson (f. 1718) og Johan Henrich Mathiesen (f. 1732) fra Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648–1814 av J. C. W. Hirsch: • Statius Jacob Matheson var sønn av oberst Jacob M. Han ble kaptein i 3. Sønnafjelske nasjonale dragonregiment 15. juli 1750, og ble forfremmet med majors karakter 19. november 1757. • Ifølge Hirsh var Johan Henrich/Henrik Mathiesen sønn av borgermester og justisård Mathiesen i Bergen, han var født 1732 og hadde studert, men søkte 25. april 1753 om et reisepass som løytnant slik at han kan utdanne seg i utenlandske militære. Han kommer tilbake fra Prøysisk militærtjeneste i 1764 og blir kaptein i 1. Akershusiske nasjonale infanteriregiment 18. februar 1764. Hirsch og Ovenstad har en Niels Hammer, født ca. 1714 i Rakkestad, som kan være bror til Peter og Hans. Niels ble trolovet 27. oktober 1746 på Ringsaker som captain des armes med Margrete Maria Gram. Trolovere er løytnant Knud Hals og Johan Brøner Hals. De ble viet 17. mars 1747.

Det er da ingen som "hakker" på noen. Det er derimot slik at du forventes å presentere deg med fullt navn. Pseudonymer og dess like (nick names etc) har ingen plass i den meningsutveksling som finner sted på dette forumet. De gode hjelpere oppfatter alle spørsmål som seriøse, og forventer samtidig at alle spørsmålstillere er tilsvarende seriøse. At moderator ikke håndhever regelen om fullt navn raskt nok og fullstendig nok, er da ikke noe godt argument for at du ikke skal følge de samme reglene. "Trusselen" om å slette profilen virker bare i en verden der du muligvis ønsker å oppfattes som viktigere enn de du ønsker hjelp fra, og kan vanskelig oppfattes som annet enn tilløp til en hersketeknikk, bevisst eller ubevisst. Det er i grunn såre enkelt, om du følger reglene og reduserer litt på forventingen om særbehandling, så vil du trolig få mer hjelp og samtidig bidra til et bedre nettmiljø. Mvh Are

Hei, Eili Eg er ein av dei mange etterkommarane av dette ekteparet. Eg hadde ein artikkel om saka i Firdaposten i sommar: https://www.firdaposten.no/drapet-pa-lars-palsson-skorpa/f/5-16-920261 Den ligg bak ein liten betalingsmur. Eg har ikkje hatt kontroll med illustrasjonane, og der er det litt tullball. Eg legg ved min versjon her. Drapshistorie.pdf

Et tips til ang søking: Etter at jeg har funnet noen sikre opplysninger om en person der flere navn og fødselsår stemmer, pleier jeg å utvide søket ved å forkorte navn til bare 3 eller 2 bokstaver, fjerne årstall og geografi. Da får jeg selvsagt alt for mange treff, men da bruker jeg trikset med å sortere alle treffene etter fødselsåret og se på hva som blir listet i nærheten av profilen med de sikre opplysingene. Jeg tror dette er nevnt og demonstrert i videoen som heter: "Korleis handtere variasjon i kjeldene med søk i histreg.no". Der viser jeg også at jeg hele tiden bruker familie og søker på begge (alle) ektefellene med disse teknikkene.

Kan ta med noen tips vdr søking. Du kan kun søke på det som står i kilden. Så står det "Lars Hans." i kilden så nytter det ikke å søke etter "Lars Hansen". Da vil du få null treff. Og noen navn har en tendens til å bli skrevet på flere måter. Mange av disse ligger inne i systemet, slik at du finner både Michal og Mikal ved å søke på Mikal, men systemet takler ofte ikke endring av vokal, så du bør kanskje søke etter "Mic*|Mik*. Da får du med både Mikkel, Mikael etc. Og tenk litt på hva en inder tror står skrevet. Indere har liten peiling på norske navn, så de tolker ofte bokstavene på en helt annen måte enn vi. F. eks. har jeg sett at Sveen blir til Svun og r kan fort bli til c (Lars -> Lacs). "Lang s" blir ofte til t eller f: Hanssen -> Hantsen (søk etter Han*, så unngår du problemet). Og ifm dåp kan du gjøre søk etter både far, mor og barn. Du treffer vanligvis på en av dem. Med litt erfaring så finner du ut hvordan du bør søke.

Det enklaste er vel ofte Google. https://www.arkivverket.no/forskere/samarbeid-om-forskning/sok-om-digitalisering-av-arkivmateriale