Toppliste

Svarer meg selv.... https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000021608

Kan denne mannen følges videre i livet? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038725517

Glimrende @Sven Hjortland ☺️!

Hei Strålende funn av Sven Hjortland. Jeg burde kanskje spise hatten min som ikke greide å se denne Lars Jensen født på et RudEie i Nordre Jevnaker, som reiste til Amerika i 1853. Men fødselsåret er altså ett år feil, for denne Lars var født i 1823, ikke i 1824 som angitt på gravsteinen til Lewis Jackson. Flere i Lars sin nærmeste familie reise også. Søstera gift med Brede Andersen Holt - fra nabogarden der jeg er født. Det er rart at man ikke har funnet denne Lars Jensen i fall han giftet seg med Mari Gårdsrud. Jeg har spurt Ole Gamme som har vært en av nøkkelpersonene for Hadeland Emigrant Forum, og han sier at han husker at de jobbet en del med denne Lewis Joseph Jackson, men gav opp. Kanskje man nå kan ta tak i etterkommerne fra Puthaug? Her er denne familien Jens Jensen, på Askim gmJ 5.11 1812 Kari Eriksd Gunstad dp HoleE-T 16,1 1791 dp GunstadE 4.2 1787 d Putthaug 22.9 1856, 68 d Putthaug 10.12 1851, HMK: Jens Jensen var i lægd på Askim i Tingelstad (Gran) 11 år i 1801, konfirmeres fra Askim Hans foreldre EM Jens Madsen Hole? dp BildenE ?1730-1801 gmG 16.5 1785 enke Margrete Pedersd VildåsenE c1753-93 d HoleE FT 1801 HM Hole- i Tingelstad. Jens var gift 3 ganger, hadde i alt 12 barn i 1 + 2 ekteskap SE UND Hennes foreldre Erik Pedersen GunstadE 1761-1813 gmJ 27.12 1782 Marte Larsd Kalnebrud 1755-1843 1801 Kalnebrud, under Gunstad i Jevnaker De var husmannsfolk under Sogn i Jevnaker, deretter et RudE i Jevnaker, så til Lunner - Oren og Puthaug under Ulven. Døde der. Puthaug ligger like nord for Mylla, og nabo til Volla og til Jorstadvolla, se under. Holt ligger litt lenger nord - ned åsen. Barn: 1 Erik Jensen f GunstadE 30.11 1812, b 13.3 1814 SognE 2 Marte Jensd f SognE 28.12 1814, k30 tj Ole Virstad, d 1897 gm BallangrudE 29.12 1842 Anders Kristoffersen BjertnesE 1815-88 /k.and HM Røstehagen 1865, BratvalE Hesthagen 1875. Han d BratvalE, hun d Nedre Vang. 5 barn 3 Margrete Jensd f SognE 9.7 1817, k32 tj Tobias Vang gm OrenE 28.12 1841 Paul Larsen GreftegrevE f i Lier 1820- /L.Pau FT 1845 HM i Torgersbråten - Olum; usa 1870; utreise fra Drammen med "Colonist" - kalles også SkapperudE i pass.liste. 8 barn. (mange til Amerika) 4 Jens Jensen f SognE 23.8 1820, k36 Volla gm UlvenE 25.3 1845 Karen Hansd f VeloE 2.3 1820 /H.Jons; FT65 HM Volla Nedre. usa 1884 fra Jorstadvolla 8 barn i Norge, ikke alle til Amerika 5 Lars Jensen f RudE-J 4.2 1823, k38 Amerika 1852 6 Karen Jensd f Oren 12.12 1825 k41 +45 Puthaug usa 1852 gm i usa ca 1855 Brede Andersen Holt f 1812; til Northwood, North Dakota 7 Erik Jensen f Puthaug 6.3 1831 k46 +45 Puthaug d 12.5 1865 gm UlvenE/Puthaug 20.4 1854 Siri Halvorsd g65,73 f HensrudE 6.12 1819 /H.Syv trolig ikke barn Emigrantforum har opplysninger på Skjema 694 - "Jens Jennsen Volla f 1844" - som var sønn av nr 4 over - og skjemaet omhandler Jens Jensen f 1820 sin familie og etterkommere, mm. Der er også et avsnitt om hans søsken Farens søsken: 1. Erik, f. 30.11.1812, d. 13.3.1814. 2. Marte, f. 28.12.1814, gift 29.12.1842 med Anders Christoffersen. 5 barn, bosatt i Jevnaker. 3. Margrete, f. 09.07.1817 på Sognseiet, utv. 10.5.1870, se skjema 425. 4. Lars, f. 04.02.1823 på Ruudseiet, utv. attest 27.3.1852 Gift ? barn ? død ……….. i …………………………………………………………………………. 5. Karen, f. 12.12.1825 på Oren, utv. attest 24.3.1852, se skjema 109. 6. Erik, f. 06.03.1831 i Puthaug, gift 20.4.1854 med Siri Halvorsdtr. Utv. ? Så har jeg tidligere svart Sigmund Steinsbø om familien til Jul Arnesen og DNA som han er på leit etter. Og her kan se se ut til å være en forbindelse. Her er besteforeldrene til Jul Arnesen på Morssiden, og deres barn. Foreldrene til Jul Arnesen er nr 6 Farfaren til Lars Jensen f på RudE er nr 8. Mads Pedersen fc 1700 d BildenE 1735 gmG 26.10 1719 Tore Jensd [ei fc 1693, b Jonsrud 3sFa 1778, 85] B 1 Marte Madsd dp HoleE 25sTr 1719 k38 Bilden 18 ?gmG 12.5 1746 Østen Nilsen Bråten ?f Mjønval 1718; Velta, JøvikE mm sd 2 Peder Madsen dp HoleE 13sTr 1722 k39 BildenE 16, far skredder ? b BildenE 4.3 1739, 19 år 6 mnd 3 Karen Madsd dp HoleE H3kD 1724 k41 BildenE 17 b BildenE 16.4 1749, 24 år 4 Anne Madsd dp HoleE 23sTr 1726 b BildenE 15.7 1767, 40 år ?gm/um 1749; Lars Abrahamsen: um ElkenE 1753 Jens Pedersen; ?um Vien 1755 Peder Rasmussen 5 Jens Madsen dp BildenE 23sTr 1729 b 3sPå 1731, 1 år 5 mnd 6 Berte Madsd dp BildenE 5sFa 1731 k49 BildenE 18 ?+78 gmG BildenE 28.1 1757 Arne Larsen dp Ulsnes 1733- +71; FT HM ÅvedalE 7 Jens Madsen dp BildenE 2sH3k 1733 b 13sTr 1733, 6 mnd 8 Jens Madsen dp BildenE 11.4 1734 +68 k50 Bilden 16, morTore Jensd; b HoleE 12.4 1801; 71; FT HoleE-T 12 barn SE OVER gmG 23.11 1758 Signe Kristoffersd Sigri (BildenE) c1732-84 dHoleE skifte1785 &gmG 16.5 1785 Margrete Pedersd * VildåsenE c1753-93 d HoleE &gm ? Marte Kristoffersd *75; FT 53 år på HoleE Mvh Per Jacob D

Nå er systemet opp igjen. Jeg vet ikke hva som har skjedd.

Det er APIet til Digitalarkivet som ikke har virket de siste timene. Vi har varslet Arkivverket.

Sentralt stadnamnregister (SSR): https://stadnamn.kartverket.no/fakta/490188 Statusen "Godkjent og prioritert" for Snersrud betyr at navnet (skrivemåten) var i offentlig bruk da SSR ble opprettet, men at navnet ikke har blitt behandlet etter Lov om stadnamn. Skrivemåten skal brukes av det offentlige, inntil annet vedtak eventuelt blir fattet. Jf. https://www.kartverket.no/til-lands/stadnamn/sok-stadnamn-i-kart

Det er ikkje alltid matrikkelen gjev rett namn eller namneform. Men dersom spørsmålet er kva matrikkelen seier, så er svaret "Snærsrud": «Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Buskerud Amt, affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886» , Kra. 1887 https://www.nb.no/items/e4d5f1829dfbe6992a48140f46bb0cf2?page=243&searchText=Snærsrud Oppdatering 1. juli 1904: https://www.nb.no/items/91bdc6e09d756c52b52e7e3cd64fe4ae?page=247 Matrikkelutkastet er eit utkast. Kartverket brukar "Snersrud" og "Nordre/Midtre/Søre Snersrud". Likeins i Økonomisk kartverk, 1970.

Det var to kirker i Halden på 1700-tallet. Etter flere branner så er det mye arkivmateriale fra Østfold som har gått tapt. En liste over en del kilder som fremdeles finnes linkes til her: Østfold - Google Dokumenter I link til overformynderi 1728-1774 så finner du referert skiftet til Anne Elisabeth Tagesen som var sluttet 17 august 1762. Barn Andreas og Louise Sophie.

Er det jeg fant under "Bildesøk" det nye kirkeboksøket? https://nye.digitalarkivet.no/search/parish?media=parish Dette er jo i så fall fullstendig ubrukelig! Er det ingen brukere inne i bildet når det lages noe nytt? Hvem lages dette for? Brukerne, eller for utviklere som tydeligvis ikke skjønner noen ting?

Et forsøk! Erzt (sergent) major Poumeaue.

Takk, jeg kan jobbe videre med dette 🙂

Forsøksvis: Syneve Andrd. Skolemesters Kone, Marte [??] Tieneste Pige, Johannes Andersen Bordarbeider, Hans Persen Pagt[?] paa Møllendahl, Lars Tormunsen Sjøuver[?] Mvh

I skiftebrevet etter Siri Frøysland, datert 28.2 1643, fremgår det at Gasse Nilsson, som var Gassze Olluffsens og Sirj Frøislandtz sønnesøn arvet 1/2 hud odel i Engeland og 8 1/2 eng pantegods i samme gård. Brevet er lovlig forseglet 1.4 1643 og tinglyst 5.5 1643. Videre et pantebrev fra 1646 (tgl. 9.4 1647), utgitt av Lars Eivindssons sønn, Tjøl Larsson, til Knut Larsson, som hadde Gasse Olssons stedatter Ingri, som Siri Frøysland var mor til. Her konfirmerer Tjøl sin salige fars pantebrev i tillegg til at han pantsetter alt sitt åsete og sin odelsrett til Knut Larsson. Her ble det store endringer i min anetavle! Mange takk!

Kjempefint! Takk!

... Som efter Willum Torie? Se Gjerdrum bygdebok b. I, s. 282 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050708049

Barn av Stewart og Esther - mao. søsken til Laurence Paul og Maurice "Morry". Du finner de i lenken til FS familietre jeg la inn i tidligere post over: https://www.familysearch.org/en/tree/person/details/GQMR-P1B

Histreg.no gir for øyeblikket bare ERROR og SESSION TIMED OUT

Jeg har foreløpig ikke noe svar på spørsmålet ditt, men jeg ser at vi har omtalt Erik Olsen i "Digital bygdebok for Stange": https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Asperud_(Stange_gnr._70/32) Jeg kan ta en kikk på etter Erik og se om det kan være mulig å avgjøre hvor han kom fra.

Tusen takk Even.

Gården heter SNERSRUD og jeg har forfedre der. TSK

Det spørsmålet må rettes til Arkivverket. Vi bruker deres søkefunksjon. Det er også Arkivverket som er ansvarlig for hvordan dette er håndtert i kildene. Jeg er ikke sikker på svaret selv. Men på de fleste av denne typen spørmål tror jeg at det ikke er noen absolutte regler som er gjennomført i alle kilder over hele landet og i hele den aktuelle perioden. Man må prøve seg frem. Sjeldne etternavn kan gi treff i etternavnfeltet eller i et stedsnavn og kanskje først etter at slutten av ordet er erstattet med "*".

Du er gjerrig med lenkene dine, Erlend 😉 Selv om dette funnet er formidabelt, forstå meg rett. Men krevde litt kløning (fra denne klossmajoren) å kunne produsére direkte lenke til innførselen. Nr. 63 v. side. Det er jo så forbilledlig tydelig skrevet og barna har Erlend allerede oppgitt, men bare for ordens skyld: Anne E. er/var Jonas Sliemands Hustrue. Mvh

Med de siste par tingbøkene er vi kommet frem til en tid hvor arbeidsomme sorenskrivere tar tak i vidløftige odelssaker og ser verdien av å referere til eldre dokumenter. Et eksempel er den siste saken, som her gjengis nokså detaljert. Denne saken fortsetter riktignok inn i den neste tingboka, men av praktiske årsaker presenteres den i sin helhet i denne luken. For den nysgjerrige vil flere av sakene i tingbok nr 16 kunne gi opplysninger om slektskap og dokumenter, opplysninger vi dessverre ikke har hatt kapasitet til å gjengi. Lister 16 (1687-1689): Fol: 1a-7a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000003 Saken om Birkeland (jf tb 15) fortsetter på Tingvatn i Vass tingsted 8.12 1687 ved at Sigmund Birkeland og Fredrik Hægebostad møter i retten. Det vises til et kjøpebrev av 20.11 1635, lest for retten på Birkeland 20.10 1637, videre et pantebrev av 28.8 1640 (fol 2b) med henvisning til at de ikke hadde fått penger av Fredrik Håreksson. Flere slektsopplysninger. * * * * * Fol. 58b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000061 Guttorm Gullefsen går til sak på vegne av seg selv og flere på grunn av arve- og odelsgods i Netland. De innstevnede legger fram et pantebrev fra 1592 som forteller at Citanternes gofaders fader har pantsatt halvparten i Nettland for 25 ½ rdr. Navnet på oldefaren nevnes ikke. Merknad (PRC): Saken innledes på fol 45b og her fremgår det at stridens kjerne er 9 engelsk arve- og odelsgods i Nettland. Ser dessuten ut til å være en relatert sak i tingbok 11, fol. 19. * * * * * Fol 62b-63a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000065 Under et saketing på Vigeland 11.3 168(8) har Vrei Eigeland, Ola og Håvard ibid. stevnet Knut Engelands arvinger for retten til å innløse pantegods i samme gård. Knut Engelands arvinger navngis som Tolli Gare, Ådne i «Waare» (Udvåre), Ola Moland, Askild Blørstad, Anders Røsseland, Gunnstein Engeland, Nils Solås og Knut Røyseland i Hartmark sokn, og de fremlegger følgende skifte- og pantebrev: 28.2 1622, 12.8 1652, (u. d.) 1646 og 1.4 1643, 24.3 1648 (to brev). Saksøkerne fremlegger på sin side brev av 22.10 1635, 30.5 1625, 8.11 1625 og 22.10 1635 for å forklare at de er neste odelsmenn. Saken utsettes til neste ting. * * * * * Fol. 66b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000069 Anders Olsson Kvåvig og Hilleborg Taraldsdotter med flere stevner Rasmus Hellevatn og mener at gården Hellevatn kommer fra deres fars bestefar (goefader) Knud Vaße. Det nevnes ikke noe årstall knyttet til Knut, men det fremlegges et brev fra Knuts sønn Jens Knutsson Løyning av 27.5 1633, og et av Knuts sønnesønner, Asbjørn og Jens Jakobssønner Hellevatn, datert 4.5 1639. * * * * * Fol. 88a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000090 Sak om Gåsestein (S-A) hvor Per Hemmingsson [=Henningsson?] Gåsestein stevner Bjørn Sigmundsson Eigeland. Flere brev fra 1670- og 1680-årene, men også et rydningsbrev på Gåsestein, datert så tidlig som 13.8 1615. * * * * * Herfra følger en og samme sak (inkludert fortsettelsen i tingbok 17): Fol. 87a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000089 I en sak om Engeland (Engeland med Bokstadli i S-A) på Foss tingsted 11.3 1689 møter Vrei Eigeland, Ola og Håvard ibid. på egne og medkonsorters vegne. De legger i rette et brev utgitt 22.10 1635 av Torgi Larsson (Torgie Lauritsen) til Ola Taraldsson (Olluf tareldsen paa Skrefie i Holm sogn) (Skrøvje i Holum) om, på særskilte vilkår, å overta 1 hud 6 eng. i Engeland. Saksøkerne regner seg å være neste odelsmenn til samme skyldpart. Dernest legger de frem en dom, datert 30.5 1625 om at Olluf skrevie og Hallvord Eigeland (Halfuor Egeland) skal betale de påstevnede kirkekyrne og tre års leie av Lars Engelands (Laurs Engelands) gods, som de i lag bruker. Dessuten et skiftebrev datert 8.11 1625 om at Ola Skrøvje (Oluff SkreVie) som eldste bror sammen med sin søster fikk 13 eng. i Egeland og Hallvord sammen med sin søster fikk 13 eng i Engeland. Av saksøkerne beretter Ola Sørensson å være av eldste brorgren mens Vrei og Håvard med flere av deres konsorter er av den yngre brors gren. Motparten, Torchel Skougsfiord og Niels Røberg, legger fram en lagmannsdom fra 22.9 1574 om at Torbjørn Frøysland (Torbiørn Frøisland) vant en tredjepart i Engeland fra Tarald Hallvordsson (Tarald Haluordsen) og Jakob Røksland (Jachob Refsland). Dommen om tredjeparten i Engeland bekreftes av lagmannen 17.12 1577. Videre (fol. 87b) fremvises det: et pantebrev på 17 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 28.2 1622 fra Lars Eivindsson (Lauritz Eifuenszen) til Gasse Frøysland (Gassze frøszland) for 60 rdr et kjøpebrev utgitt av Tiøl Lauritszen 12.8 1652 (tgl. 16.3 1654) til Knud Laurszen, om at han (Tjøl) for 20 rdr mer enn pantebrevets pålydende selger ham samme gods til odel og eie. Samme brev melder at godset forskriftsmessig er lovbudt (nærmeste odelsberettigede) Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 (tgl. 2.10), hvor han tillater Knut Larsson å flytte til Engeland et brev av 1646 (tgl. 9.4 1647) hvor Tjøl Larsson for 14 rdr pantsetter sin arvepart i Engeland til Knut Larsson et pantebrev pålydende 2 engelsk, utstedt 24.3 1648 (tgl. 2.10) av Halfvord Taralszen til Knut Larsson Sorenskriver Laurs Kieldszens dom 26.11 89 (dvs 1689), hvor Jørgen Engeland «kiendis fra» Engeland En Henrik Richardssøns dom av 19.4 1631, hvor Kristen Engeland tildømmes åsetet på Engeland et kjøpebrev fra Kristen Kristensson Bokstadli til Torkjell Ansteinsson på (i tb 17, fol 12a kalles han Torkjell Ansteinsson på østre Skogsfjord) «aasolde» og tilstand så vel som odelsgang og ågang, rydning og bygning, som han var rette odelsmann til i Engeland, datert 16.8 1676 (tgl. 30.9). (Nederst fol 87b): Fortsettelse av saken 3. juli mellom Vrei, Ola og Håvard Eigeland på den ene siden og Torkjell Skogsfjord og interessenter på den andre siden. «Egelands mænd» fremlegger (fol 88a): skiftebrevet etter Anders Engelands kvinne Bodil Olsdotter 12.6 1665, hvor 1/2 hud i Engeland ble delt i hver sin halvpart på 5 engelsk et pantebrev på 5 engelsk i Engeland, utgitt av Per Skrøvje 26.9 1657 (PRC: ikke oppgitt hvem han pantet til) et kjøpebrev på 6 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 1616 (men tinglyst først 14.8 1637!) av Reidar Jakobsson (Reÿer Jachobsen) og Knut Larsson til Ola Taraldsson Skrøvje (dette brevet blir i 1689 fremlagt av Torkjell Skogsfjord). (Brevet også ref. i tb. 17, fol 11a, men da oppgis skyldparten å være 5 engelsk) et skiftebrev på gods i Engeland, datert 28.2 1643. Torkjell Skogsfjord hevder at selv om saksøkerne kan ha rett til godset så har den lange hevdstiden gjort at de har tapt sin rett. Han mener at saksøkerne ikke har rett til godset bortsett fra til en skyldpart på 2 engelsk som står i pant. Dersom pengene kommer vil han ikke nekte dem innløsning. Saken utsettes til neste ting … * * * * * … og kommer til doms 11.7 1689, men da i neste tingbok (jf. Lister 17 [1689-1690], fol. 10b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000012 Her angis det at saken står mellom Vrei og (fol. 11a) Ola Eigeland og deres motparter, Knut Engelands arvinger. I domslutningen påpeker retten at Vrei og Ola Eigeland ikke har annet å styrke saken sin med, til å løse godset fra Knut Engelands arvinger som Lars Eivindsson hadde pantsatt til Gasse Olsson på Frøysland, enn et brev utgitt av Torgi Larsson til hans slekt og frende Ola Taraldsson på Skrøvje, som Vrei og Bjørn stammer fra og som var deres faders(?) bestefar i Holum sokn. Torgi skulle angivelig innløse godset senere, når han var blitt mann om å gjøre det. Brevet datert 22.10 1635 var ikke tinglyst, og retten er i tvil om det er gyldig. Videre pekes det mot en seks manns dom av 30.5 1625, hvor det ble dømt at Ola Skrøvje og Hallvord Eigeland har betalt Mats Brinsdal og Jens Schoffue for to kirkekyr som Lars Eigeland hadde «forkommet». Senere på samme side vises det til et jordbyttebrev av 8.11 1625 som beviser at Ola Skrøvje og Hallvord Egeland lot skifte sitt gods seg imellom etter deres salige far, Tarald Evindsen og deres mor. Gjentatt opplysningen om at Ola fikk 13 eng. i Engeland med sin søster. Brevet først tinglyst 20.6 1687. (fol. 11b): Nevnt at Per Schrøuig, som hadde Ola Skrøvjes datter, pantsatte eller solgte 5 eng. i Engeland til Knut Larsson Engeland. Knut Engelands arvinger legger i rette deres atkomstbrev til de 17 1/2 eng de eier der: Først Lauridtz Effuindsen Engelandts: som er Vreÿ og biørns farbroder, hans pantebrev til Gasse Olsson på Frøysland (Halse) på 17 1/2 eng for 60 rdr., datert 28.2 1622 og vært i rette på Foss ting 29.7 1648 Deretter en seksmannsdom 19.4 1631 om at Kristen Kristensson Bokstadli, som hadde Tjøl Larssons søster, at han skulle gi Gasse Frøyslands arvinger sine penger, nemlig 60 rdr. igjen dersom han ville ha tilbake sin svigerfars gods I skiftebrevet etter Siri Frøysland, datert 28.2 1643, fremgår det at Gasse Nilsson, som var Gassze Olluffsens og Sirj Frøislandtz sønnesøn arvet 1/2 hud odel i Engeland og 8 1/2 eng pantegods i samme gård. Brevet er lovlig forseglet 1.4 1643 og tinglyst 5.5 1643. Videre et pantebrev fra 1646 (tgl. 9.4 1647), utgitt av Lars Eivindssons sønn, Tjøl Larsson, til Knut Larsson, som hadde Gasse Olssons stedatter Ingri, som Siri Frøysland var mor til. Her konfirmerer Tjøl sin salige fars pantebrev i tillegg til at han pantsetter alt sitt åsete og sin odelsrett til Knut Larsson. (fol. 12a): En sorenskriver og seksmannsdom 29.11 1649 om at Jørgen Engeland har innstevnet Gund(l)ou Gangsaae, Gassze schogsfiord, Olluff Frøÿsland og Jon schibstad for at de nekter ham å besitte Engeland, som han har begjært å besitte og tilbudt dem tredjeårstake av. Dommen lyder at Jørgen må fraflytte og eierne selv kan bruke gården. Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 til Knut Larsson om at han og hans medarvinger kan bruke Engeland inntil gården innløses. Tjøl Larssons kjøpebrev 12.8 1652 på hans arvedel, åsete og odelsrett i Engeland, som han for 6 år siden har pantsatt. Nå selger han til Knut Larsson. Tidligere fremvist for retten på Vigeland 9.4 1687. En sorenskriver og seks menns dom av 29.(11) 1649 om at Jørgen Engeland har innstevnet Gunnlaug (Gundlou) Gangså, Gasse Skogsfjord, Ola Frøysland og Jon Skjeibstad. Jørgen har begjært å få bruke Engeland og derfor tilbudt dem tredjetake (en sum penger), men retten kommer frem til at han må fravike gården til fordel for ovennevnte eiere. Kristen Kristensson Bokstadlis kjøpebrev til Torkjell Ansteinsson østre Skogsfjord, dat 16.8 1676 og tgl. 30.9 1676. (fol. 12b): Dom: Knut Engeland har pantet til seg det omtvistede godset av Lars Eivindsson og siden kjøpt det av hans barn og svoger, som er Tjøl Larsson og Kristen Kristensson Bokstadli. Deretter har de besittet jorda upåtalt så lenge at det etter lovens forskrift om 20 vintres besittelse er etablert odelshevd under denne ættleggen. Vrei og Bjørn Egeland taper dermed saken og dømmes til å betale Knut Engelands arvinger 6 rdr. i omkostning for deres unødvendige stevning. Kommentar (PRC): Engeland i Rolands manntall i Valle sokn skylder i 1617 (nr 1974) 3 huder og har da følgende eiere: Kristen 1/2 hud 4 engelsk, Lars 1/2 hud 3 engelsk, Ola Skrøvje i Mandal og hans medeiere 1/2 hud 3 engelsk og Gasse Frøysland i Mandal 1 hud.

Født 13.3.1832, døpt 25.3., sønn av Svend Svendsen fra Vigre og Oline Olsdatter nr 93 Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 11 (1832-1856), Fødte og døpte 1832 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670490

Jens Josefsen Otteraa druknet (falt gjennom isen) 63 år gammel i 1817. Gården Otterå ligger i Salangen et stykke ute i fjorden og nede ved sjøen. Inne ved landet er det der litt langgrunt.

Sjekk her nr 32 😃 https://media.digitalarkivet.no/view/58924/148

Det var jo litt merkelig, den skal være tilgjengelig for alle. Uansett, legger den inn her: The Stillwater Democrat, Stillwater, Oklahoma, Thursday, January 18, 1912

1833 den 8de Februar et dødfødt Drengebarn tilhørende Ægtefældene Ole Bentzen og Lisbeth Gunnersdatter – i 9de Maaned af Svangerskabet skede Nedkomsten - Fosteret havde naturlig Stilling – Ingen Midler anvendtes, for at bringe Fosteret tillive, da samme allerede var begyndt at gaae i Forraadnelse, idet Huden var[?] løsnede over hele Legemet – Moderen har ikke forhen bragt dødfødt Foster til Verden; og vare Qvinderne Sigvei Øste og Aasne Østelie Moderen be- hjelpelige under Nedkomsten. - Mvh

Ja og nei ... Det ser ut til at denne soknehistorikken er ufullstendig for Østfold. Fredriskhald var sokn i Idd prestegjeld lenge før 1769. Den første kyrkja skal vere frå 1630 https://no.wikipedia.org/wiki/Immanuels_kirke Soknet hadde eigne kyrkjebøker iallfall frå 1758. Idd prestegjeld var Idd sokn, Enningdal sokn og Fredrikshald sokn. Det er eigne bøker for Idd sokn og for Enningdal sokn frå 1720. Det kan tyde på at det også var ei eiga bok for Fredrikshald for det same tidsrommet - som no er tapt. Det ser ikkje ut til at konfirmantlister er tekne vare på før 1770 for Enningdal sokn og Idd sokn. Likeins for Berg prestegjeld.

d. 30. august 1979

I tillegg: Leonard Albert f. 4. januar 1937 - d. 18. juli 2021 - se FAG: https://www.findagrave.com/memorial/276135959/leonard-a-smith Laura Mae Smith f. 2. april 1923 - d. 17. januar 1932 - se FAG: https://www.findagrave.com/memorial/100910715/laura-mae-smith Norma Marylyn Smith f. 21. mars 1935 - d. 6. mai 1987 - se FAG: https://www.findagrave.com/memorial/100910637/norma-m-smith

Jeg er usikker på hvor relevant Lewis Joseph Jackson er i denne sammenhengen, men ut ifra de kildene jeg har tilgang til, kan jeg i hvert fall meddele at jeg ikke finner noe belegg for at navnet Joseph er brukt (det eneste stedet jeg finner det er på Find A Grave). I de ulike kildene jeg har sjekket, som folketellingene fra 1855 og videre, vielser, dødsfall, militære registreringer, eiendom osv., er fornavnet kun oppgitt som Lewis eller Louis. Etternavnet har alltid vært Jackson. Jeg har også funnet noen slektstrær på Ancestry, der noen nevner mellomnavnet Joseph, mens andre bare oppgir Louis eller Lewis. Av de sistnevnte er det 2-3 som ser ut til å være nær familie (oldebarn), og de har blant annet delt bilder. Når det gjelder fødselsdatoen som er oppgitt på FAG, ville jeg ikke stolt for mye på den. Den kandidaten du nevner, Lars Johannesen, født 2. februar 1824 på Haukås i Hamre, Hordaland, kan du avskrive. Han giftet seg i 1855, og du finner ham videre i folketellingene på Haukås i Hamre. Lenke til vielsen (transkribert) https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001075200 Lenke til HistReg: https://histreg.no/index.php/verify/pf01052289006758

Legger ved lenke til FAG for Lewis Joseph - https://www.findagrave.com/memorial/193414867/lewis_joseph-jackson Kona Mary og hennes foreldre (så kan du se om dette stemmer med "dine folk") - https://www.findagrave.com/memorial/193414816/mary_jensdtr-jackson Faren - https://www.findagrave.com/memorial/193848908/jens_hansen-gaardsrud Moren - https://www.findagrave.com/memorial/152605940/mari-gaardsrud