Toppliste

Vi har rukket en siste release før jul. Den er nyttig når man skal finne feillenker. Men den er komplisert, så mange vil sikkert klare seg uten. Når man trykker på "Vis lenking av familiemedlemmer" kommer det opp en tabell for linje i livsløpstabellen. Den viser hvilken linje i livsløpstabellen som er knyttet til dette familiemedlemmet. For kirkebøker gjelder det personer som er nevnt i livsløpstabellen. For familierelasjoner registrert manuelt og fra folketellinger, gjelder det at det er registrert en familierelasjon mellom PFIDen i samme folketelling/kilde for de to familiemedlemmene. Dette hjelper en med å finne kilden der de to familiemedlemmene er knyttet sammen og hvilke linje som evt. skal fjernes fra livsløpstabellen. Søsken er koblet via foreldre, og da er det ikke registrert en direkte familieforbindelse. Når det er feil familierelasjoner, lett først etter om noen linjer skal fjernes for personen eller fra et familiemedlem. Deretter kan det være aktuelt å fjerne selve familierelasjonen.

Pirk, men tror det skal være Af Major Poumeaus (underforstått hans kompani) Mvh

Fra tingbok nr 17 har vi trukket frem disse sakene: Lister 17 (1689-1690): Fol. 1b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000003 I en sak som har vært utsatt fra forrige tingmøte, legges det fram en dom fra 1601, men ingen navn nevnes. * * * * * Fol 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000004 I en sak om Slimestad nevnes et brev av 27.4 1638. Brevet, som gjelder herr Peders kjøp av et fiskeri i Eigeland av Anders Hemmingsson på Sunde, omtales også noe senere i saken. * * * * * Fol 5b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000007 Sjurd (SiffVert) Kollemo tinglyser Ola Osmundssons pantebrev på alt «Ham(…), datert Tingvatten 16.6 1651. * * * * * Fol 8a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000009 Vrei Jåsund, Torkjell Stokka og Torgrim Snartemo på egne og medarvingers [vegne], deres kontrakt med Rolv Hansen og Hågen(Classen) skomaker om «… Nogen dem tilfalt …», dat. Christiansand 10.9 1664. * * * * * Fol 8b: Under et ting på Vigeland (Foss tingsted) lovbyr Knut Vettesdal på vegne av Gunnhild Fladstad 8 3/4 engelsk i Litland i Herad i Helvig Tingsted, dersom neste odelsmann ønsker å innløse det. Knut begjærer tingsvitner på at skyldparten er lovbudt. Fol 19a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000020 Knut Vettesdal tar saken videre til Helvig tingsted 28.10 1689, ved sin fullmektig som tinglyser at han (Knut) på sin kones vegne hevder at han er nærmest berettiget til 17 1/2 engelsk gods i Litland med underliggende gårder, som hans kones to morbrødre har avhendet til Hans Litland. * * * * * Fol 10a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000011 David Andersen stiller i 1689 på tinget, hvor han har innstevnet Torkjell Nilsson Stokka til å høre Nils Rauberg og Salve Eigeland bevitne påstanden om at hans (dvs Davids) kone (Torborg?) Øykjellsdotter er Bertel Nilsson Stokkas søsterdatter. Før vitnene rekker å fremføre sine prov erkjenner Torkjell Nilsson Stokka at David Andersens kone var hans (Bertels) rette søsterdatter. Torkjell stevnes så for en «old» [dvs gammel] arv som for en tid siden falt etter hans kvinnes oldefar Bertel Stokka og dennes kvinne. David hevder at hans kone har lidd urett ved at hun ikke har fått arven etter sin oldefar, som hennes mor fikk. [fol 10b] Han krever nå at hans [avdøde] kone skal få nyte søsterlotten etter sine oldeforeldre [på samme vilkår] som om hun hadde vært i live. Partene forlikes om at David Andersen Undahl skal ha 3/4 hud i Tjorteland til odel og eie. Kommentar (PRC): Gjennom arven i Tjorteland kan det se ut til at David Andersen Undals kone var datter av den Øykjell Tjorteland som i 1647, i likhet med Torkjell Tjorteland skatter av 1/4 hud i Tjorteland. Torulv Tjorteland skatter igjen av 1/2 hud i samme gård. * * * * * Fol 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000022 I en sak om Borhaug fremlegges det flere dokumenter fra 1650-1670-årene, bl.a. Volkvard Broderssøns pergamentsskjøte på 1 1/2 hud i Borhaug, solgt 8.12 1651 til Anders Sørensson for 126 rdr. Anders selger så gården videre til Jens Jonsson i 1664. (fol 59a-61a) Ny behandling av saken finner sted under et saketing på Helvig 17.3 1690. Det vises til flere brev. * * * * * Fol 21b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000023 Tollak Persson har innstevnet Hans Tollevsson og Jørgen Log [i Herad] angående en semje av 28.6 [16]83 om deres felles tilfalne [jorde]gods. * * * * * Fol 22b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000024 I en sak på tinget 18.11 1689 nevnes det at Jørgen Hanssøn Undals kone Adelus Olsdatter og deres barn skal nyte, bruke og beholde det nedre kvernstøet i Bekkedalen i Hidra etter salige velb: Tron Teistes utgitte gavebrev dat. 13.4 1640. Kristen Anderssons pantebrev av 9.7 1655 nevnes også. * * * * * Fol 25b-26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000027 Jon Gunnarsson Sveindal (Sveinall?) påtaler 1 hud i ytre Ramsland som hans svigerfar Osmund Osmundsson hadde pantsatt Hans Jensson. Vist til pantebrev av 17.12 1650, tgl. 15.3 1651. Osmund omtales annet sted som Osmund Skomrag (i Å sokn), svoger til Nils Einarsson. Fol 58a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000059 Fortsettelse av saken under saketinget på Helvig 17.3 1690. Omtalt Ånon Osmundsson Skomrags pantsettelse av 1 hud i ytre Ramsland til Hans Jenssøn «Feddebøigd», datert 28.4 1642 og pålydende 100 rdr, videre forhøyelse av pantet 17.(12?) 1650 og et brev datert 14.5 1653 (samme brev også nevnt i tb nr 55, fol 49b). * * * * * Fol 35a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000036 Torkjell Åsulvsson fremlegger en dom om skjell og skifte mellom Loga og Sunde, datert 25.5 1601. (Merknad PRC: Dommen er for øvrig bevart i form av et SAK-diplom papir). * * * * * Fol: 54a-55b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000055 Under et saketing på ytre Berge 14.3 1690 har Kristen Ivarsson Rom innstevnet sin mor Ranni Bergsdotter for at hun «forholder» ham og hans søsken en del arv og ombud(?) som de har arvet etter sin far. Kristen fremlegger skiftebrevet etter Ivar Pallesson, avholdt 4.5 1652. (fol 55a) Rannis ombudsmann Torkjell Bringsjord viser med et skiftebrev at Kristen og hans søsken skal ha arvet 3 3/4 engelsk i Sigvaldstøl etter deres avdøde far Ola Eigeland. Kristen Ivarsson beviser med et skiftebrev dat. 12.8 1628 at hans bestefar Palle Ivarsson innløste hele Sigvaldstøl av sine søsken. Senere kjøpte så hans far Ivar samme gård av sin far Palle Ivarsson 28.10 1643. Kristen Eigeland viser så til et brev av 4.4 1652, om at Kristens søstre arvet 6 engelsk i Sigvaldstøl og da Ivars kone kom i follaug så ga hun sin løsningsrett til halvparten av gården. Også nevnt flere brev fra 1670-årene. * * * * * Fol. 70b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000072 Under et målestevne på Flottorp legges det fram en dom fra 1597 som omhandler en stein som kalles staven, dog uten at personer nevnes.

Berthe Johanne Andersdatter, øverst til høyre. Maren Magnesd [??] I Lungaarden Pigen Marthe Olsd 18R 81 Knud Olsen Dagl Johannes Johansen Dagl Lunggaarden Jacob Jacobsen paa Møllendal Malene Bertine Andersdatter, nr. 15 [Dette er ved første øyekast ingen dåps- men tilgangsliste – dog ser det ut at presten har brukt skjemaet til dåp. Og han skriver ille . . .] [??] kone Anne Johanne Micelsdtr[?] Pigen Gurine[?] Madsdatter Kalds[?] mand Niels Jurisen[?] Kiører Mons Nielsen Arbm Johannes Johnsen ved Lunggarden Oline Martine Andersdatter, nr. 24. Bordarbeidsmandskone Kar- nelske Albrigts Datter og Pigen Johanne Margrete Anders Datter Peder Christensen Dixlemand, Søren Iversen og Ole Knudsen Bordarbeids- mænd. Marte Marie Andersdatter, nr. 12. Gjertrue Niels Dat: Dagl: Kone og Pigen Anna Sesilie Ols Dat: Ole Monsen, Ole Nielsen og An- ders Gundersen Bordarbeidsmænd og Johanne Caroline Andersdatter, nr. 62 Marie Johns Dat: Dagl: Kone og Pigen Christine Peders Dat: - Søren Iversen og Ole Knudsen Bordarbm., Peter Nielsen Dixlemand. Mvh

Født/dåp 10/7-1842 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040540442 far Niels Torgersen/Rachel ... 1863 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007381189 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234007272 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037246000613 Nes/Flekkefj. Emigrerte 1906: https://www.familysearch.org/no/tree/person/sources/M92Y-64Z Død 9/1-1907 99 år gml. 16/4-1859 skipper Næss JA(B.C.) på Brødrene i Stavanger til Newcastle - av 8/12-1860 i Stavanger 11/9-1885 Stella i Ffjord til Sverige - av 29/9-1885 i Ffjord (skipper) 7/9-1886 Deodata i Larvik Ja, men skrevet Laurvig til England - av 20/11-1886 i Ffjord (skipper) 22/1-1896 Euclides i Grimstad til Pernambuco - av 12/5-1896 i Macao (skipper)

Født/dåp 27/2-1840 i Stavanger (feil årstall i rullen, født/døpt 1842) https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040540013 Helmik Christian Haagensen (både FT og død omtaler født 1842 og foreldrene ble gift 1841) 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196002411 Hos moren 9/11-1872 Memoranda JA i Bordeaux til Norge - av 9/12-1872 i Tvedestrand (fører) 1/3-1890 Abel i Marseill(e) til Progresso(Brasil) - av 17/7-1891 forlist på Brasilien (skipper) 22/10-1910 Atom i Stavanger til Cadix - av 10/8-1911 i Altona (styrmand) Sylphide’s forlis 1895: https://www.nb.no/items/5d29168ffef075b07e7c29b5da80c18c?page=0&searchText=%22sylphide

Vet ikke om du så at listen er transkribert og ligger på Digitalarkivet 😊 Se https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000002818427

Født 13/6-1838 i Tjøtte i Jed. Comp. Distr. (Klepp) https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004928692 far Nils Nilsen 17/8-1864 Død https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004315319 Doggerbank i Nordsjøen - faldt overbord (20/5-1864 Hjemkommen formedelst sykdom etter orlogstjeneste, muligens en sammenheng med at han faller overbord?)

Ordbog over det Danske sprog: Tilbagevise

Og åtte av de ti konfirmantene på siden har vært tilbakevist en eller flere ganger. Så: Ikke nådig, nei . . . Mvh

Hun er 18 år, så tror hun må ha gått 3 år for presten og at denne ikke har syntes hun har vært ‹moden› nok de to foregående år? Og etter dette var skrevet ser jeg at man får man en mer utfyllende forklaring på tilbakevisning i siste innførsel på siden: Læser meget godt indenad, næsten tem.g. Kundskab, slet Begreb. Tilbageviist i Aarene 1858 - 1860 formedelst Mangel paa Kundskab og Begreb, i 1861 fordi hun blev frugtsommelig, i 1862 har hendes Opførsel været saavidt vides upaaklagelig efter hvad der kan ventes af denne halvfjollete Pige. Så ingen nådig prest, han her . . . Mvh

01 Christian den Siette etc. 02 Vor Synderlig Bevaagenhed tilforn; 03 Vi giver Eder hermed tilkjende, at vi udj anled- 04 ning af een og af os Elskelig Hans Jacob Arnold, 05 Ridder, vores General af Infanteriet, saa og Commende- 06 rende Chef over Armeen, og Militair Etaten Syn- 07 den og Nordenfields i vort Rige Norge, giort 08 allereunderdanigst Forestilling, allernaadigst 09 haver funden for got, at Landværn Mændene udj 10 det Eder allernaadigst anbetroede Stiftt, skal i al- 11 mindelighed, saalenge de i Landværn rouler staae 12 inroullerede, som virkelig Miltaire Personer 13 ansees, og følgelig nyde Vores Allernaadigste 14 Forordninger got ad, hvorved de Militaire, 15 naar de første gang begaaer Leyermaal, for 16 aabenbare Skriftte og Bøders Betalning ere for- 17 skaanede; Dereftter I Eder Allerunderdanigst 18 kunde viide at rette og indberette os af Eder 19 at I dette Vores Allenaadigste Rescript haver 20 bekommet. Befalendes Eder Gud[?]. 21 Skrevet paa Hirschholms Slott d: 5te Juny 22 Anno 1744 - 23 Under vor Kongelig Haand og 24 Signet 26 Christian R.

Det er vel godt mulig at graven er slettet. Men ofte (men langt fra alltid) vil dødsfallsprotokollen angi gravplassen. Kommunen/Steigen kirkelige fellesråd vil ha egen protokoll for gravplassen der gravstedet angis (men protokollen kan være innlevert til et arkiv allerede). DTH

Hvis dette er slik kirkebøkene blir seende ut er jeg helt eniug med deg. Utrolig tungvint. Nå er det forøvrig ganske vanlig at de som lager datopplegg tror de lager fiffige løsninger og sjelden spør brukere om hvordan det burde være. Kanksje er det noen som bruker dette for andre formål som synes det er lekkert, men det ser ganske så tungvint ut.

Beret Anna ble konfirmert i 1884, øverst her, men ingen videre opplysninger om mor Møre og Romsdal fylke, Frei i Kristiansund, Ministerialbok nr. 30 (1880-1919), Konfirmerte 1884, Side 7 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071022620093

Vær så god! Siri Frøysland stammer for øvrig fra en av denne gjengen. Dessverre lar publiseringen vente på seg etter at manuset var klart Sankt Hans i år.

Kirkegården heter Rødsandmoen. Men jeg finner han ikke der.

I skiftebrevet etter Siri Frøysland, datert 28.2 1643, fremgår det at Gasse Nilsson, som var Gassze Olluffsens og Sirj Frøislandtz sønnesøn arvet 1/2 hud odel i Engeland og 8 1/2 eng pantegods i samme gård. Brevet er lovlig forseglet 1.4 1643 og tinglyst 5.5 1643. Videre et pantebrev fra 1646 (tgl. 9.4 1647), utgitt av Lars Eivindssons sønn, Tjøl Larsson, til Knut Larsson, som hadde Gasse Olssons stedatter Ingri, som Siri Frøysland var mor til. Her konfirmerer Tjøl sin salige fars pantebrev i tillegg til at han pantsetter alt sitt åsete og sin odelsrett til Knut Larsson. Her ble det store endringer i min anetavle! Mange takk!

Med de siste par tingbøkene er vi kommet frem til en tid hvor arbeidsomme sorenskrivere tar tak i vidløftige odelssaker og ser verdien av å referere til eldre dokumenter. Et eksempel er den siste saken, som her gjengis nokså detaljert. Denne saken fortsetter riktignok inn i den neste tingboka, men av praktiske årsaker presenteres den i sin helhet i denne luken. For den nysgjerrige vil flere av sakene i tingbok nr 16 kunne gi opplysninger om slektskap og dokumenter, opplysninger vi dessverre ikke har hatt kapasitet til å gjengi. Lister 16 (1687-1689): Fol: 1a-7a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000003 Saken om Birkeland (jf tb 15) fortsetter på Tingvatn i Vass tingsted 8.12 1687 ved at Sigmund Birkeland og Fredrik Hægebostad møter i retten. Det vises til et kjøpebrev av 20.11 1635, lest for retten på Birkeland 20.10 1637, videre et pantebrev av 28.8 1640 (fol 2b) med henvisning til at de ikke hadde fått penger av Fredrik Håreksson. Flere slektsopplysninger. * * * * * Fol. 58b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000061 Guttorm Gullefsen går til sak på vegne av seg selv og flere på grunn av arve- og odelsgods i Netland. De innstevnede legger fram et pantebrev fra 1592 som forteller at Citanternes gofaders fader har pantsatt halvparten i Nettland for 25 ½ rdr. Navnet på oldefaren nevnes ikke. Merknad (PRC): Saken innledes på fol 45b og her fremgår det at stridens kjerne er 9 engelsk arve- og odelsgods i Nettland. Ser dessuten ut til å være en relatert sak i tingbok 11, fol. 19. * * * * * Fol 62b-63a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000065 Under et saketing på Vigeland 11.3 168(8) har Vrei Eigeland, Ola og Håvard ibid. stevnet Knut Engelands arvinger for retten til å innløse pantegods i samme gård. Knut Engelands arvinger navngis som Tolli Gare, Ådne i «Waare» (Udvåre), Ola Moland, Askild Blørstad, Anders Røsseland, Gunnstein Engeland, Nils Solås og Knut Røyseland i Hartmark sokn, og de fremlegger følgende skifte- og pantebrev: 28.2 1622, 12.8 1652, (u. d.) 1646 og 1.4 1643, 24.3 1648 (to brev). Saksøkerne fremlegger på sin side brev av 22.10 1635, 30.5 1625, 8.11 1625 og 22.10 1635 for å forklare at de er neste odelsmenn. Saken utsettes til neste ting. * * * * * Fol. 66b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000069 Anders Olsson Kvåvig og Hilleborg Taraldsdotter med flere stevner Rasmus Hellevatn og mener at gården Hellevatn kommer fra deres fars bestefar (goefader) Knud Vaße. Det nevnes ikke noe årstall knyttet til Knut, men det fremlegges et brev fra Knuts sønn Jens Knutsson Løyning av 27.5 1633, og et av Knuts sønnesønner, Asbjørn og Jens Jakobssønner Hellevatn, datert 4.5 1639. * * * * * Fol. 88a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000090 Sak om Gåsestein (S-A) hvor Per Hemmingsson [=Henningsson?] Gåsestein stevner Bjørn Sigmundsson Eigeland. Flere brev fra 1670- og 1680-årene, men også et rydningsbrev på Gåsestein, datert så tidlig som 13.8 1615. * * * * * Herfra følger en og samme sak (inkludert fortsettelsen i tingbok 17): Fol. 87a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000089 I en sak om Engeland (Engeland med Bokstadli i S-A) på Foss tingsted 11.3 1689 møter Vrei Eigeland, Ola og Håvard ibid. på egne og medkonsorters vegne. De legger i rette et brev utgitt 22.10 1635 av Torgi Larsson (Torgie Lauritsen) til Ola Taraldsson (Olluf tareldsen paa Skrefie i Holm sogn) (Skrøvje i Holum) om, på særskilte vilkår, å overta 1 hud 6 eng. i Engeland. Saksøkerne regner seg å være neste odelsmenn til samme skyldpart. Dernest legger de frem en dom, datert 30.5 1625 om at Olluf skrevie og Hallvord Eigeland (Halfuor Egeland) skal betale de påstevnede kirkekyrne og tre års leie av Lars Engelands (Laurs Engelands) gods, som de i lag bruker. Dessuten et skiftebrev datert 8.11 1625 om at Ola Skrøvje (Oluff SkreVie) som eldste bror sammen med sin søster fikk 13 eng. i Egeland og Hallvord sammen med sin søster fikk 13 eng i Engeland. Av saksøkerne beretter Ola Sørensson å være av eldste brorgren mens Vrei og Håvard med flere av deres konsorter er av den yngre brors gren. Motparten, Torchel Skougsfiord og Niels Røberg, legger fram en lagmannsdom fra 22.9 1574 om at Torbjørn Frøysland (Torbiørn Frøisland) vant en tredjepart i Engeland fra Tarald Hallvordsson (Tarald Haluordsen) og Jakob Røksland (Jachob Refsland). Dommen om tredjeparten i Engeland bekreftes av lagmannen 17.12 1577. Videre (fol. 87b) fremvises det: et pantebrev på 17 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 28.2 1622 fra Lars Eivindsson (Lauritz Eifuenszen) til Gasse Frøysland (Gassze frøszland) for 60 rdr et kjøpebrev utgitt av Tiøl Lauritszen 12.8 1652 (tgl. 16.3 1654) til Knud Laurszen, om at han (Tjøl) for 20 rdr mer enn pantebrevets pålydende selger ham samme gods til odel og eie. Samme brev melder at godset forskriftsmessig er lovbudt (nærmeste odelsberettigede) Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 (tgl. 2.10), hvor han tillater Knut Larsson å flytte til Engeland et brev av 1646 (tgl. 9.4 1647) hvor Tjøl Larsson for 14 rdr pantsetter sin arvepart i Engeland til Knut Larsson et pantebrev pålydende 2 engelsk, utstedt 24.3 1648 (tgl. 2.10) av Halfvord Taralszen til Knut Larsson Sorenskriver Laurs Kieldszens dom 26.11 89 (dvs 1689), hvor Jørgen Engeland «kiendis fra» Engeland En Henrik Richardssøns dom av 19.4 1631, hvor Kristen Engeland tildømmes åsetet på Engeland et kjøpebrev fra Kristen Kristensson Bokstadli til Torkjell Ansteinsson på (i tb 17, fol 12a kalles han Torkjell Ansteinsson på østre Skogsfjord) «aasolde» og tilstand så vel som odelsgang og ågang, rydning og bygning, som han var rette odelsmann til i Engeland, datert 16.8 1676 (tgl. 30.9). (Nederst fol 87b): Fortsettelse av saken 3. juli mellom Vrei, Ola og Håvard Eigeland på den ene siden og Torkjell Skogsfjord og interessenter på den andre siden. «Egelands mænd» fremlegger (fol 88a): skiftebrevet etter Anders Engelands kvinne Bodil Olsdotter 12.6 1665, hvor 1/2 hud i Engeland ble delt i hver sin halvpart på 5 engelsk et pantebrev på 5 engelsk i Engeland, utgitt av Per Skrøvje 26.9 1657 (PRC: ikke oppgitt hvem han pantet til) et kjøpebrev på 6 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 1616 (men tinglyst først 14.8 1637!) av Reidar Jakobsson (Reÿer Jachobsen) og Knut Larsson til Ola Taraldsson Skrøvje (dette brevet blir i 1689 fremlagt av Torkjell Skogsfjord). (Brevet også ref. i tb. 17, fol 11a, men da oppgis skyldparten å være 5 engelsk) et skiftebrev på gods i Engeland, datert 28.2 1643. Torkjell Skogsfjord hevder at selv om saksøkerne kan ha rett til godset så har den lange hevdstiden gjort at de har tapt sin rett. Han mener at saksøkerne ikke har rett til godset bortsett fra til en skyldpart på 2 engelsk som står i pant. Dersom pengene kommer vil han ikke nekte dem innløsning. Saken utsettes til neste ting … * * * * * … og kommer til doms 11.7 1689, men da i neste tingbok (jf. Lister 17 [1689-1690], fol. 10b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000012 Her angis det at saken står mellom Vrei og (fol. 11a) Ola Eigeland og deres motparter, Knut Engelands arvinger. I domslutningen påpeker retten at Vrei og Ola Eigeland ikke har annet å styrke saken sin med, til å løse godset fra Knut Engelands arvinger som Lars Eivindsson hadde pantsatt til Gasse Olsson på Frøysland, enn et brev utgitt av Torgi Larsson til hans slekt og frende Ola Taraldsson på Skrøvje, som Vrei og Bjørn stammer fra og som var deres faders(?) bestefar i Holum sokn. Torgi skulle angivelig innløse godset senere, når han var blitt mann om å gjøre det. Brevet datert 22.10 1635 var ikke tinglyst, og retten er i tvil om det er gyldig. Videre pekes det mot en seks manns dom av 30.5 1625, hvor det ble dømt at Ola Skrøvje og Hallvord Eigeland har betalt Mats Brinsdal og Jens Schoffue for to kirkekyr som Lars Eigeland hadde «forkommet». Senere på samme side vises det til et jordbyttebrev av 8.11 1625 som beviser at Ola Skrøvje og Hallvord Egeland lot skifte sitt gods seg imellom etter deres salige far, Tarald Evindsen og deres mor. Gjentatt opplysningen om at Ola fikk 13 eng. i Engeland med sin søster. Brevet først tinglyst 20.6 1687. (fol. 11b): Nevnt at Per Schrøuig, som hadde Ola Skrøvjes datter, pantsatte eller solgte 5 eng. i Engeland til Knut Larsson Engeland. Knut Engelands arvinger legger i rette deres atkomstbrev til de 17 1/2 eng de eier der: Først Lauridtz Effuindsen Engelandts: som er Vreÿ og biørns farbroder, hans pantebrev til Gasse Olsson på Frøysland (Halse) på 17 1/2 eng for 60 rdr., datert 28.2 1622 og vært i rette på Foss ting 29.7 1648 Deretter en seksmannsdom 19.4 1631 om at Kristen Kristensson Bokstadli, som hadde Tjøl Larssons søster, at han skulle gi Gasse Frøyslands arvinger sine penger, nemlig 60 rdr. igjen dersom han ville ha tilbake sin svigerfars gods I skiftebrevet etter Siri Frøysland, datert 28.2 1643, fremgår det at Gasse Nilsson, som var Gassze Olluffsens og Sirj Frøislandtz sønnesøn arvet 1/2 hud odel i Engeland og 8 1/2 eng pantegods i samme gård. Brevet er lovlig forseglet 1.4 1643 og tinglyst 5.5 1643. Videre et pantebrev fra 1646 (tgl. 9.4 1647), utgitt av Lars Eivindssons sønn, Tjøl Larsson, til Knut Larsson, som hadde Gasse Olssons stedatter Ingri, som Siri Frøysland var mor til. Her konfirmerer Tjøl sin salige fars pantebrev i tillegg til at han pantsetter alt sitt åsete og sin odelsrett til Knut Larsson. (fol. 12a): En sorenskriver og seksmannsdom 29.11 1649 om at Jørgen Engeland har innstevnet Gund(l)ou Gangsaae, Gassze schogsfiord, Olluff Frøÿsland og Jon schibstad for at de nekter ham å besitte Engeland, som han har begjært å besitte og tilbudt dem tredjeårstake av. Dommen lyder at Jørgen må fraflytte og eierne selv kan bruke gården. Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 til Knut Larsson om at han og hans medarvinger kan bruke Engeland inntil gården innløses. Tjøl Larssons kjøpebrev 12.8 1652 på hans arvedel, åsete og odelsrett i Engeland, som han for 6 år siden har pantsatt. Nå selger han til Knut Larsson. Tidligere fremvist for retten på Vigeland 9.4 1687. En sorenskriver og seks menns dom av 29.(11) 1649 om at Jørgen Engeland har innstevnet Gunnlaug (Gundlou) Gangså, Gasse Skogsfjord, Ola Frøysland og Jon Skjeibstad. Jørgen har begjært å få bruke Engeland og derfor tilbudt dem tredjetake (en sum penger), men retten kommer frem til at han må fravike gården til fordel for ovennevnte eiere. Kristen Kristensson Bokstadlis kjøpebrev til Torkjell Ansteinsson østre Skogsfjord, dat 16.8 1676 og tgl. 30.9 1676. (fol. 12b): Dom: Knut Engeland har pantet til seg det omtvistede godset av Lars Eivindsson og siden kjøpt det av hans barn og svoger, som er Tjøl Larsson og Kristen Kristensson Bokstadli. Deretter har de besittet jorda upåtalt så lenge at det etter lovens forskrift om 20 vintres besittelse er etablert odelshevd under denne ættleggen. Vrei og Bjørn Egeland taper dermed saken og dømmes til å betale Knut Engelands arvinger 6 rdr. i omkostning for deres unødvendige stevning. Kommentar (PRC): Engeland i Rolands manntall i Valle sokn skylder i 1617 (nr 1974) 3 huder og har da følgende eiere: Kristen 1/2 hud 4 engelsk, Lars 1/2 hud 3 engelsk, Ola Skrøvje i Mandal og hans medeiere 1/2 hud 3 engelsk og Gasse Frøysland i Mandal 1 hud.

Johannes Olsen Kjerringvåg gift med Ingeborg Andersdatter Flemsæter 26. oktober 1868. Hennes far Anders Bersvendsen. https://www.digitalarkivet.no/kb20071017610246 I 1875 bor hans datter Berit Anna sammen med Johannes og Ingeborg https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052350001115

Ny dag, ny luke og nye muligheter i det bok nr 15 tar oss med til år 1687: Lister 15 (1687-1687): Fol. 12a-13b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000013 Under et saketing på Feda 31.3 1687 trer «Kidel Torgiesen» Risnes frem med en riksstevning mot Gullef og Kolbein Iversønner Risnes. Stridens kjerne er et pant i Risnes som Kjetil Risnes’ far innløste av Kjetil Hallvordsson. Saksøker fremlegger et pantebrev dat. 14.4 1630, som forteller at Iver Risnes pantsetter ødegården Risnes til Kjetil Hallvordsson. Videre en kvittering pålydende 32 rdr utgitt av Ola Kjetilsson Finsnes [i Tonstad/Sirdal] for jord Torger Iversson har innløst. Så skiftebrevet etter Torger Iversson Risnes, dat. 2.6 1676. Flere slektsopplysninger. * * * * * Fol 15b-16b og 17b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000017 Under saketinget på Berge 4.4 1687 fremlegger Knut Sjurdsson i Epledal en riksstevning over Torkjell Gunnarsson Eigilstad (i Å sokn), angående 7 1/2 engelsk i Eigilstad som hans far for rom tid siden skal være tilkommen og hans kvinnes godmor Ollu Olsdotter er odelsberettiget til. Torkjell Eigilstad viser et kjøpebrev dat. 16.3 1640, en Michel Bloch og seks menns dom dat 17.3 1640 og en semjedom dat 11.3 1654 hvor eldste brorgren Gunnar Pålsson og hans bror Nils Eigilstad fikk halvparten av det påsøkte godset. * * * * * Fol 17a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000018 Juliane Gordon og hennes kjæreste [trolig saksøkeren Ole Pedersen Høllen, jf bygdebok for Lyngdal, bind 2, s. 579]. * * * * * Fol 21b-22b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620635 Saketing på Vigeland 9.4 1687. Nils Gassesson Rauberg har innstevnet Tollev Gare på sin kvinne og umyndige Ingerid Gunnarsdotters vegne (datter av Gunnhild Torkjellsdotter med 3 eng. i Gare, jf skifte på Engeland 19.8 1676), Ola Moland på sin kvinnes vegne (Ingeborg Knutsdotter gm Ola Nilsson, jf sk. Moland 5.6 1706), Nils Solås på sin kvinnes vegne, Askild Blørstad på sin kvinnes vegne, Gunnstein Engeland på sin kvinnes vegne og Tore Engeland med sin lagverge for at de forsøker å «indvichle sig» i hans arvelig tilfalte odel og pantegods i Engeland, slik det fremgår av et skiftebrev av 28.2 1643. De innstevnede svarer med å fremlegge et skiftebrevet datert Skogsøya 1.4 1643 som forklarer at Nils Gassessons far tilfalt 8 3/4 engelsk i den omtvistede gård Engeland så vel som 1/2 hud i nedre Støle, alt med bøksel. Samme skiftebrev forklarer at en hver skal bruke sitt tilfalne gods inntil de får tilbake deres utlagte penger. Nils Gassesson vinner saken fordi retten mener at skiftebrevet fra 1.4 1643 viser at han er rett arving til det påstevnede godset i Engeland. Motparten idømmes saksomkostninger. * * * * * Fol. 57a-59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620671 Sak om Fokvelland i Å sokn, ref. til brev av 16.11 1669, 2.10 1659 (skiftebrev etter Mattis Fokvelland) og 4.4 1632 (om at Mattis Osmundsson skal beholde hele Fokvelland). Merknad: Saksøkeren Askild Fokvelland er svigersønn til Osmund Mattisson, i det han var gift me Gunnhild Osmundsdotter. Osmund Mattisson er også nevnt i tingbok 20, fol 46b-47a ff. som bestefar til Mali Askildsdotter. * * * * * Fol 64a-71a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000065 Sak om ildpåsettelse og vold på Drange i Herad. For mange vitner oppgis deres alder. * * * * * Fol 78b- 79a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000080 Målestevne på Birkeland i Skotherad. Sigmund og Fredrik Gunnarsson med riksstevning over Ståle Fredrikssons arvinger, nemlig Lars Birkeland, Osmund Verrislands arvinger, Gunnhild Stridsland, Siri Stålesdotters arvinger, Ståle Fredrikssons barn og arvinger med siste kone, videre Ommund Fredrikssons barn og arvinger, nemlig Tollak Birkeland, Ola Gjøsland, Fredrik Ommundsson, Sissel Blåkå, «Joren» Hundeland på (egne?) Vegne samt deres bror Jørgen Osmundssons på egne vegne. Som del av stevningen er Ståle Larsson Hausvigstrand, Berge A(avids)land og Åge H(æ)gland innkalt for å hjemle og forsvare deres fars pantebrev på 5 engelsk fedevare i Birkeland, pantsatt 28.8 1640 til Gunnar Fredriksson for 110 rdr. Pål Blåka er også innstevnet på sin kones vegne angående 2 engelsk skinnvare i Birkeland som han har makeskiftet med Gunnar Fredriksson. Saksøkerne fremlegger så omtalte pantebrev på 110 rdr, utstedt av Lars Gunnarsson på Sande.Videre Hallvord «Kafuelands» pantebrev på 5 engelsk, pantsatt for 50 rdr til Gunnar Birkeland 26.8 1641. Deretter skiftebrevet etter deres mor Siri Ånonsdotter 6.6 1683. Saken utsettes etter Berge Åvidsland påstand om at ikke alle Lars Hestelands arvinger er innstevnet (se starten av Lister tingbok 16). Merknad (PRC): Uavhengig av dette referatet har også Leif Erik Nielsen laget referat av denne saken, da for å besvare et spørsmål fra meg. Vi har begge hatt vanskeligheter med å tolke visse navn, så for best mulig innsikt bør begge referat leses. Under følger Leif Eriks referat med tilhørende kommentarer: Et målstevne på Birkeland i Hægebostad (Skotherad) 5.9 1687 knytter en forbindelse til Hægebostad. Sigmund og Fredrik Gunnarssønner på Birkeland saksøker da, med en riksstevning Ståle Fredrikssons arvinger, nemlig Lars Birkeland, Osmund Verslands arvinger, Gunnhild Strisland, Siri Stålesdotters arvinger, Ståle Fredrikssons barn og arvinger med siste kvinne, samt Ommund Fredrikssons barn og arvinger, nemlig Tollak Birkeland, Ola "Giuszland", Fredrik Ommundsson, Sissel Blåka, Jor(e)n Hund(e)land på deres egne vegne, samt deres bror Jørgen Ommundsson på egne vegne, for noe jordegods i Birkeland som de mener tilkommer dem etter fremviste skifte-, kjøpe- eller pantebrev. Godset har de innstevnte brukt som deres eget mens de var umyndige for omtrent 24 år, da de som umyndige barn ikke hadde andre verger enn deres farbrødre. Med samme stevning innkalt Ståle Larsson Hausvigstrand (Austad), Berge(?) Åvesland (Å?) og Åge (E?)ngland for å hjemle og farsvare deres fars pantebrev datert 28.8 1640 på 5 engelsk fedevare i Birkeland, for 110 rdr. utstedt til Gunnar Fredriksson. Pål Blåka stevnes på sin kones vegne (åpenbart Sissels ektemann?), og tilstår at han har makeskiftet 2 eng. skinnvare i Birkeland med Gunnar Fredriksson. Videre fremlagt Sigmund Birkeland og Fredrik Hægebostads pantebrev utstedt (til dem) av Lars Gunnarsson på Sande (i Herad). Også Hallvord "Raf(ue)lands" pantebrev på 5 eng. utgitt til Gunnar Birkeland 26.8 1641, pantsatt for 50 rdr, samt skiftebrevet etter deres (siktes vel her til Sigmund og Fredrik Birkeland) mor Siri Ånonsdotter 6.6 1683. Da retten spør om skiftebrevet etter deres far, sier de (Sigmund og Fredrik) at de ikke har det, men at deres farbrødre, som etter loven bør være deres formyndere, bør ha det. Av de saksøkte nevnes det at det er Lars og Tollak Birkeland, Ola "Giusland" og Ståle Unnesland med flere som møter. "Barrie"(?) Åvitsland påpeker at Lars Hestelands arvinger ikke er stevnet, og mener at Sigmund Birkelands pantebrev ikke er lovlig. Merknader (LEN): Du (PRC, Lyngsvåg-artikkelen i AHÅ 1995) skriver at det er kjent en rekke etterkommere etter Lars Gundersson, som var bruker på Sande 1627-1642. Jeg finner også en del etterkommere etter ham (bl.a. i manntallet fra 1664, men det er ikke nødvendigvis sikkert at alle Larssønnene er sønner av Lars Gundersson. På bakgrunn av rettssaken i 1687 oppfatter jeg at de som året etter utsteder odelsbrev på Sutnøy til Ståle Larsson, enten er direkte etterkommere eller gift med etterkommere. Jeg ser at bygdeboka for Austad har hoppet over ett navn, Tolli Hundingsland (bygdeboka nevner Åge Hægeland, Torkild Dragland, Ansten Rymteland, Lars Hesteland og Berge Åvesland).

Det er da ingen som "hakker" på noen. Det er derimot slik at du forventes å presentere deg med fullt navn. Pseudonymer og dess like (nick names etc) har ingen plass i den meningsutveksling som finner sted på dette forumet. De gode hjelpere oppfatter alle spørsmål som seriøse, og forventer samtidig at alle spørsmålstillere er tilsvarende seriøse. At moderator ikke håndhever regelen om fullt navn raskt nok og fullstendig nok, er da ikke noe godt argument for at du ikke skal følge de samme reglene. "Trusselen" om å slette profilen virker bare i en verden der du muligvis ønsker å oppfattes som viktigere enn de du ønsker hjelp fra, og kan vanskelig oppfattes som annet enn tilløp til en hersketeknikk, bevisst eller ubevisst. Det er i grunn såre enkelt, om du følger reglene og reduserer litt på forventingen om særbehandling, så vil du trolig få mer hjelp og samtidig bidra til et bedre nettmiljø. Mvh Are

Grensesaken omhandler gården Lille Omland (gnr. 154) i Kvinesdal. Grensene mot nabogårdene Skjekkeland (gnr. 153), Baskår (gnr. 151), "Solberg" (Solbjørg, gnr. 169) og Eikebrokk (gnr. 168) blir oppgått. Gården Solbjørum (gnr. 152) kalles Rudlend eller Rullen i dagligtale og er også omtalt som Baskår-Rullen eller Solberg-Rullen. Det er en viss mulighet for at "Olle Rudlende" hørte til på den gården. Ifølge lensregnskapet for regnskapsåret 1614-15 bygslet "Oluff Trolle" en liten plass under Baskår "kaldes Solberg, som inted er tilforn affgangen, och Hanns Bardschor haffuer oplet for hannom". Siden sistnevnte "Solberg" lå under Baskår må det være gården Solbjørum/Rullen det er snakk om.

Luke 14 er herved åpen: Lister 14 (1686-1686): Fol. 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620543 Bjørn Hanßen Elde og Berrie Nielß Slefuedahl møter 19.1 1686 i retten i Farsund med en stevning over Joen Hansen Lentz, som hindrer dem i å komme til deres odelsrett i den part av Elle i Vanse som de bruker. De hevder å være odelsbårne og at han er "ganske" fremmed. Saksøkerne legger fram deres første atkomstdokument, et skjøte på 5 huder i Elle datert 28.5 1602 fra Christopher Nielß til Hane til Hans Anderß Gullestad [Merknad PRC: Adelsmannen Kristoffer Nilsson skriver seg tidlig på 1600-tallet til Hana i Høyland i Stavanger len]. De legger også fram gjenpart av en avtale fra samme år der samme Hans pantsetter halvparten av sin eiendom i Elle til Niels Thorchildsen i fleche fiord, for dennes livstid. Deretter skal pantet gå tilbake til Gullestads arvinger. Dessuten en lagmannsforretning i 1647, hvor velbyrdig Tron Teiste mottar 200 rdr av Hans Andersen Gullestads arvinger for sin odelsrett i Elle. Bjørn Hansen Elle og Berge Nilsson Slevdal (i Vanse) oppgir på forespørsel at halve Elle er dem tilskiftet mens den andre halvparten sto i pant. Jon Hansen Lentz fremlegger på sin side et pergamentsbrev fra 1647, om at Nils Torkjellsson har kjøpt halve Elle av «Gullestads arvinger». På bakgrunn av dette skjøtet hevder han at gården er odel hos Nils Torkjellssons arvinger. Dom: Saken utsettes til 2. mars, siden den oppfattes som vanskelig og vidløftig. (Fol 5b-6b): Ny runde i retten 2. mars, og da oppgis det at hele Elle gård siden den i 1602 ble kjøpt fra Christopher Nielß til Hane har fulgt Hans Gullestad og hans arvinger som odel i 45 år inntil velbyrdige salige Tron Teiste i 1647 påtalte gården og fikk 200 rdr for sin odelsrett. NB Også i 1692 (Lister 18, fol 130b-131b) er det sak om Elle i Vanse. Det vises da til et skiftebrev fra 3.8 1650, hvor brødrene Hans, Even og Anders Bjørnssønner fordeler 2 1/2 hud skinnvare som de har arvet etter sine foreldre. * * * * * Fol. 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620562 I en grensesak 4.6 1686 vitner Tarald Rafoss, 82 år gammel, om at hans bestefader Tosten Raffoes inngikk en avtale (linje 5 fol. 21a) med Peder Baarskaar (Baskår, g.nr 151 i Liknes) og Olle Rudlende (Rudlend, g.nr 118 i Liknes) om plassering av en kvern. Merknad (PRC): Det er ikke nevnt årstall for denne avtalen, men den ble inngått i Taralds barneår. Taralds alder i 1686, som tilsier fødsel i 1604, er ikke nødvendigvis overdrevet. Alderen oppgis nemlig i 1664 å være 60 år. Tosten, Per og Ola kan derfor ha inngått avtalen mellom 1615 og 1620. * * * * * Fol 47a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620588 Under saketinget på Vigeland 24.9 1686 fremlegger fogd Tholdorp en riksstevning mot Huje Torkjellsson Hægebostad på hans myndling og søskenbarn Hallkjell Torbjørnssons vegne som skal være bortvist av landet. Fogden hevder at Hallkjells arvelott og eldste brors åsetesrett dermed er forbrutt, til kongens fordel. Saken fortsetter i Lister 15 (1687), fol 20a. * * * * * Fol 50b-52a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620592 Mats Stålesson stevner sin stefar Peder Mortensson for sin arv og odel i Kvåvig. Per representeres først av sin fullmektig monsr: Hans Nilssøn i Arendal, deretter av sin bror Morten Mortensson.

Dagen etter julebord har kalenderen latt vente litt på seg. Fra en forholdsvis liten tingbok (sammenliknet med hva som kommer på 1700-tallet) har vi denne gang tatt seks saker med oss til torgs: Lister 13 (1685-1685): Fol. 1b-2b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000004 Sennegre-saken fortsetter med referanse til en dom av 22. okt 1624 (fol 1b). Nevnt et forlik som Finkel Skeime har gjort på vegne av sin bror, kaptein Michel Tønnessen, hvor denne for 30 rdr avstår sin halvpart i Sennegre med odel til Rasmus Jølle og hans konsorter. Samtidig avstår Erik Skeime på vegne av kone og barn en fjerdepart i Sennegre til Rasmus. * * * * * Fol. 14-16: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000016 Folk på Gyberg, Birkeland og Hægebostad i Hægebostad omtales her. * * * * * Fol 18-19: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000021 I juni 1685, i en sak om handel med skippere, nevnes flere menn på Lista med både fars- og gårdsnavn. * * * * * Fol 23-24: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000026 Lones grunneiere, David Andersson, Bjørn Gåsestein, Hellik og Ånon Lone, stevnes for en steinborg de har bygd ved enden av Tarvannet. Saksøkeren Gunnar Fidja og øvrige interesserte hevder at borgen hindrer vannløpet og får medhold av retten. Borgen må derfor rives, til glede for ham og oppsitterne på Saudland, Haugenes, Fardal og Geiskedal. * * * * * Fol 24b-28b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000027 Under et ekstraordinært saketing på «Norbør» [dialektform for Norberg], angående 1 1/2 hud 3 engelsk i Norberg (i Vanse), fremlegges det bla. et kjøpebrev utstedt 21.5 1657 av Rasmus Olsson Seglem i Egersund og pålydende 1 hud odelsgods i Norberg, solgt til Birgitte Rasmusdotter. Flere samtidige dokumenter viser at hun bor på Abelsnes. Ellers nevnes folk på Tjørsvåg. Samuel Evertsson møter på vegne av sin far, Evert Andersson Tomstad. * * * * * Fol 28b-29b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000031 Odelssak på Udland i Valle sokn. Karsten Gares riksstevning mot Nils Sommundsson Udland og Lars Henningsson ibm., med deres konsorter og medarvinger etter avdøde Ådne Udland og hans avdøde kone Torborg. Osmund Kristoffersson krever åseterett etter sin avdøde far, bestefar og bestemor. Etter vitneavhør om Osmunds fødsel i Holland kommer partene til forlik, i det Nils Sommundsson aksepterer Karsten Persson Gares tilbud om å kjøpe av ham all arv Osmund Kristoffersson tilfalt etter sin bestefar Ådne Udland og bestemor Torborg Osmundsdotter, ifølge skiftebrev av 1676. Det utgjorde 6 2/3 engelsk i vestre Udland. Karsten Gare kjøper også eldste brorsønns åsetesrett m.m. Sommund Støle svarer på vegne av sønnen Nils Sommundsson.