Toppliste

En snau uke før julaften venter spennende tingboksaker i luke 18: Lister 18 (1691-1692): Fol. 5a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000006 Sak om Yksnedal [i Bakke/Sirdal]. Blant flere dokumenter et pergamentsbrev utstedt 16.5 1639 av Eibrand, Tollak og Hoskuld Evertsønner til Peder Nilssøn, borger i Stavanger, pålydende all deres odel i Yksnedal til pant. * * * * * Fol. 26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000027 Omtalt en seksmannsdom 4.11 1625 og en lagmannsdom 19.10 1626 om grenseskillet mellom Svenevig og Eiåsland i Bergs Tingsted, dog uten at innholdet er gjengitt. * * * * * Fol. 29b-30b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000031 Referert til flere 1600-talls brev i en sak på Berge tingsted 2.9 1691. Saksøkeren Kristen Bergsager har stevnet Sommund Eriksson Ramsland om en fordring på et pantebrev. Det eldste pantebrevet, datert 25.11 1622 (tgl. 26.6 1634) og stilet til herr Rasmus Madssøn, sokneprest i Lyngdal, ble fremvist for retten på Ramsland 4.10 1639. Oppgitt at pantebrevet var notert da arvingene etter herr Rasmus skiftet løsøre seg imellom 22.5 1651. Sommund Eriksson Ramsland viser til en semje av sorenskriver og seks menn 9.4 1646 og et kjøpebrev av Ljøl Rødland og konsorter på 1/2 hud i Ramsland, utgitt til Sommund Eriksson 15.11 1677. Endelig en kvittering fra herr Rasmus’ hånd for 30 rdr som Marta Rødland hadde betalt etter en semje på Ramsland 4.10 1630. Saken gjenopptatt på fol 35b: Her vises det til et brev av 25.11 1622, hvor Tomas Nenningsland og Ånon «Biørsen» [Bjørnsson?] for 30 rdr har pantsatt halvparten i Ramsland i Å sokn [senere i Spangereid] til dend hederlige og Vellærde mand Salig Her Rasmus Madtzen, fordomb Sogne Præst till Aae Prestegield. Brevet tinglyst 26.6 1634 og vært i rette på Ramsland 4.10 1639. Videre opplyst at sokneprest til Å, herr Rasmus Madssøns eldste sønn Jens Rasmussøn ved skiftebrev 22.5 1651 sammen med «fem hans søsken» arvet 1 1/2 hud odelsgods i Nenningland i Spind og en part i en unevnt gård i «Karsund» (Karmsund?). Samtidig oppgis det at Jens var Kristen Bergsagers svigerfar. På fol 36a får vi dessuten vite om Erik Tomasson og hans søsken som sammen med Marte Rødland møtte i retten 9.4 1646, samt at Ljøl Rødland og «hans konsorter» Orm Gitlestein og Eli Rødland 15.11 1677 selger jord i indre Ramsland. Avsluttes på fol 38b. * * * * * Fol. 53b–56b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000055 I et målestevne (sak om gårdsgrenser) mellom ytre Jåddan og fremmergaarden Jaddaen (Jåddan) 14.9 1691 framlegger de innstevnede oppsittere fra sistnevnte gård, Torchild Tallachsen, Aanon og Rejer Ollesønner saa og Olle Hæbager, skiftebrevet etter Nils Hesteland, datert Hesteland 12. april 1604, som viser at deres part i fremmergården har gått i arv mann etter mann i fem ledd (nederst fol. 55a). En 70 år gammel mann vitner at det stod et jordskifte mellom ytregården og fremmergården mens han for 48 år siden tjente salig Aanon Jaddaen. En 62-åring vitnet at han for 47 år siden tjente Ola Stålesson Jåddans far, Ståle Jåddan (fol. 55b). En 73-årig mann vitner at salig Aanon Joddaen, som var Torchild Joddans svigerfar, leide en slåtte i heia i nedre Grytslands eng (fol. 56a). * * * * * Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000070 Jørgen Hanssøn Undal og Jon Hansen Lens (=Lentz) fremlegger på vegne av deres hustruer Adelus og Boel Olsdøtre en skriftlig kallseddel dat. 9.6 1691 til deres bror Hans Olssøn Abelnes (Hidra) for en arv han har inne for sin bror Laurits Olssøn, samt en kiste og to tønner på Abelnes. * * * * * Fol. 74b–77b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630252 På et alminnelig saketing, avholdt 21.10 1691 på nedre Vigeland i Foss tingsted, fremgår det at Knud Knudtzen Vettesdall ved skriftlig kallseddel har innstevnet Knud Olßen meelhuus for hans odel og jordegods i Mjølhus. Teksten er litt uklart formulert, men kan tolkes som at saken ikke gjelder 1 hud han som saksøkeren etter atkomstbrev 8.6 1683 er tildømt som odel, men 6 1/2 eng. som han hevder å ha arvet etter sin far samt 1/2 hud som er kjøpt av salig tore Leifsen. Fol 74b: Innstevnet tore leifsens arvinger samt Legs (..a.r), og Laurits Tveden med sine søsken på deres mors vegne, også Torbjørn Lysestøl (Ljosestøl) på sin kvinnes vegne, Åsne Ertseid på egne vegne. Til samme tid møtte også Torgie Løsland (Løfland?). Det omtvistede godset utgjør samlet 16 1/2 eng. Knut Knutsson Vettesdal legger frem en dom han i 1683 fikk på den ene huden hans far kjøpte i Mjølhus. Videre et kjøpebrev om at tore le(g)sen Meelhuus 5.4 1650 for 30 rdr solgte 1/2 hud i Mjølhus til Knud Knudtzen VigeLand (tgl. 3.10 1651 og vært i rette på Bustad 24.3 1652). KKV har ingen dokumentasjon på de 6 1/2 eng, som han hevder er farsarv. Fol. 75a: Knut Olsson fremlegger for sin del et pantebrev på 1/2 hud, som hans far Olle Knudtzen 7. feb. 1645 tilpantet seg fra Tore Legsen for 30 rdr. Videre et forhøyelsespantebrev fra Siri Olles datter Meelhuusz, som var Tore Leifssons siste kone, til Knut Olsson Mjølhus, datert 2.2 1667, tgl. 23.2 1672. Dernest fremlagt en dom datert 29.4 1617 som forteller at Tore Legssons andel i Mjølhus var en tredjedel av gårdens fire huder (dvs 1 hud 6 2/3 eng.). Videre legger Knut Olsson fram et pantebrev på en liten plass under Mjølhus, kalt Bakken, tilpantet for 5 rdr. av Jon Lauritzen thoes. Han beretter at Jons kone, som var Tore Leivssons datter, fikk Bakken i hjemmegave fra sin far. Knut legger også frem et brev datert 24. mars 1602 som forteller at Villumb GunValsen gribsLand har pantsatt 3 huder i Mjølhus til Olle Robbertzen. Etter dette oppgir han at han ikke har flere brev å fremføre, noe som får Knut Knutsson til å protestere. Sistnevnte hevder at Knut Olsson av sin morsøster Tora Torsdatter tidligere (fol. 75b) har vært innstevnet for å legge frem alle brev han har om den halve huden han har fra Tore Leivsson, og han argumenterer med at hans far kjøpte denne delen av Tore fem år senere enn Knuts pantebrev ble utstedt. Saken utsettes til dagen etter. Fol. 76a (og 77b): Like etter følger en annen sak som også omhandler Mjølhus, nærmere bestemt en skyldpart på 6 engelsk som Torgi Augland (i Torridalen i Oddernes) pansatte til Knut Knutsson på øvre Vigeland 30.11 1652 (tgl 1.12 s. å.). Dernest en dom av 14.4 1662 om at Torgi Auglands pantsatte 6 engelsk er tildømt Knut Knutsson Vettesdals mor, Olu Øfre VigeLand. Og Knut Knutsson Mjølhus, hvis svigerfar oppgis å være Børu Skoftelandsmoen. Fol. 76b: Dom i saken mellom Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson: Førstnevnte gis medhold med henvisning til sorenskriverdommen datert Vigelands allminnelige saketing 8.6 1683. Knut Knutsson Vettesdal oppgis å være sønn av Knut Knutsson øvre Vigeland, som i 1650 kjøpte 1/2 hud av Tore Leivsson. Kjøpebrevet strider mot det eldre pantebrevet, men anses likevel å være sterkere juridisk siden det er et kjøp. Knut Olsson frikjennes likevel for å svare landskyld av de 29 år han har brukt de omtvistede 6 1/2 eng. To kjøpebrev på Mjølhus tinglyses for øvrig 11.3 1692. Først (fol 108a) Torbjørn Lysestøl og Ånon (E)r(s)eids skjøte til Knut Olsson Mjølhus på så mye odelsgods de har arvet etter deres salige far i Mjølhus. Solgt 7.7 1684 for 20 rdr. Deretter (fol 108b) Kristen Tollaksson Heddeland i Øyslebø, (….) Lysestøl i Vigmostad, Tollak Hollemsland i Valle sokn og Gunnar Klefs(øe) i Søgne selger 26.11 1685 1/6-del av Mjølhus til Knut Olsson Mjølhus. * * * * * Fol 85a-86a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000086 I en sak om 3 huder i øvre Råstad i Vanse fremgår det at Øystein Tostensson Råstad har stevnet Rasmus, Bjørn og Anders Berge, Tollev Kvelland på sin kvinnes vegne. Torbjørn Angersmyr, Robert Holte på sin kvinnes vegne, Magnhild flæs(e)land, Asgaut Helleråsen på sin kones vegne, Rasmus Tingvatten, Trond Helle, Ola Lauen på sin kones vegne, Simen Osmundsson Birkeland på konas vegne, Gard Hægbostad i like måte, Anna Trælskår i Kvinesdal og Ståle Åsen. Det vises til et pantebrev på 2 huder, pålydende 240 rdr og datert 4.1 1645. Videre et aagaangsbref fra Nils Salvesson, om at han på samme gods har mottatt 40 rdr 3.8 1652. Robert Holte i Lyngdal svarer på vegne av de innstevnede og krever at saken utsettes inntil alle Salve Roms arvinger er innstevnet. Ellers nevnes det pantepenger (390 rdr) som Øystein Råstads svigerfar Brynnild Davidsson Råstad (jf fol 170) har utlagt på 2 1/2 hud i Råstad. Opplyst at gården den gang skyldte 3 huder, men at ny takst nå er 2 1/2 hud. Det skal ikke være mulig å søke regress i det øvrige hos Salve Tingvattens arvinger. * * * * * Fol 170a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 Under et saketing i Helvig tingsted 7.7 1692 tinglyses Ola Knutsson Mabergs pantebrev til Brynnild Råstad (jf fol 85) på ødegården Wadstøll [Vasstøl i Austad, jf bygdebok for Austad, bind 1, s. 322.], datert 3.12 1633. * * * * * Fol 170a-173a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 På samme ting en sak om Slevdal i Vanse. Berge Slevdal saksøker Aslak Andersson og brødre. Berge hevder at han er bøkselsmann til en tredjedel av Slevdal, som han har fått hånd om ved semje og forlik med deres far Anders Aslaksson. Fra før av eide han halvparten av Slevdal, som er hans odels- og arvegods. (Nederst fol 170b nevnes Anders Slevdals sønner Aslak, Jon og Hoskuld). (Fol 171b): Kontrapartene har på sin side stevnet Torkjell Olsson Bringsjord og Torborg Steinarsdotter for å besvare Berge Nilssons «pretensjon». De fremlegger tre brev: En semje datert Vanse 5.4 1645, inngått mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Nils Olsson Straumsland. Deretter et makeskiftebrev av 20.11 1647 mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Aslak Torkjellsson. Sistnevnte får av sin far 1 hud i Slevdal mot å avstå 18 engelsk i vestre Bringsjord. Til slutt et forlik 14.3 1691 mellom Torborg Steinarsdotter Spinderåsen, Torkjell Olsson Bringsjord og Aslak Andersson Slevdal. Flere opplysninger. * * * * * Fol 173b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630353 Lensmannen i Berg tingsted, Pål Henriksson, stevner på vegne av aktbare og fornemme mann sr. Laurits Jakobssøn følgende personer; Nils Askildsson (Åskjellsson) Helle, avdøde Styrme Børresson [eg. Børusson] Helle, hans svoger Nils Rasmusson Helle og Nils Persson Skårdal (Skorvedal) på deres avdøde svigerfars vegne som har beseglet Kolbein Helles pantebrev på Tore Hanssons forrige hus i Korshavn (usikkert om det var svigerfaren selv eller de som beseglet brevet, men etter konteksten bør det ha vært svigerfaren). Mats og Gjeru Eigeland bevitner at disse tvende/trende(?) menn er beslektet eller besvogret til Kolbein Helle som samme pantebrevet har beseglet (her menes det vel utstedt?). (Fol 174a): Mats og Gjeru Eigeland avlegger ed på at Nils Askildsson på egne vegne er tredie Beslegtit til Kolbein Helle (dvs. beslektet i tredje ledd). Videre oppgir de at avdøde Styrme Børressen Helle, som også beseglet samme brev, var i svogerskap med Kolbein Helle, så nær at han før hadde hatt Kolbeins søster. Kolbein Helle, som også er innstevnet gir vitnene rett. * * * * * Fol 183b-184b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630363 På et ting på nedre Vigeland 21.10 1692 har Torbjørn Vrålsson stevnet Ånon Tjorteland for at denne skal ha tilskiftet seg hans (Torbjørns) kvinnes odelsgods som hun har arvet etter sin avdøde far. Torbjørn hevder at det ikke ble riktig angitt for skriveren i skiftet etter hennes avdøde mann at det har vært hennes forfedres odelsgods, og at han etter hans salige sønn har latt det skifte som om det var løsøre eller pantegods. Deretter fremlegges et makeskiftebrev datert Palmelørdag 1631, hvor det formenes at Helge Sørensson, som er saksøkerens kvinnes farfar, har tilbyttet og makeskiftet av Ommund Osmundsson og hans tre brødre to parter i vestre Stiland (S-A), som var Omunds odel, for 1/2 hud i Sjævesland (Schiefvisland) og så mye som han arvet i Mjåland (Laudal), Abåsland (Laudal), Kåland (Bjelland) (Mioland Abisland, Koeland) og så mye i Augland i Konsmo sokn som var Helge Sørenssons arve(de) odel. [Makeskiftebrevet er også referert i tb nr 44, fol 246b og 254b]. Videre et kjøpebrev datert 23.6 1639 som forklarer at hans kvinnes farfar foruten det han tidligere hadde makeskiftet til seg også hadde kjøpt av Johannes Sørenssons odelsgang i en tredjepart i vestre Stiland. Deretter hadde han løst samme tredjepart av Jens Eigeland. Torbjørn Vrålsson viser videre til at hans kvinnes bestefar for 40 rdr hadde pantsatt 1 hud i vestre Stiland til Gunnar Andersson. Dette godset var Helge Sørenssons arv og odel. Etter at brevene var lest opp ble Gjest Ånonsson, som er bror til Torbjørn Vrålssons kvinnes første mann, forespurt om ikke Klaus Helgesson som var svigerfar til hans salige bror, ikke med sine egne penger innløste hudskylden hans (Klaus sin) salige far Helge (fol 184a) Sørensson hadde pantsatt Gunnar Foss. Videre henvises det til skiftebrevet 22.10 1690 etter Gjest Ånonssons bror, avdøde Jon Ånonsson, som tidligere hadde hatt Torbjørns kvinne. Av skiftebrevet etter Klaus Helgesson ble det forklart at 1 hud 5 engelsk i Stiland var innført som odelsgods. Halvparten ble da tilskiftet hans kone som fortsatt lever og resten gikk til hans barn. Som følge av dokumentasjonen mener saksøkeren det at den halve huden i vestre Stiland bør henne alene tilhøre siden det bevises å være hennes arvede odel og hennes svigerfar Ånon Torusson Tjorteland ikke har noe (fol 184b) der på vegne av sin avdøde sønn. Ånon Tjorteland oppgis å være hans (dvs kvinnes) formanns far. Gjest Ånonsson på sin svigermors vegne, som er Klaus sin søster, hevder å være berettiget til å innløse godset deres far arvet. Saken utsettes til leidangstinget i Valle sokn 12.12. NB Fortsettelsen av saken er notert i tingbok nr 19, fol 36a-37b. Retten gir da et godt resymé av sakens forløp og det henvises til 1631-dokumentet og sies at Helge Sørensson Stiland byttet bort sin odel i Sjævesland, Mjåland, Åbåsland, Kåland og Augland for to parter i vestre Stiland. Anbefales å lese fol 36b! Saken går til endelig dom på tinget på Vigeland i 1694, da ved at Toru Ånonsson Tjorteland saksøker Torbjørn Vrålsson, jf tingbok 21, fol 2a-3a).

Arkivverket har sendt ut pressemelding i dag: https://www.arkivverket.no/arkivverket-blir-nasjonalarkivet/ DTH

Lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon og arkiv (arkivlova) trer i kraft 1. januar 2026. https://lovdata.no/lov/2025-06-20-96 Far vel til Riksarkivet, nytt institusjonsnavn blir Nasjonalarkivet. Forarbeidene til den nye arkivlova: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102221 I dag tidlig ble også den nye arkivforskrifta kunngjort i Norsk Lovtidend: https://lovdata.no/LTI/forskrift/2025-12-17-2647 DTH

Dødsfallsprotokollen Rogaland fylke, Jæren, Dødsfallsprotokoll nr. B 1 (1869-1896), Dødsfallsprotokollside, Side 16b-17a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081110680018

Takk igjen 🙂

Dåpen, født 3.12.1827 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040290977 Nr 1 i kirkeåret 1828 Rogaland fylke, Finnøy (Hesby), Talgje i Finnøy, Ministerialbok nr. A 6 (1816-1846), Fødte og døpte 1828, Side 33 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070504650070

Vielsen i 1850 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006571635 Nr 4 Rogaland fylke, Hetland, Randaberg i Hetland, Ministerialbok nr. A 2 (1849-1869), Viede 1850, Side 196 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051208040718

In most of the "journey"stories over here, payments were made before the sailing, in effect,up front.

Tror det står Veer-Nebel. Nebel er i nærheten av Horsens, men Veer . . .? Kan det være forkortelse for Vester Nebel? En kirke ved det navn i Esbjerg. Mvh

Av det som står i pressemeldinga set eg stor pris på følgjande:

Tusen takk Ketil! (Du skal snart få høre fra meg.) Mvh Ove Gunnar

Det har du rett i - jeg ser jeg skrev akkurat dette (at Arkivverket skifter navn) i en omtale av den nye loven i juni ... Riksarkivet ble nedlagt som en egen enhet i forbindelse med omorganiseringen i 2016. DTH

Når jeg søkte etter det fikk jegdette svaret. I 1950 sognet Gaustad Psykiatriske Sykehus til Vestre Aker kirke, som ligger rett ved sykehuset og er en del av samme historiske område og kirkegård (Vestre Aker kirkegård), som ble innviet samtidig som sykehuset åpnet i 1855

Total mangel på oversikt, man må scrolle seg gjennom en masse som man mister oversikten over underveis. Helt ubrulelig! Det lages nettsider som man skylder på at skal ha "univerell utforming", dvs. scroll deg ihjæl, men du får jo digre bokstaver med masse luft imellom på kjøpet, da! Tror de virkelig at det er til hjelp for svaksynte eller de med en form for bevegelseshemming? Man risikerer jo å få jo betennelse i scrollefingern. Se hva de som ikke er brukere, lager av galskap til oss: https://www.uutilsynet.no/regelverk/regelverk-og-krav/746 Hadde de enda klart å lage et valg for oss; behold de gamle sidene for oss som ikke trenger nymotens "forbedringer", ved siden av de nye.

01 No 1 O.R/1884 25 Øre Da Hr. H Thorsen efter mit Ønske har hævet 02 den mellem os ifølge Sluttseddel af 21 f. M; afsluttede 03 Handel om mit Hus No 460b saa afstaar jeg herved til ham 04 som Erstatning herfor en Grundstækning to Alen langs og in- 05 denfor Plankeværket mellem mit og hans Hus, mod at han 06 bekoster Flytning af Closettet og nyt Plankeværk. Denne For- 07 andring maa dog ikke foretages førend 2 to Aar fra Dato. 08 Naar Huset atter ønskes solgt, skal Hr. H. Thorsen have Forkjøbs- 09 ret til samme næstefter mine Søsterbørn. Værdien af Grun- 10 den kan passende andsættes til Kr. 50 – femti – Kroner Stavanger 11 15de Februar 1884. [underskrifter] Mvh