Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Toppliste

  1. Roy-Petter Askim

    Roy-Petter Askim

    Brukere


    • Poeng

      5

    • Innholdsteller

      2294


  2. Morten Ingebrigtsen

    Morten Ingebrigtsen

    Brukere


    • Poeng

      3

    • Innholdsteller

      75


  3. Even Stormoen

    Even Stormoen

    Brukere


    • Poeng

      2

    • Innholdsteller

      7092


  4. Ivar S. Ertesvåg

    Ivar S. Ertesvåg

    Brukere


    • Poeng

      2

    • Innholdsteller

      9825


Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 01/16/26 fra alle applikasjoner

  1. Jeg skal være forsiktig med selve oversettelsen, og nedenstående forsøk på transkripsjon er neppe feilfri. Men jeg tolker dette som et tingsvitne av seks lagrettemenn i Askvoll skipreite om et skibbrudd ved Korsund, der reisen beskrives, samt andelene til (noen av?) medeierne til lasten. Skipperen vat Claas Hansen og skipet "d'Emanuel" ser ut til å ha vært lastet med sild ("Haringt"). Avslutningsvis nevnes slik jeg tolker det losen Lasse Simonsen "Daarhelder", bosatt i Sunnfjord, muligens i forbindelse med at han og skipperen hadde vitnet for lagrettemennene. Det vises også til ordonnansen av 21 mar 1705, uten at jeg har sjekket denne nærmere. Jk Hans Nielsen Rue syn. koninglijke mayesteijts alleronderdanigste Landtvoogdt in de Sond en Noordfiords Voogderije Conetsens(?) d’ondergeschrevene 6 iedigde geregtsmannen in de Voogderij van Asshewold schibßrede en Sondfiord namentlijst Matz Fureseder Ole aben: Joan en Andfind Wage, Knud Hardstad en Hans Grytöre. doen tewetin(?) dat in den Jare 1722 den 3. October wij vergudett waren tot Korsund in Aschwold Schibbrede en Sondtfiord Voogderije in ‘t Stift bergen ten versoiten(?) van Schipper Claas Hanse voerend een Crager van van[sic] Bergen gevaaret d’Emanuel, wuarvan de Ruders en Eygenaars waam(?) ditt(?) Cassier Wyby fo(?) voor 1/9 part, d’Jt Ole Smit voor 1/9 part endewed: Jacob Jense tot Christiania voor 1/9 part, en Waarende tiy voornemens was omme van kiertegaan na Bergen en vervolgens van daar sijn reijse voorttsetten na Christiania Side 2 en was het Schip geladen met Haringt ‘t geene hier tot Sundfiord was getogt en ingenomen: maar op desselfs reijse na Bergen nu dat hy den 25. September gegaan was van de Stadt Olsmidt, daar hy syn ladinge ingenomen hadt en geadvanceert was door Korsundt hier in Sundfiordt op den 26 dito, sou is hy kort daar na opdenselue dags bezugde Korsynd verongelukt, en hoedanigt het selue verongelucken is geschict, daar van versogt hij een wettige Attestatie en verklaring van het Schiepsvolk die met hem gevaaren hebben, ‘t geene wy hem niet hebben kommen weijgeren, maar hebben hem hetzelue toe gestaan in gevolge syn Majesteijts allergenadigste nytgegene ordonnantie van den 21. Maart 1705 en was tegenwoordigt bij het ondervragen(?) den voorengem: Schipper Claas Hanssen als meede den Louts Lasse Simonse Daarhelder /: hier tot Sundfiord woonagtigt 😕
    2 Poeng
  2. Per Reidar Christiansen

    Folk og ætt på Agder: 7. Tåler denne slektstavlen en kritisk gjennomgang?

    Deler en slektstavle jeg i hovedsak utarbeidet i 2011. Enkelte tillegg har kommet til i etterkant, som et resultat av kildeundersøkelsene som var underlag for registeret Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611. De som er kjent med eldre lokal slektshistorisk litteratur fra Agder, særlig tidsskriftartikler fra det innholdsrike 1960-tallet, vil nok kunne gjenkjenne navn nevnt i tavlen. Gjennom flere artikler trykt i Årsskrift for Agder Historielag la Per Seland og Petrus Valand ned stor innsats i å kartlegge herkomsten til mange av disse personene. Til tross for at Seland og Valand bidro til å forbedre vår kunnskap om de gamle ættene på Agder, har jeg ikke tatt sjansen på å lene meg for tungt på deres arbeider. Derfor er tavlen for det meste basert på opplysninger funnet i primærkilder. Ikke alt på tavlen lar seg bevise, og især hva gjelder folkene på Rafoss er jeg i tvil om flere ting. Intensjonen med å publisere oversiktstavlen er å dele kunnskap samtidig som jeg inviterer interesserte til å komme med kildekritiske innvendinger. Er deler av reisverket for skjørt skal vi i fellesskap kunne drøfte og avdekke svikten.
    1 Poeng
  3. Johan Stenslie

    Eiendomsdokumenter knyttet til Peder Knudsen Sæbøe

    Tusen takk Even!
    1 Poeng
  4. David Widerberg Howden

    Aktiviteter i Norsk Slektshistorisk Forening

    Da har vi startet opp igjen aktivitetene inn jubileumsåret 2026 (foreningen fyller 100 år) Foreløpig ser vårhalvåret slik ut: 15. Jan. Segl og seglavtrykk som signatur -Egenarten til våpensegl og bumerker og deres bruk i middelalderen og tidlig nytid. Foredragsholder: Kaare Seeberg Sidselrud Vert: David W. Howden 24-25. jan. Slektsforsker-LAN Temaer: Emigrasjon, Anders Mowats opphav, forskning i svenske kilder, Bruk av KI for slektsforskere m.m. 12. feb. Kveldsmøte på Skedsmokorset kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune Tema: Ikke bestemt 12. mar. Kveldsmøte på Skedsmokorset kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune Tema: Ikke bestemt 14. mar. DNA-seminar Temaer: Hvorfor teste hos FTDNA, "enisitetstesten", test av søsken, Y-DNA og slektsnavn, Eisvollprosjektet m.m. 20. mai Årsmøte
    1 Poeng
  5. Roy-Petter Askim

    Hvor bodde gartner Peder Knudsen Sæbøe i Trondheim? (1824–1855)

    Jonløkken: Utskilt fra Elgeseter (Elseter på denne tiden) i 1831, utparsellert 1836-1860: Klostergata 18 var Jonsløkken, Elgeseter Klostergata 1 i krysset med Vollabakken som jeg leser lå på Jonsløkken. Lagt til Trondheim 1863/1864 (Jfr her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Trondheim_Eiendomsregister&mobileaction=toggle_view_desktop Før dette under Strinda. Elseter 1841-64 https://media.digitalarkivet.no/view/22742/61 Johnsløkken: https://media.digitalarkivet.no/view/22742/132 Matr 29_263 Og her står høyre side: Peder K Sæbø om gaardens Brug i 5 aar fra 14/4-1843 folio 849. Klarer ikke lese de neste linjene, men tror det er noe annet. Det er bemerket foreldet i kolonnen for avlysning. Her er forpakteravtalen: https://media.digitalarkivet.no/view/19890/409
    1 Poeng
  6. Gunnar Olsen

    TYDING AV KIRKEBOK 1748 I HAMMER (HAMRE PRESTEGJELD)

    Meget bra! og tusen takk!
    1 Poeng
  7. Ivar S. Ertesvåg

    Hvor bodde gartner Peder Knudsen Sæbøe i Trondheim? (1824–1855)

    Ja det er mogeleg - men Kongens gate er lang ... Det som var Tronkløkken/-an er eit større område enn berre ei gateadresse. Om det var eit alternativt namn på heie Hospitalsøkkan https://no.wikipedia.org/wiki/Hospitalsløkkan eller berre ein del av denne, er uklart frå Byleksikonet (eller kanskje uklart for forfattaren). Du kjenner kanskje til denne sida med gamle kart: https://www.trondheim.kommune.no/tema/bygg-kart-og-eiendom/bygging/byantikvaren/historiske-kart/gamle-bykart-1695-1909/ På kartet frå 1761 er Hospitalsløkkan, område "S", området nord for Kongens gate, vestover for Hospitalskyrkja og Hospitalet og heilt til Skansen, og nordover til om lag der Sandgata er i dag. Det vil seie dagens Kongens gate 62 til 110, og alle tomtene som ligg nord for dette.
    1 Poeng
  8. Roy-Petter Askim

    Skip Vega

    Det er oppgitt Galeas når den forlater Bergen. Denne står i Stavanger-boka med 43, men ikke omtalt nærmere det jeg kan se i boka, bortsett fra Kvinnherad 1873. Og i Skudesneshavn med 43,5 bygd 1873 Kvinnherad, men da solgt i 1887 til Stavanger. https://www.nb.no/items/b41f2919a40037ae91acdc7e4a770e48?page=71&searchText=%22vega%22 så litt ulike opplysninger. Men i 1872 seiler L. Aadland utenlands med Vega, så noe klaffer ikke helt her. Her står L. Christophersen av Skaanevig i 1870: https://www.nb.no/items/3e169d5dc7b0b968dc5d1195cd873175?page=1&searchText=%22galeas%20vega%22 og den er fra 1870 bygd Bergen: https://www.nb.no/items/b99a2750a1bc02227b5a08f0d3e928df?page=325&searchText=vega Jeg tror derfor du kan se bort fra Stavanger og Skudesneshavn, og at det er den som er bygd i Bergen i 1870, men finner ikke mer informasjon her.
    1 Poeng
  9. 1 Poeng
  10. Noen forslag: 27/2 | Hendrich Amunds. Dragun(?) | Pb Marthe | Giertrud Løken | Anne Ole Jonsens | Niels og Jacob Løken | Tron i Garder 27/2 | Embret Nordbye | Pb Marthe | Boel Nordbye | Ogen[?] Næs | Jøran Nordbye | Xtopher Næs | Povel Tompter 16/3 | Christen Haavi (Dødde i Barselseng)| Pb Kiersten| Guri Garder | Margrethe Haavi | Marthe Balnæs | Ole Pedersen Nerdrum | Aasmund Haavi Mvh
    1 Poeng
  11. Korssund og Sauesund var gjestgjevarstader i Askvoll skipreide, og ofte vart bygdetinga haldne på slike stader. Den nederlandske teksten fortel tydelegvis at det har blitt gjort eit tingsvitne i Korssund. Det hadde vore interessant om nokon kunne omsetje heile teksten.
    1 Poeng
  12. Even Stormoen

    Eiendomsdokumenter knyttet til Peder Knudsen Sæbøe

    01 5 Arent Norums Skjøde til Skomager Peder Sæbøe [512a] 01 [...] Arent Norum, Borger af Trondhjem, tilstaaer 02 herved at have solgt fra mig og Arvinger til Skomager og Ind- 03 vaaner her paa Stedet Peder Sæbøe mit paa Kalvskindet, under N. 15 beliggende 04 Jordtykke, med Indhægning, Lysthuus og saaledes som jeg Samme ved Auctionsskjøde 05 af 8 Febr 1826 – som sees vedhæftet - af Staten[?] intienede[?] for 90, nitti norske Spe- 06 ciedaler – For Kjøbesummen har jeg modtaget tilfresstillende Afgjørelse, og saaledes 07 meddeler bemeldte Kjøber, Peder Sæbøe mit lovlige Hjemmelsbrev til denne 08 Eiendom under min Haand og Segl. Trondhjem den 20 July 1832. Arent Norum 09 At der imellem os, eller andre paa vore Vegne i Anledning denne Handel, ingen skrivt- 10 lig Kjøbecontract er oprettet, erklæres herved. [underskrifter etc.] 13 6. Peder Sæbøes Obl. Til Skrædder Hellesen 14 [...] Underskrevne Peder Sæbøe, Skomager og Indvaaner af Trond- 15 hjem tilstaaer herved at have bekommet som Laan af Hr. Skræ- 16 dermester Hellesen 40, skriver fyrgetyve norske Specida- 17 ler. Til Sikkerhet for Dette, pantsætter jeg med 1ste Prioritet 18 mit, ifølge Skjøde af Dags Dato , udstædt af Arent Norum, eiende 19 og paa Kalvskindet heri Byen beliggende Jordstykke, med Indhægning og Lysthuus, 20 saaledes som samme nu befindes, item mit havende Indboe. Et ¼ Aars Opsigelse 21 af denne Capital – hvoraf jeg svarer lovlige Renter til de beskrevne Terminer, er 22 fra begge Sider gjeldende – Dette under min Haand og Segl. Trondhjem den 20de 23 July 1832 [underskrifter etc.] Mvh
    1 Poeng
  13. Bent Roger Ødegaard

    tyding av kirkebok

    Staalgreen
    1 Poeng
  14. Ivar S. Ertesvåg

    Hvor bodde gartner Peder Knudsen Sæbøe i Trondheim? (1824–1855)

    Frå "Trondheim Byleksikon" (Bratsberg, 2008) "Tronkløkken": uoffisielt namn på Hospitalsløkkan eller ein del av denne. Låg ved den gamle "Tronka" som låg i hjørnet mellom Hospitalsveita (=Hospitalsgata) og (gata) Hospitalsløkkan til 1842 (bybrann). Dagens "Hospitalet" skal vere på den same tomta og ligg rett nord for Hospitalskyrkja; gateadresse Hospitalsløkkan 2. "Tronka" var populærnamn for "Trondhjems Pleiestiftelse for Sindssvake". Fram til 1842 i "Hospitalet", nytt bygg i 1842, som tok over populærnamnet. Dette bygget skal vere Erling Skakkes gate 66. Det er noko lenger aust enn der du har plassert "Tronkløkken?" på kartet. Ut frå dette kan det vere den delen av løkkene som ligg nær "Hospitalet" ("Tronka" før 1842) som er Tronkløkken. Merk at kartutsnittet har sør oppover og aust til venstre (ikkje nord oppover og aust til høgre, som er vanleg).
    1 Poeng
  15. Jeg leser innledningen slik: Jk Hans Nielsen Rue syn. koninglijke mayesteijts alleronderdanigste Landtvoogdt in de Sond en Noordfiords Voogderije Conetsens(?) d’ondergeschrevene 6 iedigde geregtsmannen in de Voogderij van Asshewold schibßrede en Sondfiord namentlijst Matz Fureseder, Ole aben: Joan en Andfind Mage, Knud Hardstad en Hans Grytöre. (De neste ordene tolker jeg ikke som navn, men noe som kansje skal bety noe sånt som "gjør vitterlig" eller lignende. Det henvises tross alt bare til "6 iedigte geregtsmannen" - altså 6 edsvorne [lag]rettemenn.) Sammenholdt med matrikkelen henvist til over, skulle det kunne være: Mads og Ole Furesetter Joen og Anfind Waage Knud Holstad Hans Grytøre
    1 Poeng
  16. Roy-Petter Askim

    Hvor bodde gartner Peder Knudsen Sæbøe i Trondheim? (1824–1855)

    Litt kronglete å finne fram, men: I Øvre Østregade finner jeg parcellen her: https://media.digitalarkivet.no/view/28191/10 skjøtet videre 20/4-1843 til Mons Ingebriktsen. Står med no. 20 Matr. 1 og lenger ned Lnr 37. Som her er ført med adresse Elvegaten Nordre side https://media.digitalarkivet.no/view/28194/42 , men bemerket feilaktig innført overført Løbenr 898, Og her https://media.digitalarkivet.no/view/28198/133 er den oppgitt med adresse Kalveskindsgadens østre side, nr 1a, og Mons Ingebriktsens kjøp 1843 er med også her. Enkefru Augusta Klem selger i 1913, og her bekreftes Kalvskindsgaden 1, https://www.nb.no/items/6050832d2d900e82971bf2efe7be5501?page=3&searchText=%22augusta%20klem%22 og ved siden av Vitenskapsmuseet, ref. gaven nevnt i avisa over. Kalvskinnsgata 1a ligger på hjørnet av Elvegata.
    1 Poeng
  17. Roy-Petter Askim

    Hvor bodde gartner Peder Knudsen Sæbøe i Trondheim? (1824–1855)

    Bladde litt i panteregisteret på måfå og kom over en innførsel her https://media.digitalarkivet.no/view/28239/36 og slår opp i panteboka: Kjøper et jordstykke på Kalvskinnet 20/7-1832 fra Arent Norum på Kalvskindet beliggende jordstykke med innhegning og lysthus for 90 spd. «Under N15» https://media.digitalarkivet.no/view/20239/513 høyre side Nedenfor er også en obl. til Skredder på 40? datert 20/7-1832 og da nevnes skjøde av dags dato. Det er vel eiendommen som averteres i 1843.
    1 Poeng
  18. (Linkene dine virker ikke hos meg, alle går til samme protokollen, men søkte de opp.) Prøver meg på anvisningene, men klarer ikke de første: 24/7 79 anv(ist) for 4 **** Kr 1.07 14/1 80 anvist for **** Kr 0.80 (Bukser) 5/8 80 anvist for do Kr. 0.80 14/3 81 anv. for som Kopper 80 Øre 31/8 82- “ - “ do 86 Øre 21/5 -85 anv for 1 Par Briller 2.00 2/11 85 an. pr 1 Par Sko Kr 4.00 13/10 86 bevilget 1 Par Sko ----------- Neste klarer jeg ikke, men mulig det står Skoe 18/11 90 anv(ist) **** 89/1 91 Manden paa Arbeidsanst. siden 14/7-1885, 8/10.90 Konen bevilget 1. Kr. Skal 18/11 90 ****** --------------- Inger: D. 12/10 75 tilskr. Politiet om at ...[?söke] Angi. paa Tvangen. sætte? Bopell er rode og husnummer som er strøket over etter hvert som de har flyttet, på samme måte som understøttelsen har økt fra 0,80 til 1 spd, og omregnet til 4 kr.
    1 Poeng
  19. Her er den skanna sida i eit for meg litt meir handterleg format: https://files.transkribus.eu/iiif/2/QSSEWNPVDLCYCJIKUHVFFVXR/full/full/0/default.jpg Kva slags dokument er dette? Er det snakk om lagrettemenn i Askvoll? Eg tolkar namna slik: Mads Furset, Ole (Furset?), Jon og(?) Anfinn Våge, Knut "Hardstad" (Holstad?), Hans Grytøyra, "Dole"(?) Tveiten(?). Så er det snakk om Korssund i Askvoll. Samanlikn med matrikkelen 1723: Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nbf/L0147: Sunnfjord og Nordfjord matrikkelprotokoll, 1723, s. 218 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20090819650785 Futen, Hans Rue er den same som er nemnd i 1722. Av lagrettemennene er det berre Mads Furset som går att. Men fleire av gardane på fyrste sida ser ut til å vere identiske med namna på lagrettemennene frå 1722. Det er ikkje nokon gard i Askvoll (eller deler av Hyllestad) som heiter Tveit/Tveiten. I Holmedal (Ytre Dale skipreide/Fjaler kommune) er det Tveit, men der heiter brukarane Østen og Peder. Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nbf/L0147: Sunnfjord og Nordfjord matrikkelprotokoll, 1723, s. 238 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20090819650805
    1 Poeng
  20. År 1722 ? Det KAN væra soldatar frå Store Nordiske Krig, Kanskje ? Eg sit m/ Egil Øvrebø «I kongens teneste» frå 1996. IKKJE nokon Mats, men fleire på navnet: Mads. Men å få han til Askvoll ?? NJET. Hans er det mmmmange av, men kven av dei?? Og herr Mage ?? Magerholm og Magerøen er det næraste eg kjem, Ivar ! ——- Håpar du får betre hjelp av andre her i Arkivet, for det du har fått av meg er ikkje «rare greine» !
    1 Poeng
Denne topplisten er satt til Oslo/GMT+02:00
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.