Toppliste

[…] hjemkommen fra Namsos, hvortil han ankom efter at være bleven afm. […] Mvh

Litt gjetting fra min side, for bokstavene er jeg ikke god på: Lauardag? https://www.nb.no/items/a1158613bda35f0076f36afe1e64ba57?page=57&searchText=%22%20lauardag%22 Krampe, ¾ Aar gl i 4 fotsjord, (som var vanlig, noen på 8 fot jord) Tror det kan menes Tempervolds gd(gård) Tordenskjolds gd. (siden det dør en del med navn Tempervold fra Tordenskjoldsgd.:) Kanskje denne: Ole Torstensen Tempervold på vestre side: https://media.digitalarkivet.no/view/28193/58 L.nr. 873? https://media.digitalarkivet.no/view/28198/108 Vestre side matr. 8. Da var de vel i Tordenskjoldsgate 8.

Skulle gjerne visst mer om odelsfolkene på Kvås og nedre Austad. Når brødrene Ola og Anders Hallvordssønner begge kårer seg Kvås som hovedbøl så er det rimelig å anta at de som eier og bruker øvre og ytre Kvås tidlig på 1600-tallet er etterkommere eller gift med etterkommere. Det er nok det som er bakgrunnen for at Oddleif Lian, som ofte er forsiktig med å trekke slutninger, nevner (bd 4, s 234) at Ola "... var sikkert far til den Halvor (Halvard) Andersen som er nevnt på Dydland i 1586." Han antyder imidlertid ikke at sistnevnte kan være far til hallvordssønnene Vrål Kvås, Sigbjørn ytre Vemestad og Anders, nevnt som brødre i 1629. Vrål eide imidlertid 5 huder i Kvås i 1617, sammen med Ommund ytre Kvås. Jeg mener derfor at Lian kunne tillatt seg å trekke slutningen om at de er sønner av Hallvord Andersson Dydland og barnebarn av Anders Hallvordsson Kvås. De blir dermed oldebarn av Hallvord Torgeirsson fra ytre Eigeland i Kvinesdal og Hilleborg (Hensesdotter?). Gitt at disse slutningene er riktige, oppstår det raskt et kronologisk problem, i alle fall om vi skal tro at Vrål Hallvorssons sønn Sigmund Vrålsson Kvås var født i 1585, slik det implisitt fremgår av manntallene i 1660-årene. Det er en kjent sak at alderen til eldre folk gjerne er overdrevet i disse manntallene. Sigmunds første kildebelagte opptreden er først i 1627 og hans eldste barn er angivelig født noen år senere. Tror derfor at vi kan slå av så mye som ti år på alderen, slik at kronologien ikke blir fullt så anstrengt. Per Seland har utredet slekten på ytre Eigeland i NST bd 19 (1963), s 115-145 om noen vil prøve kronologien i forhold til andre etterkommere av brødrene Hallvord, Vrål og Berg Torgeirssønner. Jeg tror da at man vil innse at brødrene var svært gamle på midten av 1500-tallet (Vrål var sågar død før 1553). Hva gjelder Sigmund Kvås nevnt 1591 så kan han, om vi legger navneoppkalling til grunn være sønn av Ola Hallvordsson som i 1566 bodde på Austad, men som senest 1574 fikk Kvås som hovedbøl og dermed bosted. Og da passer det jo utmerket inn i Valands hypotese om at Ola var gift med en datter til Sigmund Tostensson på Rafoss (jf også din påvisning av at Eigebrokk i Liknes åpenbart var utskilt fra øvre Omland). Avslutter med Vrål Møskeland, som i 1617 har eiendom i Rafoss manntall. Han var sønnesønn til Vrål Torgeirsson og i følge Lian (bd 2, s 435) gift med en datter eller søster av Ståle Karlsson på Møskeland. Sistnevntes mor var Vrål Torgeirssons brordatter Randi Hallvordsdotter. Var Vrål Stålesson Møskelands kone søster av Ståle Karlsson, ja så var de beslektet i 3. ledd og akkurat innenfor det man i de tider kunne få til med en kongelig dispensasjon. Og nettopp giftermål med nære slektninger var nokså vanlig blant jordeiende bønder.

Nå er "Min side" blitt synlig. Det er samme tabellen som på statistikksiden, men begrenset til egne lenkinger, delenkinger, etablere og fjerne familierelasjoner. Da kan man finne igjen de siste endringene man har gjort. Vi har også endret slik at fødselsår og dødsår skal vises for hver person i familieoversikten på personsiden der dette er registrert på personen. Vi fortsetter med slike mindre endringer noe til før vi starter på større endringer.

Det er vel helst "Spand" (spann), og skyldvara (-speciet) er gjerne smør. https://snl.no/smørskyld https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Spannsleie

Hisken o.v. (Hiskjo, Bremnes)

Tusen takk, og det er godt med litt pirk. Jeg er ikke særlig dreven i gotisk skrift, men prøver. Mvh Ester Jakobsen

Ja, det var nettopp desse ekstra penneslengane som gjorde det vanskeleg, og eg hellar som deg mest til "tilstede" og "Skorpe". Men så veit eg jo med meg sjølv at eg kan skrive feil bokstav i handskrift, oppdagar det med same, og rettar over den feilskrivne bokstaven. Da blir det ikkje så vakkert, men vanlegvis vil lesaren likevel skjøne, og tolke i beste meining, kva som er skrive.

Hmmm. I begge tilfeller ser det ut som om skriveren kan ha gjort en ufrivillig ekstra ‹nedoversving›. Det burde vel være «tilstede» og «Skorpe»? Men han fører jo en stødig penn forøvrig, så sannelig om jeg vet . . . Mvh

... og det manglande ordet på side 3: fuld hver anden Time, Den anvendes naar den Syge har een sort St??pe paa Tænderne og Læberne og desuden er svag og mat, og begynder ikke at kjende forhen bekjendte Ting. Den gives da afvexlende Mixtur No 1: saaledes f Ex: kl. 12 1 Spi-

Etter framifrå innspel frå Even S. står berre to ord att i heile dokumentet, det eine på side 2: i nogen Grad. Dagen efter at Brækningen har fundet Sted. Maadeligt løst Liv hindrer ikke dens Brug, men under Forstoppelse .....stede anvendes heller følgende Pulver. Suurt Kampherpulver: Heraf tages een Theeskee fuld hver anden Time. De bruges under samme Omstendighed som

Med uovertruffen hjelp frå Even S. blir da side 4 slik: i Brystet, som det lægges paa det smertende Sted. I alle Tilfælde bindes det vel fast, bliver liggende til den har trukken en god Blære. Den klippes Hul paa, for at Vandet kan løbe ud og ovenpaa legges blot en Lærredsklud, der er besmurt med Flødesmør eller et Kortblad*. I den senere Tid har der med Sygdommen vist sig et Symptom af Blodhoste eller Blodbrækning Ↄ: Blod er bleven udtømt med en stærkere eller svagere Hoste eller Brækning, undertiden med en Blanding af begge Dele. Mod dette Tilfælde anvendes det sure Kampherpulver i mildere Anfald, og de sure Kampherdraaber i de stærkere. Er der med Blods[t]yrtningen forbunden heftige Sting i Brystet, som hindre Aandedrættet, kan en lille Prøveaareladning af een eller to Theekopper anstilles. Spores Letelse derefter, kan Aareladningen gjentages. Mixturen, som laves af Saften uden Kampher, kan da bruges for sig alene. Under lette Sting i Brystet smøres Siden med Kampherolie, eller en Spansk Flue lægges paa det smertende Sted. https://digitaltmuseum.no/021027893325/kortblad https://digitaltmuseum.no/021027275377/kortstokk

Takk Richard!

Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040539137 Erich Iversen/Thalette Pedersd. Foreldrene og han er nevnt, men gir ikke noen opplysn. om han, hovedsaklig om broren Ivar. https://www.nb.no/items/7fb9669d62a2545ff7109d84ff2be682?page=89&searchText=%22annanias%20eriksen%22~1 Ingen av barna er nevnt ved foreldrenes dødsfall i 1874. Men finner han ikke etter at han rømte.

Takk Richard, det gir mening! Tenkte ikke så langt som at det var plassen (eller prisen for) der han ble begravd.

@Even Stormoen Jeg er forbløffet over hvor raskt KI har utviklet seg (men jeg er likevel minst like skremt som deg). Jeg setter pris på tankene dine, og selv om jeg kanskje kommer til å eksperimentere med å kjøre transkripsjoner gjennom KI, kommer jeg fortsatt ikke til å regne det som verifisert før et par menneskeøyne har sjekket det. Avsporingene dine er mer enn velkomne!

Løverdag 24d Juli Kl. 1130 Eg trur det står 4 Ortsjord (4 Orts Jord), kyrkjegarden var inndelt i (sosiale) klassar, fattigjord var gratis, så kunne ein betala seg oppover i hierarkiet for å bli jorda på ein finare plass.

Du er ikke så verst du heller, Even. «Teglværksarbeider» var jeg ikke på sporet av, men det passer veldig bra https://teglverk.no/malde-teglverk/ I 1864 fikk de installert en «tysk ringovn».

Må bare tilføye det åpenbare: Man skulle jaggu være frisk hvis man ble syk i de dage . . . Mvh

Glemte: blot en Lærredsklud, Mvh

Noen forslag: trukken en god Blære. [ja] Er der med Blods[t]yrtningen forbunden heftige Sting i Brystet, som hindre Aandedrættet, kan en lille Prøve[?]aareladning af een eller to Theekopper anstilles [ja] Under lette Sting i Brystet smøres Siden med Kampherolie Mvh

Hei, Frank H. Godt at du har noen forbehold. Og at du oppfordrer til kildekritikk/korrektur! Jeg er en ‹gammel nisse› som er skrekkslagen i forhold til KI og alt dens vesen. Et vesen den hverken har eller er. Det går rett og slett for fort – (vet ikke om det er bra?) Fordi: Ikke så lenge siden at det var et skrekkeksempel herinne(?) hvor noen hadde eksperimentért med å be en eller annen KI om å produsére en biografi over en for vedkommende godt dokumentért person (17-1800?) – og hvor da KI-en laget en fantastisk troverdig, nydelig oppstilt oversikt over personens livsløp, familie og karrière med alle nødvendige data på plass. Som var «løgn og forbannet dikt» fra ende til annen. Men hvis denne Herr/Fru Geminis (er de to? Tvillinger? 😉 ) grad av nøyaktighet i å transkribére er SÅ bra som eksempelet ditt ser ut til å vise – da har, som sagt, utviklingen gått skremmende fort. Og jeg har dessuten blitt skikkelig skremt ved tanken om at jeg kanskje derfor altfor snart vil være ‹fritidssyssel-løs›. . . Mvh

Dette viser at selv om i hvert fall Googles Gemini begynner å bli ganske god på tolke ulik, gammel håndskrift, så må man alltid korrekturlese. I løpet av den siste uka har jeg testet Gemini både på rettsprotokoller fra 1820-tallet, tingbøker fra 1720-tallet og andre håndskrifter. Jeg er ganske imponert, det er mye bedre enn da jeg forsøke ChatGPT til samme opplegg sommeren 2025. Men innimellom kan det krølle seg skikkelig. Den kan også begynne å dikte hvis det er noen ord den ikke forstår, og den begynner også å tolke ting og presentere sammenhenger som ikke nødvendigvis henger på greip med det som faktisk står i teksten. Så man må innmellom presisere at man vil ha transkribering ord for ord, linje for linje, og ikke en fri tolkning av teksten.