Toppliste

Sognekartene her kan også være til hjelp: http://35579.hotellet.bahnhof.net/Socknar/sockenkartor.html Mo, Hjälstad, Vad med flere er å finne under Skaraborgs län (östra delen).

...., og da er det fint å ha dette forumet når man blir overveldet.

Tusen takk begge to.

Familien er øverst til venstre her Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0053201_00069 Källhänvisning Vads kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/GLA/13606/A I/6 (1812-1828), bildid: C0053201_00069, sida 118

Torpuma, også kalt Torpemad finnes også i Mo socken, bl.a. her: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0051772_00008#?cv=7&xywh=-1879%2C-1%2C9925%2C4728 Torpuma/Torpemad er også å finne i bøkene for Vad. Mange små sogn i dette området, kan by på utfordringer å følge både folk og gårder.

Ps. Jeg fant dette ved å ta en titt på kartet

Det står Torp(are) från Nordåker und. Moholm Moholm ligger i nabosognet Mo, der også Nordåker dukker opp Familien midt på venstre side Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0051772_00033 Källhänvisning Mo (R-län) kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/GLA/13372/A I/2 (1843-1860), bildid: C0051772_00033, sida 48

Død: https://www.nb.no/items/47466b285e2a88b85067572fbf9056e6?page=1&searchText=%22jan%20aske%22 Livshistorien/Amerika: https://www.nb.no/items/423e3180f74189d9375d741bcfdd020d?page=1&searchText=%22jan%20danielsen%22

Det ligger linker 1891-1920 i HBR under FT1900. 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234004721 hos moren. Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004598941

Her er originalen, øverst Rogaland fylke, Stavanger, Statlig folketelling nr. 4-11 (1885-1885), Dokumentside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60193062000144 Kan det være midlertidig arbeidenes som er ment?

Siden ingen har benyttet seg av invitasjonen til å kartlegge de andre selgerne, gjør jeg det selv. Ut fra påvisningen av slektskap mellom tre av selgerne har jeg tro på at 1575-diplomet har et større potensiale som genealogisk kilde. Skal prøve å utdype dette nærmere. For det første er Erik Håkonssons brorsønn etter alt å dømme sønn av en ikke kildebelagt Jon Håkonsson. Eriks far, Håkon i Hille skal da være deres felles opphav. Deretter nevnes tre menn før Tollev Torkjellsson, som tilfeldigvis heter det samme som Håkons påviselige dattersønn. Utover det nevner dokumentet fem andre menn som medeiere, i sum uvanlig mange selgere. To av disse – Kristen Jensson og Eiliv Gunnsteinsson – har sågar en kjent fellesnevner i det de var gift med hver sin reidarsdatter. Svogerskapet fremgår av brev fra 1577 og 1580: Kristen Øresland (i Høvåg) og Eiliv Gunnsteinsson på Bøen er 10.3 1577 på Barbu, hvor de med samtykke av sine koner, søstrene Inger og Gunnvor Reidarsdøtre, selger ødegårdsjorden Horvenes i Froland sokn i Strengereid skipreide til Gunnar Gunnsteinsson på Birkeland. Gunnar skal fritt kunne selge jorden videre til velbyrdig mann Erik Munk (NRA-diplom perg, EM 2–5). Eiliv Gunnsteinsson på Bøen og Kristen Jensson på Øresland (i Høvåg) er i 1580 på Birkeland, hvor de på vegne av sine hustruer selger 1 hud i gården Horvenes i Froland til Gunnulv Gunnsteinsson på Birkeland. Gunnulv skal fortsatt være fri til å selge jorda videre til Erik Munk (NRA, Diplomsamlingen. Fra DRA 1996: Privatarkiv før 1660, perg., EM 6–10). Det er ødegården Horvenes som selges i 1577 og 1580, mens salget i 1575 gjaldt 2 huder i Horvedal. Horvedal er gnr 1 i Froland og Horvenes gnr 4. Gårdene er nokså åpenbart utskilt fra Horv, gnr 2 i Froland. De tre diplomene viser at Inger og Gunnvor Reidarsdøtre må ha arvet jord både i Horvedal og Horvenes, noe som implisitt tyder på at de også ættet fra Horv. Siden slektskap virker å være en fellesnevner for minst fem av selgerne i 1575, så har jeg liten tro at det er en gruppe uavhengige, enkeltstående eiere av landskyldparter som inngår avtalen om salg til lensherren Erik Munk. Erfaringen med slike salg er at selgerne vanligvis tilhørte en familie eller ættekrets, i dette tilfellet med eiendom i Horv, Horvenes og Horvedal. Resonnementet leder igjen til en antakelse om at en av Inger og Gunnvors ukjente foreldre kan ha vært barn av Håkon i Hille. Om det var deres mor eller far som kom fra Hille, er uvisst. Etter Kristen Jensson og Eiliv Gunnsteinsson nevnes så Gunnar Toresson, Tollev Torkjellsson, Ola Hallkjellsson og Anders Villumsson. Gunnar og Anders er dessverre ikke mulig å identifisere nærmere, men Tollev Torkjellsson skal som nevnt kunne identifiseres med Håkon Hilles dattersønn med samme navn. Det gjenstår det å se nærmere på Ola Hallkjellsson. I det omfattende, men likefullt ukomplette kildematerialet fra Agder er det faktisk mulig å oppdrive en samtidig navnebror. Sikter til Ola Hallkjellsson på Eigeland i Sør-Audnedal, sønn av Hallkjell Håreksson nevnt 1554 og sønnesønn til Hårek Hugesson og Gunnlaug Bjørnsdotter på ytre Eigeland. Ola på Eigeland opptrer i 1591 som lagrettemann. I 1594 og 1600 skatter han av en fullgård. Senest 1611 er han død, da enken Bergljot dette året skatter som leilending og som odelsbonde av 1/2 hud. Identifiseringen kan virke overraskende, all den tid Ola Hallkjellsson bor så langt unna frolandstraktene. Ser vi på avstanden til Hille så er det likevel svært tett på Eigeland, i det Hille grenser til Sør-Audnedal og er en av de nærmeste øyene til Snigsfjorden inn mot Eigeland. Olas rangering blant selger indikerer en liknende tilknytning til Hille som det Tollev Torkjellsson må ha hatt. Kan det være tilfelle at ikke bare Torkjell Bjermodsson, men også Hallkjell Håreksson var gift med en datter av Håkon i Hille? Til slutt må jeg presisere at dette bare er hypoteser som er ment å skulle forklare det kilden indikerer, men som jeg ikke er i stand til å bevise. Det skulle imidlertid være klart at Håkon i Hille ikke bare hadde jord i Hille i Halse og Lerestveit og Rød i Øyestad, han har trolig også hatt eiendom i Horv, Horvenes og Horvedal i Froland. Dersom etterkommerne var så tallrike som jeg tror så har man også langt på vei en forklaring på hvorfor godsrikdommen tidlig forvitrer.

This marriage might shed some light on the confusion: Anne Abelone’s sister, Marith Arentsdatter Breimoe, married Anders Hansen Almlie 17 July 1831, no. 17 Nordland fylke, Nord-Rana (Mo) i Hemnes, Ministerialbok nr. 827A02 (1826-1841), Viede 1831, Side 165 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050427030484 Anders Hansen was not Anne Abelones father, but her brother-in-law, and most likely her guardian in 1839

Det ble holdt skifte etter Karens far 12.8.1791 i Kleven. Faren kalles da "Gabriel Jørgensen Stier i Kleven": https://www.digitalarkivet.no/sk20081028310265

Gnurer litt videre – hadde aldri hørt om denne «spesialiteten» før, til tross for omgang med adskillige 1800-talls straffesaker. Så, nok en gang: Takk, Roy-Petter. Her lærer man stadig! Kan også brukes om jakthund-dresssur(!) viser det seg. https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=mellemfrist Mvh

Takk for den, Morten. Som pensjonert sjømann er jeg jo også interesert i skip. Lenken er lagret. 😉

Kanskje her og? Hovedvekt på passasjerlister i tida 1825-1925 pluss mykje anna interessant med tanke på sjølve skipa emigrantane reiste med. https://www.norwayheritage.com/

Kanskje finner du noe her også? https://www.statueofliberty.org/discover/passenger-ship-search/ DTH

Family Search har mange nettsteder for immigrasjon til Canada og USA. Family Search er gratis, men krever registrering. Canada, Passenger Lists, 1881-1922 https://www.familysearch.org/en/search/collection/1823240 New York, Passenger Arrival Lists (Ellis Island), 1892-1925 https://www.familysearch.org/en/search/collection/1368704 Ancestry.com also has these same sources. Canada har også en gratis liste, men jeg har syntes den er litt vanskelig å bruke. https://www.canada.ca/en/library-archives/collection/research-help/genealogy-family-history/immigration.html

En oppdatert versjon av tavlen som var utgangspunktet for tråden, nå med færre etterkommere av Ingeborg Sigmundsdotter. Hva gjelder Tosten Olsson på Rafoss så kan han ha hatt flere søsken enn de to angitt i tavlen dersom det skulle vise seg å være mer bak den hypotetiske tilknytningen til Kvås og Austad. Det er nok mer i kildematerialet som kan drøftes mer inngående. Gare:Hille:Rafoss-tvl-kopi.pdf