Toppliste

The late Mr. H.A. Simonds Mr. H. A. Simonds was educated at Eton College and was Captain of the school in the year 1842. After leaving Eton, he spent some years abroad, and shortly after his return to England married, in 1851 the widow of the late Mr. George Mellish Simonds, a connection which led to his joining the firm of H. & G. Simonds, in which he afterwards took an active and continuing interest until the last, attending, as Chairman of the Directors, a Board meeting only a fortnight before his death. There was no issue of the marriage. Mr. Adolphus Simonds was a man of fine presence and courtly manner and had a very wide circle of friends. He enjoyed exceptionally good health until ten days before his death, which was due to bronchitis complicated by heart troubles. He was all his life a keen angler and shot. As an all-round fisherman he was unexcelled in his generation, but his special hobbies in the gentle art were the most difficult cult of the dry fly on the famed chalk streams of Hampshire, and fly fishing for salmon, which led him frequently to Ireland, and regularly for many seasons to Norway, where he had great sport. He was for many years a member of the Corporation of Reading and served the office of Chief Magistrate with dignity and distinction in the year 1859-60. He was on more than one occasion asked to stand as Conservative candidate for the Borough, but having no political ambition, he always declined the proffered honour. Mr. Adolphus Simonds, when he came to Reading, resided at Ivy Lodge, Whitley, and later at Cressingham Park, near Reading, and for a short time afterwards at Barton Court, Kintbury. He then removed to Red RIce, Andover, but after Mrs. Simonds' death he went to reside with his nephew, Mr. L. de L. Simonds, at Audleys Wood.

Simonds fra Reading, kontrakt 15. febr. 1870 ifølge omtale her: https://www.nb.no/items/41ac8640243fc6afcf89fc40a1725919?page=237&searchText=eidselven%20%2Bsimonds

Hadde ikkje forventa at folk stod i kø for å hjelpe, så falt inn i vidare skrifttyding uten på ense at kommentarene kom som hagl. Fantastisk flott! Samlar mine tolkingar og samkøyrer med dine @Even Stormoen og legg ut når eg har jobba gjennom det. Trur at dette lar seg tyde.

Å Roy Petter, der har vi henne! Tusen takk skal du ha! Tusen takk for sporingsarbeid og kilder!

Det kan ikke være denne saken i 1755 i Oslo? Torgrim Sørnes gikk forbi saken, men navnene sto på en plakat ved en forelesning: https://www.youtube.com/watch?v=edTzSr3Dyig 20,5 min. ut i foredraget. Oslo 1755. Massi Jensdatter Windt fødte, sendt tukthuset 1757, fange 1170: https://media.digitalarkivet.no/view/230090/401 fødsel dølgsmål, viser til kong. res. vedtatt, og så omgjort til livstid, dør 1759. Moren til Massie, Anna Mikkelsdatter, ble halshugd med sverd. Massie ble vel ikke ført til retterstedet, men etter at kongen hadde vedtatt dødsdommen førte skrik og rabalder til at sakføreren sendte ny forespørsel til kongen og straffen for henne ble omgjort til livsvarig fengsel. Sørnes har skrevet utførlig om Massi og moren her: https://www.nb.no/items/c593cdb5aaa3d7a9518cfe37a2990a9a?page=0&searchText=%22massi%20windt%22 men du må da søke om tilgang. Vet jeg har lest om denne saken andre steder også, men fikk ikke andre treff når jeg søkte.

" ... som blef afrättad och steglad wijd Gryfla med honnom lefde hon samman ..." Svensk geografi er ikkje av mine sterke sider ... Aust for Femunden, på grensa mellom Noreg og Sverige (mest i Sverige) ligg Grøvelsjøen/Grövelsjön. I sørenden (i Sverige) renn elva Grövlan ut og nedover i dalen mot Idresjøen. Litt nord (5-6 km) for Idre renn ho inn i Storån, som renn ut i Idresjøen/Österdalälven ved Idre. (Det verkar som om det er ei smakssak om ein skil mellom sjøen og elva, eller om Idresjøen er ein brei og roleg del av elva.) Särna ligg 30 km nedover langs sjøen/elva frå Idre. Avstanden frå Idre til Grövelsjön kan vere om lag 20 km. Men så er det også ei elv "Gryvlan" eller "Gryvelåen" som (iallfall i dag) renn gjennom "Gryveldammen" og vidare ut i Åsdammen, som er ein dam i Österdalälven sør for Särna, nord for Älvdalen. Så då er mitt forslag at Jon vart avretta ved elva Grövlan eller ved elva Gryvlan/Gryvelåen. Den siste er nærast "makta" - men iallfall her i landet var det ein praksis med at avretting skulle skje nær staden for ugjerninga. Uansett... du må nok studere svensk rettsstell på 1600-talet nærare ...

Ole Hadorsens far het vel Haldor Pederss. og Ingeborg Hansdatters far het vel Hans Christens. Barn fikk på den tiden sin fars navn som "etternavn" med tillegg av -datter/-dotter eller -sen/-son. Hans Christens. på Granskauen er nok den Hans Kristensen som er nevnt 1819 i "Garder og slekter i Ringebu" side 468. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010548145?page=471 Næsset så jeg ikke bygdeboka. Det finnes nyere bygdebøker for Ringebu, men de må vel lånes på et bibliotek. Mvh Ove Gunnar