Toppliste

"Norsk Personnamnleksikon" (Kruken og Stemshaug, 3. utg. 2013) seier at det er eit nordisk namn, av gramr m 'konge, hovding'. Tilnamn og segnhistorisk namn i norrønt. I bruk i kystbygdenei A-Agder frå 1500-talet til 1700-talet.

Hei, det kan vel se ut som Norsk Historisk Leksikon gir et svar på dette spørsmålet: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Jevnet Mvh Ole Bjørn Darrud https://www.simt.no/

Prøver å dempe min spontane trang til panegyriske utbrudd, holder meg i tømme og innskrenker meg til å si forholdsvis nøkternt: Hjertelig takk, Roy-Petter! Dette var virkelig fantastisk. En årelang “nøtt” er herved i ferd med å bli knekket. Du e' piskandausen go'! Mvh

Hvem var Svein Lunde og broren? Rettssakene fra 1660-årene gir et vell av opplysninger. Kort fortalt ser årsaken til konflikten ut til å ha vært at folk på Sveinall i Laudal et par tiår tidligere pantsatte skyldparter i øvre Vigeland til «fremmede», altså folk [Knut Ånonsson] som ikke hadde odelsrett. Senere ble folk fra Hille, som faktisk hadde odelsrett til gården, nektet å innløse pantegodset. De måtte da føre bevis for deres rett ved å fremlegge eldre dokumentasjon og ta opp vitneprov. Jeg er interessert i vitneprovene som omhandler hillefolkets tilknytning til øvre Vigeland og to brødre, Hallkjell Stiansson og Svein Lunde, og gjengir derfor de mest aktuelle vitneutsagnene fra 1663: Sjurd Hårikstad beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Sommund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Sentralt i flere av vitnemålene var opplysningene om at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til det omtvistede jordegodset i Vigeland, Stiland og Rødland. På et tidspunkt var Bjørn Tjødvaldsson eier av godset, men han må ha dødd barnløs siden det var faren, Tjødvald Jåddan som arvet ham. Etter Tjødvalds død ville så godset falle tilbake til hilløyfolket, som hadde en brorlott i Vigeland etter Svein Lunde. Det oppgis ikke hvor Svein Lunde bor, men siden Hille-folkets forfar Erik Håkonsson bodde på Lunde i Fjære, er det nærliggende å tro at også Svein bodde der. Og det kan faktisk kildebelegges en Svein på Lunde i Fjære. Han skatter i 1610 som leilending, og i bygdeboka for Fjære (s 382) hevdes det at Svein var leilending på gården frem til 1624 og at han etter det ble avløst av en Hans Ådnesson. Saken er likevel ikke så opplagt. For samtidig lever det en Svein Kristensson på vestre Lunde i Søgne, kjent fra følgende to kilder: I et brev fra 21.5 1588 kunngjør Osmund Steinarsson på Rosfjord i Lyngdal at han har mottatt 21 daler fra Svein Kristensson på vestre Lunde i Søgne for dennes innløsning av 2 huder i vestre Lunde, som Osmund har hatt i pant. Svein har også gitt ham penger for (x antall års) leie av den samme landskyldparten. Videre oppgis det at «han» (dvs Svein) har innløst sin kones odel på vegne av hennes mor, som hevdes å være eneste odelsmann. Betalingen skal være gitt under lagtinget på «Lister» 8.9 1587 (NRA-regestseddel av innlånt diplom perg. Peter Lunde, Kr.sand, 1915). I 1610 skatter Suend Lunde fra Lunde manntall i Søgne, som husmann bosatt hos en leilending (Pengesk.). Det er da gått hele 22 siden 1588. Det betyr at vi ikke kan ta det for gitt at han er identisk med Svein Kristensson på vestre Lunde. Like fullt vil han fortsatt kunne være Hallkjell Stianssons bror. Når det ikke kan bevises hvem av kandidatene som var Hallkjell Stianssons bror, så kan i det minste innfallsvinkelen endres. Er det f.eks mulig å eliminere en av kandidatene? Til den jobben må vi trekke inn nok en kilde, en lagmannsdom fra 2.10 1640 som kjennes gjennom et referat gitt i en herredagsdom fra 1661 (NHD 4. rekke, bd II (Oslo, 1945), s 150 og 158-159). I dommen gis det flere slektsopplysningene, hvorav de mest relevante er følgende utsagn: I 1640 vitnet Nils Hauge om at han for 18 år siden hørte Svein Lunde fortelle hva hans [Sveins] far Jakob Kvikshaug hadde sagt om en merkestein mellom Tingstveit og Kvikshaug (s 150). Ellen Jakobsdotter vitnet samme år hva hennes bror Svein Jakobsson tidligere hadde bevitnet (s 158). Ellen innga samtidig et skriftlig vitnemål om at den gang salig Erik Munk gikk markegang fra Urdalen til Hestholmens stein, da hevdet hennes mor at også hennes far anså steinen for å være rett byttestein. På spørsmål om hva hennes far het, hadde Elines mor den gang svart at han het Jon Eriksson (s 150). Jon Eriksson er tilfeldigvis navnet på en av Erik Håkonssons sønner. Følgelig skulle man tro at vi her har funnet linken mellom Svein Lunde og ætten på Hille, men dengang ei. Opplysningen bidrar tvertimot til at vi kan konstatere at Eline og Sveins morfar Jon Eriksson ikke kan ha vært identisk med Jon Eriksson på Hille. Sistnevnte kan nemlig kildebelegges i tiden 1591-1617 mens Elines morfar allerede i Erik Munks tid som lensherre i Nedenes len [1570-1585] omtales i fortid. Jakobsbarnas morfar må derfor ha vært død senest 1585. Med Svein Jakobsson ute av bildet som en mulig halvbror til Hallkjell Stiansson, så sitter vi igjen med Svein Kristensson som den eneste kildebelagte beboer på en Lunde-gård. Han kan i så fall være en mødrene halvbror av Hallkjell, men det får vi verken verifisert eller falsifisert. Siste hjelpemiddel er kronologien, for når levde egentlig Hallkjell Stiansson? Her er vi så heldige at Statsarkivet i Kristiansand for noen år tilbake fant et dokument i sokneprestarkivet i Sør-Audnedal, hvor Hallkjell er den sentrale aktøren, i det han hadde kjennskap til ting 30-50 år tilbake i tid. Sakser fra FiNML1560-1611: Hallkjell; Steinsson; Vigeland; Sør-Audnedal;. Halkieldt Stenssøn paa Vigeland utsteder 24.5 1584 åpent brev hvor han vitner om eiendomsrettigheter. Først nevner han at avdøde herr Rasmus, sokneprest på Valle, i sin tid hadde en laksegård ved «Ruislen» ovenfor Bjørnedal. Videre forteller brevutstederen om en gårdsrydning og en markegang mellom Valle og Homme (S-A), som han og flere dannemenn foretok for (etter anmodning av) herr Klaus og Anbjørn Homme. Markegangen resulterte i at prestens mann (leilending?) beholdt kjøreveien nede i Bjørnedalen, og det ble stadfestet at Hommes mark ikke nådde så langt at «han» (Hommes eier?) kunne ha laksegård ovenfor Bjørnedalen. Det var ellers velkjent at presten skulle følge gårdsrydningen. Avslutningsvis ber Hallkjell herr Anders Sørenssøn og Bue (Bo) Jensson om å sigillere sammen med ham (Papirdiplom i SAK, Soknepresten i Sør-Audnedal, D – Korrespondanse, diplom 1574–1584). Diplomets herr Rasmus skal åpenbart identifiseres med Rasmus Olavsson, kjent som sokneprest i Valle 1532–1549. Når Hallkjell ble trukket frem for å vitne om sokneprestens laksegård er det rimelig å tenke seg at han hele eller mesteparten av livet hadde bodd på Vigeland, i sokneprestenes nærhet, og at han var et av soknebarna som allerede hadde nådd en viss alder i herr Rasmus’ funksjonstid. Et fornuftig estimat kan derfor være at han ble født en gang mellom 1510 og 1530, og at han derfor var et sted mellom 54 og 74 år gammel i 1584. Om Hallkjell ikke hadde vært myndig i sokneprestens funksjonstid ville man i 1584 trolig heller funnet frem til eldre vitner. All empiri viser nemlig at eldre vitner ble foretrukket til å fortelle om forhold langt tilbake i tid. Troverdigheten økte med alderen. Derfor forsøkte man også å finne frem til de eldste åndsfriske vitnene. Hypotesen om at han var en eldre mann i 1584 understøttes for øvrig av det faktum at det ti år senere ikke nevnes noen Hallkjell på Vigeland. Ut fra det kilden indikerer om Hallkjell Stianssons livsløp så kan vi med høy grad av sannsynlighet plassere Svein Lunde i noenlunde samme periode. Det gjør at vi langt på vei kan se bort i fra de to kandidatene kalt Svein Lunde, som begge hadde farsnavn som ikke samsvarte med Hallkjell Stianssons. Det er dermed mest sannsynlig at Svein Lunde het Svein Stiansson. Kronologien åpner dessuten opp for at Svein faktisk kan ha bodd på Lunde i Fjære lenge før Svein Jakobsson kom dit fra farsgården Kvikshaug. I påvente av at nye kildefunn en gang i fremtiden skal kunne bidra til avklaring deler jeg nå en ren og skjær spekulasjon fra min side: Som en hypotese postulerer jeg at Svein Lunde kan ha vært Erik Håkonssons forgjenger på Lunde i Fjære, at hillefolket var etterkommere etter ham og at det var derfor det under rettssakene om vigelandsgodset i 1660-årene var så viktig for dem å få konstatert at Svein Lunde var bror til Hallkjell Stiansson. For siden Hallkjell bodde på øvre Vigeland eide han etter alt å dømme også deler av denne gården. Jeg antar at Hallkjells odelsgods i øvre Vigeland gjennom giftermål noe før eller etter 1600 havnet hos Tjødvald Jåddan og hans sønn Bjørn. Da Bjørn senere døde barnløs ble han arvet av faren, som noe senere kan ha blitt delvis arvet av slektninger på Sveinall i Laudal (i 1663 ble Orm Sveinalls sønner Gunnar og Jon stevnet). Odelsretten gikk imidlertid ikke til utarvinger, den fulgte kun odlerens (den som opprinnelig etablerte odelsrett for seg og sine) etterkommere. Og det er det jeg tror var den egentlige årsaken til rettssaken, at hillefolket som etterkommere av Svein Lunde kunne slå i bordet med odelsrett og kreve å få pantene innløst.

Zakariasen 1851 Flytter: https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000005571 Forsvant på reise med kaffe fra Rio: https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=321&searchText=%22smaragd%22%20

Vielse nr 100https://media.digitalarkivet.no/view/1668/93 FT 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196004378

Født https://media.digitalarkivet.no/view/8761/42700/95 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010353317 konfirmert https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000957427

Trolig kona til Peder Høyland? Eleanor R Johnson in the 1930 United States Federal Census NameEleanor R Johnson Birth Yearabt 1927[abt 1927] GenderFemale RaceWhite Age in 19303[3 4/12] BirthplaceNew York Marital StatusSingle Relation to Head of HouseDaughter Home in 1930Brooklyn, Kings, New York, USA Map of HomeBrooklyn, Kings, New York Street AddressSt Johns Place Ward of City10th Assembly Dist BlockD House Number117 Dwelling Number34 Family Number120 Attended SchoolNo Father's BirthplaceSweden Mother's BirthplaceNew York Household Members (Name)AgeRelationship Carl E Johnson39Head Ebba Johnson23Wife Eleanor R Johnson3Daughter Carl M Songren32Lodger https://www.ancestry.com/search/collections/6224/records/40438293 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X4L8-19S?lang=en

Eleanor Johanson in the New Jersey, U.S., Marriage Index, 1901-2016 NameEleanor Johanson Maiden NameJohanson GenderFemale Marriage Date1947 Marriage PlaceNew Jersey, USA SpousePeter Hyland https://www.ancestry.com/search/collections/61253/records/900715928

Eleanor Heller-Hyland in the U.S., Cemetery and Funeral Home Collection, 1847-Current NameEleanor Heller-Hyland GenderFemale Death Age81 Birth Dateabt 1927 Residence PlaceBerkeley Heights Death Date11 Sep 2008 Burial PlaceCherry Hill, NJ MotherEbba ChildVictoria CohenJohn HylandRoy Hyland https://www.ancestry.com/search/collections/2190/records/502021966

Peder Olgart Høyland https://www.digitalarkivet.no/en/view/557/pe00000001341731

Peder Olgart Hoÿland in the Norway, Emigration Records, 1867-1960 NamePeder Olgart HoÿlandGenderMannlig (Male)Marital StatusUgift (Single)Emigration Age23[23]Birth Date17. aug 1910 (17 Aug 1910)Last Known Residence PlaceAmerikaEmigration Date14 1933Emigration PlaceOslo, NorgeEmigration DestinationNew YorkEmigration ShipBergensfj. Household Members (Name)Age Peder Olgart Hoÿland23 https://www.ancestry.com/search/collections/61757/records/274642

Peder Olgart Höyland in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 NamePeder Olgart Höyland GenderMale Ethnicity/ NationalityScandinavian Marital StatusSingle Age17 Birth Dateabt 1911 Birth PlaceNorway Other Birth PlaceAustad Last Known ResidenceAustad, Norway Departure PortOslo, Norway Arrival Date23 Apr 1928 Arrival PortNew York, New York, USA Residence PlaceNorway Final DestinationBrooklyn, New York Years in USPermanently Citizenship IntentionYes Height5 Feet, 8 Inches Hair ColorBlonde Eye ColorBlue ComplexionFair Money in Possession25 Person in Old CountryKristian Karlsen Person in Old Country RelationshipFather Person in Old Country ResidenceLyngdal, Farsund Person in USRudolf Carlsen Person in US RelationshipUncle FatherKristian Karlsen Ship NameStavangerfjord https://www.ancestry.com/search/collections/7488/records/2004567233?tid=&pid=&queryId=5175f389-eb61-43bd-9f79-ba3be351b343&_phsrc=oOJ7&_phstart=successSource

Peder Olgart Hoyland in the New York, U.S., State and Federal Naturalization Records, 1794-1943 NamePeder Olgart Hoyland RaceScandinavian Declaration Age21[21] Record TypeNaturalization Declaration Birth Date17 Aug 1910 Birth PlaceFarsund, Norway Departure PlaceOslo, Norway Arrival Date23 Apr 1928 Declaration Date18 Nov 1931 ShipStavangarfjord https://www.ancestry.com/search/collections/2280/records/10163536

soluit er latin: https://en.wiktionary.org/wiki/soluit Ordet kan, etter hva jeg forstår, oversettes med han/hun betalte. Giørit kan være en form av Gyrid, for å nevne én mulighet. Husk at gjengjerden er trykt: https://www.nb.no/items/84a1a9e61969ade7f53c2e62e01d358d?page=75&searchText=Giørit

Peter Hyland in the U.S., World War II Draft Cards Young Men, 1940-1947 NamePeter Hyland RaceWhite Age30[30] Birth Date17 Aug 1910 Birth PlaceFarsund, Norway Registration Date16 Oct 1940 Registration PlaceBrooklyn, Kings, New York EmployerCarl B Nelson Height5 10 Weight185 ComplexionLight Hair ColorBlonde Eye ColorBlue Next of KinCarl B Nelson Household Members (Name) Peter Hyland https://www.ancestry.com/search/collections/2238/records/195118959?tid=&pid=&queryId=bad36b5d-a2c7-4aeb-820d-4c1759104413&_phsrc=oOJ4&_phstart=successSource

- ja sei det... "Soluit": - kanskje "solkvit"? (men det manglar framleis ei forklaring); eller av 'solvere' - løyse? "Gjørit": kanskje ei form av Gjert?

Minneord i Fort Lauderdale News 3 jun 1968

Tusen takk skal du ha! Da skjønar eg at dette gjeld semje mellom kvikneverar og kvamverar vedrørande Øldalen. Dermed ser det ut til Klevstad framleis har setra si der på den tida.

Ja, ho er jordfest 2. januar 1776. Da må ho vera død ei tid før, og også truleg gravlagd ei tid før. Kor bygdeboka har dødsdato 15. desember frå er ikkje så godt å seia. Det kan vera eit skifte etter henne der dødsdato er oppgjeve.

Død 1968 ifølge denne: https://www.nb.no/items/d5787b4ce01ed024c77043f5a4c11980?page=335&searchText="peder olgart" Som regel er han oppført med Peder/Peter Hyland ser det ut til: https://nb.findagrave.com/memorial/2710313/peter-hyland 1940: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-C3WP-CQYV-5?view=index&personArk=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AW7JB-CYMM&action=view&lang=no&groupId= 1950: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6XTG-WX6G?lang=no

Hei Torbjørn Den datoen du nevner som skifte etter Syver er nok helst en tingdato. Alle Syver Narveruds barn er innstevnet, de som nevnes der er som du skriver, men lenger ut nevnes en bror til. Effuind, fra annet hold vet en at han og er en Syversen. Han har jeg som bruker på Narverud fra 1661-1689. Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Faa/L0003: Tingbok, 1657-1659, s. 119b-120a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090527660699 Jan

"Tørbekmoen" stemmer sikkert. B.N. : ja, sånn om lag; B. = "Barn" (fars namn står med genitiv); N. kan vere "(ved) Navn"/"navnlig" - men den nøyaktige bokstaveringa er sikkert ikkje så viktig.

om lag sånn: "Dom Trinitatis ved ... udi Moo K. .... Døbt Henrich Olsøn Skaansengs barn N. Fordel fadd. Erik Østensøn Granheide, Lars Ivers. Skaanseng Anders Olsøn ibd. Ragnil Andersd. Røfsvold, Gertrud Haagensd Moo."

om lag sånn: "Ved Moe K. 9 Søndag eftter Trinit .... .... Døbt Fordeel Hendrjcss. Lørbekmoens B.N. Ole. Fød d. 8 augustus Faddr, Gabriel Ivers. Urtfjelle Joen Gabrjels. ibid Hans Christens ?? Berte Haagensd Urtfjelle Marjt Christensd. Hanseng Rachel Pedersd. Selfors. "

Navnet Gram gir 1258 treff på Digitalarkivet, men dette inkluderer nok en del etternavn også. &firstname=Gram Det kan nok ha ulik opprinnelse, men det er kjent fra norrøn tid som navnet på Sigurd Fåvnesbanes sverd (drakedreperen). Også brukt som personnavn står det på Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Gram_(sverd)

Opplysninger fra en odelstvist i årene 1661-1663 fascinerer så vidt mye at jeg ikke helt slipper tak i Hille. I likhet med flere av de andre kildene som omhandler gården innbyr også disse til drøfting av komplekst kildemateriale. Derfor poster jeg minst et par innlegg til. Tanken er at det for fremtidig forskning kan være smart å presentere og drøfte disse kildene slik at arbeidshypoteser kan opprettes og problemstillinger formuleres. Som første post gjengis her rettsreferater fra odelstvisten, slik at det ikke skal herske tvil om kildegrunnlaget. Prosessen om åsete og jordegods i øvre Vigeland er kjent gjennom flere kilder fra årene 1661, 1662 og 1663, men den må ha startet noe tidligere som følge av at panthavere nektet å la odelsfolk få innløse pant i øvre Vigeland. Informasjonen i disse kildene er til en viss grad overlappende, men for å få helhetsbildet av hver enkelt rettssak gjengis referatene slik vi (jeg og Leif Erik Nielsen) har utarbeidet dem: Gjenpart av rettssak fra 1661, i privat eie: Saken fra 11.12 1661 er datert Bustad i Sør-Audnedal og bevart i original (NRA, Avskriftssamlingen 1955, Oskar Olsen, Hildøy. 1.) https://www.digitalarkivet.no/sa10061301219453 Mye av innholdet fremgår av tingbøkene fra 1662 og 1663, som jeg allerede hadde gode referater fra. Forsøker likevel å gjengi et kortfattet referat fra 1661-dommen: Jon og Tollak Erikssønner på Hille i Halse har 26.3 1661 innstevnet Olle [Olaug] Vigeland, Ommund Knutssons kvinne, barn og arvinger ibm [=Vigeland] og Arnbjørn Baarstølle [Barstøl] på konas vegne vedrørende 1/2 hud i Vigeland med underliggende ødegårder, som de bruker uten deres tillatelse. Hille-folket hevder å være nærmere åsetet enn fremmede. De skal ifølge en seksmannsdom datert Vigeland 25.6 1617 være tildømt deres forfedres åsetesrett på Vigeland. Og i et pergamentbrev datert øvre Vigeland 10. dag jul 1588, er det bevist at Hille-folkets forfedre var tilskiftet 1/2 hud odel i samme Vigeland. Deres tredje atkomstdokument er et brev skrevet på Malmøy i Mandal 29.10 1660, hvor det ble bevist at Hille-folkene Jon og Tollak Erikssønner har kjøpt og makeskiftet deres farbror Tore Jonssons odels- og åsetesrett i Vigeland med underliggende ødegårder. Motpartens fullmektig Kristoffer Buestad svarer med å fremlegge en tolvmannsdom datert Vigeland 14.4 1618, som skal bevise deres rette odelsgang og atkomst til gården. Videre et pantebrev fra 24.4 1639 hvor Knut Vigeland tilpantet seg drøye 8 engelsk i øvre Vigeland av Tore Jonsson på øvre Vigeland; et kjøpebrev på 4 engelsk i Rødland, utstedt 6.3 1650 til Knut Vigeland fra Ola Gunnarsson Mollj [Møll] i Holum sokn. Kristoffer Buestad mener at brevene viser at avdøde Knut Vigelands enke, barn og arvinger er rette eiere og odelsmenn. Hillefolket hevder på sin side at de fremlagte atkomstdokumentene ikke svekker deres brev. De krever derfor at Olaff [Olaug] Vigeland med hennes konsorter bør ta imot deres pante- og kjøpepenger, slik at de kan tiltre det påstevnede godset i Vigeland. Retten viser til 5. kapittel i Landslovens odelsbolk, hvor det står at alle odelstretter skal søkes og påtales på åstedet der hvor godset ligger, til faste tider om året. Saken utsettes derfor til vårtinget 16.4 1662. Lister tingbok nr 2 (1662): Fol. 44b–46a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610367 16.4 1662 er det målestevne på øvre Vigeland i Valle sokn [Sør-Audnedal], hvor Aallu (Olaug/Oddlaug) Vigeland med flere av hennes lagverger og medarvinger er stevnet angående deres arvepart i (øvre) Vigeland, samt åsetet på 2 huder. Vitnene Stian i Faret og tolle i helde sverger ved bok på at Tholli i Hilløn [Tolli i Hille] ba dem om å gå til øvre Vigeland med ham. Der hørte de at forne Tollag spurte Ollu Vigeland om hun gikk med på å få sine penger tilbake og avstå gården til ham. Det nektet hun, hvor på (fol 45a) Tolli Hille sa da til Ollu och Aaßleff [Olaug og Åslaug] at de ikke skulle bruke eiendommen før de med lov og dom ble atskilt. Ommund Vigeland og Halvor Støle var innstevnet som vitner, men ble «forskjødt» [dvs at de var inhabile] av Kristoffer Bustad fordi de var besvogret med Ollu Vigeland. Kristoffer Bustad innlegger en kontrastevning, og ber Thoro Jonßen stiland [Toru/Tore Jonsson Stiland i Sør-Audnedal] tilstå og forsvare sitt pantebrev på 8 eng. i Vigeland. Tore Jonsen møter med sitt brev, og innrømmer pantet i nærvær av begge sine sønner, Ånon og Jon Toressønner. Jon Hille framlegger en oppsettelsesdom datert Bustad 11.12 1661 med flere dokumenter, bl.a. et pergamentsbrev fra 10. juli 1588 under to segl. Det blir også lagt fram en seksmannsdom datert 25.5 16(1)7 (det tredje sifferet er vanskelig å tyde), et provsbrev fra Valle kirkegård 1574 nest etter fastesøndag og et forbudsbrev utstedt 4.9 1617 av [lensherren] Styring Boel. Og et skiftebrev datert Malmø i Mandal 29.10 1660 fremholdes som bevis for at øvre Vigeland tilhører Jon Hille og hans medarvinger. Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at di Suinagels folch [Sveinalls folk i Laudal] har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland [utstedt] av Torkjell Sveinsson øvre Laudal med flere. Joehnn Hildøe [menes trolig Jon Hille] står frem med en påstand om at han etter fremlagte seksmannsdom må kunne overta åsetet og de to hudene i øvre Vigeland, samt odelsgangen etter makeskiftebrevet som er opprettet mellom ham og hans farbror. Kristoffer Bustad svarer på sine "prinsipalers" vegne at Ollu Vigeland og hennes lottseiere med all rett burde følge Vigelands gods etter fremlagte tolvmannsdom, samt lovlige og ukasserte kjøpe- og makeskiftebrev. Jens Andersen hevder på kongens vegne at stevnemålene ikke har noe å gjøre med kongens bygsel av 2 huder i samme Vigeland, ei heller kongens eierandel på 15 1/4 engelsk. Kari Stiland fremtrer for retten med påstand om at hun på sin salige manns vegne tilegnet seg en hel femtepart i det påstevnede godset i Vigeland. DOM (fol 45b–46a): Da det med en velbeseglet tolvmannsdom bevises at Olaug Vigelands avdøde mann Knut Knutsson Vigeland er kommet av aff den Suin Agels grenn [Sveinallsgrenen], som er første utspring av en søsterlegg og derfor er rett odelsmann på den siden, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant har samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland på samme side, mener hans enke at hun er bestemann til bruk og besittelse av Vigeland. Tvert i mot dette melder en velbeseglet og ukassert seksmannsdom at dj Hildøe folch [Hille-folket] er av den gren, [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part samme sted, som ikke er så nær den grenen. Jon Hille og hans medeiere bør derfor nyte åsetesretten etter seksmannsdommens slutning. Angående Tore Jonssons utgitte pantebrev til Knut Vigeland på sin arvepart, så bør den kunne [inn]løses fra Olaug Vigeland og hennes medarvinger, ved at hun får sine [pante]penger tilbake. * * * * * (Fol 75b-76a): Saken kommer igjen opp for retten på Bustad saketing 27.9 1662, etter at Jon Hille har stevnet Olaug Vigeland og Arian Knutssons kvinne, barn og arvinger for landskyld av 2 huder i Vigeland. Kristoffer Bustad svarer på vegne av de innstevnede at de bør være fri for tiltale siden saken er ført til veis ende for lagtinget. Lagrettemennene hevder at siden Jon Hille og konsorter verken med brev, dommer eller dokumenter kan bevise hvor mye de eier i Vigeland, Stiland og Rødland, så kan de heller ikke tilkjenne dem landsskyld eller julemark. Lister tingbok nr 3 (1663): Fol. 18b-19a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610434 Saken om Vigeland fortsetter 28.4 1663, etter påtrykk av Jon og Tollak Hille. Med en stevning dat. Huseby 22.2 1663 har de innstevnet Olaug og Aslaug Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger for 2 huder i Vigeland. Flere andre stevninger nevnes. Kristoffer Bustad melder skriftlig avbud med henvisning til stevnefrister m.m. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hilløyfolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 hudene i Vigeland enn sveinallsfolket. Med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel bevises det at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke er lovlig stevnet. I stedet for dem er Olaug og Aslaug Vigeland stevnet, selv om de er fremmede til godset. Retten godtar derfor Kristoffer Bustads krav om å utsette saken inntil hilløyfolket stevner rette odelsmenn. Også kongens ombudsmann, som er bøkselsrådig over samme gods, har hilløyfolket seg med den 1/2 huds bruk etter lagmannsdom tilegnet. Og ettersom førnevnte giftingskvinne ikke benekter å ha mottatt pantepenger av hilløyfolket for samme 1/2 hud, så kan det påstevnede pantebrev [utstedt av] hilløyfolket ikke regnes. * * * * * Fol. 50a-55a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610468 Målestevne på øvre Vigeland 2.-3.11 1663 med Tolle og Jon Erikssønner Hilløy som saksøkere. Ved hjelp av lensherre Juel har de innstevnet Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for å svare i prosessen. På vegne av seg og sin bror svarer Gunnar at de har fått for kort frist, kun 3 uker og 3 dagers varsel. Saken utsettes dermed for deres del. (Fol 50b) Med lensherre Christopher Parsbergs stevning har Jon og Tolle Hilløy stevnet «Ollu» (Olaug) og «Aaslu» (Åslaug) Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger. Kristoffer Bustad opptrer som Olaugs lagverge mens Vodju Fidland på samme vis skjøtter «Aasleff» (Åslaug) Evensdotters interesser. Hilløymennene hevder at vitneprovene de skal fremføre viser at de er nærmere til 2 huder i øvre Vigeland enn førnevnte kvinner (Olaug og Aslaug) og deres medkonsorter. De krever også at Olaug og Åslaug ved hjelp av odels- eller byttebrev beviser om de er nærmere jordegodset enn hilløyfolket. (Fol 51a) Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet at Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …» (fol 51b) så bør ikke vitneprovene kunne omvelte samme dom. Med henvisning til at saken i lang tid har vært i prosess, mener retten at vitneprovene likevel bør innføres i tingboka. Første vitne ut er Sjurd Hårikstad som beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Nevnt at Jon en tid bodde på Vigeland (fol 52a): Somund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Minst to vitner avvises pga svogerskap i tredje ledd til Hilløyfolket. Det gjelder Per Eigeland (fol 52b) og Marte Geiskedal (fol 53a) Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Rasmus Opshus vitner om at den gang han var hos gamle Jon Hilløy for å fri til hans datter, da fortalte Jon at han var åsetesmann til halvparten i Vigeland. Tjodge Opshus beretter sin mor Torborgs ord om at hun ble «forschøt» av Kristoffer Bustad og konsorter for at de ikke etter loven kunne (fol 53a) kunne føre hennes ord til tinget. Ellers kunne Tjødge fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Jon Hilløy fremlegger et pergamentbrev dat. 10.7 1588 pålydende «en 1/2 hud» (i betydningen 1 1/2 hud?) i øvre Vigeland, Stiland og Rødland. Brevet har vært i retten på Lister lagting 7.9 1663. Videre spør Jon Hilløy om ikke Kristoffer Bustad og Vodju Fidland har noen atkomstbrev å vise til som er eldre enn hans. Hvis ikke mener han at han bør følge Vigelands gods etter egne brevs innhold. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer på vitneprovene med å fremlegge en lagmannsdom hvor de tolv menns ættleggsdom og flere brev er innført. Dokumentene er (fol 53b) fortsatt lovlige og ukasserte. De hevder at de hilløy folks vitneprov ikke beviser at de er nærmere til odel eller løsning, men at godset etter lagmannsdommen som før bør følge nevnte kvinner, deres barn og arvinger. Etter at retten har fått en dags betenkning foreslås det forlik mellom partene (i fol 54a nevnes Olaug Stiansdotters sønn Knut Knutsson på egen og søsters vegne, samt Anbjørn Barstøl på sin kvinnes vegne). Ingen dokumenter skal heretter komme (fol 54a) noen av partene til skade, unntatt ættleggsdommen som skal bestå og følge Olaug og Aslaug og deres barn og arvinger. De får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hilløy gir fra seg alle sine brev mot at han og Tolle Eriksson Hilløy får 1 hud i Stiland. Merknader. Leif Erik Nielsen: En halvdårlig avskrift av 1663-saken og resten av tingboka er å finne i SAK. Per Reidar Christiansen: Referatet over er utarbeidet på grunnlag av originalkilden og ikke nevnte avskrift.