Toppliste

Innledning I midten av desember lanserte Nasjonalarkivet (da: Arkivverket) en ny tjeneste i Digitalarkivet for søk etter og visning av skanna kirkebøker. Tjenesten finnes her (https://nye.digitalarkivet.no/search/parish). Nasjonalarkivet mottok mange tilbakemeldinger via Facebook, en tilbakemeldingsfunksjon i tjenesten og en diskusjonstråd her i forumet: Da vi lanserte tjenesten, var den fremdeles under utvikling. Vi har fått svært mye konstruktiv kritikk, noe vi setter stor pris på. Mye av kritikken sammenfalt med interne vurderinger, og tjenesten er blitt videreutviklet siden lanseringen. Her følger informasjon om hva som har skjedd siden sist, og hva som skal skje videre. Hva skal den nye tjenesten erstatte? Det var enkelte misforståelser omkring hva den nye tjenesten erstatter, og vi skal derfor først presisere dette. Den nye tjenesten består av: Søk og treff: https://nye.digitalarkivet.no/search/parish Innholdsside for hver enkelt kirkebok: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?view=index Bildevisning med fokus på kildeinformasjon: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113 Bildevisning med fokus på selve bildet: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?mode=focus Denne tjenesten skal erstatte følgende: Søk og treff: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse Innholdsside for hver enkelt kirkebok: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/5940 Bildevisning: https://media.digitalarkivet.no/view/5940/5 Det er antakelig mange brukere som ikke har benyttet de nåværende søk- og treff-funksjonene, men som i stedet er vant til å bruke «Finn kilde» (https://www.digitalarkivet.no/search/sources) for å søke etter skanna kirkebøker. Vi vil understreke at «Finn kilde» ikke vil bli berørt på annen måte, enn at «Finn kilde» vil lenke til den nye tjenesten for skanna kirkebøker, i stedet for til den gamle. Hvorfor ny tjeneste? Flere stilte spørsmål om hvorfor Nasjonalarkivet endrer en tjeneste som allerede fungerer bra. Vi har hatt inntrykk av at brukerne har blitt godt fortrolige med den nåværende tjenesten, etter at den i 2015 erstattet den opprinnelige tjenesten fra 2005. Internt i Nasjonalarkivet har vi også vært godt fornøyde med tjenesten. Det er likevel slik at Digitalarkivet er i kontinuerlig utvikling. Siden 2015 er det utviklet en rekke nye tjenester, og flere er under planlegging. Alt dette skal sys sammen til et helhetlig Digitalarkivet, og da er det nødvendig å bygge opp Digitalarkivet på nytt med en ny database som ivaretar alle de nye behovene. Den databasen som har vært i bruk siden 2010, og som skanna kirkebøker og annet skanna arkivmateriale ble en del av i 2015, skal fases ut. Digitalarkivets bildesøk (https://nye.digitalarkivet.no/search/photo) og dokumentsøk (https://nye.digitalarkivet.no/search/transcription) baserer seg allerede på den nye databasen, og nå kommer de skanna kirkebøkene etter. En viktig årsak til at de skanna kirkebøkene ble valgt ut for overføring til den nye databasen, er at Nasjonalarkivet aldri har hatt verktøy for «indeksering» (påføring av metadata som listetype, år og sidetall) og vedlikehold av kirkebøkene som har «snakket» direkte med databasen fra 2010/2015. Våre verktøy har «snakket» med databasen fra 2005, noe som har gjort det unødvendig komplisert å indeksere og vedlikeholde kirkebøkene, fordi vi hele tida har vært nødt til å overføre data mellom databasene. Nå har vi utviklet et nytt verktøy som «snakker» direkte med den nye databasen, og da må også Digitalarkivets tjeneste for skanna kirkebøker forholde seg til den nye databasen. Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. Hovedinnsatsen har vært rettet mot bildevisninga, hvor fullskjermvisninga har blitt videreutviklet til det som ovenfor er kalt «bildevisning med fokus på selve bildet»: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?mode=focus En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. I desember ble mange bildefiler vist i versjoner som ikke var skjerpede eller kontrastjusterte. Dette er nå rettet opp. I tillegg er det gjort mange mindre endringer og justeringer. I søkeskjemaet er f.eks. feltene «Prestegjeld» og «Sokn» flyttet opp til feltet «Geografi», slik at man enklere ser hvilke alternativer man har med hensyn til geografisøk. Permanente nettadresser I tjenesten som har vært i drift siden 2015, heter de permanente nettadressene «brukslenke for sidevisning». De finnes i noen forskjellige, likeverdige varianter: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107330087 https://media.digitalarkivet.no/kb20061107330087 https://digitalarkivet.no/kb20061107330087 Alle disse vil fungere og omdirigere til den nye tjenesten. I den nye tjenesten vil imidlertid «brukslenke for sidevisning» se litt annerledes ut: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061107330087 Nettadresser på formen https://media.digitalarkivet.no/view/5940/5 har ikke vært permanente, fordi de ikke viser til ei bestemt bildefil, men til en bestemt posisjon i indekseringstabellene. Hvilken bildefil som innehar en bestemt posisjon, kan endre seg over tid. Det er likevel laget en midlertidig omdirigering som sørger for omdirigering til den nye tjenesten, basert på hvilke bildefiler som innehar hvilke posisjoner pr. i dag. Nettadresser til innholdssider, søk og treff i tjenesten som har vært i drift siden 2015, vil ikke omdirigere til den nye tjenesten. Funksjonalitet som pr. nå ikke er med i den nye tjenesten Den nye tjenesten har pr. nå ingen utskriftsfunksjon eller mulighet for å lage PDF-hefter. Man kan derimot laste ned enkeltbildefiler. Videre finnes den nye tjenesten ikke i engelskspråklig versjon. Hva vil skje videre? Allerede i dag iverksetter vi omdirigeringer og lenkeendringer, slik at: Alle «brukslenker for sidevisning» vil omdirigere til den nye tjenesten. «Finn kilde» vil peke til den nye tjenesten. «Se skanna versjon»-lenkene fra personposter, bostedsposter, handlingsposter osv. i søkbare kirkebokdata vil peke til den nye tjenesten. På sikt vil tjenesten fra 2015 bli fjernet, men inntil videre vil den fremdeles være tilgjengelig via startsida for skanna arkivmateriale: https://media.digitalarkivet.no/ Fram til nå har innholdet i 2015-tjenesten og den nye tjenesten vært 100 % identisk, men fra i dag vil endringer bare bli utført i den nye tjenesten. Det gjelder retting av feilaktig og/eller mangelfull indeksering, indeksering av kirkebøker som ikke tidligere har vær indeksert, tilføyelse av bilder av manglende sider og publisering av kirkebøker som ikke tidligere har vært skanna. Spørsmål og tilbakemeldinger Spørsmål og tilbakemeldinger som kan være til nytte for brukerfellesskapet og/eller ligge til grunn for diskusjon, kan postes i denne forumtråden. Nasjonalarkivet vil lese alt som blir postet, og vi vil forsøke å svare raskt på oppklarende spørsmål. For andre typer tilbakemeldinger kan det være mer hensiktsmessig for Nasjonalarkivet å samle opp likeartede tilbakemeldinger og/eller se an hvordan diskusjonen utvikler seg blant brukerne. For anonyme tilbakemeldinger kan tilbakemeldingsfunksjonen i tjenesten benyttes. Slike tilbakemeldinger vil også bli lest.

Kandidat??…..oppgitt født 1832 https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000001468673

eg trur det første X-ordet er "Dødsstedet" - altså at dei etterlatne har den adresse som er oppgjeve som stad for dødsfallet i den første kolonna. ... så kan Even sove denne natta også.

Slik forsto jeg det også. Takk. 🙂 Mvh

Og, ja - Taken on . . . Mvh

Hjertens enig, men tror "melkemannen" heter Madsen. Mvh

Det er det! Tusen takk. Begriper ikke at jeg ikke fant den - jeg har lett en god del! Litt pinlig! Men da er Carl fra Nittedal ikke den Carl jeg leter etter og som emigrerte ca 1871. Så tilbake til start! Vigdis

Ja, nå blir jeg skikkelig frustrert. Begge ordene forekommer utallige ganger på sidene. Det siste tror jeg må være Formuesfællessk[ab] (Jfr nr. 184) Men det første . . . ??? Litt latterlig, men slikt kan frarøve meg nattesøvnen. Håper inderlig noen klarer ordet før leggetid . . . Mvh

Er det ikke Karl og Helene i FT1875, nr 10 og 11 : https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039007193

"Ifølge derom fremsat skriftlig Begjæring er Maler Jensen og Hustrues Attest d. 30te Januar 1893 forandret derhen, at det er deres Agt at slutte sig til Baptistsamfundet." (litt usikker på "30te" pga f-en frå linja under, men alternativa er vel "31te" og "3die", og dei passar ikkje.)

Enig!

Hm, det står ikkje heilt eksplisitt at han var i Tromsø i 1872, det står: Arresteret i Tromsø for Indbrud. Akterne leveret til Politibetjent Gundersen 26/3 72.

Sævareid-gardane låg den gong i tidlegare Skånevik kommune. Det er nok Thor som er døypt her (nr. 4). Familien er omtala i Skåneviksoga III på side 52. Det står ingenting om kvar Thor blei av. Digitalarkivet - 0b99775a-d8bb-492f-a9ae-e6c22b28ee4a -

Står Etne i Hrl, men finner hverken Thor eller Lars døpt. Han het nok Thor fordi han står som det i Arl. 107 (som det vises til i anmerkn i Hrl): https://media.digitalarkivet.no/view/39437/43 Tor, ingen Mønstr. Hertha.

Til Torbjørn. Ja, det er i denne saka at det vist til ein dom frå 15.7.1649. Håpet er at dommen forklarar situasjonen på staden i 1649 og kanskje tidlegare.

Tusen takk - dette var god hjelp. (Jeg tydet første bokstav som L og kom ingen vei). Har googlet og finner "Trondhjems lig og enkekasse-societet" som virket fra 1799 til 1828. Det kan være denne - må undersøkes nærmere.

Hvis du søker på arkiv = Tune sorenskriveri (https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=a4772110-ba82-4baf-84a2-9d1fb3a77ab3) og/eller på kommune = Onsøy (https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archive_key=&municipalities[]=0134&start_year=&end_year=1800&text=), får du treff på nr. 14-20 i Tune sorenskriveris arkiv. Hvis du søker på kommune = Tune, får du ikke treff på de tingbøkene for Tune sorenskriveri som bare gjelder Onsøy.

Første bokstav viser seg å være et tall, og siden vi befinner oss i Hakadal, så havner vi på Trehørningen i Nordmarka - eller som det er ført i kirkeboka: 3hiørningen. Bygdebok for Nittedal og Hakadal : gardshistorie. 2 : Hakadal, side 98.

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Jeg har hatt et uheldig første møte med den nye løsningen. Jeg slet med en teknisk feil i en uferdig løsning. Og det passer her å minne om at det fortsatt ikke er mulig å velge kommunen Våler i Innlandet i den nye søkefunksjonen for kirkebøker. Jeg legger derfor ut en etterlysning etter Våler kommune med kommunenummer 3419. Kommunen ble opprettet i 1854 og eksisterer fortsatt. Våler prestegjeld klarte jeg å søke fram og på resultatet av søket er denne plassert i Hedmark. Jeg har lest gjennom hva som er publisert hittil. Og jeg ser at en del er endret. Jeg har lært masse. Men det er masse jeg ikke forstår. Jeg vet for eksempel ennå ikke sikkert hvordan jeg kan vite om det er en Ministerialbok jeg har foran meg. Jeg har lett etter en bruksrettledning/veiledning som kan forklare forskjellen mellom nye og gammel løsning på en bruksnyttig måte for en vanlig bruker av Digitalarkivet. Men jeg har ikke funnet noe slikt.

Minivinduet har jeg fjernet ved å velge "Brukerinnstillinger" (grønt hjul til høyre) og krysse av for "Skjul oversiktskart". Deretter måtte jeg bla en side fram (eller tilbake) for at endringen skulle virke.

Som det allereie er sagt: Zoom-funksjonen må gå i langt mindre steg enn no. Om ein har touchpad kan ein bruke fingerbevegelsar tilsvarande smarttelefon til å forstørre eller forminske, men det fungerte ikkje så godt på min PC. På mobilen fungerte derimot zooming med fingrane glatt og fint. Eg legg spesielt merke til at dersom ein zoomar over kjeldeinformasjonslinja i toppen følgjer heile sida (og ikkje berre biletet) med. Om ein brukar mobilen kan ein ved å zoome litt inn her få det meste av knappar o.l. ut av skjermen slik som i den gamle løysinga, men dette er frykteleg tungvint i forhold til den gamle løysinga der ein kunne zoome inn og ut kvar som helst på sida, og så følgde knappar og alt anna med:

Kan Nasjonalarkivet fortelle om endringene som er gjort er i henhold til kravene om universell utforming? DTH

Tror Kristian har skrevet noe om det allerede, men ja, informasjon er hentet fra Arkivportalen som igjen henter informasjon fra ASTA. Her har man kalt barnet så mangt og det er dette som nå kommer veldig tydelig fram. Her må nok Nasjonalarkivet vurdere et arbeid med å standardisere teksten man legger inn i ASTA, slik at det vises bedre i Arkivportalen og Digitalarkivet. Men slike ting er ikke en kvikk fiks og vil not ta litt tid.

Eg har vel nemnt det før, men eg føretrekkjer at kjeldeinformasjonen er på ei innhaldsside slik som tidlegare, i staden for at dette skal ta opp plass når ein blar i kyrkjeboka. Alle lenker, innstillingar osv. fekk plass i ein meny som ein lett kunne aktivere/deaktivere med innstillingsknappen (den med tre prikkar) heilt til høgre. Dette var ei god løysing, og ein greidde seg då med ei knapperad over biletet. Litt av problemet er vel at ein startar med eit visst design (jf. framsida til Digitalarkivet) som ein så ynskjer å gjennomføre over alt, og så må ein tilpasse tenestene (f.eks. skanna kyrkjebøker) til designet. Dette er å byrje i feil ende. Ein burde heller ta utgangspunkt i behovet tenesta skal dekke, og så får ein lage designet ut frå det. Så får det heller våge seg om designet for dei skanna kyrkjebøkene blir ulikt designet for Digitalarkivet som heilheit.

Alt jeg har sett så langt av denne nye tjenesten virker amatørmessig. Her har det sviktet på alle plan; fra utviklere som neppe driver med slektsforskning og kjenner systemet og hva brukerne trenger og vil ha av funksjonalitet og brukergrensesnitt, til de som sitter med ansvaret og har sluppet denne oppdateringen ingen har spurt etter. Lenge før en slik oppdatering/alfa-versjon skulle nådd brukere flest skulle dette blitt testet ut av en testgruppe som bruker disse tjenestene jevnlig. Istedet har man kun tatt imot tilbakemeldinger på Facebook. Så lenge den gamle/nåværende versjonen er oppe og fungerer holder jeg meg til den, så “kaster jeg inn håndkledet” når den nye versjonen blir eneste mulighet når den tid kommer.

Eg tok omvegen via Arkivportalen, og der er det ei rekkje med "kirkebøker" og ei anna med "klokkerbøker". Så "kirkebok" ser ut til å vere ministerialbok. Her er ei av klokkarbøkene: https://nye.digitalarkivet.no/source/8207/parish/03254171-6d0d-43ed-8135-3b46606714b8?view=index Det ser ut til at opplysningane i kjeldeinformasjonen er henta frå Arkivportalen. Eg testa med det som eg kjenner som Fjaler MINI A1 (1755-1785), og då står det verken kirkebok eller ministerialbok, men derimot kyrkjebok. https://nye.digitalarkivet.no/source/8828/parish/2c5a4060-83ac-4d59-a69d-59a7408b7696?view=viewer

Hva er dette Dety går ikke frem av opplysninger om dette er en klokkerbok eller min istralbok For oss som driver med dette er det viktig å vite* Digitalarkivet - e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113 -

Zoom-funksjonen må bli langt mer følsom. Nå har jeg testet ny og gammel side ved side og i ny versjon klarer jeg rett og slett ikke å "stoppe" zoomen. Det bli enten for lite eller for stort.

Valg av fonter. Stor i (I), liten L (l) og tallet 1 kan ved enkelte fonter være vanskelig å skille fra hverandre. (Ser du i denne fonten noen forskjell på stor I og liten l?) Et tips til de som har laget den nye løsningen er derfor å lese dette. En annen ting utviklerne bør sette seg inn i er bruken av ikoner. X brukes som symbol for å lukke en applikasjon eller side. For å forstørre et bilde brukes to piler ut fra sentrum og for å forminske et bilde brukes to piler som peker inn mot sentrum. Bruken av X for å gå tilbake fra fullsidevisning er derfor feil og bør endres.

For oversiktens skyld lenker jeg til denne kommentaren:

Jeg er så hjertens enig. Og den "skrivemaskin-fonten fra 70-tallet" som er brukt på informasjonen er slitsom for øya. Trodde først det var en "programmeringsside" eller noe sånt... 😂

I de områdene jeg arbeider med sliter jeg med å se denne forbedringen. For meg virker det fortsatt som om kontrastene er adskillig dårligere i ny løsning enn i den USM-varianten som er benyttet i gammel løsning. Er det mulig å si noe mer konkret om hva som har blitt gjort?

Brukslenke for sidevisning (permanent nettadresse) er noe jeg benytter meg mye av, f.eks. til min egen hjemmeside. Det blir tungvint når det kreves flere oppslag når man bruker lenke av denne typen: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9203&idx_id=9203&uid=ny&idx_side=-245 For da å få det skannede bildet, må man navigere seg fra en kildeinformasjonsside. Ved klikk på den angitte brukslenken, kommer samme kildeinformasjonsside opp igjen: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603390564

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Det som var kjekt med den gamle løysinga (på PC) var at ein kunne flytte biletet lynraskt opp, ned eller til sides ved hjelp av piltastane, samt bla like raskt frå side til side med shift+piltast. Å måtte klikke i biletet og føre det rundt er mykje meir tungvint. Eg har heller ikkje noko scrollehjul på touchpaden. Utviklarane må hugse at mange brukarar sit med bærbar PC på rundt 15 tommar, og då kan ein ikkje vise heile biletet på ein gong samstundes som det er zooma inn slik at teksten er lesbar. Det er heller ikkje alle brukarar som ser like godt. Difor må det vere enkelt å flytte biletet rundt.

Skal ein ha med den permanente lenka må ein ut av fullskjermvisninga, finne den permanente lenka og kopiere den. Så det blir noko meir arbeid enn i den gamle løysinga der ein berre kunne klikke på utklippstavle-ikonet. Eg lurer framleis på korleis ein kan få ei lenke til sjølve biletet, tilsvarande permanent bildelenke i den gamle visninga. Bildelenke ville ha gjort det enklare å studere sjølve biletet på ein mobil skjerm, utan at ein blir forstyrra av knappar, luft eller andre ting som tek opp plassen. Eg har elles funne ei nødløysing. I Opera kan eg velje at sida skal visast med "Oppsett for datamaskinversjon". Då blir knappane mykje mindre, samt at tekst og luft blir minimert slik at det skanna biletet tek opp mesteparten av plassen på skjermen.

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Som jeg skriver i et av de foregående innleggene, vil "brukslenke for sidevisning" på den formen som har vært i bruk sien 2015, fortsatt fungere. At den får en litt annerledes utforming i fortsettelsen, påvirker ikke de nettadressene som du og andre har registrert gjennom årene. Dette er et legitimt spørsmål, men det ble tatt i bruk et nytt design til tjenesten for digitaliserte fotografier og til tjenesten for dokumentsøk, og tjenesten for kirkebøker følger opp dette. Den gamle tjenesten for skanna kirkebøker har ikke kommuner i søkemenyen i det hele tatt, kun fylke, prestegjeld og sokn. Både fylke (som en del av geografifeltet), prestegjeld og sokn er videreført, så dagens kommuner er bare et tillegg, som noen kanskje vil foretrekke. Dessuten går det an å søke på gamle kommuner i geografifeltet. Når du velger fylket, er det naturlig at alle kommuner i fylket blir valgt. Men hvis du ekspanderer fylket, kan du velge én eller flere enkeltkommuner.

Det er et mål å ha flest mulig generiske løsninger og færrest mulig spesialløsninger i Digitalarkivets programkode. Planen er derfor kun én type kildereferanse som passer for alt arkivmateriale. Det er likevel muligheter for å få i pose og sekk. Vi vil se på mulighetene for å standardisere og detaljere arkivkatalogbeskrivelsene for kirkebøker. Helt konkret tenker jeg på at alle kirkebøker må ha et navn i arkivkatalogen som beskriver kirkeboktype og prestegjeld og/eller sokn. Da vil f.eks. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s. 10 kunne vises som Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6 for Stokke sokn, 1826-1843, s. 10 Men det er i tilfelle over 17000 kirkebøker som må oppdateres i arkivkatalogene, så det er ikke gjort over natta.

Som jeg har skrevet i åpningsinnlegget, vil de tre variantene av "brukslenke for sidevisning" som har vært i bruk siden 2015, fortsette å fungere. Der er derfor ikke nødvendig å endre lagrede nettadresser av denne typen, selv om "brukslenke for sidevisning" nå får et nytt utseende i domeneleddet (goto.digitalarkivet.no). Dermed bør Nasjonalarkivets forpliktelse om permanente lenker kunne betraktes som overholdt. Dersom du benytter fullskjermvisningen av bildet, kan du kopiere det hele i én operasjon, bortsett at du som før må legge til løpenummeret: https://nye.digitalarkivet.no/source/8216/parish/eac0e50a-600e-45f7-b990-d02620b729d5?mode=focus Riktignok får du Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s. 10 i stedet for Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, men ta en titt på hva jeg skriver i neste innlegg.

Det finnes sikkert noe funksjonalitet som er bedre med det nye uten at jeg så langt har funnet noen. Det jeg derimot har funnet er mange store grønne sirkler som ikke er skalerbare og som legger seg oppå hverandre om en minsker høyden på vinduet. I den gamle løsningen var disse funksjonene samler på en linje over bildet og tok minimalt med plass. Så la oss få denne linja tilbake og fjern unødvendig luft mellom linjene. Infoknappen (i) erstatter her hele sidemenyen og er en mye bedre løsning. Noe annet som jeg betrakter som en direkte feil er bruken av ikonet X for å gå tilbake "normalvindu" etter at en har valgt fullskjerm (To piler ut fra sentrum.) I alle andre applikasjonen, etter det jeg kan huske, så benyttes ikonet X for å lukke et vindu. Som ikon for å gå tilbake til "normalvindu" bør en bruke et Ikon med to piler som peker mot sentrum.

Alle som har en innlogging/konto på Digitalarkivet kan opprette konto på Forumet. Det er fortsatt stengt for de som bare vil opprette konto på forumet.

Eg er heilt einig i at debatten i størst mogeleg grad bør gå føre seg på forumet i staden for på Facebook. Men forumet er vel for tida stengt for nye brukarar på grunn av stadige spam-angrep fram til ein i haust stansa mogelegheita til å opprette nye brukarar. Kva er status på dette no?

Facebook egner seg dårlig for diskusjoner. Derfor har vi denne gangen informert med likelydende informasjon her i forumet og i en nyhetssak på digitalarkivet.no (https://www.digitalarkivet.no/content/1808/ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker), og vi oppfordrer til å gi tilbakemeldinger og diskutere her i forumet (med mindre man ønsker å gi anonyme tilbakemeldinger). Nasjonalarkivet har imidlertid en del følgere på Facebook, så det har også blitt lagt ut en kort melding der, som henviser til nyhetssaken på digitalarkivet.no for utfyllende informasjon. Nyhetssaken henviser igjen til denne forumtråden. Det er da likevel ikke til å unngå at det kommer en del spørsmål i tilknytning til meldinga på Facebook, og våre kommunikasjonsmedarbeidere følger opp der. Så antar vi at det foregår diskusjoner i diverse grupper på Facebook (jeg har personlig observert én), men Nasjonalarkivet kommer ikke til å gå inn i disse diskusjonene.

Jeg ser at Dag T. Hoelseth pleier å notere forskjellige data som han bruker ved registrering av en person i sine arkiver, Tore Erland nevner også de samme problemene med de nye sidene. Jeg har alltid brukt tilsvarende data, som jeg har fått ved å klikke på symbolet for å få grunnleggende informasjon kopiert til en utklippstavle, ved de gamle kirkeboksidene. Den informasjonen har jeg også kunnet finstille med egne valg av hvordan jeg vil ha det komponert. Gammelt eksempel: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A09 (1829-1843), Fødte og døpte 1840, side 151. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16123&idx_id=16123&uid=ny&idx_side=-151 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070913680568.jpg Så ble det endret: Møre og Romsdal fylke, Øksendal, Ålvundeid i Øksendal, Ministerialbok nr. 588A01 (1854-1870), Konfirmerte 1858, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070327680129 Jeg finner ikke noen slik knapp på de nye sidene, må jeg nå finne og kopiere denne informasjonen sted for sted? Kommer det en ny knapp? Jeg har jo forsøkt å ha en helhetlig inntrykk av innleggene i arkivene mine. Forøvrig: Arkivet er åpent for alle, og alle har vært invitert til å komme med innspill i utformingen av et nytt arkiv. Jeg er fyk forbannet over at det har skjedd på Facebook! En slik debatt skal kun forgå i åpne medier, som på en nettside som er tilgjengelig for alle, ikke på en lukket plattform, som i tillegg er kontroversiell når det gjelder registrering og deling av personopplysninger, og som krever medlemskap! Jeg er ikke, og kommer aldri til å bli medlem av slike plattformer, det har å gjøre med sikkerhet for min del. Jeg synes dette er et underlig framgangsmåte av arkivets ledelse, men de leser vel ikke dette...

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

Sukk. Den permanente brukslenken for sidevisning blir altså ikke permanent lenger, selv om vi ble lovet det ved forrige korsvei. Så langt jeg kan se blir systemet langt mer tungvint å bruke, spesielt når man skal notere ned kildehenvisningen. Jeg går igjennom en aktuell kirkebok og noterer ned, som jeg pleier, følgende: Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15 https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620227 (Det siste nummeret legger jeg selv til.) Det er denne informasjonen vi oppgir i debatter her i Digitalarkivet, og det er samme henvisning jeg legger inn i mine private slektsoversikter. Hvis man nå skal sammenstille "Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15" må man kopiere flere rader i det nye opplegget for å få samme resultat. Dette er tungvint og lite brukervennlig. DTH

Det er umogeleg å flytte seg i det skanna biletet ved å bruke piltastane på tastaturet. Denne mogelegheita bør på plass.