Toppliste

Kanskje her https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042329495

Det ser ut til at ein del sidor er meir uskarpe enn tidlegare. Sjå til dømes denne frå Høland. Mvh. Frode

?Vielsen til karen og Anders https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009331103

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039701528

Elen i ft 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038363001903 Elen og Amund sin vielse, nr 12: https://nye.digitalarkivet.no/source/16560/parish/deb26664-defb-418a-b7c9-fb66f05abb40

eg les det som "effter Salig Maleene Beries Datter Imellem Enchemanden Johannis Knuds. item og deirs tilsamen auflede børn Maren 18 Aar gl, Ane 14 aar, Maritte 8 aar og Ane 3 1/2 aar, Nerverende paa Lensmandens vegne Johannis Hannistvedt med Vurderingsmænd Johannis Klefland og Ole Moen, huor da blev ..." Det er nemnt nokre kreditorar i buet; eg les dei som: Ole Moen, Ane Grøsvig, Johannis Klefveland, Mads Pedersen, Knud Fodden, Lars Strømme, Ole Heimvigen, Joen Hegsiedal Buet er 40 - 5 - 4 brutto; 26 - 2 - 8 netto. Faren vert sett til formyndar for døtrene.

View Record Name Birth Date Baptism Date Baptism Place Relatives Search results View Record Johannes Erichsen 26. okt 1781 (26 Oct 1781) 4. nov 1781 (4 Nov 1781) Modum, Buskerud, Norway Erich, Maren View Record Sille Erichsdatter 18. okt 1778 (18 Oct 1778) 25. okt 1778 (25 Oct 1778) Modum, Buskerud, Norway Erich, Maren View Record Sille Erichsdatter 29. jan 1776 (29 Jan 1776) 28. jan 1776 (28 Jan 1776) Modum, Buskerud, Norway Erich, Maren View Record Hans Erichsen 2. feb 1786 (2 Feb 1786) 12. feb 1786 (12 Feb 1786) Modum, Buskerud, Norway Erich, Maren View Record Mads Erichsen 15. nov 1773 (15 Nov 1773) 21. nov 1773 (21 Nov 1773) Modum, Buskerud, Norway Erich, Maren Results 1-5 of 5

Johan innflyttet til Leikanger i 1867 https://nye.digitalarkivet.no/source/1999/parish/fc4797f0-a33c-49a3-9064-b4261430f69c?current_list_type=fl&mode=focus

Karl Severin i bygdeboka fra moster https://www.nb.no/items/010381dbc74953be96d5dc1de1c7527d?page=220

Mulig Jacob Jacobsen på barnehjem i 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037293000816

Laura Bertine Jacobsen emigrerer 1906. Det står at hun skall til friend Emile Harestad i Chicago https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JFCJ-4MD?lang=no Viet i 1912 Med Hjalmar Andreas Grunde https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7DY-R4J?lang=no Død 1918 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7ST-DLL?lang=no

Karl Severin gifter seg i 1918 i Finnås, Moster https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007766273 her i 1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073989000760

Ser at enken etterlater seg 6 barn i 1897, så enten fikk hun ett etter Cornelius’ død, eller oppgaven fra 1895 var feil Nr 98, venstre side Haugesund tingrett, AV/SAST-A-101415/01/IV/IVJ/L0002: Dødsfallsprotokoll, 1889-1901 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511203090024

Når Cornelius dør etterlater han 5 barn, så ett er vel da dødt tidligere. nr 59 høyre side Haugesund tingrett, AV/SAST-A-101415/01/IV/IVJ/L0002: Dødsfallsprotokoll, 1889-1901 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511203090018

Ikke så mye å finne. Han er trolig ikke gift, og døde før folketellingen 31.12.1865 Her er i alle fall konfirmasjonen, nr 4 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0018: Ministerialbok nr. A 17, 1857-1877, s. 10 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050923030289

PS. det er mulig setningen «flere Aar sengeliggende» som står på linjen om kona Margrete under, er en fortsettelse av merknaden om Niels Barstad. Hvis det var kona som var sengeliggende, burde det vel stått en årsak på henne også, som for eksempel gikt.

Daglønner men i 9 Aar lidende af Gigt uduelig til Arbeide

Christen og Mari er mine aner gjennom datteren Mari Christensdtr. Rud. Christen var sønn av Peder Olsen og Berte Christensdtr. Rottås i Ringebu. Foreldrene døde da han var liten, og han vokste opp på Øystad i Land hos sin tante. Mari var datter av Tollef Olsen og Mari Andersdtr. Fall i Land. Christen og Mari overtok garden Falle etter hennes far. Se mer i mitt slektsnotat her: https://www.dropbox.com/scl/fi/x1bph1lq4vzlwpl5i834e/422-423.pdf?rlkey=9qvqx8x8qivmrwnth23npt8cn&dl=0

Eg saknar framleis svar på spørsmåla mine frå 4. april: No må vel påskeferien vere over?

Det har vore litt fram og tilbake når det gjeld skjerpinga av svart-kvitt-bilete, men eg tykkjer generelt at svart-kvitt-bileta i det gamle visningsprogrammet er blitt dårlegare enn før. Samstundes legg eg merke til at bileta ser betre ut i det nye visningsprogrammet. Eksempel: Gammalt visningsprogram: https://media.digitalarkivet.no/view/1982/277 Same side i nytt visningsprogram: https://www.digitalarkivet.no/kb20050818031204 Dette bør gjerast noko med, sidan det gamle visningsprogrammet er einaste mogelegheit for visning av alt anna enn kyrkjebøker. Eg lurer på følgjande: Kva er årsaka til at bileta tilsynelatande er skarpare i det nye visningsprogrammet? Vil det bli gjort noko for å få til tilsvarande forbetring i det gamle visningsprogrammet?

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel