Toppliste

Om ein kunne hake av for "husk fullskjermvisning" slik at ein kom durekte til fullskjermvisninga ville dette ha vore eit framsteg. Enno betre ville det ha vore dersom kjeldeinformasjonen vart flytta tilbake til innhaldssida. Det aller beste ville ha vore dersom heile det nye visningsprogrammet vart skrota, og det gamle visningsprogrammet tilpassa slik at det fungerer saman med det nye programmet for indeksering av kjelder. Det ser uansett ut til at denne debatten er som å snakke til veggen, og at folka i Digitalarkivet har gitt opp å svare. F.eks. pleier @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar å ta spørsmål/kommentarar frå brukarane på alvor og komme med grundige og gode svar. Eg håpar at nokon snart kan komme på bana og seie om kommentarane i denne tråden i det heile blir lesne.

Historien om huset var faktisk rene gullgruven for min del. Det sto om Salve Salvesen som er far til han jeg prøver å finne ut mest mulig om. Jeg viste ikke dette. Når jeg har funnet litt om Salve har det alltid stått at han var gullsmedmester. Det må jo være faren til Iver Johan Salvesen, etter som Iver Johan bodde i det huset der. Moren het Elisabeth. Tusen tusen takk for at du fant dette.

Ja, trodde også det står Peder, selv om jeg ikke finner ut hvem han var. Da satser jeg på nr. 33.

Tror nok at nr. 7 er Item Sl Peder Kaalsrud mens 33 er Sl. Karie (Karen?) Kaalsrud. Mvh

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036953735 Arian Olsen 1863 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004958211

Vi oppfordrer til å markere som sikre slik at advarselen på toppen av siden forsvinner. Det er ikke nødvendig å endre HP. De fleste tilfeller er flere ganger i samme folketelling, store avvik i fødselsår, ulik kjønn og døpt eller død flere ganger. Dette er ledd i arbeidet med å øke kvaliteten på lenkene og unngå at algoritmer fjerner korrekte lenker. Husk også at hvis dødssted er fylt ut, vil algoritmer ikke endre lenkingen av personen. Å markere en forekomst som sikker, betyr at man markerer denne som sikker lenke til HP. Hvis det er en forekomst A som har avvikende fødselsår og denne ikke er HP, kan man markere at A er en sikker lenke til HP. Hvis det er HP som har avvikende fødselsår, må man markere en av de andre forekomstene som en sikker lenke til HP. Det er derfor vi la inn teksten under da vi la inn en test på fødselsår. Jeg skjønner at denne teksten kan være litt vanskelig å forstå. Vi fant ikke noen bedre formulering som var like kort. "Hvis HP er korrekt, men har avvikende data, marker en av de andre linjene som sikker lenke til HP."

Takk for løsningen til Jan og Gunnar. Jeg hadde ikke tjære og tjæretønner i tankene når jeg selv prøvde å tyde dette. 🙂

Her er Beber i adressebok for 1887, da bor de i Thorvald Meyers gt. 30 B https://www.nb.no/items/964ada9891580ed461cdaa51aef56c4c?page=151&searchText=Beber da hører vel den kanskje under Paulus

Jeg ville ha tolket det som to forskjellige innførsler. Ett eller flere ord ser imidlertid ut til å mangle som du også påpeker.

Familien til Kristen fra Ancestry.com. Wilhelmina Schwendig BIRTH 21 DEC 1880 • Kansas, USA DEATH 1938 • Wenanchee, WA Sonner Walter A Ohnstad BIRTH 1903 • Minnesota DEATH 12 MAR 1960 • Roseburg, Douglas, Oregon, USA Walter Ohustad Census • United States, Census, 1910 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M2LK-2YG?lang=en Herbert Roy Ohnstad BIRTH 25 OCT 1905 • Moorhead, Clay, Minnesota DEATH 8 MAR 1989 • Hennepin, Minnesota https://www.familysearch.org/en/tree/pedigree/landscape/LYP7-LZZ https://www.ancestry.com/family-tree/person/tree/160945776/person/202099692324/facts?_phsrc=qDB3&_phstart=successSource

Perhaps the same guy? Det er en K W Ohnstad nedenfor E W Ohnstad? E W Ohnstad in the U.S., City Directories, 1822-1995 NameE W Ohnstad Residence Year1902 Street AddressHotel Webster P Residence PlaceFargo, North Dakota, USA OccupationTravel Agent Publication TitleFargo, North Dakota, City Directory, 1902 https://www.ancestry.com/search/collections/2469/records/1051340437?tid=&pid=&queryId=7293a9fc-ac8a-431c-96fe-6d314cac6c6a&_phsrc=qsF3&_phstart=successSource

Protokollen Torbjørn viser til, mener jeg i dag er uleselig. Selv strever jeg med å transkribere et lengre brev fra 1750 som står i en Pantebok for Solør og Østerdalen. Jeg har til og med kopiert over teksten til Adobe Photshop Elements hvor jeg har mine ordinære bilder og fått forbedret teksten. Men i dag tror jeg faktisk originalteksten i Panteboka på Digitalarkivet er litt bedre enn den var en tid tilbake. Kjære Digitalarkiv! I likhet med flere andre her i Forum, etterlyser jeg status for arbeidet med å bedre kvaliteten på sidene i Pantebøker. Tingbøker, Skiftemateriale mm. Dersom det er å forvente at vi raskt får bedre kvalitet, vil det kanskje for noen være en god ide å ta en liten pause i arbeidet.

Det er vel hun som dør her ifølge adressen. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001144904 Dermed er jeg tilbøyelig til å tro det står maddam (m kan vel være liten m når jeg sammenligner nr 2 og nr 20 på samme liste.) Men det kan like gjerne være et navn jeg ikke klarer å tyde.

Jeg har ikke kommet noe nærmere svaret på det jeg lurer mest på, men jeg har funnet noe mer informasjon: Når jeg nå vet tid og sted for Olgas dødsfall, kunne jeg finne henne i kirkeboka via skannet utgave. Takket være våre venner i AMF er hun registrert som Olga Becker. Hun hørte til Sagene menighet, akkurat som man skulle forvente ut fra adressen. Jeg finner ikke farens dødsfall i kirkeboka for Sagene, men jeg fant dødsannonsen. Johanne er ganske riktig registrert hos Fattigvesenet. Det står ikke så mye mer enn navn og alder. Mulig jeg må ta meg en tur til Oslo og besøke Byarkivet.

Tidligere tråder om familien Reth:

Jeg har nettopp vært snill gutt, men har jeg gjort en god eller slett jobb? En kirkebok forelå med transkribering utom malen, og jeg påtok meg å gjøre den kildetro. Så stiller jeg meg spørsmålet: hvem er det vi transkriberer for? Som slektsgransker vil jeg si at hvis jeg skal gjøre en transkribering , så burde det være for å gjøre det lettere for oss som slektsgranskere å finne korrekt informasjon. Originalen gjøres jo uansett best tilgjengelig ved tilgjengelige scannede bilder. Transkriberingen vil aldri være noen primærkilde uansett. Hva er det så jeg har gjort? Jo da, jeg har korrigert noen datoer og navn, jeg har systematisert filen, og jeg har lagt til mer informasjon. Jeg har også koblet filen til de scannede bildene og lagt til siderefetanser. Men ellers? Jo, jeg har endret husmann til Huusm./Hmd/Hm. Jeg har endret farsnavn til patronym (Ole til Ols/Ols./Olsen eller Olsd/Olsd./Olsdtr). Inderst er blitt til Ind. Gaardmann er blitt til Gmd/Gmd /Gm. Husmannsplassen Dillanvald er blitt til Dillanv./Dillv./Dillvd. Soldatkvarter er blitt til Soldq. (hvem forstår umiddelbart hva q-en står for?) Ridende jæger er blitt til Ridj. Ridende Jægerlægd til Rid Jægerl. Ridende Jægerlægd til Ridjl. (hva står l-en for?) Dragon til Drag. Fanejunker til Fahnej. Christen er blitt til Ckristen, og det er flere andre eksempler på at et navn er gjort vanskeligere å søke etter. Patronymer og boplasser som er lagt til av bygdehistorikere/lokalkjente folk er fjernet. Når jeg transkriberer finner jeg underveis ut en del om hva presten har ment, og hva hans kråketær og forkortelser betyr. Da mener jeg at det er viktigere å få fram betydningen enn at det skal være helt kildetro bokstavrett. Er det derfor riktig av vi som slektsgranskere skal bruke tid på slikt arbeid ? Jeg stiller et stort spørsmål ved det, for jeg føler at jeg har gjort slektsgranskere en bjørnetjeneste ved min innsats !

Jeg ser absolutt den. Og følger instruksene så langt jeg evner, når jeg nå sitter og transkriberer kirkebøker. Mitt anliggende var egentlig å få en diskusjon på om vi som slektsgranskere skal prioritere å bruke vår tid på å hjelpe Arkivverket, og underslå opplysninger som kunne vært en kilde til videre granskning. Men faren er naturligvis at da blir arkivstoff nesten som Geni o.l. Og det vil vi jo ikke ha heller. Og jeg var nettopp inne på en samling skiftekort, som jo er sekundærkilder. De er på vårt lokale bibliotek, jeg finner dem ikke på Digitalarkivet. Der var det er masse opplysninger på noen kort som jeg ikke gjenfinner i selve skiftet, hvor jeg lurte på hvor de opplysningene kom fra. Det var bl.a. fulle barnekull med fødsels- og dødsår, også de som var døde og ikke var nevnt i skiftet. Og noen årstall vil jeg bestemt hevde også var feil. Så jeg forstår at her er det et dilemma.

Det riktigste er etter min mening å følge "Kyrre", den eneste fasiten vi har for transkribering av kirkebøker. Der står det: "Kjeldetruskap. Noko av det viktigaste å tenkja på når ein registrerer kjelder for publisering, er at ein skal vera mest mogleg tru mot den originale kjelda. Registrator skal såleis ikkje tilføra informasjon ut frå opplysningar ein sit inne med frå andre kjelder, normalisera namn eller skrivemåtar, eller la sine eigne tolkingar av den originale kjelda koma til uttrykk på annan måte i det dataregistrerte materialet. Den som registrerer skal altså forsøka å formidla materialet mest mogleg likt den originale kjelda, og i størst mogleg grad overlata tolkinga til brukarane. I praksis vil ein likevel oppdaga at registrering av kjelder krev tilpassing, men dei tilpassingane 16 ein gjer skal så langt som råd berre gjelda strukturen og oppsettet, ikkje innhald." Tolkning av materialet skal overlates til brukeren. Transkriberte lister skal være rene avskrifter av kilden, uten forenklinger eller tilpasninger av noe slag. Jeg tror at det kan være en fare for at det blir mange feil hvis hver og en av oss skal lage tilpasninger etter eget hode.

Advarselen står der fremdeles, selv etter man har markert en eller flere som sikker.