Årsaker til vielse med kongelig bevilling var, og er fortsatt, unntak fra lovens hovedregler. Dette kunne for eksempel være ekteskap mellom nære slektninger, vielse uten tradisjonell lysing, eller når en av partene ikke oppfylte de gjeldende formelle kravene.
Tradisjonelt sett har kongelig bevilling vært nødvendig av flere historiske og juridiske årsaker: [1]
Slektskap (slekt i forbudne ledd): Dette var den vanligste årsaken. Frem til 1918 måtte man søke om tillatelse for å gifte seg hvis man var i nær slekt, typisk søskenbarn eller tremenninger.
Vielse utenfor kirken: Hvis paret ønsket å gifte seg hjemme eller et annet uformelt sted, krevde det ofte kongelig bevilling.
Manglende dåp eller konfirmasjon: Tidligere var det et absolutt krav at begge parter var døpt og konfirmert for å inngå ekteskap. Manglet man dette, måtte man søke bevilling.
Skilte personer: Før i tiden kunne skilte måtte ha kongelig bevilling for å gifte seg på nytt.
Kortere ventetid (hastesak): Det var påkrevd med tre søndagers lysing i kirken før vielsen. Hvis paret ønsket å gifte seg raskere, krevde dette bevilling. [1, 2]