Toppliste

Da har jeg fått beskjed om at feilen er rettet, og at søkeindeksen vil være oppdatert fra og med i morgen.

Jeg fant en Anna Elisabeth Suhling som ble født i Bergen 28. februar 1778 som går inn på topplisten: https://www.nb.no/items/ce121da12e6a50968041761eff4db11d?page=129&searchText=«Slekten brun»

Vielsen Ole Olsen Og Karen Margareta Holter: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001648120 Karen i ft1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058267001975

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086560

Arne flyttet/emigrerte i 1882: https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000014863 Kari flyttet/emigrerte https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000014864 Original (nr 15 og 16): https://nye.digitalarkivet.no/source/6082/parish/a777b8a3-1179-4512-90be-a5737dd3dcc5 Pauline flyttet/emigrerte 1884: https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000014943 Original (nr 4) https://nye.digitalarkivet.no/source/6082/parish/938b5f91-d943-4cbb-901b-1425b6fe3c45 Søketips: Bosted: Forr Etternavn: Johan*

? #93 - Maria, f. 1874 (uekte) - Far, Gaardbrugersøn Ole Johannesen Sydstuen Forr (29 år) - https://goto.digitalarkivet.no/kb20070115650292 Transkribert: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000025845766

Ja, dette er en tabbe man i sin tid har gjort ved mikrofilming.

Det er postet en status her:

Det dreier seg altså om: https://media.digitalarkivet.no/sk/contents/100054 Det ser ved første øyekast ut til at årgangen 1818 er mangelfullt bevart, ettersom skanninga bare omfatter 15 bildefiler, mens f.eks. 1819-årgangen omfatter 45 bildefiler og senere årganger omfatter enda flere bildefiler. Det hender (dessverre) at enkeltsider blir uteglemt ved skanning, men sannsynligheten er mindre for at et større antall sider blir uteglemt. Kan det være at det her er snakk om en fysisk mangel? I så fall er det nødvendig å undersøke selve arkivenheten.

Jeg tenker at spørsmålet i overskriften, om mulighetene for å melde feil, er besvart her. Spørsmålet om mangelen i arkivet passer nok best i denne tråden, og jeg følger opp der:

Viser til svar her:

Viser til svar her:

Dersom du tenker på det tilbakemeldingsskjemaet som fantes i visningene av skanna arkivmateriale, så besluttet vi å fjerne det, fordi 80-90 % av meldingene som kom inn der, ikke handlet om skanna arkivmateriale. Det er dermed enklere for oss å motta feilmeldinger her i forumet, eller eventuelt via skjema: https://www.nasjonalarkivet.no/kontaktskjema-digitalarkivet/ Når det gjelder den konkrete mangelen du ønsker å rapportere, dreier seg altså om: https://media.digitalarkivet.no/sk/contents/100054 Det ser ved første øyekast ut til at årgangen 1818 er mangelfullt bevart, ettersom skanninga bare omfatter 15 bildefiler, mens f.eks. 1819-årgangen omfatter 45 bildefiler og senere årganger omfatter enda flere bildefiler. Det hender (dessverre) at enkeltsider blir uteglemt ved skanning, men sannsynligheten er mindre for at et større antall sider blir uteglemt. Kan det være at det her er snakk om en fysisk mangel?

Dette lar seg ikke avklare uten undersøkelser av selve arkivet, men den fremste hypotesen må - på grunnlag av arkivkatalogen - være at den omtale notarialprotokollen har gått tapt.

For å presisere her: Det ser ut til at Arkivsenter Sør har skrevet "Møtebok Nes" på etiketten (på arkivboksen eller protokollen) som de har skanna, men i arkivkatalogen deres heter objektet kun "Møtebok" (jf. https://www.arkivportalen.no/entity/45298e13-bbc4-41a3-a568-2bad15d87115). Digitalarkivet bruker metadata fra arkivkatalogen, så Arkivsenter Sør må sørge for å oppdatere arkivkatalogen med en mer presis beskrivelse.

Jeg tror det er enklere å forklare dette med at skifteskriveren misforsto slektskapet og trodde at barnas fastermann var deres morbror. Det er ikke uvanlig at skifter inneholder feil som ikke hadde betydning for utfallet av skiftet. Derfor ville jeg ikke konkludere med at "morbror er brukt som onkel", men heller legge til grunn at det er snakk om en feil, utløst av en misforståelse.

Vi beklager at dette spørsmålet ikke er besvart tidligere. Riktignok har liknende spørsmål blitt besvart i løpet av våren. Skanningene fra mikrofilm ble i sin tid lagret i en høyoppløselig, men uskjerpet versjon, som vi kalte "lagringsfiler". Fra disse filene ble det produsert komprimerte filer (med lavere oppløsning) som ble skjerpet/kontrastjusterte, ment for visning ("visningsfiler"). Den gang var det et poeng at visningsfilene burde være så små som mulig, for at det skulle gå raskt å bla. Teknologien har endret seg, og det er nå mulig å bruke større filer i visning. I mars ble det gjort ei endring i Digitalarkivet, slik at de høyoppløselige lagringsfilene blir brukt til visning. Men fordelen som høyere oppløsning gir, mer enn oppveies av ulempen som følger av disse filene ikke er skjerpede. Konsekvensen er at lesbarheten har blitt redusert. Dette er til ulempe for alle brukere, inkludert Nasjonalarkivets egne saksbehandlere. Våre utviklere har derfor fått beskjed om at situasjonen ikke er holdbar, og at det må gjøres tiltak. Deres plan er å legge på ei automatisk skjerping av filene hver gang de vises, dvs. at de lagrede filene ikke skal endres på. Den foreløpige tilbakemeldinga er at tiltaket dessverre ikke er prioritert før sommerferien, men prioriteringer kan som kjent endre seg, så vi får se hva det blir til.

Digitalarkivet lenker til Arkivportalen, hvor du kan lese om arkivet (https://www.arkivportalen.no/entity/42a5cae5-3249-4ab2-9045-cbbe1ce5c582) og serien med jordbrukstellinga 1939 (https://www.arkivportalen.no/entity/c45790e4-9996-4e59-9b6c-857db7819a43). Serien med jordbrukstellinga 1939 omfatter 33 hyllemeter (360 arkivbokser). Jeg skal ikke utelukke at noe er tapt, men tilsynelatende er hele denne tellinga bevart. Derimot vet vi at jordbruksopplysninger i enkelte av folketellingene har gått tapt, så det er kanskje det du tenker på. Jordbrukstellingene t.o.m. 1959 er fritt tilgjengelige og har blitt skanna ved behov. Se https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=42a5cae5-3249-4ab2-9045-cbbe1ce5c582

Ja, vi er klar over at det er noe rot her, men det er mange baller i lufta og hele denne saken har blitt lagt til side til fordel for arbeidsoppgaver med høyere prioritet. Enkelte ting kan tilsynelatende rettes på en enkel måte, men det er flere ting som henger sammen, og jeg trenger litt tid til å skaffe meg det fulle overblikket.

De ikke-indekserte kirkebøkene er sperret i 100 år fra sluttår, så når sluttåret her er 1927, vil bildene ikke bli tilgjengelige før 1.1.2028. Men la oss håpe at vi rekker å indeksere denne kirkeboka før den tid. Vi har ca. 1600 kirkebøker uten indeksering, og den grove prioriteringa er som følger: Fødselsregistre som dekker hele eller deler av perioden 1916-1929, som kan være fritt tilgjengelig. Vi tar fødselsregistrene først, fordi de er forholdsvis ukompliserte, noe som er en del fordel når vi skal bli fortrolige med vårt nye indekseringsverktøy. Ministerial- og klokkerbøker hvor indeksering vil føre til at hele eller deler av kirkeboka vil bli fritt tilgjengelig. Rekkefølgen bestemmes i utgangspunktet av startår, slik at vi starter med de eldste først. Resten fra eldst til yngst.

Albert Hendrik Mohn født 5. august 1773 kommer vel enda høyere opp på topplisten på 7. plass: https://www.nb.no/items/c7b8b75df7df27f3044d6b3849a153e1?page=85

It surely seems so. The page could still exist in the digital version, but placed in the wrong position. The scanned images are based on microfilm produced in the 1960s and thus reflect the order of the documents at that point. There are several examples of documents in wrong order. The person index was produced in the 1990s and sorted in the logical order. That is, the page with the name Karoline Holl existed in the 1990s and therefore also existed in the 1960s. But it might not appear on the microfilm. There is a remark on the person index page (https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01037371000826) of Karoline Holl, saying "Extrahusholdn", i.e. "extra household". I suspect that the extra household documents might not appear on the microfilm at all.

Jeg ser nå at dette også ble diskutert påfølgende dag i en annen tråd, og at det ble vist til en tråd om samme emne fra 2024:

Som min kollega Tea Jahrn Svendsen skriver, er bytingsprotokoller rettsprotokoller ført ved bytinget, dvs. den laveste rettsinstansen (underretten) i byene. Bytingsprotokoller tilsvarer tingbøkene i sorenskriveriene, og i Digitalarkivet er de kildetypekategoriserte som tingbøker. Gjennom årene har det vært ulik katalogiseringspraksis i det som nå heter Nasjonalarkivet. I mange tilfeller har byfogdenes tingbøker bare blitt registrert og omtalt som "tingbok", men i arkivkatalogen for arkivet Byfogd og Byskriver i Bergen har man altså valgt begrepet "bytingsprotokoll", som ei slags presisering av at det er ei tingbok ført ved bytinget. Det er i det hele tatt mye som kunne vært standardisert i Nasjonalarkivets arkivkataloger, for å forenkle brukernes forståelse, men det er et langt lerret å bleke. Samtidig var det naturligvis mye som slett ikke var standardisert i fortidas embetsverk, og fortidas embetsmenn kunne ha individuelle praksiser for protokollføring. Man skal derfor være varsom med å standardisere for mye, for da kan viktige nyanser gå tapt.

Indekseringsløsningene for kirkebøker har vært utdaterte, og vi valgte derfor å publisere nærmere 2000 kirkebøker uten indeksering inntil videre. Ei kirkebok uten indeksering vil være fritt tilgjengelig dersom hele kirkeboka er kirkeboka er eldre enn 100 år. Motsatt vil ei kirkebok som inneholder opplysninger yngre enn 100 år, være sperret i sin helhet, selv om deler av kirkeboka er eldre enn 100 år. Dette rammer Rauland mini III 1 (1887-1958). Alle indekseringsdata er overført til den nye databasen, som ligger til grunn for den nye tjenesten for visning av kirkebøker. Her har vi nå en fungerende indekseringsløsning, og vi er i gang med indeksering av de kirkebøkene som ble publisert uten indeksering. Det er et omfattende arbeid, og det gjenstår ennå over 1600 kirkebøker. Vi har startet med fødselsregistre, fordi fødselsregistre er de minst kompliserte kirkebøkene, noe som har vært hensiktsmessig i den første fasen hvor vi har blitt fortrolige med den nye indekseringsløsningen. Når vi har indeksert alle fødselsregistrene som dekker hele eller deler av perioden 1916-1929 (som kan være fritt tilgjengelig), vil vi gå over på ministerialbøker og klokkerbøker. Da starter vi med de eldste, og da vil Rauland mini III 1 (1887-1958) stå høyt på lista. Jeg understreker at det kun er den nye tjenesten for visning av kirkebøker som blir oppdatert.

Som dere ser, er Norske registre og Norske tegnelser i all hovedsak skanna fra mikrofilm. Om jeg ikke husker feil, er dette mikrofilm som ble produsert (i Danmark) i forbindelse med at originalprotokollene ble overført fra Danmark til Norge.

Foreldrene til Reinert Lude den eldre var Johan Lude og hustru Grete Messing. Det er skifte etter Johan i 1722 og da er Reinert nevnt 21 år gammel. Han skal da være født rundt 1701 i Bergen. Jeg tror at også Johan var født i Bergen og at du evt må til hans far igjen for å finne en Lude som ikke var født i Bergen.

Takk skal du ha! Dette ser ikke ut til å være noe visningsproblem, for det er rett og slett lagret slik i Digitalarkivets database. Hvilke kilder som er rammet, er derfor tilfeldig, for jeg vil anta at dette har å gjøre med konverteringsfeil som ikke har blitt oppdaget før import til databasen. Dette er ikke mitt arbeidsfelt i Nasjonalarkivet, men etter hva jeg vet om hvordan dataene er lagret, må det gjøres rettelser i grunnlagsfilene, og så må grunnlagsfilene importeres til databasen på nytt. Først trengs det ei kartlegging av hvilke kilder som er rammet. For folketellinger finner jeg bare "ø" for "ø" i FT1920 for Løten, så dette er nok heldigvis en avgrenset feil som har skjedd i en hektisk periode. Jeg har gjort relevante kollegaer oppmerksomme på selve feilen og på denne forumtråden, så da vil feilen forhåpentlig bli rettet innen ikke altfor lang tid.

Vel, i følge listen Jon la ut, er det nr 10 Diderich Lude som er den eldste, født 1656 i Bremen, Tyskland. Han slo seg ned i Bergen. Så uten å ha studert listen i detalj vil jeg si at i alle fall den delen av Lude slekten som har tilknytning til Bergen , var tysk. Den Reinert jeg viste til som var gift med Magdalene var født i Bergen i 1741. Han er nevnt i skiftet etter sin far, som også het Rainert Lude. Han døde i 1748. Hustruen het Catharina Jansdtr. Smith. Ellers ser jeg en Henrich Lude fikk Borgerskap i Bergen i 1604. Men det sto ikke noe om hvor ha kom fra.

Ein vil finna ein god del Lude- folk her: https://hanseater.no/tng/search.php?mybool=AND&nr=50&mylastname=Lude&lnqualify=startswith