Toppliste

Det er ikke Sørum prestegjeld det siktes til i innlegget lenger opp, men garden Sørum i Skedsmo prestegjeld. Jeg tror plassen til Gudbrand likevel ikke er en plass under garden Sørum i Skedsmo. Dette på grunn av avstanden til de øvrige bostedene som er nevnt, som alle ligger i området rundt Hellerudsletta.

Dette har vel fint lite med visningsprogrammet å gjøre, men det viser behovet for korrekturlesing av AMF-transkripsjonene! Den som har transkribert, har nok ikke forstått betydningen av "ejusd." som ser ut til å være et yndet begrep hos skriveren av denne protokollen. Etter det jeg klarer å finne ut, må dette være en forkortelse for "ejusdem" som er latin for "av samme slag". Da må vel skriveren mene "døpt i samme måned som fødselen". Da tipper jeg det veldig mange som har fått feil dåpsmåned i denne lista. Men det er jo ikke visningsprogrammets feil! Så lærte jeg noe også i dag! Ha en fortsatt god dag. mvh Steinar

Bekrefte partsrederi : https://www.nb.no/items/fc3b314fc348a568aef64918cda35ec3?page=37&searchText=%22%20%20vikingen%22 1/8 del solgt fra Aksel Andersen til Andreas Abrahamsen verdi 800 Spd om jeg leser riktig sammen med andre parter i skip samt eiendom??, og så pantsettes andelene. (Dårlig gjengivelse nå for tiden): https://media.digitalarkivet.no/view/23518/86

Noe som taler imot at plassen Gudbrand bor på skulle være en plass under Sørum, er den geografiske avstanden mellom Sørum og alle stedsnavnene som er knyttet til de ulike innførslene som er trukket inn her. Sørum i Skedsmo ligger øst for Kjeller flyplass og ikke langt fra Åråsen stadion (som er kjent for mange), mens Haugsholen ("Hoxhorn"), Kråkerud, Tveita (=Sundtveita?), Rykkinn, Nitsund og Hvam alle ligger i nærheten av hverandre i området rundt Hellerudsletta, altså 4-5 kilometer vest for Sørum.

Tilgang til sperret materiale avhenger av flere faktorer: om materialet er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet (som nyere kirkebøker), mengden materiale og hvor sensitivt det er. Slik tilgang kan spesifiseres normalt gjennom søknad om forskerinnsyn. I de fleste tilfeller vil forskere få tilgang til sperret materiale på en av våre lesesaler.

Arbeiderforeningens verft: https://www.nb.no/items/b6fc2c9feb4bf2dbff10ca03032116a3?page=185&searchText=%2Bvikingen%20 Skibsskrog til salgs: https://www.nb.no/items/9584231cd512915699cbbb1f509b288e?page=3&searchText=" skibsskrog Sjøsatt.: https://www.nb.no/items/c306e4fe3b94e10920dd604422e48327?page=1&searchText=%20vikingen%20 1859 selges 1/8 del fra Carl Thorsens bo: https://www.nb.no/items/46f29ca4997c8686965c68f23db0fc20?page=1&searchText=%20vikingen

Stedsnavnet på fadderen i 1709 leser jeg som "Kæfvangen". Da er det naturlig å tenke på Kjevangen under Sørum: Folketellingen 1865 (nedre halvdel): https://www.digitalarkivet.no/ft20090720650427 For øvrig ser det ut til at den Gulbrand som dette emnet omhandler også har to barn til dåpen 2. søndag etter pinse 1709. Jeg leser også det stedsnavnet som "Kæfvangen":

Her er listen som ligger på Nasjonalarkivets nettsider: https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/sorenskriver/

Med Rygh meiner du "Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision." - og den siste delen av tittelen er viktig her. Bokverket er om namn på matrikkeleiningar (gardsnamn og bruksnamn). Husmannsplassar var, per definisjon, ikkje matrikulerte - og finst difor ikkje i dette bokverket. Du kan finne tidlegare husmannsplassar når dei er skyldsette og innførte i matrikkelen som eigne bruk (før/under revisjonen, 1886). Plassar som framleis var plassar (ikkje skyldsette), og tidlegare/nedlagde plassar, er ikkje med i "Norske Gaardnavne".

Kanskje Zimmermann på Fraternity fra Haugesund til ? litt fra 1864 https://www.nb.no/items/49b7411207316a31f3e66d2e0e99ecc8?page=1&searchText=«Skonnert Fraternity»

Det kan hende lokalkjende kan bidra meir, evt. korrigere .... men det kan vel vere "Kæftanges" (med eigedoms-s), og "Kæftangen" i det siste dømet. Endinga "-tange(n)" er vel kanskje litt meir vanleg enn "-anger" i dette området? Det er tydelegvis ein husmannsplass - og anten plassen eller namnet (eller begge) kan vere endra eller forsvunne.

Jeg har selv etterspurt dette alternativet, men jeg vet ikke om eller hvordan det har blitt vurdert.

For å presisere her: Det ser ut til at Arkivsenter Sør har skrevet "Møtebok Nes" på etiketten (på arkivboksen eller protokollen) som de har skanna, men i arkivkatalogen deres heter objektet kun "Møtebok" (jf. https://www.arkivportalen.no/entity/45298e13-bbc4-41a3-a568-2bad15d87115). Digitalarkivet bruker metadata fra arkivkatalogen, så Arkivsenter Sør må sørge for å oppdatere arkivkatalogen med en mer presis beskrivelse.

Vi beklager at dette spørsmålet ikke er besvart tidligere. Riktignok har liknende spørsmål blitt besvart i løpet av våren. Skanningene fra mikrofilm ble i sin tid lagret i en høyoppløselig, men uskjerpet versjon, som vi kalte "lagringsfiler". Fra disse filene ble det produsert komprimerte filer (med lavere oppløsning) som ble skjerpet/kontrastjusterte, ment for visning ("visningsfiler"). Den gang var det et poeng at visningsfilene burde være så små som mulig, for at det skulle gå raskt å bla. Teknologien har endret seg, og det er nå mulig å bruke større filer i visning. I mars ble det gjort ei endring i Digitalarkivet, slik at de høyoppløselige lagringsfilene blir brukt til visning. Men fordelen som høyere oppløsning gir, mer enn oppveies av ulempen som følger av disse filene ikke er skjerpede. Konsekvensen er at lesbarheten har blitt redusert. Dette er til ulempe for alle brukere, inkludert Nasjonalarkivets egne saksbehandlere. Våre utviklere har derfor fått beskjed om at situasjonen ikke er holdbar, og at det må gjøres tiltak. Deres plan er å legge på ei automatisk skjerping av filene hver gang de vises, dvs. at de lagrede filene ikke skal endres på. Den foreløpige tilbakemeldinga er at tiltaket dessverre ikke er prioritert før sommerferien, men prioriteringer kan som kjent endre seg, så vi får se hva det blir til.

Albert Hendrik Mohn født 5. august 1773 kommer vel enda høyere opp på topplisten på 7. plass: https://www.nb.no/items/c7b8b75df7df27f3044d6b3849a153e1?page=85

Er det noko nytt å melde når det gjeld status for utviklinga av indekseringsprogrammet? Vil det vere klart om ein månad, eit år, 5 år eller 10 år?