Toppliste

Jeg ser at DODR fremdeles ikke lar seg koble opp for ca. 1969-1970. Dermed er de heller ikke søkbare i Histreg. Men de som er koblet opp tidligere, er faktisk søkbare, men usynlige. De fleste som døde i tidsrommet 1951 - 2014 skal ligge inne, men noen har kun måned, og ikke dato for dødsfall. Jeg kobler stort sett opp dødsannonser til alle der jeg finner det. Foruten dato for når de døde, kan en også finne sted og navn på mange slektninger. I stedet for å ha alt dette i mitt private arkiv, så ligger det tilgjenglig for alle på Histreg.

"Finn kilde" her, med Kyrkjebøker (alle), Østfold, Hvaler, t.o.m. 1800, gjev tre alternativ: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=1800&format=all&archive_key=&sc[]=kb&m[]=0111 1758-1796 var det du skulle ha valt (ifl. kjeldeinformasjonen) Du har valt 1749 - 1816, som er feil bok.

Det var feil mann, og dermed feil kone og feil 13 barn! Til gjengjeld hadde riktig mann bare to barn, så det gikk ganske raskt å rydde opp i hans familie.

Pytt sann! Er ikke kone og barn vel så viktige som mannen? Eller er alt forgjeves?

Anne i Ft1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074297004422 Død i 1927, nr 8: https://nye.digitalarkivet.no/source/8087/parish/b07ffa90-af7b-49d6-9da3-3a08eb2826fe?current_list_type=gr&filter=list_type%3Agr Klokkerbok, nr 8: https://nye.digitalarkivet.no/source/3731/parish/02d13954-91b4-4523-a58c-aa32135fcb1c

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052447006940 Petter født/dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003309581 Petter død i 1890, nr 48: https://nye.digitalarkivet.no/source/3728/parish/4ac3613c-4529-43b8-aef6-991b44081e89 Klokkerbok, nr 48: https://nye.digitalarkivet.no/source/9948/parish/50b42443-1ceb-48c0-a3e6-728c5da27aeb

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038366309 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004958966 (feiltrans. dato) 26/3-1862 jagt JA Lyna i Stavanger til Gothenborg - av 1/7-1862 i Stavanger 6/5-1865 jagt Lyna i Stavanger til Marstrand - av 23/6-1865 i Stavanger

Må bare dele dette: I går brukte jeg MANGE timer på å sette sammen en familie i Hole. Tok utgangspunkt i mannen, fant kona og deres 13 - tretten barn. For hvert barn fant jeg det som var å finne, inkl. å lete fram dødsannonser hvis dødsfall ikke finnes i DA/ikke har nøyaktig dato. I dag skulle jeg bare komplettere noen opplysninger på mannen. Og innså at jeg hadde jobbet med feil mann. 😭 Eneste trøst er at det jeg har gjort, er tilgjengelig for alle.

Av din innsendte henvendelse til oss tidligere i år ser jeg at det allerede har blitt gjort omfattende undersøkelser i arkivet etter Sorenskriveren i Nordhordland uten at en slik avtale har latt seg oppspore. At denne skal ha havnet hos det lokale lensmannskontoret virker lite trolig. Arkivmateriale etter Lensmannen i Lindås og Meland finner du her: https://arkivportalen.no/entity/e71a657c-4c44-4592-827e-e68ec05fb3c1?ins=AV Pantebøker og tinglyste dokumenter etter 1950 oppbevares hos Kartverket, og det er derfor ikke noe vi i Nasjonalarkivet betjener. Om du ønsker å se på skylddelingsforretningene til de to første eiendommene som ble skilt ut i området, må henvendelsen rettes til Kartverket.

Hvorfor må man ha et "nytt" DÅRLIGERE system i det hele tatt for å indeksere nytt kirkebokmateriale??? Og hvorfor gjør de det UMULIG at kirkebøker kan bli indeksert i det gamle systemet?? Dette er helt håpløst dersom man må gjøre det sånn med det nye "bortkastede" systemet!!. Dersom det ikke går an å ha Word åpen i redusert størrelse i det nye totalt bortkastede systemet om man skulle skrive av noe fra en kirkebok eller andre kilder, er det jo hvertfall ikke noe vits i å ha noe nytt system. Hele det nye systemet er jo også bare rot i seg selv også?!. Det å bruke 2 skjermer er hvertfall helt uaktuellt for meg. Helt enig!. Hvorfor skulle det være UMULIG å la den gamle uoppdaterte versjonen i det gamle (EKSTREMT GODE!) visningsprogrammet leve side om side med det nye (egentlig totalt unødvendige) visningsprogrammet??. Kan da ikke være noe stort problem....og hvertfall jeg har ikke noe problem med at "ALT" ikke er indeksert..... Nasjonalarkivet burde absolutt REVERSERE HELE den nye DÅRLIGERE bildevisningen, og ikke bare "finne opp" noe ny bildevisning som er dårligere enn den forrige...og presse den over på brukerne (som ikke har bedt om den)?!. jeg kan ikke uttale meg for andre enn meg selv....men kort og godt: Den nye DÅRLIGERE bildevisningen gjør at INGEN ønsker å se på en eneste kirkebok igjen noensinne så lenge den er inkludert i den nye bildevisningen!. Kommer aldri til å skjønne hvorfor noe vil ødelegge en ordning som faktisk virker kjempebra og heller innføre en ordning som er dårligere!

Det nye digitalarkivet er ikkje mindre enn ein katastrofe!!! Ein ting er at det nye designet er heilt elendig og ikkje brukarvenleg i det heile tatt. Det krev også mykje meir bytes, ved at ein må drive å zoome og flytte rundt på kjeldesida. Datamaskina mi jobbar SVÆRT MYKJE TYNGRE. Men det verkeleg katastrofale er at MASSEVIS av lenker frå databasar til kjeldene ikkje lenger fungerer! Dersom ein trykker på knappen "se skannet versjon" kjem ein berre til ei side med kjeldeinformasjon. Eg prøvde å gjere ein av datautviklarane i Nasjonalarkivet, som eg fekk epostadressa til, oppmerksom på dette. Men fekk berre eit ARROGANT SVAR: "Det fungerer for meg". ALTSÅ desse idiotiske IT-folka prøver å gjere all skaden dei har påført systemet til brukarane sitt problem!!! Eit system som fungerte fint, digitalarkivet har gjort Norge til eit paradis for historikarar gjennom over 25 år. MEN NO ER DET ALTSÅ SLUTT!!! Eg begynner nesten å lure på om det er russiske infiltratørar som har fått jobb i det nye nasjonalarkivet!

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Fra det opprinnelig festede innlegget: Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. Det er mulig at dette faktisk kan være nyttig for enkelte brukere av Digitalarkivet. Eller er det egentlig et "oppkonstruert behov"? Det er kanskje naturlig å tenke seg at primærbruken av en kirkebok er å "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av". Enten man er slektsforsker eller ikke? Med unntak av personer som faktisk tolker teksten på kirkeboksider for å digitalisere kirkeboka, sliter jeg med å forstå at det er særlig mange brukere som forholder seg til "hele kirkeboksiden med alle oppføringene på den på en gang". Det er lett å se at måten ting nå teknisk er indeksert på i nye databaser, gjør at det er lett å lage en teknisk løsning for behovet "vis listen over transkripsjonene for denne kirkeboksiden". Som da gjør at kan en klikke seg inn på riktig navn på denne lista og få opp transkripsjonen. Men er det noen som jobber sånn egentlig, som har dette behovet? Hvis vi fortsatt antar at primærbehovet til noen som vil kikke inn i en kirkebok er "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av", og videre at denne faktiske oppføringen faktisk allerede er digitalisert og søkbar, så vil vel personen som leter starte søket sitt med et søk i det som er digitalisert? Heller enn å starte med å bla i kirkeboka og leite gjennom mange sider, for deretter å klikke seg inn på den digitaliserte informasjonen? For informasjon som allerede er digitalisert, vil inngangsporten normalt heller være: "Søk fram det digitaliserte innslaget. Fra den digitaliserte siden, følg lenken til kirkebok-bildesiden, se den tilsvarende informasjonen på bildet." For meg virker derofr funksjonen "En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet" som et litt oppkonstruert behov, som kanskje ble lagd "fordi det nå er teknisk enkelt og ser flott ut". Men er det noen som trenger funksjonen...? Jeg nevner dette mest fordi jeg tenker det er avgjørende å faktisk prioritere høyt å gjøre forbedringer som er viktig for en brukergruppe som slektsforskere. Denne endringen oppfatter jeg som veldig "nice to have" i forhold til at det nå mangler veldig mye annet som er viktig for slektsforskere. Så kanskje denne endringen ikke var riktig å prioritere for levering nå, men at noe annet og mye viktigere burde vært prioritert? Som noen faktisk har behov for? Vi ønsker oss en produkteier for kirkebok-området som har høy slektsforsker-kompetanse og slektsforsker-erfaring :-) Mvh Daniel

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel