Toppliste

Noen ganger er det vanskelig å skrive noe varmt og meningsfylt om et menneske som har stått en nær og har vært umåtelig kjært. Når dette mennesket brått går hen og dør, nær sagt uten forvarsel, så hender det at man i et kraftig anstrøk av sorg blir utsatt for en type verbal paralyse, hvor man ikke en gang får seg til å skrive noe om vedkommende i offentlig sammenheng. Dette er tilfelle med undertegnede. Jeg ble nyss minnet på at deltakere på Digitalarkivets Brukerforum ikke nødvendigvis kjenner til at en kjent og kjær deltaker er gått bort: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/370503-skipper-schau-i-kristiania/ Derfor det på tide å skrive litt, om ikke ennå fullendt. Det er med tungt hjerte jeg må meddele at min genealogiske åndsfrende og nære venn gjennom nesten fire tiår, Torbjørn Steen-Karlsen, døde mandag 15. juni 2026 i en alder av snaue 66 år etter et kort sykeleie. Han begynte etter eget utsagn å forske slekt som åtteåring i 1968, og holdt den samme entusiasme for slektshistorie helt inntil det siste. Torbjørn gjorde seg særlig gjeldende i slektsforskermiljøet i Vestfold, først gjennom Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud (1987-1997) og deretter gjennom Vestfold Slektshistorielag. Torbjørn Steen-Karlsen var redaktør for Gjallarhorn 1988-1995 ( 14 utgaver) og ble tidsskriftets mestpubliserende bidragsyter. Allerede i 1998 hadde han stått for godt over halvparten av stoffet, og dette økte betraktelig i årene som fulgte. I det han døde hadde han i prinsippet hatt artikler på trykk i nesten hver utgave i hele 38 år. I perioder satt han også i ledelsen av laget, og han ble utnevnt til æresmedlem i 2012. I alle år siden slektsenteret på Nauen ved Tønsberg åpnet i 2005 har Torbjørn vært til stede og hjulpet store og små, unge og eldre. Her på DA har han deltatt titt og ofte, da gjerne også med spontane og del kryptiske innlegg. Hele tiden fylt med entusiasme, glede og takknemlighet. Han kunne være utålmodig, og legge inn innlegg så som "opp" bare for å få mer oppmerksomhet rundt et tema som hadde forsvunnet fra forsiden. Torbjørn forsket på egen slekt, men han forsket langt mer på alle andres slekt. Når det gjelder Vestfold, så hadde han knapt aner der, da hans folk kom fra Sverige (Båhuslen og Dalsland). Østfold, Krødsherad i Buskerud og Gjerstad i Aust-Agder. Det er likevel få andre som har skrevet så mye om slekter i Vestfold som samtidig ikke var i slekt med de samme. Av digitale bidrag, så fikk Torbjørn på slutten av livet på plass oppdateringer av slektshistorie for Nøtterøy (hvor han bodde), publisert på nettsiden til Ketil Firing Hanssen, samt mye materiale om Onsøy. Noe er også gjort tilgjengelig via Slektshistoriewikien, ved hjelp av Dag T Hoelseth. Torbjørn var svært takknemlig for all digital hjelp han kunne få. Han var i utgangspunktet mer fortrolig med den gamle skrivemaskinen. Idet han havnet bak tastaturet på en PC, om enn noe motvillig i begynnelsen, var det til tider et mysterium hvor filene havnet, de som han lagret i tusentall. På et tidspunkt forsvant alt, men til alt hell lot harddisken seg berge med profesjonell hjelp (rett før jul 2025). Akkurat tidsnok til at Torbjørn fikk tak i noen etterlengtede filer, og fikk avsluttet noen av de siste artiklene han ville skrive. Nå er det ikke lenger noen Torbjørn som kan stille spørsmål på DA, som kan hjelpe folk på Nauen, eller kan skrive en artikkel om vesle-Maia på Torvet (tenkt tilfelle) eller andre småfolk som bygde- og byhistorieforfattere "hopper elegant over" (for å si det med Torbjørn). Nå får vi i takknemlighet ta med oss den slektshistoriske arv Torbjørn Steen-Karlsen etterlot seg. Et eldorado av små og store skriftstykker, der skrive- og formidlergleden stod i forgrunn. En del ganger skortet det på form og format, og referanser kunne mangle. I det store og hele er dette for detaljer å regne. Det som stiger frem av Torbjørns totalengasjement og dertil hørende forfatterskap er en inderlighet og nærhet til historiens mange glemte sjeler. Torbjørn fant dem, forstod dem og skrev om dem. For dette kan vi alle være takknemlige. Jeg lyser fred over ditt minne. I ærbødighet, Are S. Gustavsen

Enig. Hadde ikke gjort noe om de hadde ventet, og ikke bare tredd en ny visning over hodene på brukerne. Men verken Nasjonalarkivet (og enda mindre utviklerne!) leser vel dette så er vel ikke mye man får gjort. Jeg har ikke gitt opp enda da at Nasjonalarkivet faktisk skal GODTA at den nye dårlige bildevisningen de har kommet med var og er en stor "FLOPP"!!..(De klarer jo ikke å komme med noen beslutning ang bildevisningen heller).

Dom. Reminisc. (28.2.1768) i Tretten Annex døbt Lasse og Marie ved Tandes B. Jens. fadd Frans Tande, Thron Lindløkken, Johannes ved Mælum, Ingrie ved Tande og Anne Fransdatter Tande Introduc. 31 Martij

Da er det vel lov å kreve at innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse svarer på alle de innspill som har kommet i dette forumet. Dette er fra Nasojnalarkivets egne sider: "Digitalarkivet oppsummert til nå i 2026: bedre sammenheng fra bevaring til bruk." "Tester internt før det blir tilgjengelig for flere Et prinsipp når vi utvikler løsninger for Digitalarkivet, er at vi etablerer den nye funksjonalitet som en første – enkel, men brukbar versjon, som vi tar i bruk internt i Nasjonalarkivet. Her prøver vi den ut og forbedrer den, før vi gjør den tilgjengelig for andre. Dette gir bedre kontroll med kvalitet, sikkerhet og brukerbehov, men innebærer at det kan ta tid før funksjonaliteten blir tilgjengelig for bredere bruk." "Arbeidet framover Videre handler utviklingen om å stabilisere det som er tatt i bruk, skalere løsningene og utvikle ny, nødvendig funksjonalitet. Nasjonalarkivet vil særlig arbeide videre med å ytterligere styrke mottak og langtidsbevaring, digitalt skapte arkiver, bedre metadata, søk og visning, datadeling og tekniske grensesnitt. Overgangen fra gammelt til nytt digitalarkiv må også følges opp, slik at vi reduserer teknisk gjeld og løsningene i Digitalarkivet blir enklere å videreutvikle. Vi utvikler et nytt veikart hvor man kan få oversikt over det som er planlagt å utvikles framover. Den første versjonen av veikartet ligger på Digitalarkivet." Og fra veikartet, underpunkt I BRUK: "Ny søk og visning av kirkebøker. Gjør kirkebøker enklere å finne, utforske og bruke gjennom forbedret søk og visning" Basert på det som her er referert virker det som om Digitalarkivet er fornøyd med det arbeidet som er gjort og at det nye visningsløsningen for kirkebøker er testet og evaluert internt før den ble gjort tilgjengelig for oss "vanlige brukere". De fleste som har skrevet kommenterer her i dette forumet er IKKE like imponert. Så til slutt. Hva er planen videre. Vente på at klagestormen skal gi seg, eller gå i dialog med "vanlige brukere" for å forbedre visningsløsningen? Venter spent på svar.

Søket ser ut til å fungere nå. Jeg er ikke sikker på om dette har hatt noen sammenheng med behovet for lenkeoppdatering, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, eller om det var en annen årsak.

Arbeidet med republisering ble fullført for noen dager siden. En av gevinstene er at døde 1951-2017 nå er med i detaljert personsøk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced Vi minner om at man nå må benytte det kildetypespesifikke søket for, for å søke i døde 1951-2017 alene: https://www.digitalarkivet.no/search/119 Og om at det gamle kildespesifikke søket ikke lenger fungerer, fordi den gamle kildens id ikke lenger er i bruk: https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008 Den gamle kilde er nå delt opp i 35 mindre kilder. Det er kanskje ikke så aktuelt, men om man vil søke i bare én av disse 35 kildene, finner man dem i "Finn kilde".

Stedsnavnet Skotsmoen ligger langs riksveien/fylkesveien mellom Hokksund og Burud/Skotselv altså Øvre eiker kommune.. Kan også si på vestsiden av Drammenselven. mvh Finn

berre nemner at Kolmodin er eit svensk etternamn. 378 av dei akkurat no, ifl. https://www.skatteverket.se/privat/folkbokforing/namn/sokhurmangasomharettvisstnamn.4.515a6be615c637b9aa413027.html Quarnstrøm (forlovaren) høyrest også svensk ut. Smedar var ofte innflyttarar. "Fridrichsminde" låg ved Steinsrud. https://cmodum.no/kulturminner/ Hammarsmeden budde neppe så langt unna.

Nå var det jo tatt opp i tydeforumet før han stilte spørsmålet her ... DTH

Forbokstaven liknar ganske mykje på H i "Holmen" og "Henrich" (Høie og Paasche) lenger oppe på sida. Kanskje "Hegsvoldtaren"?

Må bare få ut enda litt frustrasjon, men denne gangen bare min egen versjon av statusen ang den nye …. ”bildevisningen”. Igjen kan jeg bare snakke for meg selv her, men poster dette i tråden her siden det antagelig er mest sannsynlig at Nasjonalarkivet LESER her i stedet for i andre tråden https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/ Jeg retter dette spesiellt til Nasjonalarkivet siden det (etter det jeg skjønner) er dem som er 100% ansvarlige for den nye DÅRLIGE versjonen av bildevisning for de skannede kirkebøkene (den er total-katastrofal og nesten ubrukelig). Så derfor..…til Nasjonalarkivet og utviklerne deres ang den dårlige nye bildevisningen av skannede kirkebøker: Etter min mening: DÅRLIG håndtert!. Slik jeg ser det virker status å være denne: 1 Totalt UMULIG å få noe status fra Nasjonalarkivets utviklere (siden de etter sigende har fått ”andre oppgaver”), og de hadde vel ikke uttalt seg allikevel siden det sikkert ville vært opp til Nasjonalarkivet selv å gjøre. Utviklerne leser vel heller ikke kommentarer uansett heller..(!) 2 Nasjonalarkivet gir bare DELVIS status 3 Nasjonalarkivet kommer heller ALDRI med sikker ”viten” om når eller om den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kommer til å bli reversert tilbake til den gamle GODE bildevisningen vi hadde på kirkebøkene før. (de kirkebøkene burde ALDRI vært i den nye bildevisningen!). 4 Nasjonalarkivet ser ut til å bare GODTA uten videre den dårlige nye bildevisningen som deres ”utviklere” har tredd ned over hodene på brukerne, uten at Nasjonalarkivet (for øyeblikket hvertfall) har tenkt å gjøre noe som helst med den dårlige bildevisningen. (Nasjonalarkivet BURDE vel kunne ”styre” over sine EGNE utviklere?) 5 Altså UMULIG (virker det som!) å få noe klart svar fra noen i Nasjonalarkivet som faktisk har mulighet til å gjøre noe med den dårlige kirkebokvisningen, evt reversere den til slik den var. 6 Kommentarer ang den nye dårlige bildevisningen ser ut til å IKKE bli lest eller kommentert av noen som helst som har mulighet til å gjøre noe med dette. Så framgang virker det som det er dårlig med, og det virker som det heller IKKE finnes noen særlig vilje til å VILLE gjøre noe med den nye dårlige bildevisningen!. 7 Nasjonalarkivet kunne rett å slett bare VENTET med å flytte de skannede kirkebøkene inntil man evt visste at en evt ny bildevisning faktisk BLE så god som den GODE gamle bildevisningen var!. Men derimot er jo den nye visningen DÅRLIGERE og IKKE bedre enn den gamle. Altså IKKE sånn det burde være. 8 Nasjonalarkivet burde også klare å faktisk bite i det (for dem) ”sure eplet” å KLARE å VENTE med å flytte de skannede kirkebøkene til den nye bildevisningen de nå burde vite er DÅRLIGERE enn den gamle. Og heller flytte de skannede kirkebøker når Nasjonalarkivet og brukerne faktisk VET helt sikkert(!) at den nye bildevisningen er bedre enn den gamle (noe som IKKE er tilfelle nå). 9 Nasjonalarkivet lanserte visstnok i desember 2025 en ”ny tjeneste i Digitalarkivet for søk etter og visning av skanna kirkebøker”. HELDIGVIS fungerte den gamle GODE skannede kirkebokvisningen for min del inntil ca mars, men etter det har det vært en PINE å skulle/måtte bli tvunget til å se på skannede kirkebøker i den nye DÅRLIGE bildevisningen. Man får rett å slett ALDRI lyst til å se på en eneste skannet kirkebok igjen!. (jeg rygger hvertfall 2 skritt tilbake hver gang jeg ”plutselig” kommer inn på de skannede kirkebøkene!). Burde vel ikke svartmale så mye kanskje, men det er ikke mye bra her, og Nasjonalarkivet har IKKE kommet med noen endelig beslutning om hva de skal gjøre med den dårlige nye kirkebokvisningen sin. Kanskje de håper de SLIPPER fordi brukerne til slutt ikke gidder å klage mer når de ikke får klare svar??. Derfor inntil Nasjonalarkivet kommer med en beslutning om hva de har tenkt å gjøre, har jeg IKKE tenkt å gi opp å få de skannede kirkebøkene tilbake evt til den gamle kirkebokvisningen etc…. (Nasjonalarkivet burde vel faktisk KLARE å finne opp en evt ny kirkebokvisning som er BRUKBAR, eller rett å slett bare tilbakeføre kirkebøkene slik det var før?!.) Mvh Erik

Kjøper den! Jeg hadde jo også en følelse av at det startet på Skot...

Det er mulig at det i går har blitt satt i gang et endringsarbeid med skifteregistrene, fordi mange av dem inneholder lenker som ikke lenger er gyldige, noe vi nylig har blitt klar over. Da ser jeg for meg at det spesifikke søket umiddelbart vil feile, mens avansert personsøk, som bruker en annen søkeindeks, fortsatt vil fungere. I så fall er det noe "work in progress" her, og så vil søket formodentlig snart fungere igjen.

Jan og Gunnar, hjarteleg takk for svar! Eg skal finlese det og jamføre med mine tolkningar av brotstykke av dokumentet.

Skotsmoden? (Skotsmoen ligger på grensa mellom Modum og Øvre Eiker)

Ja, jeg bruker ikke tid på å finne ut hvorfor. Det hender til og med jeg selv gjør dumme feil. F. eks. kan det fort skje hvis en krysser av for å koble sammen partnere og foreldre. Plutselig er 2 forskjellige partnere koblet sammen, eller en biologisk far er koblet sammen med stefar. Og hvis en etterpå skiller ut noe som er feil, kan det henge igjen ting i det som er utskilt. Det forsvinner bare, og overlates til noen andre å rydde opp i (jeg prøver å rydde opp i det jeg skiller ut...).

Oppdatering: Det ser ut som at Daniel kom tilbake til Hadeland og omegn etter avtjent fengselsstraff. 12. november 1887 i Norderhov vies en Daniel Johansson med Petra Syversdatter fra Aslaksrud. Daniel skal være født 12. oktober 1856. https://nye.digitalarkivet.no/source/1115/parish/81fe64c2-1ad1-424d-b54c-c6d818634f12 Oppgitt fødested Fryksände samsvarer ikke med rettsdokumentene, som oppgir By (i Säffle-trakten, og ikke øst for Torsby som jeg feilaktig oppga i forrige post), men fødselsdatoen stemmer. Fryksände tilsvarer dessuten Torsby der Daniel ifølge avhøret også hadde bodd. Ingen Daniel er født på denne datoen i Fryksände, og det er kun én Daniel født denne datoen i ArkivDigitals (riktignok ukomplette) fødselsregister, i nettopp By socken. https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036830_00043#?xywh=2870%2C902%2C3489%2C1970&cv=42&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!C0036830%2Frange%2Fr1-1-11 I folketellingen for 1891 finner vi så Daniel og Petra på Hadeland, som dampsag- og dagarbeidere bosatt på Randsborg i Jevnaker, med datteren Anna Ovidia. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052768004805 I 1900 bor familien med flere barn i Aker herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028004235 I 1904 emigrerer en Daniel Johansen, gift arbeider på 47 år født i Värmland, og angivelig fra Randsfjord, til Canada, uten familien: https://media.digitalarkivet.no/view/35367/143 Etter 1904 kan Daniel finnes, alene og med ny familie i Fåberg og Sør-Fron, men det hører kanskje heller hjemme i et annet emne.

Litt rettingar: "Aar 1866 den 3de April blev Auctionsret sat paa Gaarden Ramsøe for ifølge Reqvisition af Gaardbruger Lars Olsen Ramsøe grundet paa hans forestaaende Afreise til Amerika at bortsælge endeel Løsøre Effecter ham tilhørende. Forretningen administreredes paa herr Soren- skriver Fleischers Vegne ved const[itueret] Lensmand L. Ohnstad i Overvæhr af medunderskrevne opnævnte og tilsagte Vidner, Fanejunker G. Frettem og Ragnald Olsen Stalemsøen Hvorda Blev fremlagt de til nærværende Forretning ud- ferdigede Placater forsynet med Paategning i [Fol. 92a] Anledning Bekjendtgjørelsen hvilke Bekjentgjørelser ved- legges Protocolen for senere ind[....?] at følge Udskrif- ten af denne Forretning. Derefter blev i forening med Reqvirenten forfattet og oplest følgende Conditioner"

Vel, «careful what you wish for» – dette er meget . . . Til tross for Roy-Petters eminente direkte søkelys på det aller vesentligste, har jeg våget meg på å tyde litt lengre bolker. Med en anelse ‹fortellerstemme› innimellom 😉 [169a] Som siste sak på siden kommer Justits Sag mod Niels Larsen Klubben under Egenæs og Peder Pedersen Houen under Kolstvedt. Først er det masse formalia, samtlige vitner fra forrige gang avhøres og godtar sine da avgitte forklaringer. Litt ‹krydder› er det likevel innimellom: [Linje 19 fra avsnittet] […] Lensmand 20 Storhoug fremstod derefter for Retten og blev af det irettelagde Forhør forelæst sin derunder afgivne Forkla- 21 ring, hvorved han foreløbigen bemærkede, at han nogenledes igjen er kommen til Kræfter, og at nogle Saar 22 er lægte og de øvrige i Bedring, men for Øvrigt føler han sig indvortes frisk, undtagen at han føler 23 nogen Stikken og Stramning i Hovedet naar han kommer ud i Kulden, for øvrigt vedblev han sin Forklaring 24 i alle Dele, hvorhos han foreviiste den Steen hvormed Arrestanterne havde mishandlet ham som befandtes 25 paa den brede og flade side at have Mærker af Blod som viser at det maae have været med den Side 26 hvormed de have slaget Lensmanden, thi paa begge Ender havde Stenen meget farlige Kandter og skarpe 27 Spidse hvormed han ufejlbarligen ville være bleven dræbt, saafremt de havde slaget med Enden af 28 Stenen; – Steenen befandtes derhos at være af en meget haard og tung Matterie, og vægtig næsten 5 Mar- 29 ker; Videre «bemerker» 1ste vitne, Gjert Ellingsen Grønnevig bl. a. [169b] 02 […] Efter given Anledning tilføyede Vidnet, at da de Angjeldende blev fundne 03 sagde Vidnerne til dem I har gjort en slet Gjerning, hvortil svarede de strax med Ydmyghed og megen Bedrøvelse 04 «Ja Gud bedre alt for meget»; hvorpaa Vidnerne spurgte om der havde været nogen Anledning og svarede de da 05 at Lensmanden havde yttret at ville bringe dem til Fogden, og blev de da saa forskrækket, at de ikke vidste 06 hvad de gjorde; for øvrigt viiste de megen Anger og Fortrydelse og fulgte godvilligen med, uden nogen 07 Slags Modstand. Så får får vi endelig navnet på ‹skyldneren› – 36 […] 5te Vidne Lars Olsen Selveier paa 37 Lønning 28 Aar gl: ubeslægtet med Angjeldende, som aflagde Eed at vidne Sandhed, og derefter blev tilspurgt 38 i Anledning de Angjeldendes Opgivende ham Vedkommende, hvorpaa Vidnet gjorde følgende Forklaring: at 39 han kjender den Angjeldende Niels Larsen som et skikkelig Menneske og forholder det sig rigtig at Vidnet skyl- 40 der ham 3 Spdr 1 ort, for at kræve disse Penge. kom bemeldte Niels Larsen tilligemed den 2den Angjeldende 41 i Vidnets Huus Torsdagen den 30te Julii sidstleden om Morgenen, Vidnet havde den Gang ingen Penge og tilbød 52 sig at betale samme saasnart mueligt, men Niels Larsen svarede, at han behøvde Pengene nu, da han agtede 53 at begive sig %til% Farten til Søes, og vidste ikke naar han kunde komme tilbage, desaarsag var det, at Vidnet 54 i Følge med de Angjeldende gik hen til Lensmand Storhoug for at laane et par Daler, men da han ikke 55 fik disse laanet, gik Vidnet strax hjem igjen, og ved saaledes ikke det Ringeste videre at forklare til 56 sagens Oplysning. Så forhøres Niels Larsen, og blir bl.a. spurt om: [170a] 01 […] 2det/ Hvem af de Tiltalte var det som først gjorde Anslag at stjæle paa Ohm, Resp: De vare heri 02 begge lige gode, men mindes ret var det Peder Pedersen som først talede herom, men Comparenten gik først ind 03 i Farvehuset 3/ Laae der Folk i Farvehuset, Resp: Nej, saavidt Tiltalte ved, ligger der aldrig Folk 04 i dette Huus. 4/ Har Angjeldende noget at anføre til sin Undskyldning eller Forsvar, Resp: Nej intet videre 05 end anført er, dog maatte han bemærke, at da Lensmanden yttrede at ville bringe dem til Fogden, blev han saa 06 forskrækket, at han ikke havde Tanker for andet end at komme bort for at undgaae den %-% overhengende Fare 07 at blive arresteret, hvorfor han i sin Desperation greb til dette Middel som han baade senere og nu hjertelig 08 har fortrudt, og maatte han derfor bede, at hans Ungdom og det af Sognepræsten ham meddeelte gode Skudsmaal [retten har fått attester fra Sognepresten for begge de tiltalte] 09 maa komme i Betragtning til Straffens Formildelse, hvorefter han %-% traadte til Side fra Retten. – 10 Derefter fremstod den – 2den Angjeldende Peder Pedersen Koltvedt som blev forelæst den af ham 11 ved Forhøret afgivne Bekjendelse, hvilken han vedblev uden Forandring og vedtog som rigtig, med den yderligere 12 Forsikkring, at det ikke var deres Hensigt at slaae Lensmanden ihjel, og igjenkjendte den i Retten foreviiste 13 Steen at være den samme hvormed han slog Lensmand Storhoug i Hovedet Torsdagen den 30te Julii sidstl: saale- 14 des som oven forklaret. – Derefter blev han forelæst, den af Pastor Svendsen meddeeelte og under No 3 ind- 15 dragne Attest, hvilken han erkjendte at være sig Vedkommende og hvis Indhold, han vedtog som rigtig. – Derefter 16 blev han forelagt de samme Spørgsmaal som den første Angjeldende og svarede han til 1ste, 2den og 3de Qvæstion 17 ligesom 1ste Angjeldende; Derefter blev Angjeldende spurgt 5te/ Hvormange Slag gav %-% Angjeldende %-% 18 Lensmanden med den i Retten beroende Steen, Resp: Dette kan han ikke erindre, thi han var i saadan 19 en Sinds-Bevægelse, at han neppe vidste hvad han gjorde. – Referenten foreviiste Amtets Skrivelse 20 til Fogderiet af 19de Martii sidsl:, hvorved communiceres en høyesteret[?] Resolution af 27de Februarii forhen 21 i hvis Følge nærværende Angjeldende for hans begangne Lejermaal i uconfirmeret Stand er tilladt 22 at afsone samme med en Uges Fængsel paa Vand og Brød; Ligesaa foreviiste han og vedkommende Lensmands 23 Attest datteret 7de April sidstl: at Straffen hos denne er udstaaet fra 30te Martii til 6te April d: A:; hvilke 24 2de Documenter Referenten efter at disse ere Angjeldende forelæste udbad sig tilbageleveret, som 25 nødvendige Bilage ved Fogderiets Contributions-Regnskab i sin Tid. – Bemeldte 2de Documenter 26 bleve denne Tiltalte forelæst, hvorpaa han erklærede, at de ere han vedkommende, og at han har udstaaet den ham 27 paalagde Straf af Fængsel paa Vand og Brød i en Uge, saaledes som Lensmandens Attest udviiser, hvorpaa 28 disse Documenter bleve Referenten tilbageleveret. – Angjeldende blev derpaa forelagt den 4de 29 Qvæstion i Protocollen, Resp: Angjeldende har intet videre at anføre til sit Forsvar eller Unskyldning 30 end anført er og tilføyede, at da Niels Larsen anfaldt Lensmand Storhoug og opfordrede Comparenten 31 til at hjelpe sig, fulgte han den Opfordring, uden at overveje de farlige Følger af denne Gjerning, som han 32 nu høyligen fortryder, og beder derfor at Straffen maatte blive paa lempeligste Maade. Videre 33 havde han ikke at tilføre, hvorefter han aftraadte fra Retten. [Og nå: «Vend det andet Kinn til» Ganske fabelaktig] – Lensmand Storhoug bad 34 Protocollen tilført, at da ingen af de Tiltalte er berygtet for Skarnstykker eller slette Handlinger 35 forhen og Niels Larsen endog har et godt Rygte for sin Opførsel, hvilket bestyrkes af den lange Tid han 36 har været i Tjeneste hos sin Huusbonde Osmund Vallentinsen Koltvedt, saa ville han i Betragtning af 37 deres Ungdom, nedlægge Forbøn for dem til Straffens Formildelse, da han for sit Vedkommende har 38 tilgivet dem deres ulovlige Fremfærd imod ham. Ligesom han ogsaa frafalder Erstatning for Medi- 39 sin og Basher[?]løn som han kunde gjøre Paastand om. – […] Videre endel formalia, og så leses referenten [dommerens] innstilling og påstand, som 50 […] synes dem [de tiltalte] at være alt for haard og haabe 51 derfor at Domstolen i Betragtning af Omstendighederne, ville ansee deres Brøde paa Lemfæl- 52 digste Maade. – Så kommer selve dommen på neste side [170b] Der viser det seg at Niels Larsen har stjålet/nasket litt av hvert fra sin Husbond og andre, men viktigst – her kommer dessverre en lite flattérende karakteristikk av Peder, bl. a. 43 […] For denne Tiltalte der er 20 1/2 Aar gl:, et enfoldigt 44 Menniske af saa indskrænkede Sjele-Evner, at han endnu ikke er Confirmeret og som allerede 45 engang har været straffet fordi han, skjøndt uconfirmeret, er bleven udlagt som Fader til 46 et Slægtfredsbarn, ligesom han ogsaa efter et Bøygderygte atter skal have besvangret 47 en anden Pige, med hvem han under Forhøret har tilstaaet at have havt legemlig Om- 48 gang – foreslog Niels Larsen at følge med sig andensteds hen for at søge Emploi ved 49 Arbejde eller Søefart, hvortil Tiltalte Peder Pedersen, som frygtede for Følgerne av 50 sin Omgang med sidstmeldte Pige, strax var villig. – Ved Afrejsen stjal Tiltalte Peder 51 Pedersen, fra sin Husbonde Anders Vallentinsen Gjerde /: 4de Vidne ved Thingsvidnet : / 1 Sæk 52 som laae i hans Ildhuus og 1 Haartoug i hans Forstue, hvilke Koster ere komne tilbage; [så beskrives tyveriet fra farvehuset] [171a] 03 […] Derfra gik de til Sidsnævnte Tiltaltes Fader Huusmand Peder Pedersen 04 Koltvedt /: 12 te Vidne ved Thingsvidnet : / og stjal der fra en nye aabenstaaende ubeboet Stue 24 [??] i Smaa- 05 penge, som tilhørte ham, samt nogle i samme Stue værende Madvare, nemlig 3 à 4 Stykker tørrede Ma- 06 krel, nogle Lever Fladbrød og 3de Kringler, Alt til en Værdie af 8 skilling, hvilket tilhørte en 07 paa Pladsen værende Enke Siri Bjørnsdatter Koltvedt /: 13 Vidne ved Thingsvidnet : / disse 24s: samt 08 Madvarerne have de Bestjaalne ikke faaet tilbage. [Så kommer båttyveriet, den mislykkede pengeinnkrevelsen og overfallet beskrevet igjen. Man kan merke seg at retten legger vekt på at de skarpe endene av steinen ikke ble brukt, hvilket understøtter de tiltaltes forklaring om at det aldri var hensikten å slå lensmannen i hjel. Videre bemerker retten at måten de har begått og tilstått sine forbrytelser på tilkiendegiver at de ikke ere øvede Forbrydere, men som med en maadelig Straf endnu kunde reddes for Samfundet. Videre kommer rettens overlegninger, bl.a. (interessant nok) at det [171b] 04 […] som formildende Omstændighedermå tages Hensyn 05 til saavel Malificanternes Ungdom, som og at denne Udaad ikke er skeed med mindste Over- 06 læg, men foranledinget ved Skrækken for at anholdes og bringes til Fogden, hvilken saalede forvil- 07 dede deres Sind, at de blot tænkte paa at redde sig og ikke beregnede Følgerne af denne vold- 08 somme Handling, ligesom samme heller aldrig havde funden Sted, saafremt Lensmanden havde haft 09 den Forsigtighed at medtage et Vidne, [min uthevelse, – retten kritisérer Storhoug!?], og endeligen deres aabenhjertige Tilstaaelse, deres Anger 10 og forhen førte tildeels upaaklagelige Vandel, hvilket tilsammen viser, at de ikke ere meget 11 fordærvede Mennesker. [Elsker den tildels upåklagelige vandel :-D] Så er det tyveriene som vurdéres som straffeskjerpende, men allikevel er de ‹førstegangs› og «simple» [ikke innbrudd eller vold] – som var viktig dengang som nå. Og efter noen andre overlegninger, settes straffen til 2års festningsarbeide. Og diverse erstatninger og omkostninger osv. osv. Med hensyn til hvor de ble sendt til soning, står det at de bør at arbejde i nærmeste Fæstning. Da ville jeg jo tro at Bergenhus var stedet. Håper jeg ikke aldeles har oversvømmet deg. Var litt vrient å dele dette opp på en fornuftig måte. Mvh

Ja, det er Bergen som er problemet mitt, og eg har oppdaga MANGE siste dagane. Men eg får la vere å leite etter logikken og berre fjerne det som SKAL fjernast.

Da er saken løst. De 6 personene som manglet er nå kommet på plass i oversikten. Takk til Ketil Rolland for rask respons.

Rundt 1670 er man tidlig i perioden hvor det finnes bevart skiftemateriale. Det finnes noe materiale fra denne perioden, men skiftesaker er ført etter avdødes navn, så det kan kreve noe mer arbeid å finne fram i kildene. Dersom avdøde bodde i en by, var det byfogden eller rådstueskriveren som hadde ansvar for å føre skifteprotokollene. Her er lenker til mulige kilder: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?archive_key=&counties[]=12&counties[]=13&start_year=&end_year=1700&text= https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archive_key=&municipalities[]=1301&start_year=&end_year=1700&text= Hvis familien var dansk kan det tenkes at skiftematerialet finnes i danske arkiver.