Toppliste

nr. 10, meiner du sikkert. "Frøken", ja (og så noko som er overstroke; "Karoline"?) Det ser mest ut som "Stubben", men det kan vere "Stubban" (det er fleire a-ar her som liknar på e)

Kan dette være Johannes, mulig bror til Elling? Fra MyHeritage Navn Johannes Monsen Myking (5-Tippoldefar) Fødsel 1717 Myking, Radøy Ekteskap Ekteskap til: Guri Knutsdatter Hernar 1748 Død 1777 Hernar, Øygarden Medlemmer innen familien Kone Kari Monsen Myking (5-tippoldefar) (født Johannesdatter Myking (5-tippoldemor)) ? - 1746 Kone Guri Monsen Myking (5-tippoldefar) (født Knutsdatter Hernar) ? - 1770 Kone Marta Monsen Myking (5-tippoldefar) (født Hansdatter Rødland) 1750 - ? Barn Agatha Monsen Tjeldstø (4-tippoldefar) (født Johannisdatter Myking (4-tippoldemor)) 1745 - 1788 Mons Monsen Myking 1751 - ? Magdeli Isaksen Refskar (født Monsdatter Myking) 1748 - 1822 Kari Monsdatter Hernar 1763 - ?

Vi har funnet feilen og den blir rettet opp i neste release. Søket har mange ulike kombinasjonsmuligheter. I den valgte kombinasjonen ble noen av søkefeltene udefinert og som medførte et krasj.

Litt fra Gulen i gammal og ny tid om Elling Monsen Myre https://www.nb.no/items/c4208776b1e71d72c6fb7d21a38e83d5?page=51&searchText="elling monsson" Svardal https://www.nb.no/items/c4208776b1e71d72c6fb7d21a38e83d5?page=369&searchText="elling monsson"

Då finn eg dei på høgre side. Elling Monsson og Birthe Larsdtr. Instefjord. Sogn og Fjordane fylke, Bø, Brekke, Lavik i Gulen (Eivindvik), Ministerialbok nr. A 10 (1736-1746), Kronologisk liste 1741, Side 23 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070228330025 Eg finn også denne profilen på Geni: https://www.geni.com/people/Brita-Lie/6000000046466507110

Thank you very much from your help. I ask transcription in goup what you linked. I hope I get more information from this case.

Her Fullrigger, men lite opplysninger: https://digitaltmuseum.no/021176793367/fredrik-petersen Stavangerboka (Fredrik Pettersen): https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=63&searchText=%22%20fredrik%20pettersen%22 + side 536, Ole Larsen Strandet 1873: https://www.nb.no/items/a2ce8234216ec920eac0dc5d776a3810?page=1&searchText=%22%20fredrik%20petersen,%20larsen%22 Kondemnert 1873: https://www.nb.no/items/3f8d8d797583731929bf42ecd76ab3ea?page=1&searchText=%22%20fredrik%20petersen,%20larsen%22 Solgt: https://www.nb.no/items/b8f93a11f6ae66d599d5ae4a0b945518?page=1&searchText=%22%20fredrik%20petersen,%20larsen%22 Sjømannsforeningen utbetalte erstatning for tap av tøy i 1875: https://www.nb.no/items/560e365a88fd1ef1b065927559c808ba?page=0&searchText=%22%20fredrik%20petersen%22

Brita var fra Instefjord i Brekke, hun er nevnt i Brekke herred 2, side 309. Ifølge noen familietrær på MyHeritage skal vielsen ha vært i 1741 (desember?) i Eivindvik. Jeg har ikke funnet vielsen der, men kan ha oversett den.

Glemte å si/vise at jeg pleier å koble på geografi og vanligvis bare søke i ett prestegjeld.

Søk uten fødselsår gir feilmelding. Når menn har rollen som far til brudefolk eller pårørende står de ofte uten fødselsår i kildene. For å lage mest mulig komplette personprofiler har jeg derfor hatt som rutine å gjøre et søk med fornavn og etternavn, men helt uten fødselsår. Tidligere har dette vanligvis gitt meg noen nye treff, men i det siste ser det ut til å være umulig å gjøre et slikt søk. Feilmeldingen tyder på at det er en bug og ikke et ressurs­problem. Håper utviklerne kan ta en test for å verifisere?

Begravelsen https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005037744

Vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006032806 Kona død https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004600084

Født 14/3-31 døpt 27/3-31 https://nye.digitalarkivet.no/source/15879/parish/da2bb62f-3e47-4492-874c-e43c8c5c67ac?mode=focus Thine til Chrania (Christiania) https://media.digitalarkivet.no/view/39450/72

Onsdag morgen kl 815 planlegger Nasjonalarkivet å gjøre noen endringer i installeringen av histreg. Forhåpentligvis blir det bare et kort avbrudd. De som bare ser på sider, vil ikke merke så mye. De som lenker og legger personer i kurver, vil bli avbrutt.

Skiftekort til skiftet etter Marit Johannesdatter 1846: Valdres sorenskriveri, AV/SAH-TING-016/J, 1659-1903, s. 11017 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216091611017 f

Det ser ikke ut til at "Gardar og slekter i Øystre Slidre A: Hegge og Lidar" har så mye å bidra med når det gjelder slekter tilbake i tid fra det du etterspør. Imidlertid kan det være en ledetråd ved at det under Robøle - Det øystre bruket (s 414-415) er nevnt at bruket ble solgt i 1832 av en Ole Olsen som trolig kom fra Røe, til Johannes Olsen og Nils Nilsen Jørstad. Når det også står ved dåpen til sønnen Ole, at foreldrene er "livøresfolk" (jfr Mathias Kolberg over her) som jeg forstår som føderådsfolk, kan det være en mulighet at den Ole Olsen som har solgt i 1832 har sikret seg føderåd ved salget - at dette er samme person. Johannes Olsen som er en av kjøperne i 1832 kan muligens være far til Marit Johannesdatter Raabøle. I dåpen til Ole Olsen og Marit Johannesdatters sønn Ole, er to av fadderne fra Raabøle Ole og Nils Johannssønner. Bygdeboka nevner at Ole Johannessen overtar Robøle bruk 29/6 etter sin far Johannes Olsen. En liten rettelse til innlegget ditt; i begge vielsene til Ole Olsen Raabølle er far oppgitt som Ole Christensen (ikke Christen Olsen som du skrev).

Det kan har vært en liten hikke i systemet. Vi har ikke startet arbeidet med disse lenkene enda, men det kommer vi til å gjøre etter hvert.

Hei David, jeg ser at du ikke har avsluttet denne tråden, og jeg har sjekket litt videre. Det er mulig at det er funnet kanskje. Jeg valgte og ikke sitte på det , deler her. Jeg er fra Norrdfjord, så det trigget interessen. 1. Først spørsmål jeg har sett på: a) Var Jacob Hansen på Løken i Eid bror av sorenskriver Poul Johannessen Schonvig, som bygdeboka sier (Edvard Os, Nordfjord fraa gamle dagar til no II, Eid og Hornindal, s. 234, etter Jacob Aaland)? b) Hvem var foreldrene til Jacob Hansen? c) Hvem var Johanne Sophie Johansdatter Dieche? Var hun datter av premierløytnant Johan Christian Dieche (født 1675 i Sachsen, bosatt på Loøren i Loen) i hans første ekteskap? Det var kjent i tråden før dette arbeidet (skal ikke gjentas som nytt): – Skiftet etter Johanne Sophie 1747 med sønnene Hans (9½ år) og Aamund (6 år), som David lenket i 2014. – Hans Jacobsen, gravlagt fra Løken 1742, 86 år (Bjørn Petter Brox via David, innlegg 10). – Hans Jacobsen, 8 år, på Myrold i prestemanntallet 1664–66 (David i følgetråden, 2015). – Bygselsbrevet 1736 nevner ikke brorskap (Gunnar Sigdestad og Svein O. Tislevoll, 2015). – Ingeborg de Bloque etterlot bare sønnene Frantz (22 år) og Hans Peter (19 år) i 1743. Johan Christian Dieche var enkemann med 3 barn i 1720 og hadde 4 barn i 1734. Johan Lyder Dieche er født omkring 1715 (Anita Holck, innlegg 6; Vestlandske Personalia s. 131–132). – Johan Christian Dieche levde i 1749 (Mathias Kristiansen Beyer, innlegg 11, overformynderiprotokoll nr. 3). – Glassruten fra 1729 i Smørhavn og Johanne Dikke, datter av Hans Peter Dikke i Furresund (Mathias, innlegg 12). 2. Kilder med funn: 2.1 Bygselsbrev fra Poul Schonvig til Jacob Hansen, Løken 26.3.1736 (tinglyst 27.6.1737) Nordfjord sorenskriveri, pantebok nr. II.B.a.4 (1733–1738), s. 376–377. https://media.digitalarkivet.no/view/12496/190 https://media.digitalarkivet.no/view/12496/191 «Poul Schonvig Sorenskriver udj Nordfiord … bortleyer til Jacob Hansen det Brug og Gaardsløbning udj min eyende Gaard Løken, som Sal. Madme Paust tilforn selv brugte … 3½ pund Smørs leye … Actum Løchen den 26 Martij 1736. P. Schonvig» Funn: Brevet nevner ikke noe brorskap. Det daterer når Jacob kom til Løken: våren 1736. 2.2 Skifte etter Johanne Sophie Johansdatter Diecke, 22.4.1747 Nordfjord skifteprotokoll A 9 (1744–1747), fol. 516b–518a. https://media.digitalarkivet.no/view/24226/515 https://media.digitalarkivet.no/view/24226/516 https://media.digitalarkivet.no/view/24226/517 https://media.digitalarkivet.no/view/24226/518 Registeroppføringer: https://www.digitalarkivet.no/en/view/27/pa00000000053633 og https://www.digitalarkivet.no/en/view/27/pa00000000053634 Funn: Poul Schonvig er skifteforvalter. Arvingene er enkemannen Jacob Hansen og sønnene Hans (9½ år) og Aamund (6 år). Faren er «Lov Værge». Kreditorer er blant andre «Ales Rasmusdatter» og «Ole Hansen Løcken og hans Søn». Jacob kalles aldri Pouls bror, og foreldrene til Johanne Sophie nevnes ikke. Det siste er normalt, siden mann og barn arver. 2.3 Overformynderiprotokoll for Nordfjord nr. 3 (1745–1754), s. 151 (NY) https://media.digitalarkivet.no/db50002645900153 Register: https://www.digitalarkivet.no/en/view/515/pa00000001240100 «Jacob Hansen Løcken for sine egne Børn efter Skiftebrev af dato 22 April 1747, nemlig Hans Jacobsen 9½ aar gammel … 4 Rd 3 ort, og Aamund Jacobsen 6 aar … 4 Rd 3 ort. Tilsammen i Forvaring 9 Rd.» Funn: Morsarven var 4 riksdaler og 3 ort per sønn, og faren beholdt den som verge. Randnoten er lest som «er klart», litt usikker på lesingen. 2.4 Gravferd for Johanne Sophie, Eid 9.10.1746 (NY) Eid ministerialbok A 2 (1741–1769), s. 35b: «d: 9de Oct: graufæstet ved Eid Johanne Sophie Løken gl: 34 aar.» https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000001063232 Skanning: https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/bdf120e4-008e-4f99-af8c-0b8dabf41bf9 Funn: Hun var født omkring 1712 og døde før trolovelsen 27.11.1746. Alderen passer inn i Johan Christian Dieches barneflokk fra første ekteskap, sammen med Johan Lyder (født omkring 1715). 2.5 Barna – Gottfried Jacobsen: gravlagt 14.6.1744, «Gotfried Jacobsen Løchen gl: 8 aar 26 uger», altså født omkring desember 1735. Han er ikke døpt i Eid (A 1 er gjennomgått for november 1735 til februar 1736). https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/8b2b7488-9583-4d48-8b03-a89b7273e78e – Hans Jacobsen: døpt 30.9.1737, «Jacob Løchens Søn, Hans». Faddere: Ole Hansen Løchen, Torgeir Jørg[ensen], Ole Danielsen, Gunilde Jørgensdatter og Synnøve Hansdatter. Eid ministerialbok A 1. https://nye.digitalarkivet.no/source/8768/parish/0dd473ad-379a-4d3e-84c1-5ced1b20d07f – Aamund Jacobsen: født mellom april 1740 og april 1741. Han er IKKE døpt i Eid. Jeg har gjennomgått alle dåpene i A 1 for 1740 (februar–desember) og A 2 for hele 1741. A 1: https://nye.digitalarkivet.no/source/8768/parish/148844ae-e96b-495a-a4b1-86692863e99a A 2: https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/da170fcf-96fa-4cc4-80a4-25bf34fd7347 – Ingeborg Jacobsdatter: døpt i Stårheim 6.1.1744 som «Jacob Løkens barn Ingebor». Faddere: Ole Hansen Løken, Jørgen Løken, Ragnild Løken, Anne Løken og Brithe Caspersd. Nøsdal. Hun ble gravlagt 14.6.1744 sammen med Gottfried. Alderen ved gravferden («8 dage») er trolig en feil i kirkeboka. https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003558801 https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/d34984f8-8737-4761-88da-75295890f859 – Christian Jacobsen: døpt 19.7.1745, far «Jacob» Løken. Faddere: Didrich Løken, Peder Olsen Løken, Ole Mognsen Løken, Gertrud Hougen og Anne Larsd. Løken. Han er ikke med i skiftet i 1747 og må ha dødd før det. Merk: Løken hadde flere bruk, og moren står ikke i innførselen. At han er sønn av Jacob Hansen, bygger på dåpsnavnet og på at ingen annen Jacob døper barn på Løken i 1744–1752. https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003559593 https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/9b3d5520-43ed-4473-8cba-adf13d5f69fb Med andre konen, Aledt Rasmusdatter Levdal (trolovet 27.11.1746, viet 6.1.1747, forlover «Ole» Løken): https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001254774 – Rasmus, døpt 1.11.1747: https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003560797 – Gottfried, døpt 9.7.1749 (første fadder Ole Hansen Løken): https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003561596 Skanning: https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/c7de01c6-e8a1-40cf-9ed3-259c1b04b76a – Johannes, døpt 9.5.1752 (første fadder Ole Jacobsen Løken): https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003563179 Tolkning: Navnene Gottfried, Christian og Ingeborg peker mot Dieche-familien. Ingeborg ble døpt tre måneder etter at stemoren Ingeborg de Bloque døde. Christian kan være oppkalt etter Johan Christian. Gottfried er et tysk navn. At både Gottfried (1735) og Aamund (1740–41) er født utenfor Eid, tyder på at Johanne Sophie fødte hos familien sin i Loen. Kirkeboka for Innvik er tapt før 1750. 2.6 Skifte etter Ingebor de Blogue (Ingeborg de Bloque), Loen 3.10.1743 Nordfjord skifteprotokoll A 8 (1733–1744), sorenskriverens spesifikasjon over umyndiges arv, signert 21.12.1743. https://media.digitalarkivet.no/view/24225/127 https://media.digitalarkivet.no/view/24225/128 «… efter hans afgangne Hustrue Ingebor de Blogue, arvede hans avlede Sønner Frantz Blogue Diecke nu 22 aar gammel … 47 Rd 3 ort, saa og Hans Peter Diecke 19 aar ligemaade … 47 Rd 3 ort … blev deres Fader Hr. Leutenant Johan Christian Diecke anordnet til at være deres Curator …» Overformynderiprotokoll nr. 2 (1736–1744), s. 147: https://media.digitalarkivet.no/db50002645800150 Overformynderiprotokoll nr. 3 (1745–1754), s. 281 (1749: «deris Fader er endnu self i Live»): https://media.digitalarkivet.no/db50002645900283 Funn: Dette bekrefter det Anita og Mathias skrev. Stebarn arver ikke, så det er ventet at Johanne Sophie og Johan Lyder mangler. 2.7 Bygselsbrev fra Johan Christian Diecke til Jacob Larsen, Loen 14.11.1740 (tinglyst for Oldens skipreide på Løken 3.3.1741) (NY lesning) Pantebok for Nordfjord nr. II.B.a.5 (1739–1745), pag. 164. https://media.digitalarkivet.no/view/12497/84 «Johan Christian Diecke Hans Kongl. Maytts Premier Lieutenant ved det 1ste Bergenhusiske Regimente, bøxler og fæster til Jacob Larssen af min eyendom udi gaarden Loen 1 pund 2⅔ [mrk] Smør, som jeg af mit eget Brug for hannem afstaaet, dog med det vilkaar, at hand holder sig den Contract efterrettelig, som er oprettet mellem min Søn Velædle Hr. Lieutnant Johan Lyder Diecke og ham … Loen den 14de Novembr. 1740. J. C. Diecke» Funn: Kontrakten var mellom Johan Lyder Dieche og Jacob Larsen, ikke et forlik mellom far og sønn slik Loen-tradisjonen har det. Johan Lyder var løytnant og hadde egne interesser i Loen. Selve kontrakten er ikke ført inn på side 150–166. 2.8 Skifte etter Ole Hansen Løken, 17.12.1766 Nordfjord skifteprotokoll A 15a, fol. 121b. https://media.digitalarkivet.no/view/24232/124 Register: https://www.digitalarkivet.no/en/view/27/pa00000000055392 Funn: Arvingene er enken og barna, så skiftet sier ingenting om søsken. 2.9 Ole Hansen Løken ved familiebegivenhetene til Jacob Hansen – Første fadder for Hans i 1737 (A 1) og for Ingeborg i 1744: https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003558802 – Forlover i 1746/47 og første fadder for Gottfried i 1749 (se 2.5). – Kreditor i skiftet i 1747. Andre forlovere med Ole Hansen på Løken: https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001254371 , https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001254601 , https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001255244 , https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001255306 Hans Jacobsen, gravlagt 6.5.1742, 86 år: https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000001063073 Skanning: https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/7b0fcc0a-6d26-458c-adc1-f1c124277db2 Manntallet 1701, Myrold: Rasmus Jacobsen (født omkring 1655), https://www.digitalarkivet.no/en/view/206/pc00000000623727 . Hans Jacobsen står ikke på Løken i 1701. Prestemanntallet 1664–66, Hans Jacobsen 8 år på Myrold (Davids funn): http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=bd22MT60&gardpostnr=657&personpostnr=2934&merk=2934#ovre 2.10 Johan Lyder Dieche i Furresund og Kinn – Konfirmert i Svanøy 1760, altså født omkring 1744: https://www.digitalarkivet.no/en/view/279/pk00000000726809 – Viet i Kinn 10.5.1764 med enken Maren/Massi Susanna fra Furresund: https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000000493186 – Barn: Ædel Dorothea, døpt 1765 (https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000005053194), og Johan Lyder Christoffer, døpt 1766 (https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000005053343) – Enken giftet seg igjen 28.7.1769 som «Sal. Lyder Dieches Enke»: https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000000493467 – Skifte etter Hans Peter Diecke, gjestgiver i Furresund, 4.9.1756, Sunnfjord A 7a, fol. 28 https://media.digitalarkivet.no/view/24192/30 Arvingene er enken Gedske Kirstina Søblad og døtrene 1. Ingeborg Christina Diecke (5½ år) og 2. Johanna Christiana Diecke (4½ år). Farbroren Frantz Diecke i Bergen er med. Ingen sønn. Register: https://www.digitalarkivet.no/en/view/27/pa00000000617802 – Skifte etter Johan Lyder Dicke, gjestgiver i Furresund, død 21.9.1765, holdt 18.10.1765, Sunnfjord A 8a, fol. 221: https://media.digitalarkivet.no/view/24194/223 Arvingene er enken Massie Caspersdatter og eneste barn, datteren Ædel Dorthea Dicke. Register: https://www.digitalarkivet.no/en/view/27/pa00000000624152 Funn : Hans Peter hadde ingen sønn Lyder. Johan Lyder i Furresund er derfor trolig Johan Lyder Dieche fra første ekteskap (født omkring 1715), ikke en ny generasjon. Konfirmasjonen av «Lyder Diche» i Svanøy 1760. Siden Johan Lyder etterlot et barn, arver ikke søsknene. Skiftet gir dermed ikke noe søskenbevis. 2.11 Pantebok for Nordfjord 1723–1733, Loen: husgrunn og skjøte for Johan Christian Dieche (1725 og 1729) https://media.digitalarkivet.no/view/12495/1 Register: https://www.digitalarkivet.no/en/view/76/gc00000000763604 , https://www.digitalarkivet.no/en/view/76/gc00000000763606 , https://www.digitalarkivet.no/en/view/76/gc00000000763349 Funn: Ingen barn fra første ekteskap nevnes. Oppsummert a) Jacob Hansen var ikke bror av Poul Schonvig. Farsnavnene er ulike (Hansen og Johannessen). Bygselsbrevet i 1736 og skiftet i 1747, som begge er skrevet eller holdt av Poul selv, nevner ikke noe slektskap. Bygdebokas påstand har ingen kilde. b) Faren til Jacob Hansen var trolig Hans Jacobsen på Løken (gravlagt 1742, 86 år). Ole Hansen på Løken var trolig hans bror. Grunnlaget er fadderskap og forlovere gjennom tolv år, at eldste levende sønn het Hans, og at Ole Hansen står som kreditor i 1747. Altså indirekte prova, overveiende sannsynlig. c) Johanne Sophie Johansdatter Dieche (født omkring 1712, død 1746) var det en kan se datter av Johan Christian Dieche i hans første ekteskap. Grunnlaget er farsnavnet, alderen, barnenavnene Gottfried, Christian og Ingeborg, og at to barn er født utenfor Eid. Også her indirektet godtgjort, overveiende sannsynlig. Hva en kan se på videre. 1) Les gravferdene i Innvik ministerialbok 1750–1816 for 1749–1765 og finn når Johan Christian Dieche døde. 2) Skiftet etter ham. Hvis Hans og Aamund Jacobsen står som arvinger etter morfaren, er saken bevist. 3) Militære skifteretten for 1ste Bergenhusiske regiment, både for Johan Christian Dieche og hans første kone. 4) Johan Lyder Dieche i regimentsrul og skiftene. Døde han barnløs, er Johanne S. sønner arvinger etter ham. 5) Se i tingbøkene for Nordfjord 1747–1760 etter utbetaling av morsarven til Hans og Aamund. Jeg renger altså med at du har funnet en god del av dette, men just in case. @David Widerberg Howden

Da er det vel lov å kreve at innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse svarer på alle de innspill som har kommet i dette forumet. Dette er fra Nasojnalarkivets egne sider: "Digitalarkivet oppsummert til nå i 2026: bedre sammenheng fra bevaring til bruk." "Tester internt før det blir tilgjengelig for flere Et prinsipp når vi utvikler løsninger for Digitalarkivet, er at vi etablerer den nye funksjonalitet som en første – enkel, men brukbar versjon, som vi tar i bruk internt i Nasjonalarkivet. Her prøver vi den ut og forbedrer den, før vi gjør den tilgjengelig for andre. Dette gir bedre kontroll med kvalitet, sikkerhet og brukerbehov, men innebærer at det kan ta tid før funksjonaliteten blir tilgjengelig for bredere bruk." "Arbeidet framover Videre handler utviklingen om å stabilisere det som er tatt i bruk, skalere løsningene og utvikle ny, nødvendig funksjonalitet. Nasjonalarkivet vil særlig arbeide videre med å ytterligere styrke mottak og langtidsbevaring, digitalt skapte arkiver, bedre metadata, søk og visning, datadeling og tekniske grensesnitt. Overgangen fra gammelt til nytt digitalarkiv må også følges opp, slik at vi reduserer teknisk gjeld og løsningene i Digitalarkivet blir enklere å videreutvikle. Vi utvikler et nytt veikart hvor man kan få oversikt over det som er planlagt å utvikles framover. Den første versjonen av veikartet ligger på Digitalarkivet." Og fra veikartet, underpunkt I BRUK: "Ny søk og visning av kirkebøker. Gjør kirkebøker enklere å finne, utforske og bruke gjennom forbedret søk og visning" Basert på det som her er referert virker det som om Digitalarkivet er fornøyd med det arbeidet som er gjort og at det nye visningsløsningen for kirkebøker er testet og evaluert internt før den ble gjort tilgjengelig for oss "vanlige brukere". De fleste som har skrevet kommenterer her i dette forumet er IKKE like imponert. Så til slutt. Hva er planen videre. Vente på at klagestormen skal gi seg, eller gå i dialog med "vanlige brukere" for å forbedre visningsløsningen? Venter spent på svar.

Hei @Stein Ole Kjær og @Are S. Gustavsen ( @Lars Løberg II ) Jeg vil nevne innledningsvis at det er Lars Løberg som så på dette sist i NST 40 hefte 2(2020). Som han sier innledningsvis det har vært alminnelig akseptert at Cecilie er datter av Ingebjørg. Under er en oppsummering fra kilder og betraktninger fra Lars. Innledning Cecilie Sigurdsdatter blir gjerne gjort til datter av ridderen Sigurd Havtoresson og hans hustru Ingebjørg Erlingsdotter. Den første halvdelen av påstanden er sikker. Den andre er mer omdiskutert. Ingen direkte kilde navngir moren hennes, og siden P. A. Munch i 1862 har hun vekselvis vært regnet som frilledatter og som helsøster av Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter. Jeg har gått gjennom kildene for å se hvor langt de rekker. Svaret er at spørsmålet om moren kan prøves – ikke gjennom brev som nevner henne, men gjennom fire arveoppgjør der hun og etterkommerne hennes skulle ha vært med dersom hun var Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter. De fire prøvene gir samme utslag. Cecilie Sigurdsdatter er nevnt i ett middelalderbrev fra 1448, DN III nr. 797, skrevet på By i Veldre i Fylkeshaug sokn i Ringsaker 2. april 1448. Lagmannen på Opplanda, Ravald Niklisson, tok der opp vitneprov i en strid om ødegarden Lid mellom Jon Gyrdsson og Østen Godensson. Originalen ligger i Bjølstad-arkivet i Vågå. For å vise hvem som hadde eid og brukt garden, gikk vitnene tre generasjoner tilbake. Unna Vesetersdotter forklarte hva moren hennes, Gudrun Olavsdotter, hadde hørt av Håkon på Saudastad, som hadde bodd på Lid: «…ok æi hørde min modher fford Hakon annadh ath sæghia æn þet ath han haffdhe ford Lidhar tillaans aff herra Siughwrdh i Gidhzskoo fadher hustrv Sidhcilia som Jngeldh i Oo atte…» …og min mor hørte aldri nevnte Håkon si annet enn at han hadde nevnte Lid til låns av herr Sigurd i Giske, far til hustru Cecilie, som Ingjald i O var gift med… Farskapet står uttrykkelig. «Herr» ble brukt om riddere, og ingen annen ridder ved navn Sigurd satt på Giske i denne tiden enn Sigurd Havtoresson. Han hadde gården gjennom hustruen, Ingebjørg Erlingsdotter. Moren til Cecilie er ikke nevnt. Ingerid Sigurdsdotter forklarte hvordan garden gikk videre: «…ath hustrw Sidhcilia bydde ffornempt Lidhar ok landskyldh aff þook Østene Narffwasyni som þa saath a Barghauster æpther Jngiældhz sins bonda daudha. vithnadhe hon ok i sama æidhe ath Gyrdær Jngiældzsson fylde fførnempth Lidhar ok landhzskyldh aff þook æpther bæggia þæira daudha Jngiældhz ok Sidhcilia…» …at hustru Cecilie bygslet ut nevnte Lid og tok landskyld av Østen Narvesson, som da satt på Barghauster, etter at Ingjald, mannen hennes, var død. Hun vitnet også i samme ed at Gyrd Ingjaldsson hadde nevnte Lid og tok landskylda etter at de begge var døde, Ingjald og Cecilie… Cecilie Sigurdsdatter var altså gift med Ingjald i O, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd Ingjaldsson. Gyrd Ingjaldsson solgte Lid til Goden Leiksson, og i 1448 førte Gyrds sønn, Jon Gyrdsson, sak om garden. Østen Godensson sa til ham: «ydhar fadher Gyrdh i Oo salde Godhene Læikxsyni fadher minom» – din far, Gyrd i O, solgte den til Goden Leiksson, min far. Brevet dekker dermed fire generasjoner: Sigurd Havtoresson, Cecilie Sigurdsdatter, Gyrd Ingjaldsson og Jon Gyrdsson. At Lid kom til Cecilie Sigurdsdatter fra faren, er den naturlige slutningen. DN-utgiverne sier i sammendraget at Ingjald «havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssön)», men det går lenger enn brevteksten, som bare sier at Håkon på Saudastad hadde Lid til låns av herr Sigurd. Ingjald i O er Ingjald Guttormsson. Han var myndig og jordeier i 1346 (DN II nr. 274) og syslemann på Toten i 1358 (DN IV nr. 389). I 1361 utstedte han brev på selve O: «…senðr Jngiælðr Gudþormssun syslumaðr a Þotne Þorðr Valgarsun loghretto man q. g. ok sina þet se yðr kunnight at mitt varum a O j Skattæims sokn…» …sender Ingjald Guttormsson, syslemann på Toten, og Tord Valgardsson, lagrettemann, Guds hilsen og sin. Det skal være dere kjent at vi to var på O i Skattum sokn… (DN III nr. 320) Seglet hans viser en pilespiss med vinge og en halv lilje (Huitfeldt-Kaas, Norske Sigiller fra Middelalderen nr. 657). Det samme våpenet står som «O-våpenet» på våpentavla som en etterkommer, «Evin Haleson vdaf Botnerfolcket til O», satte opp med seksten anevåpen i Løken kirke i Høland i 1615 – ved siden av rosen til Havtoresønnene, Jon Havtoresson og Sigurd Havtoresson (NST 5, 1936, s. 210). Etterkommerne av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter regnet seg altså fra Sigurd Havtoresson. Gyrd Ingjaldsson, sønn av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter, er foruten i brevet fra 1448 nevnt i biskop Eysteins jordebok for Oslo bispedømme (Den røde bok, s. 213). Der bytter han tolv øresbol i Tøyen i Oslo herad mot et markebol i O. Byttet ble gjort før omkring 1396. Gyrd Ingjaldsson var altså voksen og levde i 1390-årene. Han var gift med en datter av Eivind Åstesson på Botner i Høland, som er belagt 1340–1362 (Ottesen 1982). Sønnene deres, Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, er belagt fra 1438 (DN IX nr. 272 og 288), og Eivind Gyrdsson levde til 1471. Hougen og Ottesen regner også med en datter av Gyrd Ingjaldsson, gift med Peter Gudleiksson på Skidaker og mor til Cecilia Petersdatter, som eide Lid i 1500 (DN II nr. 1010). Denne datteren forutsetter at Jon Gyrdsson vant saken om Lid. Utfallet er ukjent, og Vigerust har avvist koblingen (Genealogen 1/1999, s. 45). Sigurd Havtoresson var sønn av baron Havtore Jonsson av Sørum-ætta og Agnes Håkonsdotter, frilledatter av kong Håkon V Magnusson. Han ble født omkring 1315 og var trolig død i 1390. Han var lagmann i Oslo fra 1347, siden syslemann på Søre Hedmark og høvedsmann på Bergenhus, og riksråd (Bjørkvik, NBL). I 1342 fikk han pavens tillatelse til å gifte seg med Ingebjørg Erlingsdotter, datter av drottsete Erling Vidkunnsson og Elin Toresdotter. Paret var i slekt i fjerde ledd (RN V nr. 581–582; DN VI nr. 166). Ingebjørg Erlingsdotters eneste bror, Bjarne Erlingsson, døde omkring 1353. Erling Vidkunnsson ga da Giske tilhenne, og ved hans død i 1355 ble Sigurd Havtoresson og Ingebjørg Erlingsdotter landets rikeste ektepar. Ingebjørg Erlingsdotter lå for døden under pesten i Oslo i august 1370 (DN VI nr. 278; RN VII nr.56). Ektefellene hadde to barn som er kjent fra samtidige kilder: Håkon Sigurdsson i Giske, som døde i 1407, og Agnes Sigurdsdotter, gift med ridderen Jon Marteinsson og mor til drottsete Sigurd Jonsson. Agnes Sigurdsdotter levde i 1400 og var død i 1409. Cecilie Sigurdsdatter Påstanden om at Cecilie Sigurdsdatter var frilledatter har hittil stått uten kildebelegg. Munch skrev at hun «synes at have været født før hans Giftermaal med Ingeborg Erlingsdatter», men viste bare til brevene om Ingjald Guttormsson. Hougen og Ottesen bygde på at Ingjald Guttormsson var et for lavt gifte. Lars Løberg har med rette avvist dette som «synsing»: er Ingjald Guttormsson identisk med syslemannen, holder ikke argumentet om lav stand (NST XLI, 2008; NST XLVI, 2020). Heller ikke navn og kronologi avgjør saken. Navnet Cecilia kan komme fra Sigurd Havtoressons morsslekt, der Løberg mener fru Cecilia Isaksdotter av Talgje var søskenbarn av Agnes Håkonsdotter (NST XL, 2006). Ingjald Guttormsson var født senest omkring 1325, og Gyrd Ingjaldsson omkring 1360. Det passer med en mor født både før og etter 1342. Spørsmålet må derfor prøves der loven tvinger fram et svar: i arveoppgjørene. Etter Magnus Lagabøtes landslov tok ektefødte barn arv etter foreldrene og etter sine søsken, og en ektefødt søstersønn stod i samme arveklasse som en annen ektefødt søstersønn. Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter, skulle hun eller sønnen hennes ha kommet med i minst ett av de fire oppgjørene nedenfor. Første prøve: skiftet etter Ingebjørg Erlingsdotter I 1378 ga Sigurd Havtoresson gods til Erling Einarsson på vegne av dem som arvet Ingebjørg Erlingsdotter (DN I nr. 448): «…at ek hefver vnt Ællinghe Æinars syne. a mina wæghna. ok Hakonar sonar mins ok Aghneasar dottor minnar wæghna…» …at jeg har gitt Erling Einarsson – på mine egne vegne og på vegne av Håkon, min sønn, og Agnes, min datter… Og da Giske var omstridt i 1424, erklærte Magnus Magnusson at han ikke ville befatte seg med Sigurd Jonssons morsarv (DN I nr. 700): «…ath han wilde sigh æi bæuara mæd Siugurdz fyrnemfdz modhor arf sæm ær thridhiungen af allo Gitzska godhze ok hans fadher och modher fylgdo mædan thau lifdho.» …at han ikke ville befatte seg med nevnte Sigurds morsarv, som er tredjeparten av alt Giske-godset, og som hans far og mor hadde mens de levde. Giske ble delt med to tredjedeler til Håkon Sigurdsson og én tredjedel til Agnes Sigurdsdotter. Det er nøyaktig forholdet mellom en brorlodd og en søsterlodd når det bare er én bror og én søster om arven. Cecilie Sigurdsdatter var ikke med. Løberg forklarer dette med at hun kan ha vært Ingebjørg Erlingsdotters datter, men død før moren: barn av en avdød datter kunne ikke arve i morens sted (NST XLVI, 2020, s. 135). Forklaringen er holder. Men den forutsetter at Cecilie Sigurdsdatter døde før 1370, og den gjelder bare henne selv – ikke sønnen hennes. Andre prøve: arven etter Håkon Sigurdsson, 1407–1409 Håkon Sigurdsson døde barnløs i 1407. Hans arvinger var ikke hans søstre, men søstrenes sønner – og her har datterbarnet sin egen rett, uavhengig av om moren levde. 19. august 1409 avgjorde lagmannen i Bergen, Einar Eindridesson, saken mellom Alv Haraldsson, som var ombudsmann for Agnes Sigurdsdotters barn, og Håkon Sigurdssons enke, Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 621): «…spyrdi tha herra Alfuer hustru Sigrido ef hon visse nokor ærfingia annan en fyrnemfnd sydzskin en hon sagde nei firir. krafde herra Alfuer mik doms her vm. domde ek adernemfndan herra Alf Haraldzson fullan oc loglegan vmbodz man fyrnemda sydzskina Siugurd Jonsson røttan erfingia efter Hakon Siugurdzson…» …da spurte herr Alv hustru Sigrid om hun visste om noen annen arving enn de nevnte søsknene, og hun sa nei til det. Herr Alv krevde dom om dette. Jeg dømte nevnte herr Alv Haraldsson til full og lovlig ombudsmann for de nevnte søsknene, og Sigurd Jonsson til rett arving etter Håkon Sigurdsson… Enken – motparten i saken, som ikke hadde noe å vinne på å skjule andre arvinger – kjente ingen andre enn Agnes Sigurdsdotters barn. Var Cecilie Sigurdsdatter ektefødt helsøster til Håkon Sigurdsson, var Gyrd Ingjaldsson hans ektefødte søstersønn på linje med Sigurd Jonsson, og han skulle ha tatt arv. Det gjorde han ikke. Løberg skriver at vi ikke vet om Sigurd Jonsson tok arven etter Håkon Sigurdsson (2008, s. 249; 2020, s. 137). Dommen fra 1409 viser at han gjorde det. Skal Cecilie Sigurdsdatter likevel ha vært ektefødt helsøster, må Gyrd Ingjaldsson ha vært død før 1407. Tredje prøve: arven etter Margreta Eilivsdotter, 1422 Margreta Eilivsdotter, datter av Eiliv Eilivsson og Gyrid Erlingsdotter, erklærte i 1422 hvem som var hennes arving (DN I nr. 683): «…Sigwrder Jonsson þet hans modermoder frw Ingiburg Erlingx dotter oc min moder Gyridh Erlingx dotter waro sambornæ systre til fadher oc moder badha skilgetner… jak weit fore gudi enge min arfua nu lifuandis vppa jordhriki vara annen en Sigwrdh Jonsson fornemde.» …Sigurd Jonsson, at hans mormor, fru Ingebjørg Erlingsdotter, og min mor, Gyrid Erlingsdotter, var helsøstre, med samme far og mor, begge ektefødte… jeg vet for Gud ingen arving etter meg som nå lever på jorden, annen enn nevnte Sigurd Jonsson. Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters datter, var Gyrd Ingjaldsson i samme forhold til Margreta Eilivsdotter som Sigurd Jonsson. Prøven gir samme svar som den forrige, og den har samme forutsetning: Gyrd Ingjaldsson må i så fall ha vært død. Fjerde prøve: odelen i Giske Løberg viser at Erling Vidkunnsson eide Giske med odel, og at odelsretten fulgte alle hans etterkommere i rett nedstigende linje, uansett om de tok arv eller ikke (NST XLVI, 2020, s. 124–126 og 134). Var Cecilie Sigurdsdatter datter av Ingebjørg Erlingsdotter, var slekta på O odelsbåren til Giske. Da Giske var omstridt i 1424–26, var partene Sigurd Jonsson, Magnus Magnusson og Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 699, 700, 705, 706 og 713). Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, som i de samme årene førte sak om jord både på Hedmarken og i Gausdal, meldte seg ikke. Taushet er ikke bevis, men den peker samme vei som de tre første prøvene. Oppsummering Cecilie Sigurdsdatter var datter av herr Sigurd i Giske, det vil si ridderen Sigurd Havtoresson. Det står uttrykkelig i brevet fra 1448. Hun var gift med Ingjald Guttormsson på O i Vang, syslemann på Toten, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd Ingjaldsson, farmor til Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson. Ingen kilde navngir moren hennes. Men fire arveoppgjør viser at hun og etterkommerne hennes stod utenfor den kretsen som arvet Ingebjørg Erlingsdotter og de ektefødte barna hennes. Giske ble delt mellom Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter alene. Arven etter Håkon Sigurdsson gikk til Agnes Sigurdsdotters barn alene, og enken kjente ingen andre arvinger. Arven etter Margreta Eilivsdotter gikk til Sigurd Jonsson alene. Og slekta på O gjorde aldri odelsrett til Giske gjeldende. Cecilie Sigurdsdatter var datter av Sigurd Havtoresson og kildene lar seg forene med at hun var datter av Ingebjørg Erlingsdotter, forutsatt at hun døde før moren i 1370, og at sønnen hennes, Gyrd Ingjaldsson, døde før morbroren Håkon Sigurdsson i 1407. Påstanden om at un var frilledatter har ikke kildegrunnlag. KILDER OG LITTERATUR Kilder Diplomatarium Norvegicum I nr. 448, 621, 683, 699, 700, 705, 706, 713; II nr. 274, 342, 1010; III nr. 320, 797; IV nr. 389; VI nr. 166, 278; IX nr. 272, 288. Regesta Norvegica V nr. 581, 582; VII nr. 56. Biskop Eysteins jordebog (Den røde bog), utg. H. J. Huitfeldt-Kaas, s. 213. H. J. Huitfeldt-Kaas: Norske Sigiller fra Middelalderen, nr. 657. Magnus Lagabøtes landslov, arvebolken. Litteratur Bjørkvik, Halvard: «Sigurd Havtoresson», Norsk biografisk leksikon. Hougen, Engebret: Ættesoge for Gudbrandsdalen II, s. 147–149. Johnsen, Astrid Marie Mellem: Bjarkøy-ættas etterkommere: ca. 1250–1605. Arv, eiendomsoverføring og ekteskap (masteroppgave, UiT, 2014). Løberg, Lars: «Hestbøætta», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XL hefte 4 (2006), s. 267–306. Løberg, Lars: «Arverett, odelsrett og åsetesrett som hjelpemidler i middelaldergenealogi», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLI hefte 4 (2008), s. 246–251. Løberg, Lars: «Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLVI hefte 2 (2020), s. 119–153. Munch, P. A.: Det norske Folks Historie II-1 (1862), kap. 74. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 5 hefte 3 (1936), s. 210. Ottesen, Odd: Slekten Botner i Høland (Høland historielag 1982), s. 7–11. Ugulen, Jo Rune: «…alle the knaber ther inde…» (avhandling, Bergen 2008), s. 344–351. Vigerust, Tore H.: «Adelsnytt», Genealogen 1/1999, s. 45.