Toppliste

De to publikasjonene gir samlet sett rimelig god oversikt over befolkningen på Agder (unntatt Setesdalen) mellom 1560 og 1611. Her er en lenke: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/ Tor Egil Viblemo har også funnet en annen kilde i tingbøkene for Lista len. Under en sak på nedre Nordhassel i Vanse 10.10 1698 fremlegges det nemlig et påstevnet brev av 13.5 1581 som forklarer at Niels og Lasse paa Mehassel spurte Lars som hadde bodd på Midthassel om skiftet mellom Midthassel og Nordhassel. Deretter følger en beskrivelse av grensene før det står at der som Biørn holder skifte, det er deres gjerde på Midthassel, saa og at torchel østhasel bekjente at dersom Bjørn har slått staur i jorden, er langt fra skiftet … (Lista sorenskriveri, tingbok nr 24, fol 52a-b).

Du har vel det meste som er å finne her, kanskje bortsett fra visen om dens forlis: https://www.nb.no/items/4d196a56abf5bf494b928bd88572f4a2?page=11&searchText=%22briggen%20hermes%22 som står i flere aviser gjennom årene, og boka Sanger og viser fra Rogaland. Noe bilde kan jeg ikke finne.

Igjen, stor takk! Det er nettopp denne personen jeg søkte etter. Navn og fødselsdato og fødested stemmer helt. Selvsagt ikke bevis for at det var han som endte sitt liv så tragisk i Oakland, men sannsynligheten er nå utvidet.

1858 brottsjø: https://www.nb.no/items/8a4ae8577fc7ecff72f91fe6a9cea92e?page=1&searchText="nerabey"

I Danske aviser er den omtalt 1851,1854,1856 på Øresundslisten https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3A0863a1a4-368a-4110-a409-4ef734457b26/query/nerobey/page/doms_aviser_page%3Auuid%3Af84858b3-b925-4a10-98c6-96018b41b131 og bl.a. fra Pernau. Igjen for salg: https://www.nb.no/items/b5c2bbec3e59392032c71c0898d6ad37?page=3&searchText=%22nerobey%22 Pernau=Pärnu i Estland, og det er også oppgitt Russland i Stavangerboka. Innkjøpt fra Stavanger 1862 og forlist samme år (Pernau nevnt): https://www.nb.no/items/b62ed1c56907278790df3ca540ed0baa?page=191&searchText=nerobey Finner ikke noe om forliset.

2/9-1872 Tordenkjold i bergen til Preussen - av 11/12-1872 i Skudenes 19/7-1873 Kamtshatka i Stavanger til Sverige - av 21/3-1874 i Stavanger 11/4-1874 Framatyr i Skudenes til Rusland - av står tom Utfra datoene virker det som det mangler de første A-rullene.

Det er snart gått åtte år siden publikasjonene i Folk på Agder 1560-1611 (heretter FpA1560-1611) ble tilgjengeliggjort på nettsidene til Norsk slektshistorisk forening. I løpet disse årene har jeg vært heldig å finne noen få kilder til. Og så har jeg blitt oppmerksom på enkelte feil, enten i avskrifter jeg har basert meg på eller i form av tolkninger av navn eller stedsnavn. Det er på høy tid å komme med tillegg og rettelser til FpA1560-1611. Første tilleggskilde skal Tor Egil Viblemo takkes for å ha gjort meg oppmerksom på. Kilden er referert i en tingbok fra midten av 1700-tallet, så den var i utgangspunktet ikke veldig lett tilgjengelig under innsamlingsprosessen. Her gjengis følgende referat: I 1591 er det nevnt ei Gro bertorsdatter på Undeland i Kvås, som skulle ha rett til å hogge i nettopp nepstads skog.. «I 1738 var det fremme sak om skoghugst for Undeland og Brastad i Nepstads skog. Hjemler ble lagt frem. For Undeland et pergamentsbrev fra 1591. På forespørsel svarer partene at den Gro Bertorsdaatter som er innført i dette brevet skal ha bodd på Undeland. Hvor Torgie Taraldsen nevnt i samme brev hørte hjemme vet de ikke, men de mener at han har vært på Undeland. Oppsitterne kunne hugge osp og furu til husbehov. Brastad: Brev fra Torbjørn Bertorsen Nepstad og Gunder Bertorsen Eigebø, dat. 16.11 1650. De hugger til husbehov for 1 hud i Brastad som Erik Bertorsen var berettiget til. Kjennelse 24.3.1736. (Lister tingbok nr 53, s. 402 og 405b-406)

Selv om mange vil hevde at gårdsnavnet bare er en adresse stemmer det en del ganger at det ikke blir slik. Jeg har et par slektnnger født før 1800 som tok gårdsnavnet som etternavn og det tok de med seg dit de flyttet til, da de flyttet ut av bygda og slekta etter dem bruker fremdeles det gårdsnavnet(som ikke eksisterer der de flyttet til). Kan da neppe kalle det en adresse. Jeg har sett at der farsslekta mi kom fra har gårdsnavnet blitt det de har i dag, mens på min morsslekt har mange endt opp med patronymnavn altså sen navn. Hvordan man takler dette i sitt slektsprogram må nok hver og en bestemme seg for selv. Jeg bruker alltid gårdsnavnet der de ble født som ofte var der de bodde, men hvis familien endte opp med sen navn bruker jeg også det som et alternativ, eller motsatt. Hvis familiene jeg har brukt gårdsnavn nå i senere tider brukte paronym, bruker jeg det hvis det ble etternavnet i den slekta. Jeg har også en slektning som ble født før 1800 hvor hans barn tok hans fornavn og sen som etternavn og alle deres barn fortsatte med farens etternavn frem til i dag. Jeg har også en familie hvor 5 barn endte opp med 5 ulike etternavn rundt 1900. Fordelen for meg med å bruke gårdsnavn på de som var født i eldre tider er at jeg vet hvor jeg finner tilbake til dem. Har man noen tusen Ole Olsen er det mye enklere å vite hvor denne Ole Olsen holdt til hvis jeg har gårdsnavnet , og hvis jeg skal finne tilbake til ham i basen min er det mye enklere å lete etter Ole Olsen gårdsnavn enn blant tusenvis av bare Ole Olsen. Nå har vel de aller fleste slektsprogrammer muligheten for å lage alternative navn. I ditt eksempel kunne man utmerket ha laget et navn Jens Nottosen, et med Jens Nottosen Jortveit og et med Jens Nottosen Bjørntveit. Da hadde man dekket alle mulighetene, med mindre man visste at han kun brukte et av dem. I noen kirkebøker, står faktisk hele navnet, skjønt det er det ikke så ofte jeg har sett. Mange hr bastante meninger om dette, men mange lurer på hva de bør gjøre, og min konklusjon er at det bestemmer man selv ut i fra hva som passer best i ens egen slekt.

:) Hva er det de sier? "Hvis du kan føre slekten din tilbake før 1700, har du enten kongefamilie, adel, kranglefanter eller mordere i familien". Eller hvordan var det utsagnet gikk? Som spøk. For min egen del stopper jeg opp sånn ca. 1750 i de fleste grenene bakover. Heldigvis, muligens?