Toppliste

"Er no dette noko å grave i" er det somme som seier, kjem det noko godt ut av dette då? Mi bestemte meining er at alle har rett til å kjenne bakgrunnen sin, og etter å ha løyst to farskaps-saker der denne mannen viste seg å vere oldefar e.l tenkjer eg at det er på sin plass å prøve å finne ut om han fekk fleire born på reisene sine enn dei 11 eg har funne til no. Nokre av dei døydde små eller unge, men der er heile 8 som hadde etterkomarar. Her er han i Histreg - https://www.histreg.no/index.php/person/pd00000031071338 - med 10 registrerte born med 9 kvinner. Eit ellevte er lenka til i merknadsfeltet, sidan det der openbart er opplyst feil far ved dåpen er det ikkje muleg å koble det inn på Histreg, men her ligg det føre ein eintydig dna-test. Den vedlagde fila inneheld dei opplysningane eg har funne om han - eg håpar den kan lesast. Her er også eit muleg 12.barn med, fordi det er nære treff i USA; dette KAN forklarast som barn av sysken, men det har vi ikkje klart å påvise. Der er også med to funn som eg kan fastslå IKKJE gjeld same mannen. Den av dokke som har namnet Høylo i ulike variantar på dna-trefflista utan å kjenne samanhengen, bør studere dette emnet ekstra nøye (flest treff på MyHeritage). Som det framgår av arket, finst det dna-testar i etterslekta til 4 norske born, og eit muleg amerikansk. Revidert Høylo-etterslekt (1).xls

Jeg har selv observert at dette ikke fungerer som forventet, og at det kan være svært upraktisk å måtte justere zoom og posisjon hyppig. Jeg mistenker at funksjonen tjenesten "husker" zoom og posisjon på en annen måte (med en annen logikk) enn det som er intuitivt for deg og meg som brukere. Jeg skal ta dette opp med utviklingsteamet.

eg les det som "d. 29de Jan. døbt Lars Hanss. og Helene Gullichsd. Raanerød deres ægtebarn nom. Hans Testes. Karen Matthisd. N. Torp, Thore Christensd. Søebye, Anne Thorsd. og Jørgen Gullichss Brekke, Paul Christophers. Norbye" "

Folketellinga 1910 var 1.desember. Han er tydelegvis gardsstyrar for enkja Ingeborg Arnesdtr, fødd på Bø som er nabogard til Høylo. Den delvis vanføre Ole er sonen hennar, og Inger og Brita er døtre av Hans Høylo sin bror Jakob. Litt dårleg gjort av meg å ikkje ha funne dette, vil eg seie!

Det trur eg forsyne meg du har rett i. Fødselsdatoen er den same, og der er ingen andre Hans'ar den dagen.

Køhlers konkursbo: https://www.nb.no/items/03cbcce6bdd03ae2326c8f090701432b?page=3&searchText=%22sk%C3%B8ite%20falken%22 Men i 1880 står bare en 23 ton Skøite i Stavanger, så det passer dårlig med Køhler sin: https://www.nb.no/items/d7f62f0feba75f015c1c69531614b8be?page=77&searchText=falken Vil tro 7 CL kan være Køhlers, men tydeligvis et vanlig navn på skøiter, flere fra andre steder i avisene. Holgersens er det nok ikke som merkelig nok står ikke mønstret og tas ut av Hovedrullen: : https://media.digitalarkivet.no/view/39405/148 og 11 CL behøver kanskje ikke være skøite, men Jagd som står med 23 ton i 1880. Men alle 3 står hjemmehørende i Stavanger i avmønstringene, uten at jeg finner noe i pantebøker e.l. på Falken.

Blant kildene som ikke er kommet med i FpA1560-1611 er det i lensregnskapene for Lister len (9.3.1) inntatt som vedlegg to vitnebrev fra henholdsvis 1599 og 1611. Brevene omhandler pant av 24 engelsk i øvre Eigeland i Hægeland sokn. Torjus og Tollev Vigmostad, lagrettemenn i Audnedal, sverger 10.5 1599 på at de hørte Tord Bjørnsson, Jvuerd Bjørnsson og beren laffronz son bekjente for dem at de skyldte Torgrim Leland 36 daler, og at de derfor hadde pantsatt ham 24 engelsk i Øffue(re) Eiigland i Hægeland sokn. Avtrykk av bumerkesegl. https://media.digitalarkivet.no/view/76733/93 Neste side i samme lensregnskap: Torjus Vigmostad og Torbjørn Hægebostads vitnebrev fra 1611 om pantet i øvre Eigeland som Ivar Bjørnsson på (H)æraass i Mandals len pantsatte Astrid Leland og hennes mann Torgrim Leland. https://media.digitalarkivet.no/view/76733/94 Grunnen til at de to atkomstbrevene havnet i lensregnskapene kan være at Torgrim Lelands jordegods senere ble konfiskert. Så sent som i 1639-1640 (men også langt tidligere) er 9 landskyldparter fra Torgrim «Løeland» [=Leland?] forbrutte jordegods listet opp: https://www.digitalarkivet.no/rk20080815610600 Siste landskyldpart i denne oversikten er 13 engelsk i en ikke nærmere angitt gård Eigeland, som vi nå har grunn til å tro var øvre Eigeland i Hægeland sokn. Ivar Bjørnsson, som trolig var bror til Tord Bjørnsson, bodde åpenbart på Hærås i Finsland (gnr. 30). Antagelsen bekreftes gjennom to andre kilder: Jffuer Heeraas skatter i 1610 som bruker av en ødegård. Jffuer HerAaß er 16.10 1611 på Skisland i Iveland, hvor han som nr 5 av 6 lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget dømmer i en odelssak (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

11/3-1865 skipper på Semaria JA i Stavanger til Østersjøen - av 27/8-1865 forlist i Kattegat - 6/9-1865 meldt hjemkommen Semaria sank: https://www.nb.no/items/3ba31c8acaef608f50684baa537d328e?page=1&searchText=semaria Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535072 Ebenezer-ulykken: https://www.nb.no/items/bb9a27cca2334c873960154418201c28?page=0&searchText=%22jonas%20evertsen%22

Jorunn er omtalt i bygdeboka for Røldal (bind 2):

Som Jan Helge Trelsgård påpekte i januar, skal et diplom datert 18.2 1599 (NRA-diplom papir, tidl. Localia pk 30) etter alt å dømme være utstedt fra Hekne kirkegård i Spind, ikke fra Eiken kirkegård slik det oppgis i avskrifter fra Riksarkivet: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/369691-folk-og-ætt-på-agder-5-en-1500-talls-slektsforbindelse-mellom-hille-i-halse-og-østre-gare-i-spangereid/#comment-2790856

Takket være Jan H. Trelsgård, Ivar S. Ertresvåg, Even Stormoen og ikke minst Gunnar Øra jr. her på forumet, har jeg kunnet skrive en minibiografi om den uheldige trondheimsskipperen Boye Rivertsen og det som - etterhvert som kildene ble transkriberte - viste seg å være et fargerikt eventyr. Så den nyeste episoden av Trønderhistorie er viet til Boye, med medfølgende tekst: Den triste fortellingen om Boye Rivertsen De nevnte hederspersonene bærer dog null ansvar for mine ville og svakt funderte spekulasjoner mot slutten (de er i det minste godt merket som spekulasjoner, hehe).

Henvisningen til skjemaet var ment som informasjon om muligheten til å sende en formell klage på løsningen. Hensikten var ikke å avvise relevante spørsmål i forumet. Jeg ser at jeg burde formulert dette bedre. Dersom du ønsker å fremme en formell klage, kan du bruke skjemaet slik at henvendelsen blir registrert og sendt til rette vedkommende for behandling. Dette er en annen form for oppfølging enn dialogen her i forumet. Når det gjelder spørsmålet om hvem som leser innleggene, kjenner vi ikke til at utviklerne av løsningen aktivt følger forumet. De gjengående tilbakemeldingene har imidlertid blitt kommunisert videre til teamet som jobber med løsningen.

Et navn i et vitneutsagn tatt opp 12.8 1565 på Vigmostad kirkegård har gitt meg litt hodebry. Problemet er hvordan et enkeltstående navn skal tolkes. Under personpost 2993 tok jeg høyde for usikkerheten og skrev følgende: Sokjell(?); ; Homme; Sør-Audnedal;. Merknad (PRC): Lesingen av navnet (so)kild er usikker. Det kan f.eks være feil for Oskild i betydningen Askild eller Askjell. Kilde: I vitneutsagn tatt opp 12.8 1565 på Vigmostad kirkegård, forteller vitner at de var på Hægebostad en stund etter at Torulv holdt målstevnet der han "omsagde" (oppsa?) Per på Foss, og ga (so)kild paa Homme (beskjed?) om at hans del ikke fikk "fremgå" ... (teksten har noen kryptiske opplysninger). Da Torkjell Hage på samme tid kom til Hægebostad løp Torulv mot ham og tok øksen Torkjell holdt i hånden. Vitnene mener at Torkjell hadde blitt skadet om han ikke hadde fått hjelp (NRA-diplom papir. Fra DRA 1937 XXVIII, 11). Under utarbeidelsen av FpA1560-1611 bestilte jeg opp det originale diplomet (som fremdeles ikke er tilgjengelig på nett) for å undersøke skrivemåten på kildens personnavn. Usikkerhet rundt tolkningen av de to første bokstavene gjorde at jeg ikke ville utelukke navn som Askild eller Hoskuld (som noen ganger skrives Hoskild). I løpet av disse årene har jeg ikke glemt det tilsynelatende spesielle navnet Sokjell, og under gjennomgang av en sak på tinget i 1716 kom jeg over et navn med visse likheter. Ved første øyekast mente jeg navnet kunne tolkes som "Sokild", men ved nøyere lesing og sammenlikning med andre ord i samme kilde ble det klart at det faktisk stod «Torkild» i betydningen Torkjell. Med andre ord ser det ut til at det i 1558 bodde en Torkjell på Homme i Sør-Audnedal. Det samme var tilfelle med teksten i 1558-diplomet. Det som dengang skapte krøll for meg under transkripsjonen er en annerledes, litt vanskelig S og en nokså skjult r. Beklageligvis har jeg ikke tilgang til fotografiene som skal dokumentere dette, men det er jo ikke noe problem all den tid interesserte bare kan bestille digitalfoto av diplomet fra Riksarkivet. På dette nivået kan man uansett ikke regne med å få servert alt på et fat 😉

Jeg har lest innlegg i denne tråden med interesse over noe tid uten å delta. Med disse Dischington-er som Ivar viser til skifter for i Danmark, kom innholdet litt «tettere på». Jeg vil derfor kommentere noen forhold. Jeg har også en ide om en mulig «plassering» av Abraham Kinchet som jeg skal komme tilbake til, så ikke innlegget blir så langt. Skiftet etter Andreas Jobsen Dischington Far til Andreas [Jobsen] Dischington (f. 30. desember 1702) , som det ble skiftet etter på Fejø 6.4. 1768 ble først gift 27. mai 1688 med Karen Hansdatter (f. ca 1660? – d. ca. 1699). I følge skiftet etter Andreas så hadde de sønner 1. Jacob Jobsen (f. 20. mars 1689, Maribo på Lolland) og 2. Hermann Jobsen (f. 4. oktober 1698 på Lolland). Herman flyttet til Hadsel i Vesterålen. Likeså hadde de ei datter 3. Wenche Jobsdatter (døpt 26. august 1691 i Nysted). Tidspunktet for hennes fødsel har jeg fra A. Halling: Meine Vorfahren unde ihre Verwandtschafen, bind 2, s. 215-220, i et stykke kalt Christen Gertsen Bremer, Kaufmann in Nysted 1671 – 1723, som er å finne i Danskernes Historie Online. I følge Meine Vorfahren ble Wenche gift med Christen Gertsen Bremer den 27. september 1719. Halling skrev at Wenche andre gang ble gift 15. juni 1725 i Nysted med byfogd Mikkel Alrø. Så ble Job gift med Johanne Vinter 16. februar 1700, Nysted, Maribo. Sønner her var den Andreas det ble skiftet etter, samt godseier i Vesterålen, Jørgen Ernst Dischington (f. 21. juli 1702 i Nysted i Danmark). Han var ca 1730 kontorist hos fogd Jakob Rosenvinge, forpaktet kongetienden, og da fogden døde i 1735 ble han ikke lenge etter gift med hans enke, Riborg Catharina Hansdatter Hveding (f. 1716, d 1766). Deres barn, Job og Karen, er nevnt i skiftet etter Anders. Om dem kan man f. eks. lese i Jordegods og storgårder i Nord-Norge av Axel Coldevin, Hadsel kanonigods og andre Vesterålsgods, s. 175 – 180. Når Vennemoe (Genealogen 2/2017) gjør Wenche til ei datter av Johanne Vinter, så ser det altså ut til å være feil mor. Wenche var nok Andreas halvsøster og ikke ei datter av Johanne Vinter. Så har ikke jeg funnet noen gode ledetråder i søk etter å plassere Johanne Vinter genealogisk. Det kunne jo være interessant om noen har det. En liten ledetråd kan det kanskje være at det nevnes to halvsøsken av Anders, Job Rahr og Anne Marie Rahr. Man må kunne tro at disse er Anders halvsøsken på hans mors side, altså at Johanne var gift med en Rahr, trolig etter at Job Dischington døde, for man kan tro at hun kalte opp sin tidligere ektefelle da Job Rahr fikk sitt navn. Det var en toller i Nysted i 1716, som het Jacob Rahr. Så personer fra en slekt med det navnet fantes i Nysted i det aktuelle tidsrom. Var Andrew Dischington virkelig Jacob Andersen Dischingtons far? Er hypotesa om at (1) Andrew Dishington var (3) Jacob Andersen Dishingtons far svekket eller styrket? Jf Vennemoes artikkel i Genealogen 2/2017, s. 22. Jeg fant ikke grunnlag for å konkludere med at det trolig forholdt seg slik da jeg første gang leste Vennemoes artikler. Uansett er det vel fortsatt ikke mer enn ei hypotese, med en sterk motforestilling som at Andrew bare hadde en arving (John)?

Begge skiftene angir Olina til å være fire og et halvt år eldre enn søsteren Riborg, som ble døpt 17. januar 1813. Ut fra det må Olina ha kommet til verden en gang rundt midten av 1808. Dette er et mye sikrere anslag enn å beregne etter dødsdatoen, der angitt alder ofte kan være feil. Anført alder når hun gifter seg tilsvarer fødselsår rundt 1810. Jeg tror ikke du har oversett noe i kirkeboka. Det kan bety at presten har glemt å registrere dåpen eller at hun ble døpt et annet sted, i så fall sannsynligvis i Buksnes. Jeg har forstått det slik at prestene ofte noterte på løsark og førte inn i kirkeboka etterpå. Det kan jo ha ført til uteglemmelse eller sammenblanding. Det har jeg sett eksempler på tidligere. I denne boka er det for eksempel en dåp som er ført to ganger på s. 142-143 (en annen Olina fra Mærvoll). Det er forresten døpt en Olina Marja 26. juni 1808 som rent tidsmessig ville passet, men hun er datter av Lars Rasmussen, Skjerpen.