All aktivitet

Min tolkning: "Jens Sørensøn og Anne Hendrichs datter, lagt i bem:te Niels Olsøns kiste og begr. s. dag, men ikke mig tilkiendegivet dets død, førend det var ført som melt, til jord nær middag da jeg stod for Alteret".

Hei Per, Jeg antar de var brødre, jeg tror dette fremgår av innførslene i familiebibelen, gjengitt i NST XXV s169-171 "XXV s169-171: An ancient Bible and a Family Record, som jeg ikke har tilgjengelig for oyeblikket. Job Jacobsen Dishington's ektefelle har jeg også som Karen Andersdatter Dass (1635-1711), har notert følgende på henne: 1669 referanse: førstefadder for Lauritz Nielsøns sønn Niels i Nykirken. Og ditto 30.10.1670 når båtsmann Peder Pedersen døper Jan, med fjerdefadder Peder Jacobsen. Sal. Job Jacobsens enke 08.06.1702 innført i Bergen Magistrat Attestbøker I-III 1702-1741 fol 6 som å eie 4/32 parter i "Jomfru Ide" på 132 1/2 lester, som skal seile til Portugal. Og ifølge samme kilde 18.12.1702 3/32 parter i "Enigheden" på 91 1/2 lester, da underveis til Skotland, og videre til Østersjøen. Ditto kilde 22.10.1703 eide hun 9/64 parter i "Engel Gabriel" på 60 lester, som kom fra Arkangelsk og skulle videre til Hamburg. Ditto 16.08.1706 parter i "Engel Gabriel" med skipper Daniel Jansen Cromety som seilte fra Bergen mot Amsterdam, for å hente mursten og taksten. Hennes far har jeg notert som skipper Anders Jonsen født ca 1590 i Oslo, begravet Bergen 25.02.1672 i Nykirken ("Anders Jonsen schip., i kirken, under hans egen steen") Anders Jonson fra (Aaslo) fikk borgerskap i Bergen 04.02.1625, trolig samme person. 1657 Formuestaksering: En Anders Jonsen i Rode 4 hadde formue på 840 Rdl. Ditto: En Anders Jonsen Schipper i Rode 7 hadde formue på 2798 Rdl. I 1645 koppskatt for Bergen ser eneste passende ut til å være Anders Joensen schipper og hans quinde, og pige, , i rode 8, som skattet 2 Rdl 8sk. En sal. Jon Anderssen til indre Krogen og hans vellb. frue Øllegaard nevnes i Herredags dombøker 03.08.1607, i sak mot Peder Iversen til Fritzøe. Denne Krogen trolig samme som eiet av Jon Olavsen Teiste til Krogen, og ektefelle Anna Johansdatter Kruckow tidligere. I "Slekten Heltberg" omtales en Anders Jonsen født ca. 1560 med linjer til dette miljøet i Bergen. 11.06.1634 passerte han Øresund fra Kjøge, med last bygg, malt og erter. 24.06.1654 passerte Øresund fra Danzig, med 34 lester ruglas. Og hennes mor har jeg notert som Margrethe Jørgensdatter Dass, f. ca 1610, skifte 12.12.1671. I hennes skifte er nevnt at Job Jacobsen (Dishington) skal ifølge gavebrev datert 04.10.1672 ha 1/4 av hennes gods, som beløper seg til 320 rdl 5-9. Jørgen Dass: se NST 25: 170 evt 17: 30,33. + NST 15. Mulig søster av David Dass dømt for mord før juli 1637 (NHD). Ivar, denne rådmann Job Jacobsen har jeg heller aldri funnet med slektsnavn. Her noen notater omkring disse 2 rådmennene: Bergen Historiske Forening skrifter 55-56 s.167: Thomas Thomasen insatt som rådmann i Bergen 21 juli 1617, sammen med Job Jacobsen. Thomas eide ihht 1645 kilde to våninger i Bergen, taksert til 700 dlr. Begge ble innsatt som rådmenn i Bergen 1617. Thomas var trolig født på Walls på Orknøyene rundt 1580, og var ifølge Norske Magasin 2 gift med Immeche Jansdatter, som hadde "24 barn". Angående Job Jacobsen: En Joen Jacobsen Skot fikk borgerskap til Bergen 1612, ingen Job å finne i borgerboken der, kanskje denne person. Bergen Historiske Forening skrifter 55-56 s.167 insatt som rådmann i Bergen 21 juli 1617, sammen med Thomas Thomasen (Cromartie). En Job Symsoun "gentleman" giftes 18.10.1610 Edinburgh med Margaret Lawsoun. Sjekk Norske Herredags Dombøker 3R (1625-46) VI. (Avgiftsbog for 1637), iflg Koren referanse som sier at Henrik Koren i 1637 i sak sammen med Bernt Jansen mot lagmann Peder Ravn, angående hans hustrus arv etter sin farbror Job Jacobsen. Ref og NST bd VI s 30-32.

This is amazing - thank you so much!

Kan noen dobbeltsjekke denne transkripsjonen av skjøtet for Auka mellom Ingeborg Johansdatter og sønnen hennes, Johan Johansen? Skjøtet begynner nederst på side 204: https://media.digitalarkivet.no/view/20146/205 Her er mitt forsøk på transkripsjon: Undertegnede Enke Ingeborg Johannesdatter med Laugværgs tilstaaer herved vitterliggjør at have solgt og afhændet til min Søn Johan Johansen min eiengt Gaard L. No. 263d i Hitterens Thinglaug, Auka, af Skyld 3 Mks. eller 20 Skilling, for omforsent Kjøbesummen 150 Spd. og et Kaar, thv. Livstid, af Dags Dato, hvis Værdi anslaaet til 10 Spd. aarlig eller for 5 Aar 50 Spd. Da Kjøbesummen, fornekk sat hus os- ked og samt Spd afgives saaledes, at Kjøberen modtages Pengegjelden til Christopher Auka mod 25 Spd. leqvitorer *** eget skog i tilhor for Gaarden med 58 Spd. 50/ saget betales efter nemses Ansoms kongl Regler 66 spd. 70 Sk. fra kl gaar- den med saglesende huss og tilligende hødigser, alt pastorse sum jeg hidtil som en vit favor, for Franetilen følge og tiljør Kjøbesum og Ansinger, Hvorfor jeg bliver hans hjemmel efter Loven. - Thinglæst Hopsøe, Den 14 Juni 1854. Ingeborg Johansdatter, usc Com Ringenborgs: Christian Pedersen Sandvig, msp. til Vitterlighed: F. Widensum. Tr. dilinvidtt.

I 1885 er han og kona med fire barn registrert på Island https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QHV-532X-S6LG?view=index&personArk=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3A6ZW5-8CPY&cc=2697871&lang=en får treff på flere folketellinger der, så han bor nok der til han dør i 1915. Midlertidig tilstede i FT1900 i Stavanger

På venstre sider her, hus nr 647 i Nedre Strandgate - eier styrmann Gabriel Nilsen. https://media.digitalarkivet.no/view/88192/205 vh Bente Borgen

15/10-1863 styrmand på Jonantha (ja) 8/5-1882 Rask (ja) i Hsund Dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040724402 Vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006045051 Ft1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252018701

Jens Sørensøns og Anne Hendrichsdatters døde Pigebarn ble lagt i Niels Olsøns kiste. Jeg vil gjerne ha hjelp til understrekede ord. Kirkebok over døde og begravede, 1742. Aurskog prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10304a/F/Fa/L0002: Kirkebok, 1735-1766, s. 297 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061031010526

Født/dåp 8/2-1839 i Stavanger Død på Island den 20 November 1915 Folketelling 1865 - Stavanger, søfarende som styrmand, gift med Krestine Folketelling 1875 - Stavanger, Vævergade, skipperfører, gift med Kristine Stavanger aftenblad, torsdag 25. november 1915 har dødsannonsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 33 19/4-1859 styrmand på Rubin i Stavanger til Newcastle - av 10/7-1860 i Stavanger 11/10-1860 fører på Helene i Stavanger til Gothenborg - av 17/11-1860 i Stavanger 22/5-1861 fører på Helene i Stavanger til Udevalla - av 29/7-1861 i Stavanger 5/10-1861 styrmand på Helene i Stavanger til Malmøe - av 13/12-1861 i Stavanger 18/9-1862 styrmand på Augusta i Stavanger til Sverige - av 9/12-1862 i Stavanger 5/5-1863 fører på Gleitner i Stavanger til Gothenborg - av 9/6-1863 i Stavanger 15/10-1863 styrmand på Jonantha? i Stavanger til Gothenborg - av 9/12-1863 i Stavanger 26/5-1864 fører på Helene i Stavanger til Gothenborg - av 14/7-1864 i Stavanger 20/7-1864 styrmand på Helene i Stavanger til Malmøe - av 26/8-1864 i Stavanger 12/9-1864 skipper han selv på Helene i Stavanger til Gothenborg - av 31/10-1864 i Stavanger 7/7-1865 styrmand på Cort Adeler i Stavanger til Gothenborg - av 18/12-1865 i Stavanger 22/9-1865 styrmand på Cort Adeler i Stavanger til Stockholm - av 18/12-1865 i Stavanger 14/6-1866 styrmand på Recta i Stavanger til Gothenborg - av 9/7-1866 i Stavanger 28/3-1867 fører på Emanuel i Stavanger til Chrsund - av 24/7-1867 i Stavanger 24/7-1867 fører på Emanuel i Stavanger til Gothenborg - av 30/9-1867 i Stavanger 3/10-1867 fører på Emanuel i Stavanger til Gothenborg - av 23/12-1867 i Stavanger 1/4-1868 fører på Emanuel i Stavanger til Gothenborg - av 4/5-1868 i Stavanger 18/7-1868 skipper på Emanuel i Stavanger til Gotheborg - av 2/11-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 157 (alle som skipper) 9/7-1869 Emanuel i Stavanger til Leith - av 4/8-1869 i Stavanger 11/8-1869 Emanuel i Stavanger til Bergen & Udl. - av 9/10-1869 i Stavanger 5/7-1870 Emanuel i Stavanger til Aalesund & udl. - av 5/12-1870 i Stavanger 15/4-1871 Emanuel i Bergen til Gothenborg - av 26/9-1871 i Stavanger 7/10-1871 Emanuel i Stavanger til Chrania - av 9/12-1871 i Stavanger 5/4-1872 Emanuel i Bergen til Sverige - av 30/7-1872 i Stavanger 30/7-1872 Emanuel i Stavanger til Indenrigs - av 5/10-1872 i Stavanger 22/4-1873 Skulda i Stavanger til Stettin - av 23/9-1873 i Stavanger 23/9-1873 Skulda i Stavanger til Rusland - av 10/9-1874 i Stavanger 3/10-1874 Skulda i Stavanger til Bergen & Udl. - av 25/2-1875 i Stavanger 9/4-1875 Skulda i Stavanger til Libau - av 26/6-1875 i Stavanger 17/7-1875 Skulda i Stavanger til Malmøe - av 8/1-1876 i Stavanger 11/4-1876 Skulda i Stavanger til Hamburg - av 9/11-1876 i Stavanger 13/3-1877 Skulda i Stavanger til Libau - av 7/11-1877 i Stavanger 20/3-1878 Skulda i Stavanger til Østersjøen - av 25/10-1878 i Stavanger 21/3-1879 Skulda i Stavanger til Kjøbenhavn - av 15/12-1879 i Stavanger 22/3-1880 Skulda i Stavanger til Malmøe - av 4/11-1880 i Stavanger 1/6-1881 Skulda i Stavanger til Island - av 30/6-1881 i Stavanger 8/5-1882 Rask ? i Hsund til Island - av 20/6-1882 forlist ved Island Klarer noen bekrefte mine usikre transkribering? Finner noen mer om han? ole.torstrup@gmail.com Drevet av Webnode Informasjonskapsler

Tusen takk jeg har lett gjennom alt. Tusen hjertelig wenche

Dødsfallprotokoll: https://www.digitalarkivet.no/view/15/pa00000001178933

Wow du fant det 🙂 Tusen tusen takk 🙂 jeg har sett i nesten alle Bergenspostens avise. Tusen hjertelig takk wenche

Denne? Notis i Bergens Tidende 7. desember 1887 , alder og navn stemmer https://www.nb.no/items/229ad9d6b92eee715ba21cd53a5840a2?page=1&searchText="elisabeth salvesen"

Den gjelder hus 76 og står litt nede på venstre side her: Eier: Abraham Heldal. https://media.digitalarkivet.no/view/88192/150 På forhpnd tusen takk 🙂

Det var jo en skipperslekt Meyer i Bergen i dette tidsrummet, så her er det vel kanskje koplinger. Wenche ("Weintye") Gjertsdatter Meyer (før 1683-begravet Nykirken 11.05.1748) giftet seg 1702 med Anders Andersen Dishington (ca 1680-"gikk ned med sitt skip 1710") .

Hei jeg leter etter dødsdatoen til Elisabeth Salvesen. Hennes far var Iver Halvorsen som jeg heller ikke finner så mye på. Elisabeth het også Sætrevik, Iversen. Hun var gift med Salve Salvesen i Bergen. Hun var født i 1799 har jeg funnet ut. Jeg har lett i avisen og overalt jeg kommer inn. Er det noen som kan hjelpe. Jeg leter også etter dødsårsaken til hennes barnebarn Gerhard Severin Salvesen født i 1852, død 1876. Jeg mener selv jeg har vært borti ett par ganger at han druknet på havet. Han var styrmann. Hilsen Wenche

Tar meg den frihet å lime inn Arne Jullums "spørsmål" fra andre tråden her "Da er det vel lov å kreve at innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse svarer på alle de innspill som har kommet i dette forumet. Dette er fra Nasojnalarkivets egne sider: "Digitalarkivet oppsummert til nå i 2026: bedre sammenheng fra bevaring til bruk." "Tester internt før det blir tilgjengelig for flere Et prinsipp når vi utvikler løsninger for Digitalarkivet, er at vi etablerer den nye funksjonalitet som en første – enkel, men brukbar versjon, som vi tar i bruk internt i Nasjonalarkivet. Her prøver vi den ut og forbedrer den, før vi gjør den tilgjengelig for andre. Dette gir bedre kontroll med kvalitet, sikkerhet og brukerbehov, men innebærer at det kan ta tid før funksjonaliteten blir tilgjengelig for bredere bruk." "Arbeidet framover Videre handler utviklingen om å stabilisere det som er tatt i bruk, skalere løsningene og utvikle ny, nødvendig funksjonalitet. Nasjonalarkivet vil særlig arbeide videre med å ytterligere styrke mottak og langtidsbevaring, digitalt skapte arkiver, bedre metadata, søk og visning, datadeling og tekniske grensesnitt. Overgangen fra gammelt til nytt digitalarkiv må også følges opp, slik at vi reduserer teknisk gjeld og løsningene i Digitalarkivet blir enklere å videreutvikle. Vi utvikler et nytt veikart hvor man kan få oversikt over det som er planlagt å utvikles framover. Den første versjonen av veikartet ligger på Digitalarkivet." Og fra veikartet, underpunkt I BRUK: "Ny søk og visning av kirkebøker. Gjør kirkebøker enklere å finne, utforske og bruke gjennom forbedret søk og visning" Basert på det som her er referert virker det som om Digitalarkivet er fornøyd med det arbeidet som er gjort og at det nye visningsløsningen for kirkebøker er testet og evaluert internt før den ble gjort tilgjengelig for oss "vanlige brukere". De fleste som har skrevet kommenterer her i dette forumet er IKKE like imponert. Så til slutt. Hva er planen videre. Vente på at klagestormen skal gi seg, eller gå i dialog med "vanlige brukere" for å forbedre visningsløsningen? Venter spent på svar." Etter det jeg kan se har det etter 2 uker IKKE kommet noe respons fra Nasjonalarkivet på noen av spørsmålene her. Og det med "Ny søk og visning av kirkebøker. Gjør kirkebøker enklere å finne, utforske og bruke gjennom forbedret søk og visning"......det er jo bare blitt DÅRLIGERE mulighet for å vise de skannede kirkebøkene, IKKE forbedret, så enda en grunn til å reversere tilbake til gamle bildevisningen....selv om det betyr at nasjonalarkivet må VENTE med å legge ut flere kirkebøker mens de faktisk evt gjør noe så de kan legge de nye kirkebøkene i den gamle GODE bildevisningen. Kan da ikke være umulig vel?? Den eneste farbare vegen KAN IKKE være å fortsette den nye bildevisningen....ALT som er i den gamle fungerer jo KJEMPEFINT!. Så jeg håper på svar på ALT de Arne skrev og litt til!! (om Nasjonarkivet faktisk VIL eller KAN svare da??). Jeg lurer også på HVEM som har "ansvaret" for Nasjonalarkivet...Digitaliseringsministeren kanskje??

Jeg venter også spent på svar på dette og flere andre ting. Nå har det gått ca 2 uker UTEN at Nasjonalarkivet har tatt seg bry med å evt gidde å svare (eller de har ikke hatt tid(?). Jeg er ikke noe ekspert her men burde jo absolutt være lov å kreve at innovasjonsavdelingen og utviklingsteamets ledelse svarer på alle innspill i dette forumet!. Kan jo hende at flere fra Nasjonalarkivet faktisk leser Arnes innlegg i den andre tråden(?) så tar meg den frihet å "lime inn" der på slutten

Tja…hva skal man nå si om Nasjonalarkivet`s håndtering av det med den nye DÅRLIGE bildevisningen av de skannede kirkebøkene?? Det sies at det er ”produsert nye indekseringsdata og lagt ut noen få nye kirkebøker i den nye tjenesten”, men hva er VITSEN med å legge ut nye kirkebøker i den nye bildevisningen i det hele tatt når de fleste VET eller hvertfall har fått med seg at den såkalt ”nye tjenesten” (jeg kaller det nye bildevisningen) er veldig MYE DÅRLIGERE enn det den gamle var?? Og det med at ”den eneste farbare vegen er å videreutvikle den nye tjenesten” må da vel være TOTALT FEIL??? Absolutt ALT som fortsatt er i den EKSTREMT GODE gamle bildevisningen virker jo helt ABSOLUTT KJEMPEFINT!..og det gjorde jo også de skannede kirkebøkene også når de var i den gamle bildevisningen!. Det burde da være veldig MYE bedre og KJEMPEAKTUELLT å gå tilbake til den ”gamle tjenesten” siden den faktisk fungerer MYE BEDRE enn det den såkalte nye ”tjenesten” gjør??. Selvsagt kan man bruke den gamle ”tjenesten” https://media.digitalarkivet.no/kb/browse men det er uansett MER TUNGVINT enn å bruke den vanlige måten og som ikke det er nok så er den etter sigende bare ”midlertidig”. Men DESSVERRE med den vanlige måten kommer man AUTOMATISK inn i den nye VELDIG MYE DÅRLIGERE nye såkalte ”bildevisningstjenesten”. Burde aldri vært sånn!. Man får jo ikke noe lyst til å fortsette i det hele tatt når man kommer inn i den "nye"!. Kan ikke for at man blir frustrert av denne nye totalt bortkastede bildevisningen på skannede kirkebøker!. Så lenge den nye bildevisningen eksisterer for skannede kirkebøker etc får hvertfall ikke jeg noe lyst til å se på en eneste skannet kirkebok igjen.

Fedrene til de to Christen er ikke brødre, mente jeg å si. Erik og Sivert Gad.

Ja, du har rett. Bevisene er i detaljene som det heter.

Det er lite sannsynlig at de to Christen Gad er brødre, i allefall ikke mer enn halvbrødre. I skiftet etter Anders Rasmussen i Tønsberg i 1728 er hans halvsøster Karen Andersen arving. Hun er nevn som mor Sivert Gregersen Gad og farmor til Christen Sivertsen Gad. Dersom Sivert hadde en bror ved navn Erik, skulle han også vært nevnt som likeverdig arving. Jer tror ikke jeg har sett (men har ikke sjekket alle i detalj) at Christen Sivertsen og Christen Eriksen eller deres koner, er faddere i hverandres barnedåper, noe man ville forvente at de var om de var i familie Christen Sivertsen Gad døper også to barn før 1731. Sivor 31.5.1729 https://www.digitalarkivet.no/kb20061215640063 Sivor 13.6.1730 https://www.digitalarkivet.no/kb20061215640073

Jeg forsøker meg på en oppsummering for nye lesere. Først og fremst en stor takk til de som har bidratt i tråden. Det er bevist at det er to forskjellige Christen Gad i Bragernes på begynnelsen av 1700-tallet, hhv. Christen Sivertsen Gad og Christen Eriksen Gad. De får begge barn i Bragernes på 1730-tallet. Christen Eriksen Gads barn er fra 1720- og utover i 2 ekteskap, mens Christen Sivertsen Gad får barn fra 1731. Trolig er førstnevnte derfor litt eldre. Christen Sivertsen Gad er født i Næstved i Danmark, men navnebrorens fødested er ukjent. Det er så vidt jeg kan se, ikke funnet kontakt/faddere/skifter som viser slektsforhold mellom de to Christen. Men da det ikke er andre samtidige Gad i Norge, er nærliggende å tro at foreldrene til de to Christen, altså Sivert Gad og Erik Gad født ca. 1670-75, kan være brødre. Mulig bevis bør kunne finnes i skifter i Danmark. Det overlater jeg til andre da jeg har fått svar på om jeg hadde korrekt Christen knyttet til Schwencke-familien, nemlig Christen Sivertsen Gads datter Anne Sophie Kristine Gad f. 16.12.1731 gift 7.5.1756 i Bragernes med buntmaker Johan Friedrich Schwencke.

Welcome to the forum. Since the church registers (kyrkjebok) before 1722 are lost you will not find marriages before that. It seems that Ole is not found as married after 1722. This can be because they are married before 1722, or because they were married somewhere else (i.e., his wife came from some other parish), or because the register is incomplete. From Svaar-Seljesæter: "Hornindal, Nordfjord: ættelister for kvar gard i bygda", 1989 https://www.nb.no/items/ccb49f821670baf43cfdb48175a7f0c9?page=347 (available only for Norwegian ip-addresses);

Gjertine død nr 26 https://nye.digitalarkivet.no/source/1681/parish/63c8c691-da90-447e-a265-911b23246a4b https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004960105