All aktivitet

Ja, jeg er klar over at denne saken handler om Ole Christophersens hjemmel i Brenne. Det som forundret meg var at jeg ikke fant at Marte (eller sånn sett hennes mann Jon Knutsen) samtidig så ut til å ha fått noe tilskudd i sin godsmengde. Men det kan jo naturligvis være slik du foreslår at godset var omsatt før de rakk å komme med i skattelistene, eller at deler av godset var avklart før 1624 og for Martes del var de 8 lispd i Laugerud vestre (+ 1 lispd i Ebbestad). Akkurat nå strever jeg med hvordan bygdeboken kan hevde at Anund Knutsen Ljøterud var myndig i 1608, når han samme år trengte stefarens samtykke for å makeskifte Hove med broren Jon?

Bare for ordens skyld: Her i forumet er vi alle amatører som hjelper hverandre å tyde div. tekster. Det følgende kan m.a.o. ikke på noen måte benyttes i en nåtidig ‹profesjonell› juridisk sammenheng. Og – %-% betyr at teksten imellom er strøket. I originalen markert ved ‹underprikking›. [477a] 01 Maanedsthing for Nordre Aurdal 22 April 1890 02 No 1 03 […] Teigbytte. Underskrevne Nils E. Bøe og Nils 04 Frydenlund erkjender og vitterliggjør at være blevne enige om følgende 05 Bytte af et Par Skov- og Jordeløkker under Gaarden søndre og nordre 06 Bø MNo 88 i Nordre Aurdals Hovedsogn: 1) Jeg Nils Bø overdrager 07 som Eiendom til Nils Frydenlund af min under nordre Bø til- 08 liggende Skov den Skovstrimmel og Mark der fra Beina[?] Elv op- 09 over ligger søndenom Pladsen nordre Kulhuset efter dennes Gjærde 10 og videre fra dettes østre Hjørne efter en Sti eller Vei op i en Slaat- 11 te ved en lille Dam eller Pyt, hvor en Pæl er nedrammet og 12 videre derfra efter en i Høst afvigte afmærket Delelinie til 13 et gammelt Delegjærde %mellem nordre og søndre Bøes Eien- 14 domme% oppe paa et Berg. Fordrer nogen af Parterne eller 15 senere Eiere Gjærde mellem nordre og søndre Bøes Eiendom- 16 me, bekostes og vedligeholdes dette for hver en Halvpart. – 2) 17 Som Ekvivalent for den i Part 1 nævnte Skovstrimmel over- 18 drager jeg Nils Frydenlund til Nils Bøe den i hans Skovteig 19 i Bjørnestøllien, søndre Bøe tilhørende gamle, nedlagte Sæter- 20 vold Bjørnestølen Kaldet, tillige med den paa samme staaen- 21 de Lade, saaledes altsaa at denne Vold fremtidig forbliver 22 nordre Bøes Eiendom. Hver af ovenanførte Teige er ansat 23 til Verdi 50 – Femti – Kroner, altsaa Skylddeling overflødig. Dette 24 til Bekræftelse i Vidners Overvær. – Nordre Aurdal den 25 17de April 1890. Nils Bøe. Nils Frydenlund. Til Vitterlighed: 26 Ole Knudsen Hjelleie m.p.p. Lars Pedersen (Kulhuset). – Mvh

@Tor Kvien @Aase R Sæther - Gloppen Folk som muligens kan ha tankar rundt dette 🙂 Ser forresten i skiftet at der kun er tre born - Casper 21, Aagothe 22 og Margrete 20. Ingressen fortel om ein son Christen, men då er ingen Casper nemnt. Utloddinga og opplistinga av fadderane nemner kun Casper ...

Tusen takk. Det var skrevet bak et bilde. Mvh Olav Rugholm

Synes det står: […] 1/2 Ark med Karton Skal sættes sammen med fruen Nr 639a – Hva nå det måtte bety . . . Mvh

Det passer utmerket med Laache. Han var på Sørum i Skedsmo i sølvskattmanntallet i 1816 https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000209174

Mener forloverne er Hans Laa?? [Kaa?? – han skriver K og L ganske likt]* og Christopher Sør- ums Eje. Mvh EDIT: *Laache[?]

Er det noen som kan tyde hva denne personen skrev til fru M Pettersen. Mvh Olav Rugholm

01 Matr No 76 Abraham Heldahl 02 a) Et eenetages Vaaningshuus af Tømmer, 10 1/2 Al l. 4 3/4 03 Al. h. og 5 1/2 Al br., med Bordklædning og Tagtækning af 04 Tegl, indeholdende: 1 tømret og betrukket værelse, tømret 05 Gang. tømret Kjøkken med Ildsted, og paa Loftet 1 pane- 06 let Brystværelse i Vest, samt forsynet med 1 eeneta- 07 ges Skorsteenspibe, 1 toetages Kakkelovn, 3 Fag Vindu- 08 er, 5 Døre og 1 Trapp, taxeredes for - - - 190 09 b. Et eenetages Bindingsværks Halvtag ved Vaanings- 10 husets sydvestre Hjørne, 5 3/4 Al l. 3 1/2 Al h 6 1/4 Al br. med 11 Bordklædning og Tegltag, 2 Fag vinduer, 1 Dør samt 12 Krambodindredning for - - - 50 13 c et eenetages Bindingværks Halvtag ved nordre Side 14 4 %-% Al l. 3 Al h. og 3 1/2 br, med Bordklædning og Tegltag, eet pa- 15 nelet værelse, Bindingsværks Gang 1/2 Fag Vinduer, 1 Dør. for - - - 20 – 260 16 to hundrede og sexti Speciedaler. Mvh

Flott, da finner jeg det i Stattholderembetets odelsjordebok fra 1624.

Fra bygdebok Sigdal og Eggedal bind 2. s 163. 1624 er det nevnt at Torkild Skalpe på Eiker er eier av 4 lispund i By I 1616 var eieren av Jokstad, Torkild Skalpe. I 1647 er det nevnt at Matias Gren eide 11 1/2 lispund, mens Torkild Skalpe hadde 8 1/2 lispund, arvingene etter Torkild, Sjur Besseberg og Oluff Arnesen på Strømsø pantsatte sin del her i 1654 Side 152

Tusen takk, Gunnar! Det passer godt med dåpen i 1826, der faren står som Jacob Hansen, Sørumseie. Kan du også hjelpe meg med forloverne i samme innførsel (kolonnen til høyre for bruden)? Jeg tror den andre er «… Christophersen, Sørumeie», men den første klarer jeg ikke å lese. Jeg lurer på om det kan være brudens far, Svend Pedersen. Mvh Jennifer Hembre

Tre generasjoner i samme familie er klokkere i Davik: Hans Christenson f. 1769, (Hans sin far) Christen Hansen f. 1727 (Christen sin svigerfar) Christen Rasmussen f. ca. 1709. Denne Christen Rasmussen er sønn av Rasmus Andersen og Mari Kaspersdatter. Disse bodde på Gulestø i Bremanger mellom ca. 1715-1731. Her er skjøtet på gården tinglyst i 1727: https://media.digitalarkivet.no/view/11852/379 Her er skiftet til Rasmus Andersen i 1731: https://media.digitalarkivet.no/view/24188/120. De hadde barna Christen (21 år), Casper (? År), Agatha (22 år) og Margarethe (20 år). Rasmus var båtbygger. Mari Kaspardotter flytter så til Davik, der sønnen Christen bor, og dør der 87,5 år gammel i 1755: https://nye.digitalarkivet.no/source/8750/parish/e0720f99-a157-4e7b-88af-b84aee446756. Rasmus Andersen er født ca. 1658 og Mari(e) Kaspardotter er født ca. 1668. Jeg har en teori om at Mari Kaspersdatter er datter av klokker i Voss Kasper Larsen Normand f. ca. 1647. Han bor i 1701 manntallet på klokkergården Breche: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000600121 - her er sønnen Lars Kaspersen oppgitt. Her er han oppført som verbror til soknepresten Christen Weinwich: https://www.nb.no/items/f58634807777fd9be4f7bdec44b0af98?page=23&searchText=«Kasper Normand». Hvordan stemmer det? I denne bygdeboken er Kaspar oppført flere steder: https://www.nb.no/items/779576e7bcc5aa4d2296836f431f566a?page=33&searchText=«Kaspar Normand». Kaspar sin kone het Maren Nielsdatter, og er datter av Anne Bastiansdatter på Slinde i Sogndal (om denne Maren er mor til Mari har jeg ingen teori om da Kasper kan ha fått Mari før han ble sammen med Maren): https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000126227 & Jeg tror at dette er faren til Mari Kaspersdatter av flere grunner, dvs slekt følger slekt. Siden hennes etterkommere ble klokkere men ektemannen hennes er båtbygger og gårdsbruker, gir det mening om at det er hennes forfedre som har relasjon til klokkeryrket. Kaspar var klokker så det passer perfekt. Årstallet for Kaspers fødsel og Mari sin fødsel passer godt med tanke på at Kasper må da ha vært ca. 20 år når han fikk Mari. Rasmus og Mari fikk også en sønn kalt Christen, muligens oppkalt etter Kasper sin verbror sokneprest Christen Weinwich. Jeg har ikke funnet noen mer passende farskandidater ved Gulestø, noe som øker sannsynligheten for at hun er innflytter. Videre har jeg en teori om at Kaspar Lauritsen Normand er sønn av kapellan i Vadsø og sokneprest i Omgang Laurits Caspersen Normand: https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=403&searchText=«laurits Norman». Han var gift med Maren Rasmusdatter. De har to kjente barn Peder og Rasmus. Her står det at Laurits om Maren var forlovet (av ordet festemø) i 1646-1647: https://www.nb.no/items/100bdac5eec8c607331333bb6c086bbb?page=209&searchText=«Laurits casparsøn». Dette passer perfekt med å få sitt førstefødte barn i 1747, noe som igjen passer perfekt med at klokkeren Casper er født i 1747, oppkalt etter farfar. At Mari er datter til Kasper og Kasper er sønn til Laurits er en teori jeg har. Det er ikke bevist. Selv om jeg synes den virker troverdig, håper jeg å høre noen andres perspektiv. Kanskje du klarer å finne beviset eller eventuelt et motbevis? Jeg er takknemlig for all hjelp.

I følge dette var folket på Skalpe etterkommere etter søsteren til Ole Østensen Heie. Dette skiftet i 1610 har jeg funnet en omtale av. Det bekrefter at Østen Hilde hadde datteren Siri Olsdtr. Men det står ikke der at hun var gift med Torkel Borgersen Skalpe. Jeg har ikke klart å finne originalen, eller en fullstendig avskrift av dette skiftet. Siden Thorleif Solberg skrev i Hringariki at Siri var gift med Torkel Borgersen Skalpe, må han ha hatt tilgang til noe mer enn det jeg har klart å finne. Jeg hadde litt kontakt med Thorleif en gang, men det er dessverre flere år siden han gikk bort. 17.2.1610 ble det holdt skifte etter Østen Hilde. Hvor originaldokumentet befinner seg er ukjent, men Olav K. Ophsahl skal en gang ha sett dokumentet og notert fra dette. I Bygdebok for Flå bind III side 263 er dette omtalt. 1610 (17. februar) blei det satt opp ei skiftekvittering her på garden etter Østen, denne har også O. K. Opsahl hatt i hende og laga sitt notat av. Arvingene til Østen var: "1. Aase Østensdatter - fikk sin arv i Bye i Sigdal. 2. Harald Østensen, eldste sønn, fik sin arv i hovedbølet Hilden. 3. Oluf Østensen fik sin arv i Flaa sogn. 4. og 5. Sigri og Guri Østensdøttre fik sin arv her i Flaa og desuden i Bye i Sigdal. Foruten for det godset arva de også løse penge."

Dette er fra Hringariki nr 2. 2005 Oystein (Osten) Eilevsen Hilde var som nevnt gift med Siri Toresdatter Hilde. @sten var fra Tolleivsgard i Nes, ssnn av Eilev Bjornsen Tolleivsgard. Osten Hillen er nevnt i lensregnskapene 156/61da han betaler i skatt 8 skinn og 2 album, Den 27.marc 1563 attesterer @stenEilevsen sarnmen med Oluf Gudulvsen (Ringnes) et skifte på Gulsvik mellom Pål, Bjørn, Jon og Sigurd Helgessønner samt deres søstre. I 1578 fikk han stadfestet retten til sin kones gard Hilde, og beste retten til Heie nest etter kongen. Den 22.august 1591 [ielper han sammen med Kolbjørn Ve enka Ase Pfllsdatter i en sak mot Torkel Veme på Ringerike. Torkel ble stevnet til 6 møte på Granavolden stevnestue pp Hadeland for å påhøre en del prov. I 1607 sies Oystein Hilde å være den eldste mann i Flå. Det holdes skifte etter ham på Hilde l7.februar 1610. Barna var: l. Ase Ostensdatter. Hun fikk sin arv i By i Sigdal. Hun ble gift med Helge Jonsen Gulsvik pi Buoen. 2. Harid (Harald) Ostensen, eldste sonn, fikk sin arv i hovedbslet Hilden. Han ble gift med Birgit Jonsdatter Gulsvik. 3. Oluf (Ola) Ostensen fikk sin arv i Fli sokn. Han var gift med Siri Jonsdatter Gulsvik. De satt pA Heie. 4. Siri Ostensdatter fikk sin arv i Fli og i By i Sigdal. Hun ble gift ned Torkel Borgersen Skalpe pA Eiker. 5. Guri Ut i fra dette ble vel Torkel gift 2 ganger.

Folketellingen 1900: Borghild bor på Leksen gnr. 57 bnr. 1, med Daniel M(arkussen) og Beret Berg. Hun er oppført som datter = pleiedatter? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037432001422 Folketellingen 1910: Borghild bor samme sted, men nå er Daniel og Beret føderådsfolk. Borghild er oppført som losjerende (fl) og tjenestepike. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036813001584 Moren er vel trolig tjenestejente Margrethe Olausdatter f. 1868, som bor på samme sted ved folketellingen i 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053078001400 Og med sine foreldre Olaus og Gurine, samt søsken på Nordleksen ved folketellingen i 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052362001554 Olaus og Gurine får Margrethe 5. desember 1868, den eneste med det navnet som fødes i Ørland det året: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000017608834 Margrethe Olausen f. 5. desember 1868 i Leksa dukker opp i Folketellingen 1910 i Trondheim, som ugift, enslig losjerende (el) vaskearbeider: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806043168 Videre skjebne i histreg: https://histreg.no/index.php/person/pc00000001558600 Så foreldrene forble ugifte med hverandre.

Ok, takk for søket, da får jeg lete litt. Merkelig at lenken ikke fungerte, jeg kopierte fra nettsiden: Nr.19: Skiptvet lensmannskontor, AV/SAO-A-10080/H/Ha/L0004: Dødsanmeldelsesprotokoll, 1914-1927, s. 38 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090526380291 Rolf

I Arbeideravisa for tirsdag 7 oktober 1924, som er vedlagt under, er tittelen "To kramkarer arrestert på Steinkjer". Jeg søker å finne spor etter en omreisende kramkar Kristian Eriksen Haugen født 1849. Han var registret i folketellingen for Rennebu som omreisende kramkar, tidligere jernbanearbeider og han var da 71 år gammel. Jeg har ikke funnet informasjon etter FT1920. Jeg kan ikke finne saken i Steinkjer omtalt i rettsprotokoller og har ikke funnet arkivet for Steinkjer Hjelpefengsel. Har du noen ideer for hvor jeg kan finner ut mer om disse personene? Jon Bjarne Haug

Hei, Veilederen oppgir følgende arkiv som relevante for testamenter: skattefogd, sorenskriver, byfogd, byrett, tingrett. Mer sjeldent kan man finne dem i arkivene etter lensmenn. Det er mer utførlig beskrevet i veilederen hvordan man bør tilnærme seg de ulike arkivene, eksempelvis et offentlig skifte vs. en pantebok. Lenken i ditt første innlegg fungere ikke, men du kan gå på Digitalarkivet og sette inn geografiske og periodemessige avgrensninger for videre søk. Avgrensede treff for Skiptvet 1918-1920: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?page=2&s=&from=1918&to=1920&format=all&archive_key=&m[0]=0127

Hei, jeg leter etter mer informasjon om min oldemor Borghild Dagny Olafsdatter Berg, samt hennes foreldre. Hun skal være født på Lexen, Leksen 3 Oktober 1893. Hennes fødsel og dåp: https://www.digitalarkivet.no/kb20050407010103 Konfirmasjon: https://www.digitalarkivet.no/kb20070420670461 Vielse: https://www.digitalarkivet.no/kb20050407021354 Jeg er usikker på om hennes foreldre ble gift eller forble ugifte. Takker på forhånd for all hjelp. Mvh Hanne M M Ørsleie

Hei. I denne veilederen står det "Hvis testamentet er yngre enn 25-30 år kan du henvende deg til Skatteetaten eller tingretten. Hvis det er eldre enn 25-30 år kan du henvende deg til Arkivverket." Det var derfor jeg sendte spørsmål til dere. Jeg har navn, dato,sted - hvor skal jeg da lete? Rolf

Flott, da har vi en bekreftelse på hva kona til Torkel Skalpe het. Men siden hennes farsnavn ikke er kjent, kan vi ikke vite om hun var en datter av Ole Østensen Heie. Arvingene etter Ole Østensen heie er også kjent fra en sak i 1691 om arven etter datteren Guri som ikke var gift. Her er ikke noen av disse fra Skalpe-slekten nevnt. Jeg har derfor også en fornemmelse av at det ikke dreier seg om en datter av Ole Østensen Heie. Men at de var i slekt på en annen måte. Skalpe-forbindelsen er ikke nevnt i Flå-bøkene. Antakelig har ikke forfatteren kjent til denne stevningen fra 1664. Jeg har lagt en skannet kopi av stevningen her: https://www.dropbox.com/scl/fi/ee14v40ssy7bh1q0mhi6j/Konseptstevning-1664-08-13.pdf?rlkey=b7uqejf7ym7d0ebdkva2q125l&dl=0 Original i Stattholderembetets konseptstevninger, 1664 januar-august Her er min avskrift, gjort etter beste evne: Den Stormegtig høyborne Første och herre her Frederich den 3e Jeg Wldrich Friderich Gylldenløwe till Kallø Riider, Hellßer Eeder S. affgangne Olle heyes Arffuinger aff hallingdallen wdi Flaae Annex Som ehr effterschrne Østen olsen heye i forne Flaae Annex Sampt hanns Søstere Aasße, Elling berigs quinde, Siigri, gurri och Barbra Olluffsdøttere i Nes prestegield i forne hallingdallen med æders Mend och lougwerger Leffuor halchelsrud paa sin Affdøde Quindez Vegene i Sognedallen boende paa Ringerige, Sampt S: Thorchell Schalpis fordom paa Egger Boende, hanns Effterleffuende børn och Arffuinger, Nemblig Reer Torkelßen paa Wetteren i Asker Sogen boende, Siffuer Torkellßen paa Besßeberig, Niells Aager paa sin hustru Jøron Thorchelsdatters vegne, Engebret Røgh paa sin quinde Mari Thorchelzdatters vegene, Tore bratten paa Sin hustru Guri torchelsdaters veigne, Kielld Skollpe paa sin quinde Sigri Thorkelsdatterz veigne, S: Børge Røgs Effterleffende quinde med hiem verende Bøhrn och Arffuinger, Sampt hanns loue paa hans quindes Mari borgersdaters Vegene, Alle Samptligen paa Egger boende, och tillholldende, S Lißbet Thorkelsdoters effter leffende Arffuinger paa Strømbsøen boende, Gunder green I Siigdall paa hanns quindes Kiersti Borgersdotters vegene, S. Jens Rolfstadz effterladene Børn och Arffuinger Nemblig Jakob Skartom, Torger Jenßen Rolstad, och Fingur Jenßen gren I Sigdals prestegield Boende, med gud Viide Att for mig klageligen haffuer ladett Berette och till kiende giffuett, Haagen bossomb Aff Siigdall Sampt Sine med Consorter Reer haagenßen och Fingur by, dißligeste Matis gren med sine Med Consortr Som ehr Hallduor Grøslies Arffuinger aff Nomedall, huorledis der høynøduendigen Skall Verre for Aarsaged Eeder Ved Rettens meedell och Maade at lade Søege och till talle, Anlangende it Ringe Rødnings Sted, kaldiz Kollsrud, Huilchett Skall Verre æders, sampt dee Bosom och By folches forfedris. Samptlig Arffueligen Odell Epter ædt och blodstrengs wdreedning och beuisning, och Aff formandz tider Aldtid Schall haffue och liged och fuld wnnder bye for sin Rettighed, Huilchett i dog for Nogle Aaringer forloben Schall haffue goen dem Thuert i mod och som Rett ædt och Odelß green dem i fra bebreffuid |: Huiz formeendte war at Vere till Eyede, till Ehn fremid w‑schyldt Mand Nemblig Hæderlig och Wellærdt Mand her peder Hanßen Sogne prest wdi forne Sigdall, Huorudoffuer, Saadan for Handling dee Sig Høyeligen Beklager, Aff Welbene Her peder hansen |: epter dii hand ehr deris Offrmand Att Wederfahris Største Indpas Aff brek, Skaade och Wret I dett att hand Adellis wden Nogen louglig wdrost, epter Adkombst, Eller hiemmelz wdforschning Sig schall till taage, och som med Magt bemegtigen deris Gaarders Wnderligende Eyedeller, Saa Som Schouff Mark och Eyedomb med Ellerz Mere Omkring ligende gorders Eyedeller till det forbete Ringe Rødnings Sted Kolsrud, vill sig bebrolde och till Eigne Iche Alleeniste Sielff med hugst Indfalder, Mens end och till Anndere Bort leiett och biuger, Huor Vdinden denem til Allerstørste Schade Nagdell och penge Spillde, Huilchett der Epter lang offuer bærelße, Aff W‑villige Sorenschriffuer och dannemend Nødes att laade grandsche och Effter forsche, Savidt paa Aastederne att Imellum Sette och oprætte Rigtig Schiell delle och delle Stene, dis till Widere Epterfølgende Rettens Wdgang. Dis leilighed der siiger Sielff Siiger och Wiidere Wdførligen for Retten agter, Eder att forstendige och Vrgere. Huor forre Jeg hermed och paa Høyeste bemte kong Mayts min Allernaadigste Herris Weigene Eder Strengeligen och Alluorligen Vill haffue budett och befallett at i Retter æders Leilighed Samptligen och huer for Siig, att møde dem Eller deris fuld megtige Wdi Rette, paa Forneffnte Aasteder Kollsrud Jeellßrud, Schylleholdt, Jukellstad, och Byes Eiendomer denn førstkommendis Nest Epter Steffningens Louglige forkiøndelße for Ehn w‑partische Sorenschriffuer och 12 W‑uillige Lougrettiz mend aff Siigdallz prestegielld, som burde lensmanden der ibm epter Sædvanlighed haffue at tillneffne Huilche om eders paa klagende, Eyendommes deller och wdrast, Sampt till føyede, Indpas Affbrech, Och stuor Schade, epter forstillede breffue och documenter och Ellers Annden louglige medfartt, louglig och Rettmesigen om des Eyendeller, haffr att grandsche och Ehrfahre och der Epter Jeffne och ligne Alldtingest Sampt kiennde och døme, som dee ehr agtter ydermere att for suare , och Siiden samme deris forrettrning i fraa dem att giffue beschreffen som ved bøhr, Thill samme forbett tid och Sted, Ahnbefallis welbrne Her Peder hannßen, til Vedermaalz talle att Comparere, Sampt att med haffue huis breffue och Documenter, eller anden louglig medfart och beuisning, des Eyedeller Ahnrørendis kand vere, och Sig till befrielße for dis begaaende werch, agter med at liberere, Saa och alle forne: Odelßmend, Iligemaader, till Samme berørte tiid och Sted att Comparere och med haffue, Aldt huiz i for Kolsrudz wdvey och Streng kand haffue, Sampt dis Vide och brede i her peder hannßen till diz forne pladtz, Satt hafuer, och hanem hiemble kand, det tillige med ham, wdi Retten at Inndgiffue, och Wduisse, Huor Epter Alldtingest, Saa paa Alle siider kand gaaes huiz Billigt och Rett Ehr, Thii ladendis det Ingen lunde Ederz Wdbliffuelße wnder Lougens Høyeste bøder och Falldtzmaall. Actum Aggershuus d 13 Aug: 1664. Dette Ehr Een Rigtig och Rett copy aff Originalen kiendes Vndner Schreffne Peder Suendsen Lunderager Egh

De første tingbøkene for Eiker gir noen opplysninger. Her fra en sak i 1651 (Tingbok 1 1650-1653, fol. 21b): Paa Ko: Ma: Och hans Excell: vegne bleff frem Eschet it schifftebreff, som ehr tomtet effter Sal: : / affgangne Thorchil schalpe och Elj schalpe aff borge Rygh, till huilche hand foregaff Om iche Allene fra Sig at Kunde leffuere, førind hanß Andre med Arfuinger tilstede vahr, Er forelagt forne borge Rygh samme breff Jnden 5 dage at foschaffe fougden och det vnder Logenß vidre for følgning och tiltalle at Lide och Jndstaae, om hand Sig med hans Andre med Arffuinger Modtuilgen lader sig befinde Eli er da Torkjells ektefelle ved hans død, men ikke nødvendigvis mor til hans barn. Torkjell kan ha vært gift flere ganger. Ellers vil jeg nevne at jeg er etterkommer etter Engebret Rygg og Mari Torkjellsdotter, så denne Flå-koblingen er svært interessant. Jeg har samtidig latt meg fortelle at Torkjell Skalpes ektefelle ikke nødvendigvis er datter av Ole Østensen Heie, men at de nok var beslektet. Det ville være fint å se transkripsjonen av stevningen i sin helhet om mulig. Hva sier for øvrig Terje Østro om denne saken i Flå-bøkene? Mvh Are

Jeg kom til å tenkte på at det jo ville være helt i Torbjørns ånd å gjøre dette: Opp Han ville likt det. Are

Hei, Kirkebøkene er ute av karantene og føres for tiden inn i våre arkivsystemer. Vi vet ikke når dette materialet vil bli digitalisert. I mellomtiden kan vi gjøre oppslag for deg dersom du sender inn en henvendelse via kontaktskjema: https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/innbyggere-og-naeringsliv-skjema/skjema-for-generelle-foresporsler/