All aktivitet

Landkommisjonen 1661 viser sen same oppdelinga, men nokre brukarar er bytta ut: https://www.digitalarkivet.no/ma10041011260055

Det står Jonas Nilsson Granberg hadde fem barn. Kanskje Anders Granberg, f. 1731 er én av dem. Det er nok ganske sannsynlig at en av de fem er far til Anne i 1761. Av andre barn født omkring 1730 finner jeg i alle fall også Marit som dør i 1815 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007112308

Eg les "Kius(s)" på dei fire første på s. 331. For kvar av partane er det to brukarar, som brukar halvparten. Olle 50 aar, Siffr 40 aar Aslach 32 aar, Niels 45 aar Augustinus 26 aar, Olle fra Siitsand(?) Thrøg 60 aar, Claus 28 aar

001 Anders Granberg - 0093 Bratør-vejten - 005 5te Rode - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 1601 Trondheim kjøpstad - Digitalarkivet Her er en Granberg familie i 1801. Passer i alder som foreldre?

Gardene Kjos i Ullensaker: står de øverst på side på side 331 i fogdenes manntall 1664-1666? RA, Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666, nr. 2: Aker fogderi, Follo fogderi, Nedre Romerike fogderi og Øvre Romerike fogderi, 1664, s. 330-331 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10041005281171 Hvis jeg leste Kjos her, hva er navnene på brukerne? Mvh Odd

@Kai Ståle Ødegård Hei, Nei aldeles ikke sikker. Men det er det som er sagt, så prøver å finne ut av det ☺️

Er du sikker på de navnene du nevner er Romanifolk? 🙂 Iflg to slektsforskere på Romani jeg spurte, er det heller tvilsomt at de navnene tilhører Romanifolk. Lengre ut i slekten kansje. 🙂 Kai

Temmeleg sikkert. Lysåker er eit bruk under Ellingsbø.

Takk for spørsmålet, Erling. Nei, jeg er sikker på at det står "KGS" og at han ikke har lånt signetet. Samme avtrykk finnes under hans navn i ulike år der han har tjent som lagrettemann, bl.a. i fogderegnskapene fra 1707, 1713, 1721 og altså 1722. Sikkert også noen av årene imellom, men noen av disse avtrykkene er uleselige i avfotograferingene av fogderegnskapene i digitalarkivet. Jeg har forøvrig ikke støtt på noen tilfeller (basert i hovedsak på gjennomgang av fogderegnskapene for Senja) der lagrettemenn hadde lånt andres signeter - de som ikke hadde signet har rett og slett satt sine initialer på dokumentet, eller skriveren har gjort det for dem.

Vielsen til Jørgen Sivertsens foreldre i 1839 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001612480 faren, Sivert Johnsen, er «født i Værdallen, boer paa Sumstad» dåpen i Verdal i 1817 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008620624

Vielsen viser at Ingeborg Anna er født 6.2.1848 (se Ninas innlegg over) og Jørgen Sivertsen 28.11.1841 Sør-Trøndelag fylke, Roan, Osen, Stoksund i Bjørnør, Ministerialbok nr. 657A07 (1867-1878), Viede 1871, Side 299 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070328660470 Jørgens dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006896927

Ingeborg Anna født https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006842184 foreldrene viet https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001638581 https://www.nb.no/items/8c62ccf668be8df6f9cc886521276da8?page=543&searchText=«Jørgen Sivertsen»

I 1876 døde Mari Andersdatter Lysager, 84 år gammel. I Vågå kommune. Heidal sogn lå vel under Vågå på den tida. https://nye.digitalarkivet.no/source/6075/parish/b58f5d5e-8cb0-458a-82f9-94cef4b3cf70 Kanskje Ole Hansen Lysager (død på Sør-Fron i 1822) og Mari Andersdatter Lysager (død i Vågå kommune i 1876) er det ekteparet som jeg driver og forsker på! Inge Flatmoen

Jeg har sett noe lignende. Ole Isaksen, lensmann i Hasvik, 1764. Han var sønn av lensmann i Hammerfest, Isak Olsen, som var fra Saltdal. Hans foreldre var vanlige bønder. Se: Geni - Photos in Photos of Ole Isaksen og her (brukslenke): https://www.digitalarkivet.no/db60073197000009

Hei! Jeg prøver å kartlegge tater-/romanislekten på min oldemors side i Roan/Bjørnør på Fosen, og håper noen her inne med kunnskap om de reisende slektene kan hjelpe meg med å finne koblingen bakover. Min oldemor var Ingeborg Johanne Strøm (født 29.09.1907 på Hopstad/Roan). Hennes foreldre var Sivert Jørgensen Strøm (f. 1883 i Roan) og Jakobea Margrete Jensdatter Skjærvø (f. 1874). Siverts foreldre (mine tipp-tippoldefedre) var: Jørgen Sivertsen Strøm (oppført på Myra under Straum/Hopmoen i Roan). Ingeborg Anna Ingebrigtsdatter (født ca. 1847 i Bjørnør/Roan), gift 09.11.1871 i Roan kirke. I familien har det vært snakket om tater-røtter i denne Strøm-linjen, og et muntlig minne i familien sier at en av linjene skal strekke seg tilbake til Østerdalen. Det er også verdt å nevne at en eldre søster av Sivert, Anna Jørgine Strøm (f. 1884), senere giftet seg inn i reisendeslekten Paasche. Er det noen som har oversikt over foreldrene til Ingeborg Anna Ingebrigtsdatter (f. 1847) eller ektemannen Jørgen Sivertsen Strøm? Jeg er veldig interessert i å finne ut om enten Ingebrigt-linjen eller Strøm-linjen knytter seg direkte til de kjente reisendeslektene fra Østerdalen (for eksempel Ingebrigtsen-/Jakob-slekten) eller finnes i Sundts lister. Med vennlig hilsen Julie Sandø Wik

Kan han ha lånt seglet? Det var ikkje heilt uvanleg på den tida å låne eit segl om ein ikkje hadde noko slikt sjølv. Kan det vere at det står HGS og ikkje KGS? mvh

Foreldrene er nevnt på geni-sidene, uten informasjon om dødsår. https://www.geni.com/people/Ole-Ellingsbøeie/6000000014950108639?through=6000000012734708489 Også finner jeg et potensielt interessant spor fra kirkebøkene i Sør-Fron: Den 26/12-1822 døde en viss Ole Hansen Lysager i Sør-Fron. Alder oppgitt til 34 og fødested Heidal: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006111030 Inge Flatmoen

Ole og Mari, sonen Anders 1815: Ole Hanssen - Ministerialbok for Vågå prestegjeld 1810-1815 (0515P) - Digitalarkivet

Ekteskap mellom Ole Hansen og Mari Andersd. i Vågå 7. mai 1809: Vågå prestekontor, AV/SAH-PREST-076/H/Ha/Haa/L0001: Kirkebok for Vågå, 1739-1810, s. 121 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603520364

Det står ikkje Ole Svendsen i kyrkjeboka, men Ole Hanssen.

Kanskje du kan få en nøyaktig dødsdato ved å kontakte gravferdsmyndighetene i Hamm? https://www.hamm.de/umwelt-abfallwirtschaft/stadtgruen-und-friedhoefe/friedhoefe/friedhoefe-im-stadtgebiet DTH

Engebret Pedersen (1807–1844) og Mari Thostensdatter (1813–1909) overtok husmannsplassen Helgerud under Presterud i Fåberg omkring 1836. Denne dateringen støttes av barnas dåpsinnførsler og et intervju Mari ga til lokalavisen da hun var 94 år gammel. I februar 1841 ble de imidlertid oppført som bosatt på nabogården Søndre Blegen, men allerede i mai samme år var de tilbake på Presterud, trolig på Helgerud. Finnes det husmannskontrakter eller lignende dokumenter for Presterud i Fåberg fra denne perioden som det kan være mulig å finne? All hjelp mottas med stor takk. Jeg er oppkalt etter deres yngste sønn, Johan, og forsøker å finne ut så mye som mulig om barndommen hans. Jeg tror også at han kan ha blitt tatt inn som fosterbarn på Søndre Blegen mens foreldrene bodde på Helgerud. Den eneste kilden jeg foreløpig har funnet som kan støtte dette, er konfirmasjonsinnførselen hans fra 1856, hvor det står: «I Lægd på Søndre Blegen.» Vaksinasjonsprotokollen hans fra 1847 viser imidlertid at han på den tiden bodde på Presterud (Helgerud).

Takk til Torbjørn og Marius. Da var altså skilsmissen i 1946. Jeg har møtt Rosemarie mange ganger fordi min tantes mor var søster til Rosemaries oldemor. Siste gang var i min tantes begravelse i 1985 da Rosemarie forrettet. Jeg kjørte henne hjem etterpå. Når det gjelder Martha er det vanskelig å finne info før det blir tilgjenglig en gang i fremtiden.

Her er eierkortene på O fra 1920 til 1971, men jeg finner ingen Julius Olsen. https://media.digitalarkivet.no/db/contents/150366 Det er helle ringen Julius Olsen i førerkortregisteret: https://www.digitalarkivet.no/source/100385

I Dansen med Rose : en annerledes erindringsbok om Rosemarie Köhn, skrevet av hennes enke Susanne Sønderbo, bekreftes dette (hun var også til stede i sekstiårsdagen): "Den tyske moren, Marta, var enken etter Roses far - han døde allerede i 1967. Faren Karl kom tilbake til Tyskland i 1947, etter fem års krigsfangenskap i USA og England. Da hadde den norske moren til Rose, Eva, måttet skille seg fra ham for å få innreise til Norge. Som voksen fikk Rose god kontakt med faren sin og hans andre kone, Marta." Øyensynlig må foreldrene altså ha blitt skilt rundt da Rosemarie Köhn og moren ankom Norge igjen etter krigen, dette var (ifølge biografien, side 42) 24.12.1946.