All aktivitet

Hei, Veilederen oppgir følgende arkiv som relevante for testamenter: skattefogd, sorenskriver, byfogd, byrett, tingrett. Mer sjeldent kan man finne dem i arkivene etter lensmenn. Det er mer utførlig beskrevet i veilederen hvordan man bør tilnærme seg de ulike arkivene, eksempelvis et offentlig skifte vs. en pantebok. Lenken i ditt første innlegg fungere ikke, men du kan gå på Digitalarkivet og sette inn geografiske og periodemessige avgrensninger for videre søk. https://www.digitalarkivet.no/search/sources

Hei, jeg leter etter mer informasjon om min oldemor Borghild Dagny Olafsdatter Berg, samt hennes foreldre. Hun skal være født på Lexen, Leksen 3 Oktober 1893. Hennes fødsel og dåp: https://www.digitalarkivet.no/kb20050407010103 Konfirmasjon: https://www.digitalarkivet.no/kb20070420670461 Vielse: https://www.digitalarkivet.no/kb20050407021354 Jeg er usikker på om hennes foreldre ble gift eller forble ugifte. Takker på forhånd for all hjelp. Mvh Hanne M M Ørsleie

Hei. I denne veilederen står det "Hvis testamentet er yngre enn 25-30 år kan du henvende deg til Skatteetaten eller tingretten. Hvis det er eldre enn 25-30 år kan du henvende deg til Arkivverket." Det var derfor jeg sendte spørsmål til dere. Jeg har navn, dato,sted - hvor skal jeg da lete? Rolf

Flott, da har vi en bekreftelse på hva kona til Torkel Skalpe het. Men siden hennes farsnavn ikke er kjent, kan vi ikke vite om hun var en datter av Ole Østensen Heie. Arvingene etter Ole Østensen heie er også kjent fra en sak i 1691 om arven etter datteren Guri som ikke var gift. Her er ikke noen av disse fra Skalpe-slekten nevnt. Jeg har derfor også en fornemmelse av at det ikke dreier seg om en datter av Ole Østensen Heie. Men at de var i slekt på en annen måte. Skalpe-forbindelsen er ikke nevnt i Flå-bøkene. Antakelig har ikke forfatteren kjent til denne stevningen fra 1664. Jeg har lagt en skannet kopi av stevningen her: https://www.dropbox.com/scl/fi/ee14v40ssy7bh1q0mhi6j/Konseptstevning-1664-08-13.pdf?rlkey=b7uqejf7ym7d0ebdkva2q125l&dl=0 Original i Stattholderembetets konseptstevninger, 1664 januar-august Her er min avskrift, gjort etter beste evne: Den Stormegtig høyborne Første och herre her Frederich den 3e Jeg Wldrich Friderich Gylldenløwe till Kallø Riider, Hellßer Eeder S. affgangne Olle heyes Arffuinger aff hallingdallen wdi Flaae Annex Som ehr effterschrne Østen olsen heye i forne Flaae Annex Sampt hanns Søstere Aasße, Elling berigs quinde, Siigri, gurri och Barbra Olluffsdøttere i Nes prestegield i forne hallingdallen med æders Mend och lougwerger Leffuor halchelsrud paa sin Affdøde Quindez Vegene i Sognedallen boende paa Ringerige, Sampt S: Thorchell Schalpis fordom paa Egger Boende, hanns Effterleffuende børn och Arffuinger, Nemblig Reer Torkelßen paa Wetteren i Asker Sogen boende, Siffuer Torkellßen paa Besßeberig, Niells Aager paa sin hustru Jøron Thorchelsdatters vegne, Engebret Røgh paa sin quinde Mari Thorchelzdatters vegene, Tore bratten paa Sin hustru Guri torchelsdaters veigne, Kielld Skollpe paa sin quinde Sigri Thorkelsdatterz veigne, S: Børge Røgs Effterleffende quinde med hiem verende Bøhrn och Arffuinger, Sampt hanns loue paa hans quindes Mari borgersdaters Vegene, Alle Samptligen paa Egger boende, och tillholldende, S Lißbet Thorkelsdoters effter leffende Arffuinger paa Strømbsøen boende, Gunder green I Siigdall paa hanns quindes Kiersti Borgersdotters vegene, S. Jens Rolfstadz effterladene Børn och Arffuinger Nemblig Jakob Skartom, Torger Jenßen Rolstad, och Fingur Jenßen gren I Sigdals prestegield Boende, med gud Viide Att for mig klageligen haffuer ladett Berette och till kiende giffuett, Haagen bossomb Aff Siigdall Sampt Sine med Consorter Reer haagenßen och Fingur by, dißligeste Matis gren med sine Med Consortr Som ehr Hallduor Grøslies Arffuinger aff Nomedall, huorledis der høynøduendigen Skall Verre for Aarsaged Eeder Ved Rettens meedell och Maade at lade Søege och till talle, Anlangende it Ringe Rødnings Sted, kaldiz Kollsrud, Huilchett Skall Verre æders, sampt dee Bosom och By folches forfedris. Samptlig Arffueligen Odell Epter ædt och blodstrengs wdreedning och beuisning, och Aff formandz tider Aldtid Schall haffue och liged och fuld wnnder bye for sin Rettighed, Huilchett i dog for Nogle Aaringer forloben Schall haffue goen dem Thuert i mod och som Rett ædt och Odelß green dem i fra bebreffuid |: Huiz formeendte war at Vere till Eyede, till Ehn fremid w‑schyldt Mand Nemblig Hæderlig och Wellærdt Mand her peder Hanßen Sogne prest wdi forne Sigdall, Huorudoffuer, Saadan for Handling dee Sig Høyeligen Beklager, Aff Welbene Her peder hansen |: epter dii hand ehr deris Offrmand Att Wederfahris Største Indpas Aff brek, Skaade och Wret I dett att hand Adellis wden Nogen louglig wdrost, epter Adkombst, Eller hiemmelz wdforschning Sig schall till taage, och som med Magt bemegtigen deris Gaarders Wnderligende Eyedeller, Saa Som Schouff Mark och Eyedomb med Ellerz Mere Omkring ligende gorders Eyedeller till det forbete Ringe Rødnings Sted Kolsrud, vill sig bebrolde och till Eigne Iche Alleeniste Sielff med hugst Indfalder, Mens end och till Anndere Bort leiett och biuger, Huor Vdinden denem til Allerstørste Schade Nagdell och penge Spillde, Huilchett der Epter lang offuer bærelße, Aff W‑villige Sorenschriffuer och dannemend Nødes att laade grandsche och Effter forsche, Savidt paa Aastederne att Imellum Sette och oprætte Rigtig Schiell delle och delle Stene, dis till Widere Epterfølgende Rettens Wdgang. Dis leilighed der siiger Sielff Siiger och Wiidere Wdførligen for Retten agter, Eder att forstendige och Vrgere. Huor forre Jeg hermed och paa Høyeste bemte kong Mayts min Allernaadigste Herris Weigene Eder Strengeligen och Alluorligen Vill haffue budett och befallett at i Retter æders Leilighed Samptligen och huer for Siig, att møde dem Eller deris fuld megtige Wdi Rette, paa Forneffnte Aasteder Kollsrud Jeellßrud, Schylleholdt, Jukellstad, och Byes Eiendomer denn førstkommendis Nest Epter Steffningens Louglige forkiøndelße for Ehn w‑partische Sorenschriffuer och 12 W‑uillige Lougrettiz mend aff Siigdallz prestegielld, som burde lensmanden der ibm epter Sædvanlighed haffue at tillneffne Huilche om eders paa klagende, Eyendommes deller och wdrast, Sampt till føyede, Indpas Affbrech, Och stuor Schade, epter forstillede breffue och documenter och Ellers Annden louglige medfartt, louglig och Rettmesigen om des Eyendeller, haffr att grandsche och Ehrfahre och der Epter Jeffne och ligne Alldtingest Sampt kiennde och døme, som dee ehr agtter ydermere att for suare , och Siiden samme deris forrettrning i fraa dem att giffue beschreffen som ved bøhr, Thill samme forbett tid och Sted, Ahnbefallis welbrne Her Peder hannßen, til Vedermaalz talle att Comparere, Sampt att med haffue huis breffue och Documenter, eller anden louglig medfart och beuisning, des Eyedeller Ahnrørendis kand vere, och Sig till befrielße for dis begaaende werch, agter med at liberere, Saa och alle forne: Odelßmend, Iligemaader, till Samme berørte tiid och Sted att Comparere och med haffue, Aldt huiz i for Kolsrudz wdvey och Streng kand haffue, Sampt dis Vide och brede i her peder hannßen till diz forne pladtz, Satt hafuer, och hanem hiemble kand, det tillige med ham, wdi Retten at Inndgiffue, och Wduisse, Huor Epter Alldtingest, Saa paa Alle siider kand gaaes huiz Billigt och Rett Ehr, Thii ladendis det Ingen lunde Ederz Wdbliffuelße wnder Lougens Høyeste bøder och Falldtzmaall. Actum Aggershuus d 13 Aug: 1664. Dette Ehr Een Rigtig och Rett copy aff Originalen kiendes Vndner Schreffne Peder Suendsen Lunderager Egh

De første tingbøkene for Eiker gir noen opplysninger. Her fra en sak i 1651 (Tingbok 1 1650-1653, fol. 21b): Paa Ko: Ma: Och hans Excell: vegne bleff frem Eschet it schifftebreff, som ehr tomtet effter Sal: : / affgangne Thorchil schalpe och Elj schalpe aff borge Rygh, till huilche hand foregaff Om iche Allene fra Sig at Kunde leffuere, førind hanß Andre med Arfuinger tilstede vahr, Er forelagt forne borge Rygh samme breff Jnden 5 dage at foschaffe fougden och det vnder Logenß vidre for følgning och tiltalle at Lide och Jndstaae, om hand Sig med hans Andre med Arffuinger Modtuilgen lader sig befinde Eli er da Torkjells ektefelle ved hans død, men ikke nødvendigvis mor til hans barn. Torkjell kan ha vært gift flere ganger. Ellers vil jeg nevne at jeg er etterkommer etter Engebret Rygg og Mari Torkjellsdotter, så denne Flå-koblingen er svært interessant. Jeg har samtidig latt meg fortelle at Torkjell Skalpes ektefelle ikke nødvendigvis er datter av Ole Østensen Heie, men at de nok var beslektet. Det ville være fint å se transkripsjonen av stevningen i sin helhet om mulig. Hva sier for øvrig Terje Østro om denne saken i Flå-bøkene? Mvh Are

Jeg kom til å tenkte på at det jo ville være helt i Torbjørns ånd å gjøre dette: Opp Han ville likt det. Are

Hei, Kirkebøkene er ute av karantene og føres for tiden inn i våre arkivsystemer. Vi vet ikke når dette materialet vil bli digitalisert. I mellomtiden kan vi gjøre oppslag for deg dersom du sender inn en henvendelse via kontaktskjema: https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/innbyggere-og-naeringsliv-skjema/skjema-for-generelle-foresporsler/

Takk, jeg ser jo nå at det står Kyndelsmisse

21/9-1864 skipper på Skirner i Stavanger til Nykøping - av 6/12-1864 i Stavanger Skirner her også.

Jeg setter utrolig stor pris på om noen her inne klarer å tyde denne branntaksten fra Stavanger :) Nederst på venstre side, Matr. nr 76, eier Abraham Heldahl https://media.digitalarkivet.no/view/88190/24 vh Bente Borgen

Født 16/5-1834 i Mandal Død hjemme i Stavanger den 20de October 1866 Dåp - Halse prestegjeld Død 20710-1866 - Stavanger, St. Petri sokn Stavanger Amtstidende og Adresseavis, mandag 22. oktober 1866 har dødsannonsen. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, tirsdag 30. oktober 1866 har takkeannonse for deltagelse i begravelse og i sorgen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 30 2/4-1860 styrmand på Skirner i Stavanger til Nykøping - av 30/7-1860 i Stavanger 30/7-1860 styrmand på Skirner i Stavanger til Nykøping - av 16/10-1860 i Stavanger 26/3-1861 styrmand på Skirner i Stavanger til Memel - av 21/12-1861 i Stavanger 4/4-1862 skipper på 17de mai i Stavanger til Sverige - av 12/6-1862 i Stavanger 14/6-1862 skipper på 17de Mai i Stavanger til Sverige - av 20/9-1862 i Stavanger 7/10-1862 skipper på 17de Mai i Stavanger til Sverige - av 24/11-1862 i Stavanger 19/3-1863 skipper på Skirner i Stavanger til Stockholm - av 12/5-1863 i Stavanger 1/8-1863 skipper på Skirner i Stavanger til Stockholm - av 1/12-1863 i Stavanger 4/5-1864 skipper på 17de mai i Stavanger til Stockholm - av 11/7-1864 i Stavanger 21/9-1864 skipper på ??? i Stavanger til Nykøping - av 6/12-1864 i Stavanger 3/2-1865 skipper på Uller i Stavanger til newcastle - av 19/4-1866 i Stavanger Hva het skipet i 1864? Finner noen mer om han?

Det kan sjå ut som Ungkarl Jacob Hansen, Husmand under Sørum, gl. 21 Aar.

Hei. Ønsker hjep til å tyde side 477 sak nr 1 i denne panteboken. På forhånd takk. Valdres sorenskriveri, AV/SAH-TING-016/H/Hb/Hba/L0019: Pantebok nr. 19, 1888-1890, s. 477 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070309300478

Jeg skjønner godt at saken fra 1673 kan være vanskelig å få tak på, og kvaliteten på den mest aktuelle siden i tingboken er jo heller ikke den beste. Noen av problemet bunner i hva denne saken handlet om, nemlig Ola Kristofferssons hjemmel til Brenne, gårdens samlede landskyld og hvor stor del av den han eide selv. Derfor er der kun gjengitt det aller mest nødvendige fra skiftet i 1627, hvor mye moren hans arvet i Brenne m/underbruk. Og for å forklare hvorfor han ikke skulle skatte av hele skogødegården Ebbestad, ble innskuddet om at Marte Sveinsdtr. arvet 1 lpd. i denne tilføyd. Utdraget av 1627-skiftet gir seg følgelig ikke ut for å redegjøre om hva mer Marte evt. arvet; det var denne saken uvedkommende. Etter alle solemerker har hun arvet mer, trolig like mye som Gjertrud. Men hva hennes arv ellers besto i, tier dessverre kildene. Jeg har heller ikke funnet henne eller ektemannen oppført i skattelistene med annet gods som hun kan ha arvet i 1627, med mindre hun alt hadde fått en vesentlig del av arven sin på forskudd. I tilfelle kan 8 lpd. i Laugerud vestre, som ektemannen hennes står oppført med alt i 1624, tenkes å ha vært hovedloddet hennes. Men det er kun en hypotetisk mulighet. Et mer realistisk alternativ er at resten av det hun arvet ble innløst av de andre arvingene før det rakk å materialisere seg i skattelistene. Vi får heller ikke vite hvor mye som totalt ble fordelt i 1627, og på hvor mange arvelodd. Og siden landskylden for Brenne de påfølgende tiårene hoppet en del både opp og ned, er det heller ikke helt lett å beregne de øvrige arveloddene. Én mulig gjetning kan dog være at det til sammen var 1 ½ skpd. (= 30 lpd.) til deling, hvorav Gjertrud Sveindtr. altså arvet 10 lpd. i Brenne m/underbruk. Det fordrer i tilfelle at 6 lpd. på andre hender i 1624 har blitt innløst, hvorav de 3 lpd. Mattis Bø da satt på nok utgjør halvparten – nok arvet av Kristoffer Mattisson da 1624 er siste gang Mattis nevnes i kildene. Noe som også kompliserer mulige regnestykker, er at vi ikke vet hvilken relasjon de(n) som overtok hovedbølet Grosvold hadde til de øvrige arvingene. Konklusjonen om at Gjertrud og Marte Sveinsdøtre trolig var søstre bygger på at de arvet i samme gård på samme skifte, og at denne lille anparten tydeligvis var så viktig for Marte at hun og hennes etterkommere ble sittende med den helt til 1696. At skiftet nok var etter Henrik Grosvold og/eller kona hans bygger på at det var han som tidligere hadde sittet på det meste av det godset som i 1624 er ført på Kristoffer Grosvold og hans medarvinger. I 1613 oppga Henrik å eie 16 lpd. i Grosvold m/Brenne, og Kristoffer synes å ha overtatt som bruker direkte etter ham. Og da er det få andre muligheter til hvem det fortsatt var uoppgjort skifte etter i 1624. Én grunn til at skiftet trakk ut kan være at arvingene gikk sammen om å løse inn gods som var enten på uskyldte hender eller på grener med svakere rett. Denne prosessen hadde tydeligvis blitt påbegynt før 1624, men var neppe sluttført. Dette tegnet betegner et innskudd, og i dette tilfellet i originalen fra 1627.

Hei! Jeg trenger hjelp til å tyde brudgommens kolonne i vielse nr. 26, 26. oktober 1825, Skedsmo ministerialbok 1815–1829 (AV/SAO-A-10033a/F/Fa/L0008), s. 205. Lenke: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208040254 Jeg leser: «Ungk. Jacob / [?] / Sørum … 21 Aar». Bruden er Marthe Svendsdatter, 28 år. Spørsmål: Hva står på andre linje? Er det «Hansen», «Dragon» eller noe annet, og hva er de to korte ordene etter? Hjelp med første forlover settes også pris på. Vedlagt: originalt skjermbilde og en forsterket versjon (AI-forbedret, kan inneholde feil). (Jeg skriver fra USA – svar på norsk går fint. Takk på forhånd!)

Tusen takk, detta var til stor hjelp. Men klarar du å tyda noko av det som står i nr. 35?

Det er nok fordi buet etter Berit er fallitt. Det er eit oppgjer for kreditorane (som ikkje får dekt alt). Det er ingen arv - og difor har arvingar ikkje noko rolle her.

Börje Jonsson ref onkelen Ole Hansens skifte: skifte efter Ole Hansen ÿttreklev, Búxnæs fjerding, nämns enken Anne Malena Hansdatter, broder Jacob Hansen, död med barnen a) Hans Jacobsen 25 år på Undstad i Borge, b) Ole M. Jacobsen 21 år hjemme, c) Johannes Jacobsen 10 år hjemme, d) Christopher Jacobsen 5 år hjemme, e) Maria Anna 23 år gift med Gjert Rasmússen Rise i Búxnæs, f) Olina Jacobsdtr 17½ år hjemme, g) Riborg Bergitha 13 år hjemme, 2. Broder Anders Hansen 50 år på gården Súnd, 3. Brodern Hans Hansen 44 år på gården Schúlbroe, 4. Syster Bergitha Maria 53 år Enke. 5. Syster Anne Elisabeth 42 år gift med Hansen Haúkland i Búxnæs

Hvis Oline oppholdt seg hos onkelen Ole Hansen på Utakleiv som nevnt i farmorens skifte, er det rimelig å anta at hun også var konfirmert i Buksnes. Det forklarer hvorfor jeg ikke finner henne konfirmert i alle fall.

Jeg må finne skiftet, for jeg har bare sett opplysningene referert av noen andre - mulig det blander sammen to arveoppgjør. Her er skifte etter farmoren i 1825, transkribert av Börje Jonsson: Skifteprotokoll HF1989 1825-47 p.27 "N°13 Skifte efter afgangne Gaardmandskone Maren Andersdatter Yttreklef, Búxnæs Fjerding, begyndt den 13 Maj 1825, slúttet 15 Janúar 1826. hvis Arwinger ere fólgende Sónner og filles: Ole Hansen Ytterklæw, Anders Hansen Súnd, Hans Hansen Shjoldbrúe, Jacob Hansen Mervold i Borge Fjerding som er dód og har efterladt sig fölgende Arwtager Bórn nemlig Sónnen Hans Jacobsen 24 Aar gl, Són Ole Martinús Jacobsen 20 Aar gl., D° Johannes Jacobsen 9 Aar gl, d° Christopher Jacobsen 4 Aar gl, datter Maren Anna Jacobsdatter 22 Aar gl úgift alle hjemme hos Moderen, Datter Oline Jacobsdatter 16½ Aar gl hos farbrodren Ole Hansen, Datter Riborg Birgitha Jacobsdatter 12 Aar gl hjemme hos Moderen, Datter Berith Maria Hansdattr Enke, datter Anna Elisabeth Hansdatter gift med Jens Hansen Haúckland af Búxnæs Fjerding.

Når bror til Jacob Hansen dør i 1826, er Oline 16 1/2 år listet som arving. Det er referert i Buksnes bygdebok s. 362 https://www.nb.no/items/41dc792c0ce6580aeec43328230d1969?page=363

Det skal lesast som eit innskot bak datoen: "2 Febr. (Kyndelsmisse)" (kyndelsmesse er 2. febr. - men det visste du sikkert)

Vel møtt i forumet. For ordens skuld: deltakarane her er "glade amatørar", og det som vert "produsert" her er ikkje eigna til formell og juridisk bruk. Det første utsnittet er frå panteregisteret (forløpar til grunnboka), og det er for Matrikkelnr. 70, Løpenummer 217b Kvitne. I 1886 vart nummersystemet gjort om, gardsnr. 39/ bruksnr. 2 erstatta matrikkelnr/løpenr. Den første innførsla er "Adkomster og heftelser som foran fol. 143 til og med Skyldsætningen af 1869". "Skjøde far Mons Olssen Rein til Jørgen Samsonsen Kvitne paa dette Brug for 400 Spd. dat 18 Oktober 1869, thl. 14 Mai 1870 ... | 212." Det første viser til registersida for Mnr.70/Lnr.217 på oppslaget framom; - den 2. lenkja di. Om lag 1/3 ned på sida står "Skyldesætning af 21 Juni 1869 thl. 4 Mai 1870, hvorved d. ?? er fraskilt 1/4 = 3 ort 6 s" ... | 212." | v.[vide= sjå, latin] Fol. 144 Så kjem to horisontale linjer med det nye løpenr. for rest-eigedomen, "LNo 217a Kvitne af ..." "122" står for fol.[folium, blad] 122, og i dette tilfellet på baksida, s. 122 av blad 122. Det er den første lenkja di, og så eitt oppslag bak: https://www.digitalarkivet.no/tl20070910311337 Men det står neppe det du ser etter: Nede til venstre "34. Delings og Skyldsætningsforrretning af 21 Juni 1869 paa Kvitne i Kinservik Thinglag, see Publ.Pr. fo Udskiftninger. Fol." Ikkje noko meir. Det finst tydelegvis ein eigen protokoll for utskifting og skylddelingar. Uheldigvis for deg gløymde dei å føre inn blad-nummeret. (fol.) Om du finn protollen, står det nok likevel nokså strengt kronologisk etter tinglysingsdato. nr. 35 er skøytet

Ja. Jeg er altså interessert i kilder som bekrefter at Oline var datter til Jacob og Beret Marja på Mærvoll. Skiftet som linket overfor gjør det vel langt på vei, men det er merkelig at det ikke finnes dåp/ konfirmasjon for henne i Borge (som jeg har klart å finne i alle fall). Hun kan jo ha blitt døpt i et nabosogn, ikke mye å hente verken i Vågan eller Buksnes dessverre.. men både dåp og konfirmasjon..? Og at farens navn ved vielsen bare er oppgitt å være «Jacob», det er merkelig. Geni hadde lite å by på av kilder.

Eg tykkjer ikkje det ser så likt ut frå biletet. Om ein fyrst skal sjå vekk frå fargen er det vel kanskje andre sortar nemnt i den pdf-fila som kan likne meir. "Svært tidlig" samsvarar heller ikkje. Vi kalla sorten "tidlegpotet", men dei er vel i verkelegheita halvtidleg. I Florø hausta vi i siste halvdel av august/månadskiftet august/september. Kerrs Pink, Beate og Pimpernell var seinare sortar. Pimpernell rakk ofte ikkje å bli skikkeleg utvaksne før lauvet visna eller sesongen var over. Eg fann elles denne sida, som ser ut til å vere litt ferskare enn pdf-dokumentet: https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/kulturplanter-i-norge/jordbruksplanter/potet Mykje av stoffet ser ut til å vere likt. Eg har sendt epost til personen som er oppgitt, så får ein sjå om eg får svar og om det er mogeleg å finne ut noko meir. Tanken bak denne tråden var elles også eit håp om at nokon kunne kjenne att potetsorten.