All aktivitet

Tusen takk, Stian. Et lite skritt videre. I utgangspunktet hadde jeg håpet at lokal-avisen hadde skrevet om det.Trist at jeg ikke har bilde av bomben.

Nasjonalarkivet oppbevarer et arkiv etter Minedykkerkommandoen (RA-RAFA-5431), men dette inneholder kun rekognoseringsrapporter fra perioden 1979-1980. Lenke til Arkivportalen: https://arkivportalen.no/entity/79b5ff78-029d-44c9-8e6c-fd26a2ef043d?ins=AV Det er mulig at det kan finnes noe i arkivet etter Sjøforsvarets overkommando, eventuelt for det enkelte sjøforsvarsdistriktet (Sørlandet). Her må man rett og slett undersøke katalogene i Arkivportalen, og se hva disse inneholder.

Hei. Leter desperat etter vedlegg/hjelpedokument/avtale som må ha fulgt vedlagt tinglysning av servitutter for eiendom utskilt etter 1965 i gamle Meland Kommune (nr. 1256) Lovkrav i den nye bygningsloven (1965) satte visse krav før fradeling av tomt kunne utføres, ett av dem var sikring av stedvarig adkomst fra offentlig vei. Hjemmelsdokumentene våre viser til veirett, men nåværende eier bestrider dette, tross at det i samme dokument også gis rett til fotsti. Retten krever dokumentasjon på en avtale mellom grunneierne i området som har solgt tomter med veirett over den ene grunneierens eiendom, og slik jeg har forstått det, måtte en avtale eller annen skriftlig dokumentasjon, fremlegges både kommune og sorenskriver før man fikk fradelingstillatelse og godkjent tinglysning. Jeg har vært i kontakt med kartverket- de sier de ikke har noen andre dokumenter enn selve skylddelingsforretningen, men at de etter endt tinglysning sendte materialet tilbake til innsender, men det stod ikke noe mer om hvem det var? Var det sorenskriver, ny eier, gammel eier eller skylddelingsmennene? Hvis det var Skylddelingsformannen som sendte inn, så lå jo deres ansvar under Lensmannens kontor. Hvor finner jeg i så fall dette arkivmaterialet? Jeg har også bedt om innsyn i arkivmaterialet etter Sorenskriver i Nord-Hordaland for perioden 1965-1975 hos dere, men det er dessverre en liten sjanse for at jeg kan ha snublet ben på meg selv, ved å søke innsyn i en spesifikk arkiv-serie som jeg tror er riktig, nemlig GcL? Svaret jeg fikk var i alle fall at man ikke kunne finne disse arkiv-mappene. Endelig ankefrist er 22. juli så jeg har svært liten tid igjen, og håper på all mulig hjelp for å finne frem til underliggende dokumentasjon for tinglysningene. Servituttene stod oppført i selve Skylddelingsdokumentet (vi har originalene), men retten krever altså en utdypende avtale som tjenende eiendom har signert. Spørsmålet er hvor i all verden jeg skal finne den? De to første (av 27) delingsforretningene i området ble registrert som følger: Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/30 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4604 27/4-1968 Pantebok A161 Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/29 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4481 22/7-1968 Pantebok A161 Jeg mener å huske at de eldre pantebøkene hadde en særs utdypende tekst i fht. skylddelingsforretningene som ble utført, og jeg håpet derfor at det kunne være tilfelle i vår sak, og at jeg kanskje kunne få tilgang til å bla gjennom dem. Spørsmålet er vel om dette er mulig? På forhånd takk for all hjelp!

Hei. Siden innlegget her ble postet har jeg klart å finne ut at til oppføring i pantedagbok A 161 (1968) for nordhordaland sorenskriveri må det fremkomme en mer utfyllende tekst angående veiretten saken gjelder. Jeg hadde satt stor pris på om noen med tilgang hadde kunnet sende meg en skjermdump av følgende tinglysningsprotokoll da ankefrist utløper 22.juli. Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/30 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4604 dato: 27/4-1968 Pantebok A161 Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/29 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4481 dato: 22/7-1968 Pantebok A161

Kartverket sier de har sjekket sine arkiv, og at de ikke finner noen hjelpedokument til skyldskiftene som er tinglyst.

Tangens gardinfabrikk lå på Nygårdstangen, noen hundre meter unna Møhlenpris der Bergens Fotboldklub trente. En annen skotte var i hvert fall involvert i klubben da den startet opp, jamfør boka Gje meg en B.! Boken om Brann (1985). https://www.nb.no/items/73da7b820cef5019323c9d5ebd8a8759?page=0&searchText="bergens fotboldklub" Dette er nok H.C. Currie fra folketellingen i 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335049632 At han nevnes i en slik bok, og ikke Thomson, kan tyde på at Currie var mer sentral i det tidlige fotballmiljøet enn det Thomson eventuelt var. Men jeg vil tro det finnes bergenske fotballhistorieentusiaster som kan hjelpe med mer informasjon enn jeg evner å grave fram.

Tack Ove Gunnar, Hildur och Agnes föddes bådasedan Alexander Boswell Thomson och hans hustru Josefin Elisabeth Wiesner tillsammans lämnat Bergen och återvänt hem till Skottland. Under tiden i Göteborg hade de redan fått två döttrar: Mary och Janet. Tack för din stöttning - allt är så värdefullt.

https://digitaltmuseum.no/0211715507127/erik-berentsen 1892: Disponeringen overtatt av C. Middelthon, Stavanger 1898-08-13: Strandet i Vondafjord, Island på reise fra Isafjord med kull Solgt til Kabro, Kristiania: https://www.nb.no/items/743e2ef7e92baeb4b63db055f5dba323?page=0&searchText=%22erik%20berentsen%22 Strandet: https://www.nb.no/items/4a654231d7930c5352b79bda8ae09a3e?page=1&searchText=%22Erik%20Berentsen%22 https://www.nb.no/items/42f4415d5525d11063745768010f74c2?page=1&searchText=%22Erik%20Berentsen%22

Brevig: https://media.digitalarkivet.no/view/42278/6 364,855, Registerrulle 75??, Anmerk.25?? 364: https://media.digitalarkivet.no/view/42271/76 855: https://media.digitalarkivet.no/view/42274/95 Christiansand 2937: https://media.digitalarkivet.no/view/42318/344 https://www.nb.no/items/df4ebaf6aedc42cc86103c79a44c1bc6?page=355&searchText=erik

"Maria Josefin Elisabeth Thomson (born Wiesner) died on March 22, 1956 in Govan; Alexander Boswell Thomson, died on September 17, 1942; Mary Reid, Janet, Hildur and Agnes Thomson." Hildur og Agnes lyder som norske navn. Kan de være født i Bergen? I så fall døpt i hvilken menighet? Kan Alexander Boswell Tomsens oppdrag i Göteborg og Bergen ha vært å sette i drift, etter den tiden, moderne maskiner for å veve gardiner? Og han samtidig spilte forball. Han er med på et lagbilde her. Både fotball og veving omtales. https://memoriesfutbolcatala.com/2021/04/28/a-voltes-amb-lescoces-fc/ Mvh Ove Gunnar

Tusen takk for den, Anne. Av en eller annen grunn klarte jeg ikke å finne den.

Hej igen Dag, jag är dig stort tack skyldig! Jag förstår att det kan vara både svårt och tidskrävande att få fram mer information om Alexander Boswells Thomsons tid i Bergen, men du har hjälpt mig att peka på alternativa möjligheter, så tack än en gång. Nu vet jag ju inte hur många av er i Gravem-släkten som är kända och berömda men jag kan i alla meddela att Mathias Gravem var så populär bland GAIS supporters 2001-2006 att han kallades för Messias Gravem! Skulle du av en händelse komma på ytterligare något spår kring Boswell Thomson blir jag väldigt glad om du skriver en rad här på forumet. I oktober månad 2025 besökte jag ett barnbarn till Alexander i Skottland, men inte ens familjen vet riktigt vad som hände för 125-130 år sedan.

Carl/Karl (eldre bror til Sigval Bergesen d.e.) Dåp 2/2-1862 - Farsund prestegjeld Folketelling 1865 - Vanse prestegjeld, Toldbogaden Folketelling 1875 - Brevik prestegjeld, sønn Vestlands-Posten, tirsdag 10. januar 1882 har dødsannonsen og skriver også om hans død. Døde på dampskipet Erik Berentsen. Finnes han i ruller? Finner noen mer om skipet?

Hei. Jeg ser ingen annen utvei enn å prøve forumet her for hjelp til en "umulig sak", hvor ingen fysiske arkiv så langt har gitt uttelling! Vi er et hyttefelt som er midt i en årelang rettsprosess hvor absolutt siste ankefrist er 22. juli. Kort fortalt dreier saken seg om tinglyste veiretter for våre hytter som ligger i et felt hvor 2 ulike disp.planer (forenklede reg.planer) forelå. Lovkravet fra det offentlige var at ingen tomter fikk skilles ut uten adkomstvei. Retten mener likevel at selv om vi kan legge frem grunnbokutskrift med veirett så har vi ingen bevis for at daværende eier av eiendommen som veien gikk over (på plankartene) har gitt de øvrige eierne av grunneiendom (utmark som er felleseie mellom grunneierne) lov å selge tomter med veirett over hans eiendom. Vi på vår side hevder at det er litt drøyt å påstå dette, da man egentlig sier at dommer (sorenskriver) på den tiden ikke har utført jobben sin riktig, og sikret dokumentasjon på veiretten. Motpart hevder dette kun gjelder veien i utmarken, men vi har påpekt at det er litt underlig å tinglyse en veirett på en vei man ikke kan kjøre til? Da kunne man like godt latt være og kun skrevet fotsti (gangrett), men i noen av grunnbøkene står det både "eier har veirett" og "rett til fotsti på eiendommen ned til naust" i ett og samme dokument. For oss er meningen åpenbar, men rettens argument er at en godkjent reg.plan og delingstillatelse er en off.rettslig prosess, mens servitutter tinglyst på grunnboksbladet er privatrettslig. Derfor må vi kunne dokumentere at det forelå et bilag til tinglysningsoppgaven som begrunner mer utfyllende den veirett som er tinglyst. STRIDENS KJERNE Jeg har ikke tilgang til digitale pantedagbøker etter 1950, og håpte at noen her kanskje har det? Det gjelder pantedagbøker for Nordhordaland Sorenskriveri for perioden 1965-1975, og jeg håper noen kan sjekke oppføringen på de aller første tomtene i området i håp om at det står noe mer der enn på grunnboksbladet. I så fall kan vi kanskje produsere det dokumentet som retten krever. Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/30 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4604 27/4-1968 Pantebok A161 Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/29 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4481 22/7-1968 Pantebok A161 Jeg kan for orden skyld nevne at jeg har vært fysisk i arkivene til IKAH og Fylkesmannens arkiv, samt Nasjonalarkivet her i Bergen, men hele arkivserien for Skylddelinger (GcL) som jeg søkte innsyn i, ikke er å finne. Jeg har også vært i kontakt med tingretten og de sier at alt slikt materiale ble sendt til Kartverket i 2006. Kartverket finner ingen underbilag, og sier at etter endt tinglysning ble slikt materiale sendt tilbake til innsender. På forhånd tusen takk for all mulig hjelp og/eller tips dere kan bidra med! 🤗

Takk skal du ha! Her var det berre kart attende til 1970/80-talet på desse eigedomane, og uansett er det neppe så relevant for meg, fordi det er ikkje sjølve eigedomsgrensa eg er ute etter, men kva ord som er nytta til å beskrive avstanden til referansepunktet "den saakaldte 'Kirke'".

oppmålingskart for jordskifte: du kan freiste her: https://sejordskiftesak.domstol.no/ Dei skal vere på Digitalarkivet, men der er dei svært krevjande å finne fram i.

Det gjør det, og den dåpen har jeg ikke funnet. Derfor mistenker jeg at hun ikke ble født i Skjeberg prg.

Takk skal du ha! Ja, eg trur òg det er snakk om ei omtrentleg lengde som "stykke" eller "stenkast", e.l. Sidan artikkelen / talordet "et" (hvis det skulle vore "ett") står framom, så er det helst noko omtrentleg, for eg trur "Kyrkja" ligg nokre hundre meter sør for merkesteinen. Det er likevel litt omdiskutert kor "Kyrkja" ligg så det hadde vore nyttig å ha visst eksakt kva omgrep som her er nytta. På sida før, 359 verso, er dei ei anna forkorting der dei siste teikna liknar forkortinga s. 360 recto. Denne forkortinga kan kanskje vera for "Merkepunkt" eller noko slikt. Sjå siste lina på skjermbiletet: "...hvorfra grænsen gaar i øst til 5te [???]". Du har nok rett i at utskifting er det rette omgrepet. Er slike oppmålingskart å finne som eigen serie i det same sorenskrivararkivet? Har sjekka Arkivportalen, men kan ikkje sjå noko slikt hjå denne sorenskrivaren. Men for min del er det ikkje grensa som er relevant, men avstanden til "Kyrkja" i sør.

Hvis du bruker detaljert personsøk: Filtrer på Østfold, legg inn etternavnet "christ*" eller "uldrik*" og bruk "kala" som bosted. Da får du flere interessante og relevanta treff: Christensen og Kala Uldriksen og Kala

Ved konfirmasjonen står det at hun er døpt 28/6 1801 Anne Christensd døpt 28/6 1801 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007296520

Jeg sliter med å lese disse papirene, men er det mulig å kikke på fadderne i dåpen til Gunhild Maria? Ofte er dette onkler og tanter - og gjerne på morssiden - og da hender det at vi kan koble dem til den riktig morfaren.

Vel møtt i forumet! For ordens skuld er det enklare med ei lenkje til protokollen, så kan vi sjå og samanlikne med meir tekst; https://www.digitalarkivet.no/tl20070116130968 Men eg ser ikkje desse teikna andre stadar (kanskje andre leitar betre?) Det ser ut som at dette "et [???] nordenfor den saakaldte 'Kirke'." er eit innskot som forklarar om lag kvar "2den sten" er plassert; altså ikkje ein del av sjølve oppmålinga. Det kan hende det er så enkelt som ei forkorting for "stykke". Dette ser ut som ei utskifting, og i 1891 brukte dei gjerne å lage oppmålingskart, som kan vere skanna og tilgjengeleg. Eit slikt kart kan kanskje hjelpe med oppklaringa. (Du veit sikkert kommune og gardsnr./bnr)

Hennes datters dåp fikk jeg hjelp med her: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/373867-hva-står-det-i-dåpen-til-gunnild-maria/ I Anne Christensdatters konfirmasjon fant jeg at hennes far het Christen Ulriksen, og de bodde på Kala. Hun fikk løpenr. 17. Kildeinfo: Skjeberg prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10923/F/Fa/L0004: Kirkebok, 1815-1830, s. 250 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061013040175 I FT1801 var det to stykk Christen Ulriksen i Skjeberg. En på Sarp, og en på Olseng. https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&jt[]=13&m[]=0115&firstname=christian&lastname=ulriksen&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year= Da blir spørsmålet todelt. Hvilken av disse var hennes far, eller kom det en tredje fra et annet sted? Takker for all hjelp jeg kan få med dette.

Trur vi først skal ha i minne at dette ikkje er eit juridisk forum ... - og: eg er ikkje jurist. Vi ser kva skyldsetjinga og skøytet seier; "båtlende". Språkleg sett er tydinga om lag som eg sa. Det er mogeleg at det er/var ei vanleg oppfatning at båtfeste/landfeste (plass/rett til å ha landtau til ein båt som ligg på sjøen) er inkludert; eller kanskje ikkje. (Rett til) båtstø og evt. naust vil iallfall eg seie er noko anna enn (rett til) båtlende. Eit anna spørsmål er kva tidlegare eigarar uformelt og utan tinglysing har vore samde om; eller kva eigaren av bnr. 5 har akseptert/tolerert ("tolt bruk"). Dette er ikkje bindande for nye eigarar. Dersom seljaren du kjøpte eigedomen av sa at det var båtfesterett, kan det vere strekt litt langt - eller kanskje i samsvar med ei vanleg oppfatning av kva som ligg i "båtlende". Uansett, seljaren kan ikkje overdra større rett enn han hadde sjølv. - og har han gjort det, er det ei sak (forelda?) mellom deg og seljaren (ikkje mellom deg og grannen). Lokaliteten er ikkje spesifisert i skyldsetjinga eller skøytet; ein eller annan plass på bnr. 5. Det kan innebere at eigaren har rett til å be deg flytte til eit anna (eigna) punkt på eigedomen.

Bokn sokn høyrde til Skudenes prestegjeld fram til 1848, men soknet manglar i kyrkjeboka 1770-1842. Sjå merknad: Innhold for Ministerialbok For Skudenes Prestegjeld 1770-1842 (1150P) - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet