All aktivitet

Tosten Tostensen kom til Vegårshei som gift mann i slutten av 1770-åra. Han og kona Anne Gammelsdtr blei "stamforeldre" til ei stor slekt, men jeg vet lite om ekteparets fødsel og opphav. Her er hva jeg mener å vite: "Tosten er kort omtalt i boka om barnevandrerne: Ut, opp og fram fra 2021, utgitt av Agder Historielag: Tosten var trolig født i Hægebostad i tidligere Vest-Agder fylke ca 1749. Foreldrene flytta mye. Faren døde alt i 1756, og de 3 barna måtte ut på vandring. Tosten gjette først på Spilling i Vigmostad, før han gikk østover til Midtbø i Holt, Aust-Agder, der han også gjette. Han blei konfirmert i Holt kirke i 1769, 17 ½ år gammel. Mye kan tyde på at Tosten har gått tilbake til Vest-Agder, og der blitt gift med Anne Gammelsdtr. Tosten og Anne er i alle fall ikke å finne som trolovet/viet i kirkebøkene for Holt og Vegårshei i åra 1776 - 1779. Ekteparet kom noe før 1780 til Vegårshei, og slo seg ned på husmannsplassen Fosseid under Ås. Dette var nok kjente trakter for Tosten som 10 år tidligere hadde vært juring på Midtbø. Ekteparet bodde der med sikkerhet tidlig på høsten 1779 da deres eldste datter Åse blei døpt. Hennes dåp 13. Trini 1779 (29. august) er første spor etter familien på Vegårshei. Deretter er familien lett å følge. Ei gren av familien bruker i dag slektsnavnet Spilling." Men det er åra i midtre Vest-Agder jeg lurer på. Jeg har forgjeves lett i enkelte kirkebøker, og sett i noen av bygdebøkene, men helt forgjeves........ a. Er det noen som kan finne Tostens og Annes dåp? b. Finnes det spor etter Tostens opphold på Spilling? c. Andre spor etter ektefellene? mvh Per Tore Solheim

Hei, Jeg lagde en API som letter etter "pass" o.l. i metadaten for 36 politiarkiv, 37 byfogdarkiv og 35 magistratarkiv. Jeg har laget et uttrekk av resultatene i Excel (se vedlegg). For ditt tilfelle vil treffene på arkiver i "SAO" være relevante. Passarkiv-v2.xlsx

Jeg har forsøkt meg litt mer på å finne foreldrene til Hans Larsen Huuse: At sønnen het Lars Israel/Israelsen Hansen, og at han kom fra Kvinnhered i følge militærrullene, tror jeg er det beste sporet. Denne Lars Israelsen som jeg fant tidligere står to ganger oppført med en tittel som transkripsjonen i Digitalarkivet har tolket som Garnmager, men jeg tror det faktisk er et etternavn, ikke bare yrkestitteln, og det skal være Garmager. I en artikkel om gruvedriften i Hordaland fant jeg et sitat fra en noenlunde samtidig kilde som hevdet at gruvearbeiderne var "noget sammenskrab fra Røros og flere verker", så jeg tenkte jeg skulle søke om jeg fant noen av disse folkene igjen i Røros. Og det gjorde jeg! Det var en Israel Larsen i Røros, antagelig sønn av Lars Halvorsen Garmager. Han hadde i alle fall to barn med omtrent samme navn og alder Israelsen/Israelsdøtre som dukker opp i Kvinnherad, og familien forsvinner fra Røros omtrent på riktig tidspunkt. Jeg ser også i alle fall ett annet Røros-navn, Schanke, gå igjen som dåpsvitne sammen med Israel-familien. Men desverre er jeg fortsatt usikker på hvem som er faren til Hans Larsen Huuse, for selv om Lars Israelsen Garmager er en åpenbar kandidat, har jeg fortsatt ikke funnet noen dåp, eller partner til Lars - og Kari Israelsdatter (som jeg tror er identisk med Israel Larsens datter Karen Israelsdatter, født i Røros 1748) giftet seg også med en Lars, Lars Hansen Tufta. Lars Hansen Tufta og Karen Israelsdatter har en sønn Israel Larsen, og jeg tror han må være identisk med den Israel Larsen som ble hattemaker i Bergen. Men jeg finner ikke Hans Larsen Huuse som vitne i noen av hans barns dåp, eller motsatt. Det tyder kanskje i retning av at de var søskenbarn heller enn brødre? På den annen side, Israel Larsen hadde tilsynelatende nesten bare dåpsvitner fra høyere sosiale lag i Bergen. Er det noen med kjennskap til Røros-slekter som vet noe?

Tusen takk Ivar!!

Du meiner sikkert nr. 81(?) "(Navne og Stand) Sig angivende Kuursmed Christian Fre- deriksen der har taget Opholdssted i Stør- dahlen, og hvor hans Hustru p.t. opholder sig." "(hvorhen) Overhalden gjennom Stør og Verdahls fogderie for at søge leve- vei som Kuursmed"

Jeg fikk mye hjelp av Gunnar, men jeg skulle gjerne visst hva som står ved nr 61 her, Christian Fredriksen Trondheim politikammer, AV/SAT-A-1887/1/30/L0005: Passprotokoll for utstedte, innleverte og fornyede pass, 1830-1832, s. 31b-32a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60181664000035

Hurum lå under Drammen innrulleringsdistrikt og arkivet befinner seg ved Nasjonalarkivet, Kongsberg (SAKO-A-781). arkivkatalog: https://www.arkivportalen.no/entity/96cbbdb9-9741-4bc5-bf41-868464b83d6f?ins=AV Digitalisert materiale fra arkivet: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=1800&format=all&t[]=68&archive_key=&m[]=0628 Dessverre er det en lakune i rullene mellom 1727 og 1840 (serie Fa i arkivkatalogen).

I Personsøk: Velg Kategori -> Diverse kilder -> Dødsfall 1951-2017 Da søker du i hele denne kilden og bare den.

Er det fortsatt mulig å søke globalt i denne basen?

Incassator Christopher Larsen. Mvh Remi

I Norge har potetene visstnok også gått under namnet Selma, og historia bak innførsla har nokon lagt ut på fjasboka: https://www.facebook.com/groups/207512282673426/posts/6827299040694684/

Eg fann ei bok frå 1954 om potetsortar. https://www.nb.no/items/6a6dea3bbbe6a2b43811516da7adfb51?searchText=Potetsorter i norge&page=51 Etter å ha sett litt på teikningane i boka stansa eg opp ved ein sort som heiter Epicure, som visstnok skal vere skotsk. Boka nemner at sorten er "storknollet", noko som stemmer godt med potetene mine. Nokre av bileta eg finn på nettet liknar veldig, som f.eks. dette:

Skifte i 1743 etter Christen Eriksen Gad https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000027415 Buskerud fylke, Bragernes i Drammen, Skifteprotokoll nr. 3c (1737-1748), Skifteprotokollside, Side 782b-783a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081022630801

Christen Erichsen Skrædersvend paa Bragnæs gifter seg med Helvig Christophersdatter Aaslebaken 3.7.1720 i Stokke Vestfold fylke, Stokke, Arnadal, Skjee i Stokke, Ministerialbok nr. I 1 (1717-1733), Viede 1719-1720, Side 64 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610254 25.8.1729 begraves Christen Gads barn og like etter, 15.9., begraves Christen Erichsen \Gad/ Schræders qde (qvinde) Buskerud fylke, Bragernes i Bragernes, Lier, Ministerialbok nr. I 3 (1706-1734), Døde og begravede 1729, Side 320 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061215640069 Vielsen med Susanne Stang var jo 3.5.1729 Buskerud fylke, Bragernes i Bragernes, Lier, Ministerialbok nr. I 3 (1706-1734), Døde og begravede 1728, Viede 1729, Side 312 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061215640061 og Christen Gads sønn Sivor ble døpt 31.5.1729 Buskerud fylke, Bragernes i Bragernes, Lier, Ministerialbok nr. I 3 (1706-1734), Fødte og døpte 1729, Side 314 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061215640063 Det er påfallende at Gad alltid synes å være skrevet inn i ettertid på Christen Erichsen Schræder, men det det står Christen Gad, er ikke Erichsen Schræder skrevet inn senere. Dette gjelder flere barnedåper jeg har funnet på 1730 og 1740-tallet. Før 1729 forekommer ikke Gad sammen med Erichsen Schræder.

Anne Kierstine Gad konfirmeres 16 år gammel (eller kanskje i sitt 16. år?) høsten 1749 Buskerud fylke, Bragernes i Bragernes, Ministerialbok nr. I 4 (1734-1759), Konfirmerte 1749-1751, Side 447-448 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061215640301

Dåpen 3.8.1734, nederst til høyre Buskerud fylke, Bragernes i Bragernes, Lier, Ministerialbok nr. I 3 (1706-1734), Fødte og døpte 1734, Side 362 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061215640113 Christen Erichsen \Gad/ Skræders Barn Anne Kierstine

At dårlig vær vinterstid kunne forhindre menigheten å komme seg til kirke i eldre tider, var ikke uvanlig - kirkebøkene fra prestegjeld langs hele Norges kystlinje forteller om det. For Østlandets del, derimot, er dette første gang jeg har sett en liknende innføring i ministerialboka av presten. Sjekk disse fra Vestby i Akershus og Botne i Vestfold: "N.B. Paa denne Søndag blev ikke Tieniste ved nogen af Kirkerne medelst et forfærdeligt, stort Snee-fald og fog hindret at ingen Hverken Præst eller Tilhører Kunde Komme til Kirke." https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050292 Det ser ut som det samme uværet også rammet Vestfold-siden av Oslofjorden samme dag. Fra Botne kirkebok 1 (1707-1778) kan en lese: "NB: Samme 29 Febr: d3 Sønd: i faste Prædiche forrætted ieg først Tieneste i Holmestrand men da ieg kom til Botne Kirke var der iche flere mskr en 2de fremvoxne drenger, tj en stor Snee og forfærdeligt Sne fog hindred folchet Kirch-gang, saa har den gang blef ingen Prædichen holdt." https://www.digitalarkivet.no/kb20070402670523 3 dager senere ser det ut til at uværet fortsatt var til hinder for kirkebesøk i Vestby - samme link som ovenfor: "skulle ogsaa været holdt prædiken ved Garder (soknekirke) , men blev iligemaade forhindret for samme Aarsag." Jeg tenker at også andre av forumets lesere kan ha registrert tilsvarende anmerkninger innført i kirkebøker eller andre kilder for lokalsamfunn på Østlandet gjennom 1700-tallet. Slike observasjoner og anmerkninger i primærkilder som sitert ovenfor, bør jo tillegges endel vekt og kanskje legges ut som info i en lokalhistoriewiki for det aktuelle prestegjeld ? Forskere som studerer fortidens klimaendringer bruker historiske kilder (som kirkebøker, tingbøker og private dagbøker) som "proxy-data" for å rekonstruere hvordan værmønstrene var for 300 år siden. Slike nøyaktige tidsfestede observasjoner fra 1728 tror jeg kan bidra til økt, eller bekreftelse av kjent, innsikt i klimaet under 'Den lille istid i Norge.'

Stavanger Amtstidende og Adresseavis, onsdag 21. juli 1875 . Peter Petersen, sjef for handelshuset Køhler Takk for hjelpen Trolig kjøpt 1881 selv om vi ikke har klart dokumentere det

Stavangerboka sier 1865-1881 hos Køhler. Jfr. https://sjohistorie.no/no/skip/5055/ En i Robertsfos Fredrik Pettersen som kjøper fra Sikeå Skeppsvarv, Sikeå, Sverige. https://digitaltmuseum.no/021176790919/brodrene-1864 I 1868 endosserer Køhler for Peter Petersen mot sikkerhet i flere skip bl.a. Brødrene og skipet «Fredrik Petersen» https://media.digitalarkivet.no/view/23519/438 høyre nederst, men det angis pantsatt til Køhler i registeret: https://media.digitalarkivet.no/view/23592/29 Annonse 1865: https://www.nb.no/items/ee3b276daa2ff7cf7f30ee4144e37270?page=3&searchText=%22%20br%C3%B8drene%22%20%2B%22i.%20a.%20k%C3%B8hler%22 1888: https://www.nb.no/items/4418d2bfc217f058ba7c879ba4a395c7?page=1&searchText=%2B%22bark%20br%C3%B8drene%22 Hans Lindal Falch, konsul/ordfører solgte, og er oppført som eier i Stavangerboka, men om det er fra 1881 eller senere står det ikke.

Man kan vel anta at de to nevnte var brødre ? Job er vel da samme mann som nedenstående JJD : Job (Jacob) (Anders ?) Jacobsen Dishington (1636-1699),kjøpmann/borger og skipsreder (i tillegg rådmann ?) i Bergen. Skal ha blitt gift (2. gang ?) i Bergen 1 Jan 1664 med Karen Andersdatter Dass, og skal med henne angivelig ha fått minst 10 barn (flere døpt i Nykirken) i tidsrommet 1664-1679. Denne Job A. Dishington skal være sønn av handelsmann i Bergen, Jacob Andersen Dishington (ca. 1605 ? - Aug 1668) fra Orknøyene (minst 9 barn, født i tidsrommet 1635-ca.1652).

Barken var bygget i Sikeå i 1863. Tilhørte J.A.Køhler & Co fra 1865-81. Størrelsen oppgitt til 219,5 comm.l stor. Ført av G. Mejlænder 1865, M. Mortensen 1877, S.G. Roth 1881, H. Aske ifølge Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922. Byggeår (year built): 1863/64 Bygger (yard): V. Sandstrøm, Sikså, Sverige. Eier (owner): Nicolai Friis, Porsgrund. Disponent (manager): Nicolai Friis, Porsgrund. 1863/64 Bygget som bark BRØDRENE av V. Sandstrøm, Sikså, Sverige for J. A. Køhler & Co., Stavanger. Skipet ble satt inn i emigrantfarten mellom Stavanger og Canada. 1889 Solgt til Nicolai Friis, Porsgrund. 1894 Forlatt i sjøen i september. Kilde: Skipshistorie.net Klasseregister over norske Skibe. 1867 - G. Mejlænder som fører og Køhler & Co som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1880 - S.G. Roth som fører, I.A.Køhler & Co som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1881 - S.G. Roth som fører, I.A.Køhler & Co som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1882 - S.G. Roth som fører, I.A.Køhler & Co som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1890 - hjemmehørende Porsgrunn, H.M.Nielsen som fører men N. Friis med flere som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1891 - H.M.Nielsen som fører, Nixolai Friis med flere som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1893 - H.M.Nielsen som fører, Nixolai Friis med flere som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1894 - H.M.Nielsen som fører, Nixolai Friis med flere som eier. Christiania Intelligentssedler, tirsdag 30. oktober 1883 skriver om ulykken der kaptein Harald Aske døde. Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), onsdag 6. juni 1888 skriver skipet er solgt til Porsgrunn. Adressetidende for Brevig, Stathelle, Langesund, Bamble og Eidanger, fredag 5. oktober 1894 skriver skipet er forlatt i Atlanterhavet. Utvalgte annonser: Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), torsdag 1. mai 1873 ber passasjerer møte på kontoret før avreise. J.A.Køhler. Egersundsposten, lørdag 14. mars 1874 har annonse for emigrant biletter. J.A.Køhler. Mønstringsjournaler: 29/5-1865 (367) - påmønstret skipper Mejlender, drektighet 219,5 7/4-1866 (176) - påmønstret skipper Mejlender, drektighet 219,5 13/4-1872 (231) - påmønstret skipper Mejlender, drektighet 219,5 11/5-1882 (221) - påmønstret skipper H. Aske, drektighet 220 c.l. 16/5-1883 (118) - avmønstret skipper H. Aske, drektighet 464 ton, hjemmehørende Stavanger Kapteiner: Harald Aske (1882-83) døde ombord eter fall ned i lasterommet Køhler gikk konkurs i 1883 og kan jo naturligvis ikke eiet skipet frem til Friis kjøper det. I 1888 når skipet er solgt mener jeg der står Hans E. Falck? Er dette selgeren? Når kjøpte han skipet? Fra konkursboet til Køhler eller før? Eller har der vært enda en eier? Klarer noen næste opp disse årene? Finnes der bilde av barken?

Takk til Matthias og Ivar S. for kjapp respons !

om lag sånn: " ... men da ieg kom til Botne Kirke var der iche flere mskr en 2de fremvoxne drenger, tj en stor Snee og forfærdeligt Sne fog hindred folchet Kirch-gang, saa har den gang blef ingen Prædichen holdt."

Hei igjen Slit med stillingen til Christopher Larsen (far til barnet) - side 68, lnr 114 Antar han er Lensmann eller Arrestforvalter Grue prestekontor, AV/SAH-PREST-036/H/Ha/Haa/L0008: Kirkebok for Grue prestegjeld, 1847-1858, s. 68 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070124370441 Takk hjelp så langt Med hilsen Hermann Mo

2de fremvoxne Drenge to unggutter