All aktivitet

For årene 1739 frem til 1742 (for fødte), ser det ut til at har vært noen løse ark som ikke er satt sammen riktig igjen. Går det an å rette det opp på noen måte?. Jeg har sett litt på det og tror sidene skal være slik (jeg garanterer ikke at det er riktig), der tror jeg dere gjør det bedre enn meg Lenke kirkebok https://goto.digitalarkivet.no/kb20061219650668 Side 2. 1739 side 3. 1739 Side 4, venstre side 1739, til 26.07 Side 6, høyre side 1739, 09.08 (11 trin) - 27.09 (18 trin) Side 7 1739, 04.10- nytt kirkeår 1740, ons 27.01. Side 7, 1740 beg. ons 27.01 Side 8, 1740 venstre side Side 4, høyre side 1740, 07.05 - 10.07 (4 trin) Side 5, 1740, 24.07 - 23.10. (19 trin) Side 6. venstre side 1740, slutten av året Side 6, venstre side 1741 begynner, 15 jan, dom 2 ep. Side 8. høyre side 1741 (må være gr. side nummer) 09.04, 1 s eft påske Side 9, 1741, 1 s.eft påske, - 15 trin Side 10, resten av 1741 og 1742 begynner Mvh Magne

Aage Moltebergs søn Halvor begraves 15 år gammel 16.2.1772 Borge prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10903/F/Fa/L0001: Kirkebok, 1723-1792, s. upaginert Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061013050496 Enten er alderen feil her, eller Halvor f.1751 dør før en yngre bror med samme navn blir født ca 1757

Jordegodsstudier er en egen spesialitet innen genealogien, og regnes som utfordrende. Helleberg er ansett å være blant de fremste på det feltet, men i dette tilfellet er det en del som skurret. Siden vi er ganske nært i slekt og i stor utstrekning er opptatt av de samme tingene, har jeg samarbeidet mye med ham gjennom årene, og da har det skjedd ikke så sjelden at gamle sannheter har måttet tas opp til revisjon. Jeg har papirutgaven av slektsboka hans, inkludert et lite tilleggshefte han skrev til et slektsstevne i 2004 der han gjorde noen rettelser og tilføyelser. Det er flere problemer her. Det viktigste er kronologien. Bjørn Steinulvsson var først på Dal øvre i Hedenstad, som han eide halvparten av, før han flyttet over til Håve øvre i Lisleherad. Han nevnes på Dal øvre i skattelistene 1593-1604 og på Håve øvre f.o.m. 1602. Trolig har han brukt begge gårdene i en overgangsfase. Han nevnes siste gang i 1625. Han var gift to ganger, så vidt vi vet. Den første kona hans, Gro Olsdtr. Haugan, kan han vanskelig ha giftet seg med før utpå 1590-tallet. Og da går det ikke i hop med et barnebarn av henne som var gift alt midt på 1620-tallet. Gro Toresdtr. ble gravlagt 1/4 1687, oppgitt til 87 år, noe som virker plausibelt på meg. De jordebøkene som du skriver at er fra 1626, bør nok heller dateres til 1624. Det begrunner jeg med at dødsfall, skifter og andre endringer i eierskap som er kjent å ha skjedd i mellomtiden ikke fanges opp der. Så selv om den nok er sluttført noe senere, må datagrunnlaget være fra 1624. Av Gjallarhorn nr. 30 (2002) s. 446 fremgår det at Tore (Toresson) Haukedalens ekteskap med en datter av Bjørn Håve og Gro Olsdtr. kun er en kvalifisert gjetning fra Hellebergs side utfra eliminasjonsmetoden og hva som vites om flere grener av etterslekt. Min vurdering er likevel at det er rett, og at det er i neste generasjon hunden ligger begravet. Tore selv er også problematisk her. Han nevnes på Tveiten i Heddal i hvert fall fra 1641 av, var enkemann første gang ved koppskatten i 1645 (noe bygdebøkene ikke har fått med seg), inngikk så to nye ekteskap og levde til kort før 1665. Og barna hans synes å være født fra ca. 1640 og utover. Med det er min vurdering at han var av samme generasjon som Sjur Pederssons kone Gro Toresdtr. og følgelig kan han ikke ha vært faren hennes. Ingen av bygdebøkene har da heller ført opp henne som hans datter. En mulig forklaring på sammenfallet i jordegods kan da være at Tore og Gro var søsken. Deres evt. felles far nevnes ikke i Sauherad-bøkene (bind 2 s. 552), og jeg har ikke fått studert skattelister og jordebøker for om mulig å identifisere ham og evt. skille ham fra sønnen. Men det vil uansett ikke kunne forklare hvorfor Gro Toresdtr. satt med Busnes-gods i Rue i Rudsgrend i 1628. Det var flere Gvåla-gårder i Sauherad. Den Bjørn Håve eide i var Sundsgvåla (gnr. 21), mens det var i Gvåla øvre (gnr. 7) Tore Haukedalen og Sjur Pedersson Mørk eide sine små anparter. Sjurs 4 lpd. utgjør 2 m(æler) og er følgelig halvparten så stor som Tores anpart. Til sammen satt de dermed med 1 tn. (av 4 tn.). Det kunne tyde på at vi ser resultatet av et søskenskifte der Tore satt på en brorpart og Gro på et søsterlodd. Men en forklaring der disse var ubeslektet er også mulig (se nedenfor for én slik mulighet). Bjørn Håves eierskap var helt korrekt i Mørk nordre i Hedenstad. Dette er gods som er kjent i slekten til den andre kona hans fra Ljøterud i Hedenstad. Anparten hans var forresten på 6 lpd. Skippundet utgjorde 20 lispund, og en fjerding var 1/4 skpd. = 5 lpd. Og med 1 lpd. i tillegg blir det 6 lpd. Du kan gå ut som helt sikkert at når Sjur Pedersson Mørk er oppført med adresse Hedenstad, beror det på en misforståelse. Å plassere ham på en Mørk-gård, er jo i seg selv problematisk; han hadde jo da for lengst flyttet til Åker. Men slikt må en neste ta høyde for i en kilde satt opp av folk som ikke var lokalkjent i Sandsvær. Fogden i nedre Telemark hadde nok annet å gjøre en å følge med på hvilken gård som menes når det var flere med samme navn i samme prestegjeld utenfor egen fogderi og folks flytting utenbygds, og var nok fornøyd så lenge han fikk inn skattene. Og oppsitterne på Mørk-gårdene i Hedenstad midt på 1600-tallet kjenner vi for godt til at det er plass til han på noen av dem. Jeg finner også Sjur Pedersson oppført med en annen liten eierpost i 1624: 1 lpd. i Hoenseter i Hedenstad. Den var felles seter for Rogstad-gårdene og nevnes sjelden med eget eierskap. Kun én annen gang har jeg notert noen som oppgis å ha eid i den spesifikt, to søsterparter. Men det var i 1707, og bakgrunnen synes å være arv fra en av Rogstad-gårdene. Han skrives da for Sjur Pedersson på Mørk, en formulering som i denne jordeboka vanligvis er forbeholdt de som hadde tilhold på en gård uten å være (hoved)bruker. Hans overtagelse der kan dermed ha vært ganske fersk. På den annen side bør en være forsiktig med å tolke alt en leser i gamle kilder altfor bokstavelig. Den tids skrivere hadde jo neppe filologisk embetseksamen! Det bør likevel stilles spørsmål ved om det er rett, som Sandsværs historie antyder, at det var han som var på Mørk nordre alt fra 1605 av. I tilfelle må han ha vært en generasjon eldre enn Gro, og da er det vel sannsynlig at hun ikke var hans første kone. Jordegods, f.eks. det i Gvåla øvre, kan dermed også ha kunnet komme inn gjennom det mulige første giftet. Datteren Mari Sjursdtr., Hellebergs ane, vet vi at ble mor første gang senest midt på 1640-tallet (hennes tredje barn, i hvert fall blant de som levde opp, ble født i 1648, i en periode vi har tilgjengelige kirkebøker for Heddal). Hvis hun ikke var tenåringsbrud, må hun ha vært født senest i første halvdel av 1620-tallet. Da er det fortsatt rom for at Gro Toresdtr. var moren hennes. Men var hun mer enn noen-og-tyve blir kronologien fort i trangeste laget. Vær også obs. på at en av Maris døtre giftet seg med et av Bjørn Håves barnebarn. Hvis du er interessert i å studere Hellebergs kilder nærmere, bør du skaffe deg hans artikkelserie i Gjallarhorn om Busnes-ætta. Den er i 7 deler og står i nr. 26-30. Du vil også ha nytte av samme manns artikkel «Ljøterud-slekta over tre fylker» i Gjallarhorn nr. 55 (2015) som overlapper og oppdaterer noe av det som står i Busnes-artiklene, men tar også for seg og utdyper mer stoff som er relevant for denne saken. Og, ja, jeg deler oppfatningen av at Ola og Kjell Sjurssønner fysisk må byttet gårder en gang på 1650-tallet. En mulig forklaring kan være at Ola var eldst og hadde rett til åsetet på Mørk nordre etter faren. Selv om begge gårdene sto likt i landskyld, kan han ha ansett den nordre for å være best og foretrukket den fremfor den han selv eide i. Vi har vel ikke skifte etter noen av foreldrene? Jeg vil jo anta at de to brødrene arvet likt. Historien om pantsettingen tyder også på at Kjell ikke var eneeier av farens gamle anpart i årene etter hans død. Tvert imot tyder Olas rolle på at de eide like mye og at han som eldstemann som måtte stå for det formelle. Var godset egentlig uskiftet, og pantsettingen skjedde i forbindelse med arveskiftet fordi ingen av dem hadde råd til å løse ut den andre og evt. andre arvinger? Kjell Mørk ble for øvrig gravlagt 29/5 1690 i Efteløt, oppgitt til 86 år, noe som nok er minst et tiår for høyt, jfr. oppgitt alder i manntallene fra november 1664 som tyder på at han heller var født ca. 1618. Hans navnløse kone ble gravlagt samme sted 12/1 1689, oppgitt til 80 år, som jeg også mistenker å være for høyt, kanskje rundt et tiår.

.

Tror det må være Aake og Gundbor Molteberg Enkemand Aage på Nordre Molteberg i 1762 Østfold fylke, Moss, Onsøy, Tune, Veme og Åbygge, Ekstraskatt nr. 260 (1762-1762), Dokumentside, Side 152 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051109280152 og Aage Christensen dør der 21.3.1773 venstre spalte Borge prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10903/F/Fa/L0001: Kirkebok, 1723-1792, s. upaginert Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061013050497 Aake Moltebergs qvinde begraves 39 år gammel 24.10.1762 tredje spalte Borge prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10903/F/Fa/L0001: Kirkebok, 1723-1792, s. upaginert Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061013050492

Datteren Maren ser ikke ut til å være nevnt i skiftet etter sin far Giert i 1769 (se Sollied's avskrift i innlegg over her), og hun er vel da død før den tid ? Du skriver forøvrig '5 døtre', men nevner kun fire ... (hvis da ikke Wenche Elisabeth fra 1. ekteskap er ‘den femte’ …)

Dette er sannsynligvis knyttet til feilen vi opplever når et fødselsår kan være registrert i persondataene, men ikke oppfattet i databasen slik at det ikke vises i oversikten over. Hvis brukeren trykker manuelt på lagring på personsiden, vil de vises i familieoversikten over. Vi har ikke klart å finne denne bugen. Da vi ikke klarte å finne feilen etter en del leting, har vi ikke prioriteret det etterpå. Det kan skyldes at det er mange servere som arbeider parallelt og uten helt synkroniserte data. Digitalarkivet er avhengig av mange parallelle servere for å håndtere volumet av henvendelser. Bruken av Digitalarkivet utenom histreg, er i liten grad avhengig av 100% synkronisering mellom serverne. Dermed er dette ikke prioritert i driften av systemet. Slike feil er også vanskelig å finne.

Han ble døpt Dom. 13 p. Trinit, 1751, og finnes midt på venstre side. På forhånd takk for hjelp med denne dåpen. Kildeinfo: Borge prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10903/F/Fa/L0001: Kirkebok, 1723-1792 s. upaginert. Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061013050402

En ting til, som jeg ikke vet om er relevant for dette. Da Syver Olsen Mørk døde rundt 1653, overtok Kjell Syversen nordre Mørk og står med råderetten over de 10 lispd i gården(1655 https://media.digitalarkivet.no/view/76585/336). Også han må vel være en sønn, han overtok etter arveoppgjøret 2 lispd av Løver etter faren. Men i 1658 pantsettes nordre Mørk til Kjell Olsen Sending (fra odelssaken i tingboken 1702 https://media.digitalarkivet.no/view/30195/19), og det er Ole som står for pantsettelsen ikke Kjell. Samtidig ser det ut til at Kjell og Ole fysisk bytter gård, slik at Kjell flytter til søndre Mørk der broren Ole fortsatt har bygselen på 8 lispd, mens Ole flytter inn på nordre Mørk der Kjell Olsen Sending nå har bygselen på 10 lispd slik det fremgår i 1661 https://media.digitalarkivet.no/view/38693/88

Jeg har tidligere notert Giert Andersen D. (1706-69) sine 2 sønner Anders og Otte og 5 døtre Margrethe, Emmiche, Regine og Maren fra 2. ekteskap, samt Wenche Elisabeth fra 1. ekteskap

Tusen takk Roy-Petter

https://nye.digitalarkivet.no/source/3030/parish/25ddd085-9c2d-4a75-8372-a2cbdef9c9bc v. p. p. k., Sakristiet (viet paa prestens kontor, Sakristiet)

Anders Torbjørnson er nok denne - https://www.geni.com/people/Anders-Sølvberg-d-y/6000000190751702840 - sjølv om alderen ser ut til å vere nokre år feil. Han kom i skade for å besvangre kona til broren Anders d.e som var ute i den store nordiske krigen, og rømde frå bygda. Lars Torbjørnson kan vere broren, men han har i så fall berre vore til Kongsberg på "gjestevisitt" sidan vi ser at han får barn heime i Utvik ca 1721 og 1726, før han døyr der i 1728. https://www.geni.com/people/Lars-Sølvberg/6000000164884789853

Emigrasjon 8.7.1881 Vestfold fylke, Strømm i Strømm, Ministerialbok nr. I 4 (1878-1899), Utflyttede 1878-1883, Side 308 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060530100002

Barnas dåp Anna Lagertha Marie 1872 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000025065379 Henry Bernhof Angel 1873 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000025065760 Henry Bernhof Angel 1875 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000025066204 Adda Lydia Gerda Cecilie 1878 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000032265955 Bertha Nilsine 1880 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000032266477 Første Henry døde 1873 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008227769

Kan noen hjelpe å tyde hva som står/ hva det betyr i kolonne 13 på par 83 ? Sefanias Kristian Grønli og Helga Amanda Bergersen

Peder Nilsson Falkevik er her som Stifsøn i 1701 - https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000622778 https://www.geni.com/people/Peder-Falkevik/6000000227673450849 Torbjørn Andersson Sølvberg er nok denne - https://www.geni.com/people/Torbjørn-Sølvberg/6000000211288943822

FT1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052140000854

Dåpen i Hobøl https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036441557 Dåp i Hurum (Strømm) https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000352463

Trolig denne vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011267056

Jeg hjelper en etterkommer av disse i Wisconsin. Dette paret kom fra Svelvik/Buskerud, de utvandret som gifte i 1880 ifølge nekrologen ifra 1934 i Wisconsin, Usa. De slo seg ned på Washington Island i Door county. I Amerika kalte han seg Louis Oleson, sannsynlighvis amerikanisert fra Lars? Olsen, født 18 januar 1851 i Svelvik, (Hurum sokn) Død i 1896 på Lake Michigan. Kona skrives at hun het Amalia (Amalie?) Gurine Amundsen Oleson. Amundsen er vel etter en far med navn Amund. Hun født 17 juli 1851, død i 1934. De ble gift ang. i 1871, utvandret i 1880. De fikk sitt første barn Anna Marie i 1872, Henry Bernhard i 1875, Lydia Ida i 1878, Bertha N. i 1880, de neste 8 ble født i Usa. Må innrømme jeg sliter noe i letingen etter disse i Svelvik delhvis på det "nye" uvante formate digitalarkivet har nå. Om noen har evne til bedre å lete etter noe av de, er jeg takknemlig. Her er linkene til findagrave.com : Louis: https://www.findagrave.com/memorial/196742492/louis-oleson. Amelia: https://www.findagrave.com/memorial/43713988/amelia_gurine-oleson Her fant jeg ekteparet i familysearch: Nr 6 ovenifra : https://www.familysearch.org/no/search/tree/results?q.birthLikePlace=Svelvik%2C Drammen%2C Buskerud%2C Norge&q.givenName=louis &q.surname=oleson

Tusen takk for hjelp. Jeg prøver stadig å forstå dette med hvordan de ulike begrepene knyttes til gods på 1600-tallet og hvordan gods ble arvet og skifter eier. Og hver gang jeg tenker at nå begynner jeg å forstå det, blir jeg forvirret igjen. Så da er det supert at noen gidde å hjelpe meg med å tolke overdragelsene. Jeg har akkurat kommet over slektsboken Helleberg-Slekta av O.A. Helleberg, som oppgir at Gro Toresdtr var datter Tore Haukedalen i Sauherad og at moren var en datter av Bjørn Steinulvson Håve og Gro Olsdatter. Helleberg-slekta : med omtale av Ola Høljesson Helleberg og Torbjørg Evensdotter, f. Lislerud og deres forfedre. Jeg har ikke foreløpig sjekket opplysningene nærmere så jeg kan ikke gå god for dem, men ser at forfatteren har oppgitt mange interessante kilder jeg tenker det er verdt å ta en kikk på. Syver Pedersen må vel i alle fall ha vært gift med Gro før 1626. Han er nemlig i 1626 bl.a oppført med 4 lspd odelsgods i Waele i Søffdeherridt i Thellemarchen. Waele skal være Gvåla Sauherad. I 1647 hadde Syver Pedersen Mørk i Hedenstad 4 lspd i Gvåle. Men dette må vel være Syver Pedersen søndre Mørk i Efteløt? Eller var det faktisk Mørk i Hedenstad? I følge Helleberg hadde Gro Toresdatter morfar Bjørn Håve i 1626 1 fj 1 lispd (5 lispd) i nordre Mørk i Hedenstad. Det må jo være en eller annen sammenblanding av Mørk gårdene i Hedenstad og Efteløt i disse kildene? I 1626 og 1647 hadde Syver Pedersens antatte svigerfar Tore Haukedal 4 m i forannevnte Huallen (Gvåla).

Merkelig at årstallet for Johannes forsvinner når en skal lenke: Det ser ut til at det ikke er lagret. Etter at jeg går inn på Johannes og lagrer, så ser det slik ut:

Jeg har ikke arbeidet med noen av Mørk-gårdene i Efteløt før. Derfor må jeg i en viss utstrekning basere meg på "overskuddsinformasjon" notert i andre sammenhenger. Noen foreløpige funn: Det er mulig at 1647-matrikkelen er feil om bygselen for Mørk søndre. Jeg har nemlig et notat fra en gjennomgang av sager i Sandsvær og Lardal datert 17/6 1619 der det bl.a. står: Skal det leses ordrett, må det stilles spørsmål prestebolet kan ha sittet på bygselen hele den aktuelle tiden. I 1624 har vi bare oversikt over 8 av totalt 12 lpd. Med 4 lpd. kan prestebolet da ha blitt regnet som "bestemann". Skal jeg gjette, er dette hva som har skjedd: Da de øvrige 8 lpd. etter hvert ble samlet på én hånd, har både majoritetseieren selv og de fleste andre regnet det som selvsagt at det var han som hadde bygselen. Men det offentlige og Fanden har jo det til felles at gir en dem først lillefingeren, gir de i hvert fall ikke slipp på den (og vil helst ta hele hånden med). Så er det en eller annen, prest eller fut, som har gravd frem i gamle papirer at prestebordet før satt på bygselen, og så trumfet igjennom at slik skulle det fortsatt være selv om grunnlaget for prestebolets bygsel nå var borte. Hva tør et stakkars bygdeting ellers gjøre når Statens og Kirkens representanter prosederer på Kongens eller sågar Guds rett? Ja. Jeg kan så langt ikke si hvor odelen hans i Mørk søndre har kommet fra. Halvparten av hans anpart der må være de 4 lpd. i gården som så langt ikke er rede for i 1624-jordeboka. Men skal jeg gjette, har denne anparten hatt større rett enn Sjur Pederssons 4 lpd. Så når Ola fikk hånd om de andre 4 lpd., har han også benyttet sjansen til å innløse Sjurs 4 lpd. Jeg deler den oppfatningen. Jeg kan også bekrefte at det var samme Sjur Pedersson som først var på Mørk søndre og så på Åker vestre. Og de 4 lpd. i Mørk søndre hadde han neppe fra kona, med mindre han var gift flere ganger. Kona het Gro Toresdtr. og må ha vært utenbygds fra. 25/8 1628 på Mårem på Tinn ble det satt opp en bekreftelse på at han på konas vegne hadde pantsatt 1 tn. i Rue i Mæl sogn på Tinn (nå Rue i Rudsgrend i Hovin) til oppsitteren, Torstein Herbjørnsson, for 86 rd. Dette ser i realiteten ut som et salg fordekt som pantsetting. Og på samme brev er det tilføyd at Torsteins kone, Borghild Halvorsdtr., 16/9 1630 forhøyde pantebeløpet med 14 rd. Kilde: Telemark, Øvre østfjelske sorenskriveri, tingbok 1697 (nr. 20A) fol. 55b, ting på Jørisdal (i Hovin) på Tinn 20/9 1697. I Sandsværs historie IV s. 240 under Åker vestre får vi vite at Sjurs kone ganske riktig het Gro, men den har ikke fått med seg patronymet hennes. Her for vi også greie på seks barn, og jeg kan ikke se at det her er plass til Ola. Det begrunner jeg med at i tilfelle burde han ha vært eldste sønn og da heller ha overtatt åsetet på Åker. Alternativt kunne han ha vært en svigersønn, og da gift med en ekstra datter utover de der nevnte. Men var det tilfelle, må en legge til grunn flere forutsetninger som neppe lar seg bekrefte, bl.a. nok at han var gift flere ganger. Synd i grunn, for Rue i Rudsgrend er gammel odel i egen slekt slik at det kanskje kunne være mulig å identifisere Gro. Jeg ser også har jeg har noen strønotater som må gjelde de to Mørk-gårdene i Efteløt før 1624. Disse kan jeg evt. komme tilbake til etter å ha prøv å skille hva som gjelder dem og hva som gjelder de to gårdene med samme navn i Hedenstad. Ja, hvis det ikke er flere! Jeg kommer tilbake til det etter en nøyere gjennomgang av hva jeg har.

Takk skal du ha Rune. Sønnen Rasmus som ble født ca 1691 stemmer jo perfekt. så da anser jeg "gåten" som løst Ivar