All aktivitet

Født/dåp 1/1-1837 i Stavanger Død i Stavanger 17/12-1903 Folketelling 1865 - Stavanger, styrmand, gift Folketelling 1875 - Stavanger, Sandvigen, styrmand, gift Folketelling 1885 - Stavanger, styrmand, gift Folketelling 1891 - Stavanger, gift Folketelling 1900 - Stavanger, Rosenberggaden, fløtmand, gift Stavanger aftenblad, mandag 21. desember 1903 har dødsannonsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 28 3/3-1859 2de styrmand på Harmoni i Stavanger til England - av 22/5-1860 i Stavanger 21/6-1860 2de styrmand på Harmoni i Stavanger til England - av 27/2-1862 i Stavanger 31/3-1862 styrmand på Industrie i Stavanger til Gothenborg - av 21/5-1862 i Stavanger 21/5-1862 styrmand på Industrie i Stavanger til Chrsund - av 17/6-1862 i Stavanger 2/7-1862 styrmand på Providentia i Stavanger til Gothenborg - av 12/12-1862 i Stavanger 30/4-1863 styrmand på Richard Cobden i Stavanger til Gothenborg - av 24/9-1863 i Stavanger 3/10-1863 styrmand på Richard Cobden i Stavanger til Gothenborg - av 26/1-1864 i Bergen 23/6-1864 2de styrmand på Norden i Stavanger til Gothenborg - av 18/7-1865 i Stavanger 1/9-1865 styrmand på Olaf Rye i Stavanger til Gothenborg - av 2/11-1865 i Stavanger 23/4-1866 styrmand på Alpha i Stavanger til Sverige - av 29/1-1867 i Stavanger 28/5-1867 styrmand på Richard Cobden i Stavanger til Stockholm - av 18/9-1867 i Stavanger 3/10-1867 styrmand på Richard Cobden i Stavanger til Stockholm - av 25/1-1868 i Stavanger 28/2-1868 styrmand på Helia i Stavanger til Hougesund - av 3/4-1868 i Stavanger 10/7-1868 2de styrmand på Enigheden i Stavanger til Riga - av 9/11-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 124 12/8-1869 Søblomsten i Bergen til Riga - av 28/12-1869 i Stavanger (styrmand) 17/1-1870 Brødrene i Stavanger til Newcastle - av 3/6-1870 i Stavanger (2de styrmand) 1/8-1870 Rapid i Stavanger til Østersjøen - av 12/11-1870 i Stavanger (styrmand) 17/7-1871 Virgo i Stavanger til Sverige - av 19/1-1872 i Stavanger (styrmand) 27/1-1872 Virgo i Stavanger til Indenrigs - av 23/3-1872 i Stavanger (styrmand) 13/4-1872 Virgo i Stavanger til Sverige - av 10/7-1872 i Stavanger (styrmand) 12/7-1872 Virgo i Stavanger til Stockholm - av 26/8-1872 i Stavanger (styrmand) 7/9-1872 Virgo i Stavanger til Sverige - av 23/12-1872 i Stavanger (styrmand) 29/4-1873 Virgo i Stavanger til Sverige - av 3/6-1873 i Chrsund (styrmand) 3/6-1873 Catharine i Chrsund til Videre - av 16/2-1873 i Stavanger (styrmand) 14/2-1874 Activ i Stavanger til Chrsand & Udl. - av 16/3-1874 Chrsand (styrmand) 20/4-1874 Anne Malene i Stavanger til Libau - av 28/7-1874 i Stavanger (styrmand) 20/8-1874 Nornen? i Stavanger til Chrsand - av 12/9-1874 i Moss (styrmand) 29/10-1874 Vikingen i Aalesund til Spanien - av står tom (styrmand) 12/5-1875 Lerana? i Stavanger til Narva - av 25/6-1875 i Stavanger (styrmand) 21/7-1875 Livane? i Stavanger til Kjøbenhavn - av 16/12-1875 i Stavanger (styrmand) 29/4-1876 Hanna i Bergen til Østersjøen - av 11/11-1876 i Stavanger (styrmand) 23/3-1877 Rosendal i Stavanger til England - av 25/6-1877 i Kjøbenhavn (styrmand) 13/10-1877 Amelie i Stavanger til England - av 10/11-1877 i Stavanger (matros) 26/8-1882 Industrie i Stavanger til Island - av 7/11-1882 i Stavanger (styrmand) Klarer noen min usikre i transkribering? Finner noen mer om han?

Da er det vel godt mulig at det er rett Jens. Jeg må nok for sikkerhets skyld sjekke andre Jenser i kirkeboka dette årstallet. Så en annen minst.

Dom. Reminisc. (28.2.1768) i Tretten Annex døbt Lasse og Marie ved Tandes B. Jens. fadd Frans Tande, Thron Lindløkken, Johannes ved Mælum, Ingrie ved Tande og Anne Fransdatter Tande Introduc. 31 Martij

Jeg er interessert i å finne ut om jeg, i lenket kirkebok, har funnet rett Jens som ble født og døpt i Øyer i 1768? Øyer prestekontor, AV/SAH-PREST-084/H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1784, s. 216-217 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603600617 31. mars ser det ut til å ha blitt døpt tre barn. Nr. 2 denne dagen het Jens. Kanskje kan jeg tolke faren til å være Lasse og mora Marie Tande… Faren til Jens skal etter en sekundærkilde være Lasse Jensen Liinløchen, og mora Mari Pedersdatter Mehlumstuen. Jeg har sett at Jens ble nevnt som Lassesen Tandeløkken. Så jeg går ut ifra at faren Lasse kom fra Liinløchen, men siden slo seg ned på Tandeløkken. Jeg gjetter at begge steder var husmannsplasser. Blant fadderne her er både Lindløkken, Mælum og Tande som jeg tenker gjør at jeg er på rett spor. Ser gjerne at jeg få hjelp til å tolke alt dersom det er trolig at jeg har funnet rett person.

Da er det vel lov å kreve at innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse svarer på alle de innspill som har kommet i dette forumet. Dette er fra Nasojnalarkivets egne sider: "Digitalarkivet oppsummert til nå i 2026: bedre sammenheng fra bevaring til bruk." "Tester internt før det blir tilgjengelig for flere Et prinsipp når vi utvikler løsninger for Digitalarkivet, er at vi etablerer den nye funksjonalitet som en første – enkel, men brukbar versjon, som vi tar i bruk internt i Nasjonalarkivet. Her prøver vi den ut og forbedrer den, før vi gjør den tilgjengelig for andre. Dette gir bedre kontroll med kvalitet, sikkerhet og brukerbehov, men innebærer at det kan ta tid før funksjonaliteten blir tilgjengelig for bredere bruk." "Arbeidet framover Videre handler utviklingen om å stabilisere det som er tatt i bruk, skalere løsningene og utvikle ny, nødvendig funksjonalitet. Nasjonalarkivet vil særlig arbeide videre med å ytterligere styrke mottak og langtidsbevaring, digitalt skapte arkiver, bedre metadata, søk og visning, datadeling og tekniske grensesnitt. Overgangen fra gammelt til nytt digitalarkiv må også følges opp, slik at vi reduserer teknisk gjeld og løsningene i Digitalarkivet blir enklere å videreutvikle. Vi utvikler et nytt veikart hvor man kan få oversikt over det som er planlagt å utvikles framover. Den første versjonen av veikartet ligger på Digitalarkivet." Og fra veikartet, underpunkt I BRUK: "Ny søk og visning av kirkebøker. Gjør kirkebøker enklere å finne, utforske og bruke gjennom forbedret søk og visning" Basert på det som her er referert virker det som om Digitalarkivet er fornøyd med det arbeidet som er gjort og at det nye visningsløsningen for kirkebøker er testet og evaluert internt før den ble gjort tilgjengelig for oss "vanlige brukere". De fleste som har skrevet kommenterer her i dette forumet er IKKE like imponert. Så til slutt. Hva er planen videre. Vente på at klagestormen skal gi seg, eller gå i dialog med "vanlige brukere" for å forbedre visningsløsningen? Venter spent på svar.

Du kan f.eks. søke på arkiv = Danske Kanselli med kronologisk avgrensning til 1674: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&start_year=1674&end_year=1674

Jeg kopierer (med litt bearbeiding) det jeg nettopp skrev i Erik Hovs tråd: Det er ikke aktuelt å gå tilbake til den gamle tjenesten. Under overskriften "Hvorfor ny tjeneste?" i åpningsinnlegget i denne tråden er det forklart hvorfor det lages nye tjenester, og siden mars har vi produsert nye indekserinsdata og lagt ut (noen få) nye kirkebøker i den nye tjenesten. Den eneste farbare veien er å videreutvikle den nye tjenesten. Erik Hov (og flere) adresserer "utviklerne". Det er ikke helt rettferdig, for utviklerne lager bare den programkoden de får beskjed om å lage. 11. september skrev jeg i denne tråden: Nasjonalarkivet har en egen innovasjonsavdeling med løsningsarkitekter, designere og utviklere. Det er gitt mange innspill internt i Nasjonalarkivet, men det er et utviklingsteam utgått fra innovasjonsavdelingen som har laget den nye tjenesten for skanna kirkebøker. Det er dermed innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse som bør være målgruppe for alle tilbakemeldingene. Om man foretrekker den gamle tjenesten, kan man inntil videre bruke den (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse). Da får man riktignok ikke glede av innholdsoppdateringene i den nye tjenesten. Følger man permanente lenker fra søkbare data, foruminnlegg eller andre steder, vil man automatisk havne i den nye tjenesten.

Jeg kan svare på noe: Det er ikke aktuelt å gå tilbake til den gamle tjenesten. Under overskriften "Hvorfor ny tjeneste?" i åpningsinnlegget i denne tråden (https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/) er det forklart hvorfor det lages nye tjenester, og siden mars har vi produsert nye indekserinsdata og lagt ut (noen få) nye kirkebøker i den nye tjenesten. Den eneste farbare veien er å videreutvikle den nye tjenesten. Du adresserer "utviklerne". Det er ikke helt rettferdig, for utviklerne lager bare den programkoden de får beskjed om å lage. 11. september skrev jeg som følger (https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/page/13/#findComment-2786845) : Nasjonalarkivet har en egen innovasjonsavdeling med løsningsarkitekter, designere og utviklere. Det er gitt mange innspill internt i Nasjonalarkivet, men det er et utviklingsteam utgått fra innovasjonsavdelingen som har laget den nye tjenesten for skanna kirkebøker. Det er dermed innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse som bør være målgruppe for alle tilbakemeldingene. Om du foretrekker den gamle tjenesten, kan du inntil videre bruke den (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse). Da får du riktignok ikke glede av innholdsoppdateringene i den nye tjenesten. Følger du permanente lenker fra søkbare data, foruminnlegg eller andre steder, vil du automatisk havne i den nye tjenesten, som du har erfart.

Tusen takk for hjelpen 🙂

Finner man dette tilgjengelig på Digitalarkivet, og i tilfelle hvor søker jeg? Danske Kanselli → Norske innlegg → 10. mars 1674

Søket ser ut til å fungere nå. Jeg er ikke sikker på om dette har hatt noen sammenheng med behovet for lenkeoppdatering, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, eller om det var en annen årsak.

Arbeidet med republisering ble fullført for noen dager siden. En av gevinstene er at døde 1951-2017 nå er med i detaljert personsøk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced Vi minner om at man nå må benytte det kildetypespesifikke søket for, for å søke i døde 1951-2017 alene: https://www.digitalarkivet.no/search/119 Og om at det gamle kildespesifikke søket ikke lenger fungerer, fordi den gamle kildens id ikke lenger er i bruk: https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008 Den gamle kilde er nå delt opp i 35 mindre kilder. Det er kanskje ikke så aktuelt, men om man vil søke i bare én av disse 35 kildene, finner man dem i "Finn kilde".

Stedsnavnet Skotsmoen ligger langs riksveien/fylkesveien mellom Hokksund og Burud/Skotselv altså Øvre eiker kommune.. Kan også si på vestsiden av Drammenselven. mvh Finn

Her: https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=22712790#471859,84400739 Her er det også referanse til kilder, som ligger i Krigskancelliets arkiv i Rigsarkivet i Danmark. Noen av dem, Refererede sager, er også på Digitalarkivet.

Hei, nei moren er foreløpig ukjent, men John Cunningham skal ha hatt 2 barn i Bergen, og så vidt vi vet er det samme mor 🙂 Datteren Christine har jo en stor etterslekt her i Norge og også noen i Danmark. Jeg har ikke sjekket skifteprotokoller i Bergen, er veldig dårlig på slikt. Og skriften på den tiden vil jeg tro jeg ikke kan tolke uansett.

Jeg søker sikre opplysninger om Christian Ludvigsen Paus, sønn av Ludvig Christensen Paus og Kirsten (Christine) Hansdatter Ørbech. Jeg har ham født ca. 1686 og død 1752, men ønsker særlig å få kontrollert fødsels- og dødsåret. Følgende militære opplysninger er registrert på ham: – korporal ved Sunnfjord kompani av Bergens nasjonale infanteriregiment i 1706 – tjenestegjorde to år som soldat i Brabant – sekundløytnant ved Bergens nasjonale infanteriregiment, Hardanger kompani 9.11.1714 – ved Livgarden til fots i København 4.9.1716 – kaptein 11.5.1718 – kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment, Nannestad kompani 15.8.1718 – sjef for Nordfjord kompani 18.4.1721 – kommandant på Stavern 13.9.1743. I Hirsch-registeret ser det ut til å finnes en relevant henvisning under Paus. Er det noen som har tilgang til selve Hirsch-oppføringen og kan se hva den sier om Christian Ludvigsen Paus, særlig fødsels- og dødsdato? Det er merket med Hirsch 44, 8-1 Han var gift med Catharina Margrethe Knudsen. Alle opplysninger eller henvisninger til originale militære kilder mottas med stor takk

At namn på ting i landskapet endrar seg over 100-åra er faktisk nokså vanleg. Du klipte ei frase frå teksten min - men det galdt altså gardsnamn. Dei er skriftfesta i skattelister, matriklar, osv. og er brukte som etternamn. Men også dei kan vere endra. Sidan du ikkje veit kva alle grunnane kring Smøla (og det er mange) heitte for 300 år sidan, kan du vel ikkje seie at dei fleste namna har overlevd?

berre nemner at Kolmodin er eit svensk etternamn. 378 av dei akkurat no, ifl. https://www.skatteverket.se/privat/folkbokforing/namn/sokhurmangasomharettvisstnamn.4.515a6be615c637b9aa413027.html Quarnstrøm (forlovaren) høyrest også svensk ut. Smedar var ofte innflyttarar. "Fridrichsminde" låg ved Steinsrud. https://cmodum.no/kulturminner/ Hammarsmeden budde neppe så langt unna.

Dette skipet kom fra Lisboa og skulle til Trondheim.

Nå var det jo tatt opp i tydeforumet før han stilte spørsmålet her ... DTH

"tare" her er vel ein tarevaksen grunne i sjøen (?) Dette er nær 290 år sidan... det "vi kjenner til" kan vere endra. Finst det eit samla oversyn over grunnar, skjær, båer, fluer, skallar, drag, fall, osv omkring Smøla? (det vert vel ei tjukk bok ...) Stadnamn endrar seg. Jamvel gardsnamn kan vere endra, sjølv om det ikkje er så vanleg. Namnet på ei grunne kan godt vere endra (eller gløymt). I ditt tilfelle kan til og med landskapet vere endra. Ein grunne kan vere broten ned på 300 år, eller vere sprengd bort for 100 år sidan.

Foreslår du legger inn spørsmålet ditt i Tydeforum - sikkert noen som kan tyde bostedet/adressen til brudgommen. Jeg leser avslutningen som 'odin'. https://forum.nasjonalarkivet.no/forum/7-hjelp-til-skrifttyding/

Det meste av det som står her går greit å lese, men de var vel ikke så lokalkjente i den tiden heller. Dermed kan det være et stedsnavn som er feil.

Forbokstaven liknar ganske mykje på H i "Holmen" og "Henrich" (Høie og Paasche) lenger oppe på sida. Kanskje "Hegsvoldtaren"?

Ja, det skal det. Dette kan godt være henne. Hans Torsen har jeg som sannsynlig bror av Nils Påterud Og Reier Berg/Dal Dette kan være henne, men barnet må i så fall være død, trolig dødfødt eller rett etter fødselen. Hvis hen vokste opp ville hen ha mottatt arv på Marens vegne etter hennes bror Paul. Jeg har forresten heller ikke funnet Marens død i Sandsvær kirkebok. Jeg går meg litt bort i Ole Syversen Mørk og Ole Syversen Bagstevold og deres koner. De 2 Olene må være (halv?)brødre og sønner av Syvert Olsen Mørk (sammen med Kjell). Det mener jeg går frem av odelssakene i fra 1694 og 1702, og at jeg nå har funnet en kilde for Syver Pedersen Mørks/Åkers barn (se lenger ned) Ole Syversen Mørk var trolig gift med en datter av Jon Knutsen Muggerud, siden Ole i 1670 pantsatte 8 lispd i Laugerud, som må være arv etter Jon Knutsens enke Marte Svendsdatter Muggerud. Også Ole Bastevold arvet gods etter Jon Muggerud og kone. Men er, slik jeg forstår det, kildebelagt med en langt mindre del (bare gods i Bagstevold). Er det fordi det er Ole Mørk som disponerer fellesarven på sin egen og sin brors vegne (egentlig sin hustru og Ole Bagstevold hustrus vegne)? Er det derfor parten i Laugerud (8 lispd) er såpass stor, tilsvarer den egentlig 2 søsterlodd? En odelssak om vestre Åker i 1728, klargjør hvem som var Syver Pedersen Mørk/Åker sine barn. Rettergangsmateriale: Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/F/Fa/Faa/L0058: Tingbok, 1728, s. 26b-27a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Det var: Tor Syversen. Hans sønn Syver hadde datteren Åse, og det var hennes mann Vrål Rasmussen som gikk til sak. Tollef Syversen, død ugift Gro Syversdatter Hillestad (ca 1625-1705) [i følge bygdeboken g. Torbjørn Borgersen. Det var hennes sønn Borge Tollefsen som Vrål gikk til sak mot Helge Syversdatter Mari Syversdatter [Ramberg i Heddal g. 1652 med Jon (Nilsen?) Ramberg i Heddal https://nye.digitalarkivet.no/source/7929/parish/630625cf-88de-4eb0-a4f1-a9af615e1635?current_list_type=vi. Datteren Anne døde hos tanten Gro i 1681) Jeg har ikke sjekket henne videre, men minst en av de andre søstrene ser også ut til å være gift til Heddal. Sigrid Syversdatter Gro Syversdatter Hillestad er interessant, fordi hun opptrer så ofte som fadder sammen med Syver Olsen Bagstevold (ofte som faddere på Ljøterud, der Syver Bagstevolds svigermor vel har sine aner?). Gro må jo være født på søndre Mørk, og vokst opp på nabogården til Syvers far Ole. Hun er også fadder for alle av Syvers barn som ble døpt etter at presten begynte å føre inn faddere i kirkeboken (Anne 1690, Maren og Ellen 1692 og Christen 1694). Jeg har også en formening om at hun må være eldre enn dem som vanligvis ble brukt som faddere i Sandsvær? Så det kan være en familiær forbindelse jeg ikke kjenner til?