All aktivitet

Tusen hjertelig takk Ivar!

"den 22de [Junii] Siur Ols. nu I Notenæs i Aalesund hans hiemmedøbte Datter Ingebor gl. 1 Dag"

Takk for gode forslag, det går nok mot et kortidsabonnement på ARCHION for å sjekke ut detaljene, men også de generelle linkene i wiki-en ser ut til å hjelpe på den totale forståelsen av mulighetene i hvert fall. Mvh Eilif P:

Et korttidsabonnement på ARCHION vil nok være verdifullt, ja. Noe finner man også i Ancestry, men det er jo også en abonnementstjeneste. FamilySearch bør også sjekkes ut. DTH

Hei Litt klarer jeg å se, men ikke alt: Anno 1783 22de Juni Siur Ols: ??? Notenæs i Ålesund ???? ?????? døpt datter Ingebor gl: 12 dag. Nr: 4 fra toppen på høyre sideMRO-BORGUND MINI-528A04 (1762-1800) Side 385 Mvh Mathias Beyer

Du har nok gjort det før, slik at systemet kjenner deg att. Vilkår for bruk (på engelsk) er eit langt dokument... Eg svarar berre for meg sjølv, men eg er ikkje så ivrig til å hjelpe deg at eg tek meg tid til å lese det - langt mindre godta det. Det kan godt hende det er nokon som er sløve nok til berre å klikke "godta" - men neppe så mange.

Funker fint her, klikker på linken og laster ned bildene. Ingen registrering nødvendig for meg.

Det stemmer. Men spørsmålet er likevel relevant for brukargruppa her, sidan vi ofte kombinerer oppslag i både arkivet og biblioteket. Kanskje nokon kan flytte tråden til Brukarforumet?

Da fikk jeg i alle fall bekreftet at det ikke er noe feil med øynene mine som gjør at tingbøker har blitt vanskeligere å lese. Jeg har laget personregister til noen tusen sider - nå har jeg problemer med å lese teksten på en del sider jeg tidligere har indeksert, fordi sidene nå mangler gråtoner, og det kølsvarte blekket flyter over i annet kølsvart blekk. Da det var gråtoner kunne man skille to "pennestrøk". Jeg tror det var fordi de var mørkere i midten av streken, enn i kantene - nå er alt svart. Det burde være to alternativer fordi noen sider er best i nye "skjerpede" svart/hvitt, og andre sider leses best i gråtoner. Det virker ikke som Nasjonalarkivet tester ut løsninger med brukere før iverksetting. Skannede kirkebøker er et skrekkens eksempel. Til lista med tvilsomme endringer kan man vel også føye til et tvilsomt fotosøk som på død og liv skal bruke KI, og Nasjonalarkivets framside er jo også et godt eksempel at det ikke lenger spiller noen rolle om ting fungerer - bare det bruker KI. Noen i ledelsen i NA burde ta et kurs i hvordan iverksette nye tjenester .... og brukerinnvolvering.

Når jeg for andre gang gikk inn på Helge Kolbeimsdatter så jeg at hun lå uten kjønn i Histreg. Når jeg markerte for kvinne, ser det for meg ut til at det ble orden.

Hei. Dette kan vel være øya Lovund, i Lurøy kommune? Jeg finner støtte for dette hos Oluf Rygh: Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 16 : Nordlands amt Se gård nr 1 i Lurøy herred: "Lovunden. (...) Loffønn 1610. 1614. Lofføen 1661. Lovunden 1723."

Tyskland har store mengder kirkebøker langt tilbake i tid. Men så vidt jeg vet mangler et sentralt, offentlig finansiert "digitalarkiv". Mye er derimot digitalisert og tilgjengelig mot betaling. Ved å søke "kirchenbücher Deutschland" får jeg opp denne som reklamerer med å ha over 200 000 kirkebøker online tilgjengelig og søkbare. Jeg har ikke prøvd dette ut så kan ikke vurdere om det er verdt det eller ikke. Men her er i alle fall nettadressen: Kirchenbücher online mit ARCHION

Tusen takk! Ja dette er Drammen.

Denne tjenesten er det Nasjonalbiblioteket som står for, så kritikk og spørsmål knyttet til deres søkefunksjonalitet bør rettes til Nasjonalbiblioteket direkte. Jeg kan være enig med Torbjørn om at 2026 ikke har vært det lyseste året for slektsforskere, men ovennevnte endring er ikke Nasjonalarkivet ansvarlig for.

Flott, takk for det! Jeg skal se nærmere på særlig det du nevner under barn nr 1 der🙂

For å sjå dette, må ein registrere seg, godta fleire sider vilkår, og så logge inn.

Dette er vel i Dramen by (kjøpstad)? - og då er det vel snakk om eit lokalt matrikkelnummersystem (det snakk om "Matrikkelnummer" ikkje "gardsnummer"). Dette ser ut som ei kart- og oppmålingsforretning. Når dette vert tinglyst, så er tomta/eigedomen etablert. Det framgår at Niels Ruud vert eigar - men sjølve eigarskapen kan vere overført i ei eiga forretning (skøyte tinglyst). Rimelegvis tinglyst same dagen som dette dokumentet. Dei fire personane som er lista opp, er eigarar av granne-eigedomar. Dei vart stemna (kalla inn) - og møtte opp personleg - for å oververe kart- og oppmålingsforretninga. Der tydelegvis noko meir tekst (om grensene) på neste side, og eit vedlagt kart. "Ved Opmaaling af Tomten befandte den at have den Form og Størreles, som nedenstående Kart viser nemlig: ..."

Har et litt spesielt spørsmål: Arne Kristiansen f. 12.09.1899 i Grue Hedmark. Han ble av folk kalt for " Kong-Arne". Grunnen for det var at han skal ha bodd på et sted kalt for " Konge-hjemmet ". Klarer ikke finne ut hvorfor det het det og hvem andre som kan ha bodd der. Kunne det ha vært en stodderkonge der ? Klarer noen å hjelpe meg med dette ? Mvh. Reidar J. Holt

Har kapitulerer eg. Eg finn ikkje nokon stad der Helge Kolbeinsdtr er registrert som mann, men like fullt tviheld sida på at ho er far til nokre av borna. Kva gjer ein då? https://histreg.no/index.php/person/pf01038266000596

For ordens skyld. Peder Hansen Branden Norway, Emigration Records, 1867-1960 Name Peder Hansen Branden Gender Mannlig (Male) Emigration Age 22 Birth Date abt 1883 Last Known Residence Place Nord-Fron Emigration Date 21. apr 1905 (21 Apr 1905) Emigration Place Oslo, Norge (Norway) Emigration Destination Canada Emigration Ship Helleg Olav Household Members (Name)Age Peder Hansen Branden22 https://www.ancestry.com/search/collections/61757/records/122115?tid=&pid=&queryId=4f219e93-6efa-4349-b2f9-8a6d8552eea4&_phsrc=unw8&_phstart=successSource

Kandidat. Kan Peter ha en onkel ved navn Jno A Hangan? Peter Breenden U.S., Border Crossings from Canada to U.S., 1895-1960 Name Peter Breenden Gender Male Race Scandinavian Arrival Age 22 Record Type Arrival Birth Date abt 1883 Residence Place Gulbrandsdalen, Andorra Arrival Date May 1905 Port of Arrival Winnipeg, Manitoba, Canada Line Number 19 Relative Name Jno A Hangan Relative Relationship Uncle https://www.ancestry.com/search/collections/1075/records/49667?tid=&pid=&queryId=25e27fae-18b8-4380-8ea0-ec1bf9e89b9d&_phsrc=unw6&_phstart=successSource

I de aller fleste tilfeller må barnegods tolkes som gods eid av egne barn med avdød ektefelle. Når jeg nevnte også andre alternativer, var det fordi det skilles dårlig mellom ulike kategorier gods i denne jordeboka, f.eks. ser en altfor lite oppgitt som giftings- eller barnegods blant innenbygds folk, mens det for utenbygdsboende med jordegods i Sandsvær er flust med disse kategoriene. Årsaken er trolig at de fleste har oppgitt både giftings- og barnegods som eget odelsgods. Når vi så først har for oss ett av få tilfeller med oppgitt barnegods, vil jeg anta at vi bør lese det bokstavelig som gods arvet av hans barn ved skifte etter en tidligere kone, nok Solvesdatteren. Et lite indisium i samme retning er at det i manntallene fra november 1664 var en 12 år gammel tjenestedreng som het Solve hos Kjell Sjursson Mørk søndre. Jeg vet ikke hvem han var, men det var ikke helt uvanlig at når de yngre barna ble sendt ut for å tjene, var det hos slektninger. Jeg finner ham ikke igjen i kirkeboka. De to manntallene er uenige om patronymet hans; fogden/sorenskriveren har ham som Hansson mens sognepresten holder på Ped(er)sson. RA, Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666, nr. 5: Fogderier (len og skipreider) i nåværende Buskerud fylke og Vestfold fylke, 1664, s. 140-141 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10041005282082 RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 10: Tønsberg prosti, 1664-1666, s. 6-7 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005121015 Rekkefølgen ved odelsskatten bør du ikke legge særlig vekt på, den er, som du skriver, hulter til bulter. Mitt inntrykk er at nye odelseiere ofte føres opp til slutt, og så rykker de oppover på lista etter hvert som de eldre faller fra. Min magefølelse er at dette er Mørk nordre i Efteløt, men kun en nøyere gjennomgang av matrikler og skattelister kan gi et mer presist svar. Formuleringen er tvetydig, så jeg er ikke helt sikker på hvem som hadde pantsatt dette til hvem. Tore Nes er dog ikke Tore Olsson, men Gunvor Stillefsdatters 2. ektemann, Tore Kristensson Lindum. Ja, jeg er enig i at det virker sannsynlig at det var en eller annen form for skyldskap mellom Nes og Mørk. Men jeg klarer ikke helt å peke på annet enn svært perifere forbindelseslinjer. En mulighet er Jørgen Sjursson Nes’ første kone, som hverken bygdeboka eller jeg vet hvem var. Kjenner du forresten opphavet til Jons kone, Live Sjursdtr.? Navnet hennes passer jo som hånd i hanske til Lande-ætten som, også Nes-folket tilhørte. Ikke jeg heller kjenner noen Sjur på noen av Mørk-gårdene som kunne passe her, så jeg er tilbøyelig til å anta at dette er en feilskrift. Her tar du feil! Marte Bakstvals 4 lpd. kom ikke fra Marte Muggerud, men er en videreføring av de 4 lpd. som Torgrim Dal eide i 1624. Marte Muggeruds 4 lpd. er de som i 1661 var delt mellom Ola Bakstval, «Sjur» Mørk og Svein Muggerud. Også i neste svar har vi en slekt med Randi i to generasjoner, som jeg kommer tilbake til. Gjensidig fadderskap mellom Bakstval og Ljøterud er svært naturlig. De to gårdene ligger i samme del av bygda og Ljøteruds kirkevei gikk jo tvers gjennom tunet på Bakstval. Sjur Bakstval var også fadder for av mine aner som da var sagmester på Ljøterudsaga, men uten kjente slektsforbindelser i denne delen av bygda. Faddere var som regel en blanding av naboer og skyldfolk. Og hadde en ikke nære slektninger i nærheten, spedde en på med flere naboer. For Mørk er det mye naboer, ser jeg. Jeg har studert fadderskap for en del familier i perioden 1700-20, og da var det bl.a. mange gjensidige fadderskap mellom den nye familien på Mørk nordre i Efteløt og en familie på Ristvedt det mannen var søskenbarn av Anne Eriksdtr. Dal og kona innflytterdatter. Jeg finner intet slektskap mellom de to parene, så her snakker vi nok om vennepar. At også Lauar dukker opp her kan kanskje synes rart. Lauar-gårdene ligger i Hedenstad og hadde kirkeveien sin fordi Ljøterud og gjennom Bakstval. Men en finner Lauar-folk også ofte i Efteløt kirke, som de hadde litt kortere vei til. Men den lageligste veien fra Lauar til mer sentrale deler av bygda var langs en sti som kom ned ved Mørk i Efteløt og på lange strekk også var Mørk nordres setervei (Mørk søndre hadde ikke seter). Så når de var på setra, var Lauar-gårdene de nærmeste gårdene med helårsbosetning. En må derfor anta at de har hatt mye med hverandre å gjøre. Og så ser jeg at Sjur Bakstval var fadder for Nils Mørks datter Ingeborg 17/2 1693, selv om de ikke sognet til samme kirke. En annen gang opptrådte de som faddere sammen. Dette må være i Mørk nordre i Hedenstad. I gården av samme navn i Efteløt er det ikke plass. For Mørk nordre i Hedenstad ser jeg at gården i 1697 oppgis til 1 skpd. 10 lpd. (= 30 lpd.), alt eid av oppsitterne Ola og Mikkel. Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R24/L1576: Fogderegnskap Numedal og Sandsvær, 1696-1697, s. 284 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101302060285 I 1706 var skylda like stor, men nå får vi kun greie på eierne av 29 ½ lpd. Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R24/L1583: Fogderegnskap Numedal og Sandsvær, 1705-1706, s. 362 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101302110363 Innen 1717 var skylda satt ned til 28 lpd., og nå er kun eierne av 22 lpd. oppgitt. Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R24/L1593: Fogderegnskap Numedal og Sandsvær, 1717, s. 179 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10091405200179 Hvis eieroppgavene fra 1706 er litt avrundet og en legger den lille godsmengden (ca. en halv bærepose!) fra Einar Olssons skifte på toppen, går det akkurat opp med 30 lpd. Det står tydelig at dette var hans morsarv. Men moren hans var ikke Ingrid Olsdtr., men Aslaug Einarsdtr. på Lande søndre i Efteløt (gnr. 70). Det var skifte etter henne 23/10 1699. Jeg har ikke fått sett på det, men skiftekortene beretter i hvert fall om gods i Lande. Kanskje en ide å se om også denne lille Mørk-anparten nevnes der? Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/H, 1694-1802, s. 1115 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224641117 Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/H, 1694-1802, s. 1116 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224641118 Ingrid Olsdtr. var derimot mor til Einars kone, Marte Gudbrandsdtr. Hun var datter av Gudbrand Olsson (c1638-1709) som nevnes både på Hotvedt nordre (gnr. 124) og på to ulike bruk av Grosvold (gnr. 128). I bygdeboka er han delvis blandet sammen med en annen Gudbrand. Ingrid var hans andre kone. Den første kona het Randi Kristensdtr. (d. 1676) og oppgis i 1673 å være Ola Brennes (gnr. 129) søster. Skal det ha noe mening må hun ha vært sammødrede halvsøster av Ola Henriksson Brenne (c1644-1682) som var sønnesønn av Marte Sveinsdtr. Muggeruds søster Gjertrud. Og i ekteskapet med Ingrid ble, som seg hør og bør, en av døtrene døpt Randi etter farens første kone. Jeg kjenner ikke Ingrids opphav, men fra Mørk nordre i Hedenstad var hun neppe. Jeg er klar over det! Det er forresten ikke plass til nok et barn i hans barneflokk med barn født både i 1682 og 1684. Jons dåpsdag er 3/9 1683. Veldig interessant! Da har vi jo igjen en kobling til min slekt siden Annes faster er blant mine aner. Det forklarer jo også hvorfor Jon og Anne en stund hadde tilhold på Bakstval og en del av fadderne som ikke hadde noen kjent slektstilknytning til Anne. Igjen veldig interessant! Det er notert. Også det forklarer jo noen fadderskap.

Er den nokon i forumet som kan hjelpe meg å tyde teksten i denne auksjonsprotokollen som diverre ikke finst på digitalarkivet? Takkar på førehand for all hjelp. På grunn av filstørrelse så må jeg legge bildene eksternt på denne lenken: https://we.tl/t-NTPJX6QepMH2PeYq

hei. Jeg prøver å få en oversikt over barna til presten Jacob Hansson Schaaning (ca 1538 - 1628), og hans kone Susanne Jensdatter Sandal (ca 1569 - 1661) Jacob ble født i Skåne i Sverige rundt 1538. Tok sannsynligvis navnet Schaaning for å angi sitt fødested. Han giftet seg med enka etter sogneprest Steffen Stord, iflg Joleik på side 422-426. Jacob var i 1598 kapellan i Eid sogn i Nordfjord prestegjeld og kom til Jølster og Olhuus kierke i 1609, hvor han ble sogneprest fram til sin død i 04.05.1628 (evt 1626). Han startet sin prestegjerning i Nykøbing i Sverige og flyttet av ukjente årsaker til Stord hvor han ihht soga skal ha virket som prest til han ble avsatt i 1599. Historien sier at han ble fratatt retten til å inneha presteembet etter en langvarig strid med biskop Anders Foss. Da biskopen døde i 1607 fikk Jacob Hansson Schaaningen etter kort tid sitt embede tilbake. Jacob skal også ha fungert i kortere tid som prest i Bergen før han reiste til Jølster. Jeg mener å ha funnet 5 barn i tidsrommet 1597 til rundt 1608 * Marie / Maren - født 1597 * Jens - Født ca 1602 * Berte /Brithe - født ca 1604 * Ole evt Olav - født rundt 1606 * Gjertrud - født rundt 1608 Disse navnene fant jeg rundt 2005 men husker ikke hvor. Vet at jeg brukte Albert Joleik sin bok "Soga um Jølst fram til 1801 og litevetta um Breim" Er det noen av dere som kan hjelpe meg med navn og fødselsår.? Hvis mulig også hvem de er gift med mvh Per Aase Andresen

Hei, Dette er ikke bare et spørsmål om transkribering, selv om det settes veldig pris på. Jeg lurer også på om det er rett at eiendommen det er snakk om (Gårdsnummer 167) er da Niels Ruud sin? Og de navnene som ramses opp senere er da de tilstøtende eiendommene?