Gå til innhold
Nasjonalarkivet

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. Siste time
  2. En sak på Ørpen i Krødsherad 31.mai 1593: Knut Hallsteinssen (Ørpen) gir ni fulwitige daller ij Jamgiftpenning for Veme og alt Borgerud til ..... Ref. https://ringerike-slektshistorielag.com/images/hringariki_1991-1999/Hringariki 1996-2.pdf s. 22
  3. Tusen takk, Jon! Det er nyttig å ha skiftet etter Guro. Jeg får fortsette å lete etter flere primærkilder om Svein.
  4. Today
  5. I boka Ringerikske slekter II av A. Lagesen (utgitt 1930) er det et bilde av Ole Eriksen Lie (1777-1877) på Lundstad i Norderhov. https://www.nb.no/items/b0732d766b0aa1bb48064926a6118f02?page=169 Døpt 26. desember 1777 i Norderhov: Norderhov kirkebøker, AV/SAKO-A-237/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1775-1789, s. 53 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070313660055 Død 19. mai 1877 i Norderhov: Norderhov kirkebøker, AV/SAKO-A-237/G/Gb/L0001: Klokkerbok nr. II 1, 1876-1899, s. 399 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051111041219 Det som skal være samme mann, men i en litt eldre og tynnere (?) utgave, er avbildet i Hringariki nr. 2-2025. https://www.nb.no/items/1edb9a91543c08e1309f59e0fb3ae707
  6. Torbjørn Igelkjøn

    Morbroder?

    I kor stor grad vart desse reglane følgde, og var det geografiske skilnader? Eg har bladd gjennom mange skifte frå Sunnfjord der formyndarane iallefall ved fyrste augnekast ser ut til å vere naboar, overhovudet for familien den umyndige tente hos osv. Det kan nok ofte også vere slekt, men det er ikkje så lett å sjå korleis evt. slektsskap heng saman. Eg har elles lagt merke til at i ytre Sogn kan mora vere ført som verge for sine eigne born. Dette ser ein aldri i skifta frå Sunnfjord frå same periode (1700-talet). Var dette vanleg?
  7. Eg prøver meg igjen, - det gjeld mi tipptippoldemor Ingeborg Rasmusdatter. 7.september 1806 vert min tippoldefar Svend Assersen døypt i Egersund. Far er Asser Olsen Bogsdalen, fødd i 1754. Mor er Ingeborg Rasmusdatter. Asser mista si første kone Guri Isaksdatter i april 1805. Ved folketellinga i 1801 finn me tenestefolka Svend Svendsen og Ingeborg Rasmusdatter hos sorenskrivar Lauritz Bonzon Thrap i Egersund. Svend skal vera 23 år og Ingeborg 32 år. Då er det rimeleg å tru at Ingeborg er fødd i 1769 eller i 1770. Svend og Ingeborg giftar seg i april 1803, men Svend dør alt i juli same året. Enkja Ingeborg Rasmusdatter giftar seg i september 1805 med enkjemannen Asser Olsen. Guten dei får i 1806 må me tru vert oppkalt etter avdøde Svend Svendsen, slik tradisjonen var. Ved ft. i 1801 finn me 4 personar med namnet Ingeborg Rasmusdatter i Egersund, dei er fødde i 1769 (mi tipptippoldemor), 1773, 1780 og 1781. Ved søk etter avdøde Ingeborg R. i Egersund prestegjeld i perioden 1806-60, finn me 4 personar: 1. Ingeborg R. husmandskone Svanæs, fødd 1767, død 1844 2. Ingeborg R. fødd 1774, død 1820 3. Ingeborg R. fødd 1778, "folgepige", død 1858 4. Ingeborg R. fødd 1780, død 1824 Berre eitt av fødselsåra frå ft. i 1801 stemmer med fødselsåra til desse 4 avdøde. Men alt i alt verkar det rimeleg at det er mi tipptippoldemor Ingeborg R., ho som tente hos sorenskrivar Thrap i 1801, som dør i 1844, eller...? Sonen til "mi" Ingeborg, Svend Assersen, Helvig, døde i 1842, han etterlet seg fleire barn, men levde hans mor då? Det store spørsmålet mitt er likevel dette: I kva prestegjeld er denne tenestejenta Ingeborg Rasmusdatter hos sorenskrivar Thrap i 1801 fødd og døypt? Reidar O. Meling
  8. Kari Larsen

    Skiftemateriale

    Vedlegger forsøk på avskrift for Enkefru Hilmers Dødsbo: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk60094037000228 JA! Permanent billedlenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk60094037000226.jpg (den er ikke lik lenken ovenfor!) Enkefru Hilmers Dødsbo Marie Magdalene Johanne Hilmers f. Garmann (1813-1891) Ektefelle: Edmund Hilmers (1809-1873)) Histreg: HBR - Personside Af Boets Neste mødte Stervbodatteren Johande Hilmers – etter Faml. 1) Prokl. Af 13/2de et A. publ. Siste gang i Krd. Tid den 19de s. M 2) Regnskab fra Johann Hilmers over Omkostninger over Berg… , stor 11804, hvilket Beløb en kunde refunderet dels gjennom rentebetaling gjennem Apoteker Hilmers for hans Gjeld til Boet pr 11/12-1891126 Kr. Og dels af Skifteretten ved contant Betaling Kr. 18.18, 3) Gjenpart af Prokl. Af 11/4 1874 for saavidt inngaar Afdødes Apotheker Edmund Hilmers og do. Gjenlev. Hustru Maries Dødsbo 4) Anmeldelse fra afdøde Enkefru Hilmers Sønns børn Ragnhild Hilmers og Eddy Jack Hilmers dat Chicago den 9/4 d. A. Ledsaget af Bevidnelse af deres Identitet fra Norsk-Svensk Viceconsul i Chikago 5) Meddelelse fra Thjem Magistrat af 11/5 d. et. am., at etter E. et Tønseth er beskikket saa Norge for de under No. 4 nevnte 2 umyndige Arvinger i Boet 6) Fortegnelse over i Boet anm. Fordr. No 1 - No 7, incl. Man skrev til Gjennomgaaelse af disse Fonds med saadant Resultat, at samtlige Fordringer anerkjendes til Udbetaling for Boet. Aden opbjerke at af Boets 2de Pantsobligasjoner vor den ene 8000 kr udstedt af Elisens Arendtsdatter under 26/2 D. A. tiltransportert Frk. L. Martens som havde indbetalt dens fulde Pålydende med Renter tilbake. Tilstaaede baades Apotheker D.W. Hilmers Pantobl. Til Boet stor 5.600 kr. dat. 6/4 1889. og heraf Renter som tidl i dag opkjøpt, af Hendes Søster Fra Fermblad var villig til for sin Anslag af Underslag Uby indtil 2000 Kr. i Brodersens Pantobl. 5600 Kr. og hun var Utevillig til at lovd inntil 2000 Kr af sitt Arvelod bliver udlagt i nævnte Pantobl., med mindre der ikke under Boets Oppgjør og inden hun forlater THjem i næste Uge, skulde fremkomme Annadning for hendes Brøde i Bergen af noe andet. Da nu intet Mere viste at være til Hinder for Boets Slutning, blir sammen møye taget til Hjemgaaet og Udlodning. Adm. betalte vidnerne. ---------------------------- Kan noen korrekturlese? Hennes sønn Philipp August Hilmers (HBR - Personside) dro til Chicago og har øyensynlig barna nevnt under punkt 4). Det jeg lurer på, er hvor man finner eventuell inventarliste. Finnes det noen beskrivelse av hva de ulike skiftefilene inneholder? Finnes en god oppskrift for hvordan man kan lete i skifter? Skal prøve å finne opprinnelsen til to stor speil i gullforgylt tre, som sto i mitt barndomshjem. De er muligens danske, fra begynnelsen av 1800-tallet. Mulig de han har kommet til Bergen fra Garmann i Trondheim. (ifølge rykte).
  9. Roy-Petter Askim

    Mønstringer Henrik Pedersen, Arendal

    Nest siste er Skirner, en skonnert fra Arendal.
  10. Hvem er selger og hvem er kjøper? Eventuelt hvem er utlåner og hvem er den som låner penger og gir noen pant i gårdseiendom? Først et kjøpebrev av Tore Jonsdatter utstedt, ved sin sønn Jacob Nilsson, til Johan Snell på ½ pund gods i Veme, som Solve påbor, datert Oppen 16/3-1648. Dernest et pantebrev av Tosten Nilsson utstedt til Truls Eriksson på all sin anpart han kan tilkomme i Veme og Tveita, datert 3/3-1609. Et kjøpebrev av Lars Tveita, Ola Berg og Lars Fuglerud i Soknedalen utstedt til Vilhelm Tommesson Veme på 4 settinger gods i øvre Veme, datert Ringerike 4/7-1620. Et pergaments kjøpebrev av Tosten Nilsson Haukedal utstedt, til Vilhelm Veme på ½ sold korns rente i nørdre garden Veme, datert Ringerike 1/12-1616.
  11. Werner Pedersen

    Mine samiske røtter

    Aane(Anuth) Aanesen(Anuthson). Hvem var foreldrene og hvor kom de fra? Aane Aanesen(Anuth Anuthsøn) finner vi første gang 28/10 1771 i Evenes sokn da han som ungkar og lapp 25 år ble forlovet med lappepike Anna Paulsdatter 23 år. Gift 27/12 1771. https://www.digitalarkivet.no/kb20071102630422. I kirkeboka er han ved forlovelsen innført som Anuth Anuthsøn og senere oppføres som Aane Aanesen! Aane og Anna fikk sitt 1. barn Inger Aanesdtr., f. 31/3 1772 og døpt 3/5 s.å. i Evenes, så forlater de Evenes for så å ”dukke opp” på Kindnesset i Kvæfjord hvor de førte barn til dåp i 1773, 1774, 1776 og 1778. Åne med familie dro etter hvert videre til Sortland (Kjerringnesdalen) ca.1784-86. Her ble han værende til sin død i 1811. Det kom også 2 andre familier flyttende fra Evenes-området til Kindnesset i samme tidsrom som Åne og Anna. Den ene var Anuth Mikkelsson og Marit Paulsdtr. Anuth Mikkelson’s 1. kone Kirsten Anuthsdtr. døde 24.2 1770 og ble gravlagt i Evenes. Dette ektepar sees for første gang i kirkebok for Evenes da de 10. juni 1765 døper sitt 6. barn: Anders. Mikkelson lap ble gift på nytt i Evenes med lappenke Marit Paulsdtr. 4.nov. 1770. De kommer til Kindnesset i Kvæfjord. Her døper Anuth Mikkelsson og Marit(Maria) Paulsdtr. sitt 9. og 10. barn. Der kom også en tredje familie til Kindnesset, Kristen Aanesen(Christen Anuthsen), ungkar lap f. 1746. Trolovet 27/12 1772 i Evenes med lappepiken Inger Knudsdtr., døpt i Evenes i 1753 og viet i Evenes 21/10 s.å. datter til lappefolk Knud Aanodsen og Maren Rejersdtr. Kristen og kona døpte ”5.s.e.T” 1776 i Kvæfjord sønnen Joen, f. på Kindnesset. Det er nok stor sansynlighet for at disse 3 familier har nære familiære bånd(?) Historisk sett veit vi at svenske lappefamilier kom til Norge på 1700-tallet på leiting etter bedre levevilkår. Lenvik museums nettsted om samiske familier fra Jukkasjærvi i Sverige https://lenvik-museum.no/meny5/Samisk%20historie/Familieregister_Talma_1719_1923.pdf. har ført meg på sporet etter det som kan være Åne Ånesen’s foreldre. Beklager at jeg ikke får lagt til linkeer fra kirkebøker fra riksarkivet i Sverige for Jukkasjærvi-region. Var Aane Aanesen var sønn til Anuth Mikkelson og Kirstin Anuthsdtr. http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071102630301.jpg Parret ble gift i Jukkasjærvi i 1745, men jeg finner ingen innførsler der om at de fikk en sønn med navnet Anuth, derimot finner jeg viet Amund Thomasson, ung dreng fra Talma i Sverige som ble viet i Jukkasjærvi menighet i mars 1743 med enka(änchen) Carin Persdotter, ibedem de døper sønnen Anund(Anuth/Aane), født 1. september 1743 i Talma, Sverige. Fadder bl.a. Michel Persson Bjørndaler. Hvis noen som kan bidra med avklarende opplysninger, takker jeg for det! Vennligst ikke ta inn plagiat fra GENI. Mvh Werner Pedersen
  12. Anne Hildrum

    Ny tjeneste for skanna kirkebøker

    Helt enig med Torbjørn. den nye verjonen ender opp slik: Stadsbygd sokneprestkontor, AV/SAT-A-1117/1/I/I1/I1a/L0001: Kirkebok Rissa sokn, 1911-1929, s. 65 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb10711504150067 Den gamle versjonen: Sør-Trøndelag fylke, Rissa i Stadsbygd, Ministerialbok nr. 1 (1911-1929), Fødte og døpte 1918, Side 65 Så må brukslenken kopieres og det er bare å sette cursoren på den og trykke på kopier. Den nye sier ingenting om hva dette dreier seg om slik den gamle gjorde slik som dette "1911-1929, s. 65" kontra dette "Fødte og døpte 1918, Side 65." og "Stadsbygd sokneprestkontor, AV/SAT-A-1117/1/I/I1/I1a/L0001: Kirkebok Rissa sokn, 1911-1929" kontra dette Sør-Trøndelag fylke, Rissa i Stadsbygd, Ministerialbok nr. 1 (1911-1929) Den gamle versjonen sier også mye klarere hva det dreier seg om her Fødte og døpte i 1918. Den sier også hvilket fylke det dreier seg om.
  13. @Even Stormoen tok på seg denne vanskelige jobben i tydeforumet og klarte på imponerende vis å tyde teksten: Altså betyr dette at Margrethe Ottesdatter døde 1. Mars 1726. Vi får også vite at det avholdes skifte etter henne i Hammerfest ved neste ting den 19 eller 20 Juli. Dette skiftet har vi ikke funnet enda, det kan vel avdekke mye.
  14. Roy-Petter Askim

    Mønstringer Henrik Pedersen, Arendal

    De to siste klarer jeg ikke. (Ironisk nok finner jeg Arendals skibsliste stort sett bare for 1871 uten at det hjalp meg). 16/2-1862 Firdar i Arendal til Amsterdam - av 16/11-1863 i Arendal 26/1-1864 Firdar i Arendal til Malaga (Enig, skrevet med dobbel l) - av står tom 11/4-1868 Hiisø i Arendal til Selnes? - av 17/2-1869 i Gburg https://sjohistorie.no/no/skip/13903/ 7/4-1869 Stella i Arendal til Østersøen - av 13/11-1869 i Arendal 12/4-1870 Viken i Arendal til udl. - av 23/9-1871 i Søderhamn JA (Brig Viken var et Arendalseid skip. Ser den i hvert fall i østersjøen/Sundsvall i 1871, men få treff i avisene)
  15. Erik Gustavsen

    Tyde avsnitt i pantebok

    Tusen takk @Even Stormoen, imponerende arbeid!
  16. Anne Marie Bøtun Øyri

    Borna til Endre Tollevson Bøtun, dødsår.

    Sonen Sjur Endresen er husmann på Hov ifylgje denne lista. Han døydde i 1820 så vi har litt info om han og familien. Andre i familien til Endre Tollevson er ikkje i lista. Sjur var den einaste av dei som var gift og hadde familie i 1789. Har leita på nytt i kyrkjebøkene for Leikanger i håp om at eg hadde oversett noko, men ikkje funne noko. Dette gjeld spesielt sonen Ola f 1763 og borna Anna 1791, Dordei 1795 og Torbjørn. Den gamle ætteboka for Leikanger skriv at dei tre døydde unge. Dei er alle med i 1801, og familien budde på Indre Frønningen. Syns det er rart at ingen av dei har komme med i kyrkjeboka med dødsfall, heller ikkje faren. I 1815 lever mora, men ingen andre i huslyden er nemnde, så truleg er også faren død på den tida. Heller ikkje han finn eg i kyrkjeboka med dødsfall. Dødsfall kan vel av og til vera utegløymde i den tida, men undrast over at ingen av dei 4 er komne med. Så eigentleg har eg ikkje komme lenger med denne familien. Mvh Anne Marie Bøtun Øyri
  17. Ivar S. Ertesvåg

    Morbroder?

    Ein grunn til å tru at det er ei mistyding, er at lova (Kristian Vs Norske lov) ga eit rangering av kven som skulle vere verje: Far, heilbror (myndig), halvbror , farfar, morfar, farbror, og så morbror. "Er ingen af dennem til, da skal næste i Byrd være Værge. Faderens Frænder ere nærmere at være Værge, end Møderne Frænder, om de ere lige nær i Byrd og ville vel værge." Fastermann er vel ein av dei første etter morbror. Det er nokre modifiseringar seinare i kapitlet (må vere eigna, og ikkje ha meir enn tre "vitløftige" verjemål). Det er neppe vanskeleg å finne unnatak (eg meiner eg har sett at mor-slekta oftare meir involvert i skifte etter mor). Men slektskapen til verje er altså ei juridisk sak - og "morbroder" er klart nok definert som lov-ord.
  18. Ivar S. Ertesvåg

    Borna til Endre Tollevson Bøtun, dødsår.

    L008 inneheld Lærdal, Luster, Jostedalen og Haflso. (ifl. Arkivportalen). Det kan vere at du har rett, at skatteprotokollen for Leikanger har kome bort. Men eg vil framleis rekne lista i prestearkivet som eit forarbeid, og namnelista i protokollen var neppe noko annleis. Uansett, dersom ikkje Endre kunne ta vare på seg sjølv fem år før, så var han neppe hovudperson i 1789. Då kan vi krysse av eitt av forslaga, og Anne Marie må følgje andre spor.
  19. Om ledsager til August Wernæs i 1886 skulle være den samme som Beret Anna Burkmann (som hun benevnes i 1906, hadde det vært interessant å se en mulig vielse, og hvilket etternavn hun da bruker. Her er Beret Anna i Historisk befolkningsregister, hun er benevnt med begge fornavn i folketellingene 1865 og 1875 https://histreg.no/index.php/person/pf01038336002965
  20. Hei Allan, Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal takke deg. Nå fikk jeg endelig sett begge dødsfallene du fant, og de stemmer perfekt med resten. Ole Olsen (kirkebok nr. 41 / dødsfallsprotokoll nr. 70): underbetjent ved Christiania Toldkammer, ser ut til å stå 57 år, død 10. mars 1831 og begravet 13. mars, bosatt i gården nr. 142 i Lille Strandgaden. I dødsfallsprotokollen står «Enken og 6 Børn» som etterlatte. 57 år i 1831 gir fødselsår rundt 1774, og «6 børn» passer akkurat med at Henrik William var yngst av seks søsken, akkurat den barneflokken du fant tidligere. Karen Margrethe Olsen (kirkebok nr. 55 / dødsfallsprotokoll nr. 411): enke, 85 år, død 30. mars 1874 og begravet 4. april, bosatt i Carl Johans gate. 85 år i 1874 gir fødselsår rundt 1789, det stemmer med at hun var 12 år i folketellingen 1801. Står det forresten noe om «født Holter» eller barna ved navn i hennes innførsel? I så fall er hun spikret hundre prosent. Med dette har jeg endelig faste dødsdatoer for begge to, i stedet for anslag. Helt uvurderlig. To ting jeg gjerne skulle kommet videre på 1) Ole Olsens eget opphav. Han var født rundt 1774, tollbetjent, og giftet seg i Christiania i 1812. Hvor ville du lett etter dåpen/bakgrunnen hans, folketellingen 1801, tollvesenets lister, eller kan vielsen/dødsfallet oppgi fødested? Han kan godt ha kommet utenbys fra. 2) På morssiden står jeg fortsatt fast på Kjøstel Olsen, far til Mathea Theodora (f. 7.5.1830, viet til Henrik William 11.11.1858). «Kjøstel» er jo et uvanlig navn, har du tips til hvor man finner ham? Uansett hvor mye eller lite du rekker: tusen takk for alt du har gravd fram så langt. Jeg sitter i Chile og leter etter røttene mine, og dette betyr mer enn du aner. Mvh Hans Bredrup
  21. I går
  22. Roy-Petter Askim

    Skip "Rapid"

    1871 til salgs 3,5 år gammel: https://www.nb.no/items/347edf7c8f0375c8739d1177d17a7937?page=1&searchText=%22%20jagten%20rapid%22 Her står om Waage’s jekt, bygd 1860 og utvidet: https://www.nb.no/items/aa58cc8b25fdb84c8c04d638111c0ffa?page=51&searchText=%22%20jekten%20rapid%22 Da kan den holde utenom slik jeg trodde. Her et bilde hvor det står byggeår 1861, men det står capt H AADLAND: https://digitaltmuseum.no/021015477045/rapid-capt-haadland
  23. Johan ! Eg finn kona, Guro sitt skifte, s 134 på 1698-1710, iflg eit prosjekt frå 1987. https://media.digitalarkivet.no/view/101571/518 Men gubben kan eg sjå nokon stad, korkje på Garden: Hovland eller på fornavn.
  24. Finner følgende barn: Lorentz Fredrik : https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000044149112 Christian Wilhelm: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000044151388 Ole Gunerius: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037768141 Klokkerbok: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039241450 Carolone Florentine: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000044166293 Klokkerbok: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037772284 Carl Julius: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000044168510 Klokkerbok: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037774417 Henrik William: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086562
  25. Familien flytter til Oslo nr 43: https://nye.digitalarkivet.no/source/7244/parish/ff22592e-29d9-4243-ba51-8946c3ea4ec8
  26. Jon Sværen

    Borna til Endre Tollevson Bøtun, dødsår.

    Som du ser Ivar, så manglar ein av skattelistene frå Ytre Sogn: MNGLAR ! Det er TRULIG den som har nr 70842 eller LOO58, som ville vist oss Leikanger. Og den er ikkje skanna fyrebils, eller er borte vek. —— Det er kun ein liten spasertur (for meg) opp på Kalfaret og Statsarkivet, men etter at Yngve har slutta så …… ——- Har trådstartar kome noko lenger med problemet (les: Utfodring) ?
  27. Det er som kjent store mangler ved kirkebøkene for Kristiansund fra 1842 og fremmover som følge av en brann i det lokale arkivet på 1950-tallet. Restene av bøkene, som er skannet, kan derfor i liten grad brukes til å finne dødsfall blant annet blant sjøfolk. Sjømannsrullene inneholder interessante opplysninger om sjøfolk som "forsvant", -døde, omkom på havet, rømte eller på andre måter ble borte. Det er bare en av mange grunner til at det hadde vært fint om skanningen av disse hadde blitt løftet litt i prioriteringslistene. Er det noen muligheter for at det kan skje snart?
  1. Last inn mer aktivitet
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.